Tag Archive for: hjertebank

En bank fylt med godhet

Hjertebanken er ikke som andre banker. I stedet for å sette inn og ta ut penger, kan man gi og ta imot godhet og hjelp. Bankens utfordring er at det er lettere for folk å gi enn å ta imot.

Hjertebanken startet i ImF Sandnes på Fredheim i april 2012.

− Det ble startet ved at en ressursgruppe for den diakonale satsningen på Fredheim fant ut at Hjertebanken var et tjenlig verktøy til å administrere og formidle hjelpebehov og potensielle hjelpere til å utføre omsorg i Sandnes og i menigheten, og vi brukte trekvart år på å utarbeide konseptet, forteller pastor i Fredheim Arena, Andreas Bjørntvedt.

− Hvorfor startet dere med Hjertebanken?

− Fordi vi mener menigheter må ha Jesus som forbilde også gjennom å være der for de svake, utstøtte, fattige, de som kanskje ikke har noen andre rundt seg. Hvis vi overser behovene i samfunnet vi lever i, er jeg usikker på om Jesus selv ville ha trivdes i menighetene våre. Vi startet Hjertebanken fordi vi tror at veldig mange sitter inne med både lyst og iver etter å bidra inn i menneskers liv, vi tror dette er noe Gud skaper i oss når han forandrer oss på innsiden!

Utfordringer
− I strategiplanen til ImF står det at ImF ønsker å fornye hverdagsdiakonien ved blant annet å spre konseptet Hjertebanken videre i organisasjonen. Hvorfor tror du Hjertebanken blir nevnt som et eget punkt her?

− Jeg håper det er fordi vi som bevegelse tror at Jesus også blir gjort synlig gjennom det at vi faktisk er der for hverandre på et medmenneskelig plan også uten bruk av forkynnelse. Og at vi gjør dette ikke som en evangeliseringsstrategi, men fordi vi oppriktig bryr oss om mennesker! Så tror jeg de ønsker å bruke nettopp Hjertebanken fordi dette er en veldig enkel måte å få satt det diakonale hjerte som sannsynligvis lever i menigheten, ut i praksis, så det er veldig gjennomførbart, svarer Bjørntvedt.

Han legger til at der også er utfordringer med Hjertebanken.

− En av de største er nok at Hjertebanken virkelig skal få et rotfeste i majoriteten av forsamlingen, og ikke bare hos en liten del av den. Utfordringene hos hver enkelt forsamling i dette arbeidet vil nok gjenspeiles av utrustningen til de som primært arbeider med Hjertebanken, hvorvidt de brenner mest for å nå ut eller jobbe internt i menigheten, sier han.

En annen problemstilling er at selv om vi så gjerne vil, sliter de fleste av oss med å finne ut hvordan vi skal komme i kontakt med de behovene vi vet er der, så det blir ofte med tanken, sier han.

Godt verktøy
Foreløpig er det bare Bergens Indremisjon som har adoptert konseptet.

− Bergens Indremisjon har hatt det diakonale som en av grunnpilarene i 150 år. Det er et klart ønske om å hjelpe mennesker og ikke bare forkynne evangeliet. Det diakonale er viktig for Bergens Indremisjon. Vi har lært av Fredheim Arena. De tok initiativ til Hjertebanken, og vi har adoptert det. Vi begynte i august i fjor, forteller administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon.

− Hva slags erfaringer har dere gjort dere så langt?

− Hjertebanken er et godt verktøy for de som vil gi og ta imot hjelp. Det er et godt formidlings- og koblingsverktøy. Det er ikke så mye som skal til. Man må kontakte IT-avdelingen for å få opp en egen hjemmeside. Det ligger en ferdig mal, sier Hjortland.

Når Sambåndet snakker med ham, har Hjertebanken i Bergens Indremisjon løst cirka 25 enkeltoppdrag. Det er to uttak i Hjertebanken som ikke er løst. Samtidig er det 20 bidrag eller innskudd er meldt inn, men som ingen har vist noen interesse for å ta ut.

