– Vi skal jobbe som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, sier Maria Hauge og Grete Foss til sambåndet.no.

Jentene, som skal bo i Vadsø, skal få bil med seg til det høye nord. Indremisjonsforbundet (ImF) ansetter dem på fulltid fra 15. august i år til ut juni måned i 2015, og selv om de er spente, er de klar til dyst.

– Vi gleder oss, men det er skummelt. Vi skal flytte langt vekk fra alle vi kjenner. Familie. Venner. Det er ikke et lett valg, men det hadde vært vanskeligere å takke nei til tilbudet, sier jentene.

FRIMODIGHET
Men spørsmålene underveis i tankeprosessen har vært mange, så som hva Bibelen sier om kvinnelige misjonærer

– Vi hører ofte at kvinner skal tie i forsamlingen. Dette er vers som er tatt ut av sammenheng, men det har tært på frimodigheten, sier Foss.

– Vi har kommet fram til at vi med frimodighet kan dele det vi har sett og hørt, konkluderer Hauge.

KALL
– Vi føler et kall til å dra. Det er på lag med Gud vi skal gjøre denne jobben, ikke for vår egen del. Vi har egentlig ingenting å frykte, sier jentene samstemt.

Kallet til å dra til Finnmark kom først i oktober i fjor, da de var med disippelklassen på Bildøy bibelskole til Finnmark på studietur. I vinter var jentene på en egen tur nordover, sendt av ImF, for å undersøke om dette var riktig. Da reiste de rundt på møter og var ledere på en ungdomsleir.

– Vi har drømmer og visjoner om Finnmark. Nå må vi prioritere hva som er viktig, og hva vi bør gjøre. Det viktigste er at mennesker skal få høre om Jesus, sier Hauge energisk.

GAVEGLEDE
Indremisjonsforbundet hadde egentlig ikke penger på budsjettet til å kunne sende de to jentene til Finnmark, men ville gjøre det likevel. Og så kom det melding om en arv:

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sa generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no i januar.