– Et klart politisk signal fra Norge, sier Hans Olav Syversen (KrF).

Forrige mandag sendte stortingsrepresentanten et skriftlig spørsmål til utenriksministeren om hvorvidt Norge vil omtale handlingene til terroristgruppen som omtaler seg som Islamsk stat (IS), som overgrep mot kristne, jesidier og andre religiøse og etniske minoriteter i Syria og Irak som et «folkemord».

– Jeg mener Norge nå må løfte opp behandlingen av særskilte minoriteter i disse områdene. Det er nødvendig å omtale det som folkemord fordi det sier noe om alvorlighetsgraden i det som skjer. Det er et moralsk aspekt ved det. Vi må kalle det ved sitt rette navn. IS går mot spesifikke grupper, sa Syversen til KPK.

Les også: Appell fra Nordisk Indremisjonsråd om forfulgte kristne

Bakgrunnen for spørsmålet til utenriksministeren er at EU-parlamentet nylig konkluderte med at IS har begått folkemord mot kristne, jesidier, turkmenere, sjiamuslimer, sunnimuslimer og minoritetsgrupper. Resolusjonen ble fremmet av den svenske europaparlamentarikeren for Kristdemokraterna, Lars Adaktusson. EU-parlamentet ber i sin resolusjon verdenssamfunnet om umiddelbar handling for å få stanset massedrapet på religiøse og etniske minoriteter.

Parlamentet ba også den internasjonale domstolen i Haag om å etterforske situasjonen.

– Jeg er glad dette vedtaket er fattet. Det er viktig å gi vår stemme inn i det. Både av hensyn til de forfulgtes sak, og fordi det må få konsekvenser i etterkant for disse som gjør dette. Slik vil det ha en preventiv effekt for de som måtte vurdere noe tilsvarende i framtiden, sa Syversen.

Også her vil stortingsrepresentanten ha Norge på banen. Mandag kom svaret fra utenriksministeren.

– Ytre kjennetegn på folkemord

«FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria har konstatert at ISIL (annen forkortelse for IS, red.anm.) systematisk og gjennomgående har brutt sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett overfor sivile», står det i svaret fra Brende.

Deretter listes det opp mange ugjerninger IS har utført, inkludert krigsforbrytelser drap og voldtekt, før Brende konkluderer med at dette «utgjør noen av de aller groveste forbrytelser i den internasjonale forbrytelseskatalog.»

Les også: Utenriksministerens svar til Nordisk Indremisjonsråd

Definisjonen på et folkemord er nedfelt i folkemordskonvensjonen som ble vedtatt av FN i 1948, og i Roma-vedtektene av 1998.

Konvensjonen sier at handlingene må være rettet mot en bestemt gruppe, og en må kunne bevise at de som har utført handlingene, har hatt til hensikt å «ødelegge» gruppen.

«Formelt sett er det domstolene som endelig kan fastslå folkemordhensikt, men det kan ikke være tvil om at handlingene ISIL har begått, er rettet mot en bestemt gruppe og har de ytre kjennetegn av forbrytelseskategorien folkemord», skriver Brende.

Glad for klar tilbakemelding

Hans Olav Syversen er fornøyd med svaret fra utenriksministeren.

– Jeg er glad for så klar tilbakemelding. Dersom man skreller bort formalitetene, sier han vel rett og slett at det er et folkemord vi står overfor. Jeg er veldig glad for at Norge gir et klart politisk signal i dette svaret, sier han til KPK og legger til:

– Det bekrefter det vi har hatt grunn til å tro en stund, at IS går etter kristne i spesiell grad og utsetter dem for særskilt forfølgelse for deres tro, sier Syversen.

Les også: Forfølgelse av kristne øker

Når det gjelder straffeforfølgelse understreker Brende at verken Syria eller Irak er parter til den internasjonale straffedomstolen, og at den derfor er avhengig av at FNs sikkerhetsråd henviser saken til domstolen.

Vil straffe de ansvarlige

I mai 2014 stilte Norge seg bak et krav om nettopp dette, men selv om 13 av 15 medlemsland støttet dette, falt resolusjonen da Kina og Russland la ned Veto. Brende forsikrer likevel om at Norge ikke vil gi opp kampen for at de ansvarlige skal stilles til ansvar.

«Vi støtter derfor flere internasjonale initiativer for å samle inn og systematisere dokumentasjon om overgrepene, slik at en fremtidig rettsprosess skal kunne ha nødvendig bevismateriale tilgjengelig for en straffeforfølgning», heter det i svaret.

– Jeg oppfatter at stadig flere institusjoner og land markerer seg i situasjonen. Forhåpentligvis gir summen av ytterlige politisk press for å få en løsning. Men vi må appellere til de store landene som har innflytelse i regionen der nede, ikke minst Russland, sier Hans Olav Syversen.

Håper på fredssamtaler

I slutten av januar ble det gjort forsøk på fredsforhandlinger mellom de involverte partene, så langt uten hell.

– Jeg håper at samtalene kan komme i  gang, men i mellomtiden må vi gjøre det vi kan for å redde mennesker fra den visse død, sier Hans Olav Syversen. KPK