Førstekandidat for KrF i Oslo, Øyvind Håbrekke, er slett ikke den verste i så måte, og partilederen hans har imponert meg. Men i en Facebook-post 25. august som er mer balansert enn de fleste fra politikerhold, synes jeg også Håbrekke preges av en erklærende stil:

«Hamas startet krigen. Israel har rett til å forsvare seg, men nå har vi for lenge siden overtrådt grensen for hvor store lidelser som kan forsvares. Derfor må krigshandlingene stanse, invasjonen av Gaza by og den medfølgende fordrivelsen av lidende mennesker må stanses, nødhjelp må slippes inn, gislene må frigis, og israelere og palestinere må sette seg til forhandlingsbordet» (min uthevelse).

I den siste setningen refererer altså Håbrekke til en rekke store ting som «må» skje. Men det er ting som tilsynelatende skal skje av seg selv – årsaksforhold mangler. KrF-politikeren erklærer hva som må skje, men er i resten av innlegget langt mindre konkret i sin anvisning om hvordan, altså hva som må til for at ønskelisten skal kunne oppfylles. Dermed er førstekandidatens innlegg nokså risikofritt. Mer om det senere.

Hungersnød?

Bakgrunnen for Øyvind Håbrekkes oppdatering på Facebook er at et FN-tilknyttet organ (IPC) fredag 22. august kom med en rapport som erklærer at over 500.000 mennesker i nordre del av Gazastripen (Gaza), inkludert Gaza by, opplever hungersnød i ordets definerte forstand.

KrF-politikeren lenker til en artikkel fra Aftenposten 23. august og refererer fra ingressen: «FN-tilknyttede eksperter slår fast at det er hungersnød i Gaza by.»

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza.

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza. Men også her slår lettheten inn. For hungersnød er et ord med store konsekvenser, og derfor finnes det kriterier for offisielt å kunne slå fast at en slik situasjon er inntrådt. Ett av tre kriterier er at minimum to av 10.000 som dør, må dø av matmangel for at hungersnød skal kunne erklæres.

Ikke oppfylt

I en episode av podkasten til The Times of Israel (688) opplyser rettsreporter Jeremy Sharon at det er om lag 940.000 mennesker i nordre sektor av Gaza. For at det skal være hungersnød, må dermed 180-190 dø av matmangel hver dag.

Ingen rapporter tilsier at det er så mange, heller ikke de som er kommet fra Hamas-kontrollerte helsemyndighetene i Gaza.

Andelen mennesker som IPC rapporterer døde som følge av sult, er faktisk 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Andelen mennesker som er døde av sult, er 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Tilpasning

Midtøsten-korrespondenten for den danske avisen B.T., Jotam Confino, skriver at FNs forklaring på dette «er groft sagt, at sundhedsministeriet ikke magter opgaven, og at dødsfald som følge af sult, er ‘udokumenterede og underrapporterede’.»

Confino finner det underlig at FN altså ikke tror på de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene når det gjelder vurderinger av hvor mange palestina-arabere som er døde av sult. Derimot fester man gjerne lit til når det samme helsedepartementet, «som det eneste i verden, kan erklære præcis hvor mange mennesker der er dræbt en time efter et luftangreb midt om natten i en krigszone, hvor det kan være ekstremt svært at nå frem til scenen.» Jeg slutter meg til hans undring.

Den danske journalisten og kommentatoren mener dette ikke bare er useriøs databehandling fra FNs side, men at man tilpasser konklusjonen i tråd med slik man ønsker at den skal være.

Hamas

Confino framholder at Israel har sluppet inn over to millioner tonn nødhjelp i Gaza siden 7. oktober 2023, men at Hamas stjeler nødhjelp og også har forsøkt å sabotere arbeidet til den Israel- og USA-støttede Gaza Humanitarian Foundation.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det ikke opp et eneste treff.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det imidlertid ikke opp et eneste treff.

Les også: Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen? (05.07.25).

Også B.T.-korrespondenten slår fast at det «er sult i visse områder af Gaza», men at det altså ikke er hungersnød i henhold til FNs egne kriterier.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn for sin Facebook-oppdatering, er det med andre ord gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn, er det gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Det som må skje

Håbrekke refererer en ønskeliste, men spørsmålet er «hva så?» Hva er det politikere generelt oppnår med slike opplistinger – bortsett fra å vise at de har de «riktige» meningene? På hvilken måte fører det saken framover?

Det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles.

For det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles. Mitt svar er visst alt annet enn selvfølgelig sammenlignet med flertallet av norske politikere: Hamas må settes ut av stand til utgjøre en militær trussel for Israel og sine egne, alle gislene må frigis, og terrorgruppen må ikke lenger kunne styre Gazastripen. Først da er vilkårene til stede for at krigshandlingene kan stanse.

Siste skanse

For alle som vil se, bør det være påfallende at det først var da Israel økte det militære presset i form av planen om å innta Gaza by, terrorgruppen billedlig talt kom kravlende opp fra sine velbehagelige tunneler og ville godta en våpenhvile- og gisselavtale som de i lang tid hadde nektet å akseptere. Hvorfor? Fordi Gaza by utgjør en av terrorgruppens siste skanser.

Den israelske regjeringen har imidlertid nå gått bort fra en slik trinnvis frigivelse av gislene som lå i dette avtaleforslaget.

Press

Ved bokstavelig talt å skyve sivilbefolkningen over og foran seg, har angriperen Hamas lyktes med å lure det internasjonale samfunnet til å legge presset på den angrepne part, Israel. Rapporten fra FN/IPC fungerer på samme måte.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset derimot legges over på terroristene som startet krigen. Også en rekke arabiske land krever nå at Hamas må legge ned våpnene og gi fra seg kontrollen på Gaza.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset legges over på terroristene som startet krigen.

Fred erklæres ikke – selv om det høres aldri så fint ut – den skapes. En fred på Gazastripen der Hamas er ute av bildet, vil også føre til levelige vilkår for innbyggerne.