Vanskelig å ta imot hjelp
− Vi har to utfordringer: Den ene er at vi må ha mer ressurser til å promotere Hjertebanken. Den andre er å få folk til å melde sine behov. Det er mye lettere å gi hjelp enn å be om hjelp. Mange ser det som vanskelig ikke å gi noe igjen hvis de får hjelp. Derfor sliter vi med å finne oppdrag til alle som har lyst til å gjøre noe. Terskelen for å spørre om hjelp er for høy, sier Hjortland.

Det er også Bjørntvedts erfaring i arbeidet med Hjertebanken.

− Fortsatt er det slik at det største problemet ikke er å skaffe frivillige, men å få inn behovene. Det går nok på synet på selv. Vi vil klare oss selv og være sterke. Hvis vi gir uttrykk for at vi trenger hjelp, er vi blant de svake og hjelpetrengende. Vi har også erfart at det er lettere å gi hjelp en gang enn å følge og hjelpe folk over tid. I en travel hverdag kvir folk seg for å forplikte seg. Så krever arbeidet med Hjertebanken en innsats i nettopp det å komme i kontakt og relasjon med behovene og instansene i byen, sier han.

Derfor ønsker han å få frem at ingen behov er for små til å melde inn, og at folk ikke må være i en så og så vanskelig situasjon i livet for å be om hjelp fra Hjertebanken. I det store og hele synes han at Fredheim Arena har veldig bra erfaring med Hjertebanken gjennom å være til stede for mennesker som trenger hjelp på ulike områder.

− Noen av de tingene vi har formidlet, har vært helt fantastiske, som en blind gutt fra et annet land som ikke mestrer språket, som er uten noen sosial kontakt, som får en som ønsker å bruke tid med han, som tar han med på sosiale ting i hverdagen. Eller som det at vi hver tirsdag nå er til stede og lager lunsj på et hospitslignende sted for narkomane like i nabolaget vårt, eller som det at flere er med og gir hjelp og omsorg til narkomane, flyktninger og handikappede i byen. Så er det jo alle oppdragene som er av mindre størrelse som hekk- og gressklipping. Men for de som melder behovene, er dette sannsynligvis til større hjelp enn vi tror. Erfaringen er også at vi vet vi nå betyr mer for byen vår. Vi er i kontakt med både frivillighetssentral, flyktningeenhet, asylmottak og bo- og aktivitetssentre i byen vår, forteller Bjørntvedt.

Både Bjørntvedt og Hjortland synes det er en god ide å spre Hjertebanken videre.

− Jeg tror Hjertebanken har et langt større potensial enn det vi hittil har fått av gjennomslagskraft i Sandnes, og vi håper og tror andre vil ta dette enda lengre enn dit vi har tatt det til nå, sier Bjørntvedt.

Jubileumsfeiring i Betlehem

Bergens Indremisjon er 150 år i år, og inviterer de 2258 naboene på fest.

Hele denne uken har en kunne se mennesker med grønne t-skjorter med teksten «hjertebank» på ryggen, i aksjon. Det er Bergens Indremisjons nabolagsuke, som avsluttes med en stor fest lørdag formiddag, i Betlehem.

– Da vi planla jubileet, ville vi ha et ut-fokus, og denne uka er en del av det, sier Lisbeth Hjortland, barne- og familieleder i Bergens Indremisjon.

De om lag 30 personene som har meldt seg til tjeneste for indremisjonen, har denne uken gått rundt og gjort jobber i nabolaget. Oppgavene varierer fra å plukke søppel og røyksneiper i gaten til å male gjerder og pc-hjelp. Modellen er hentet fra Godhetsfestivalen, som arrangeres årlig av IMI Kirken i Stavanger og som nå er spredt til flere steder i landet.

STYRKER FELLESSKAPET
– Dette går veldig fint, vi har jobb til alle, og alle som har meldt inn et arbeid har fått dette utført. Vi har blant annet fått besøkt flere sykehjem hvor vi har tatt med de eldre ut på tur. Dette ble til en god opplevelse, både for de eldre og for oss som var med dem. Vi har vasket vinduer, både innvendig og utvendig og gått bønnevandring, sier en energisk «nabolagsgeneral», Haakon Georg Moe.

Fellesskap og utvikling av menighetskulturen er to ting Moe trekker fram i hva som kom overraskende på han, men som er kjekt for utviklingen av menigheten.

– Vi har satt grupper sammen i to og to, og har oppfordret folk til å gå sammen med en ny person hver gang. Ofte har vi satt sammen eldre og yngre i samme par. Før vi går ut for å jobbe tar vi oss en vaffel og en kopp kaffe og blir bedre kjent, sier Moe.

Kenneth Hjortland, administrasjonsleder i Bergens Indremisjon, sier at beliggenheten til bedehuset gjør det naturlig å tenke rekruttering fra nabolaget:

– Nå er vi blitt en forstadsmenighet som møtes i byen. Da svekkes nabolagsfølelsen, men vi har lyst til revitalisere den, sier administrasjonslederen.

STOR FEST
– Vekten denne uka vil ikke ligge på evangelisering, men vi håper at Jesus kan skinne gjennom i det vi gjør. Og dersom folk spør om åndelige ting, eller det blir naturlig å komme inn på det ellers, skal folk få svar, sier jubileumsansvarlig Lisbeth Hjortland.

Godhetsuken rundes av med en storsamling i menighetslokalene til Bergens Indremisjon i Betlehem lørdag formiddag. Dørene åpner kl. 12, og det blir sang av Arne Pareli, barnekoret Bibalo og rappegruppen KløverKnekt og SkarreR.

For å lese mer om Bergens Indremisjons jubileumsplaner, se betlehem.no

n-nabolagsuke 3

Strømmer av velsignelse

Kristne i Molde vil velsigne byen sin – og fylle Moldes storstue, Bjørnsonhuset.

23.–25. august håper kristne forsamlinger i Molde på en spesiell måte å nå ut til byens befolkning. Velsign Molde er både et arrangement – forkortet VM2013 – og en forening, startet av fire privatpersoner og registrert i Brønnøysund. Foreningens mål er å arrangere felleskristne møter i Moldeområdet for at flere skal bli kjent med Jesus. Foreningens økonomi skal være innrettet slik at overskuddet i hovedsak går til gode formål lokalt, samt til investeringskapital for framtidige prosjekter.

Utadrettet

– Initiativtakerne ønsket å få til noe utadrettet. Den første tanken var å bruke Frænabu misjonssenter midt mellom Molde og Kristiansund, men så utviklet det seg til å bli storstua Bjørnsonhuset med 800 sitteplasser, forteller forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon. Han er medlem av komiteen for VM2013.

I tillegg til Molde Indremisjon er fire-fem andre menigheter med som arrangører.

– Det skal være et felleskristent arrangement der målet er å nå byen og være til velsignelse. Det skal være en lav terskel, som også er en del av begrunnelsen for å bruke Bjørnsonhuset, sier Vesetvik.

TV2-pastor

Egil Svartdahl, mest kjent som TV2-pastor, blir med som hovedtaler hele helgen, og Paul Grønseth skal være musikalsk ansvarlig. Fredag og lørdag blir det kveldsmøte, og lørdag ettermiddag blir det også søndagsskoleshow med Øystein og Chris på rådhusplassen og familiemøte. Søndag er det gudstjeneste kl. 15.

– Egil Svartdahl har jo mange et forhold til. Det skal være gratis å komme inn, og kollekten skal gå til Molde kommune. Et av forslagene til hva pengene kan brukes til, er kunstisbane i sentrum av byen, forteller Vesetvik.

10.500 cd-er

Menighetene vil også engasjere seg i arbeidet til Frivillighetssentralen i Mode. 10.500 cd-er med Øystein og Chris er pakket, og 17. august skal de deles ut til alle husstander i Molde. Samme kveld blir det lovsang og bønn for arrangementet i Molde bedehus.

– Vi ønsker å nå ut med Ordet til møtefremmede, og vi har tro på at vi skal klare å fylle Bjørnsonhuset, sier Audun Vesetvik.

Bevisstgjøring

Forsamlingslederen håper at arrangementet og tanken bak blir bevisstgjørende for forsamlingen om å ha et hjerte for byen og det å nå ut.

– På Molde bedehus ser vi på om Hjertebank-opplegget kan være noe også for oss, sier Vesetvik, med referanse til Fredheim forsamling i Sandnes i Rogaland.

Det er første året Velsign Molde arrangeres, men det er ikke meningen at det skal bli det siste.

Denne saken er  tidligere publisert i Sambåndets Sommermagasin