− Jeg tror det bare er denne friskolen som har bededag. Det er uvanlig å kunne ha en slik dag, og det er befriende at vi kan det, sier assisterende rektor Ingvill K. Blom ved Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra.

Drama og dans

Sambåndet er på besøk på den kristne barneskolen på Sotra siste fredag i oktober for å se hvordan den markerer bededag. Idet vi kommer er det fellessamling for hele skolen i Vrimlerommet. Noen elever i 6. klasse dramatiserer lignelsen om den urettferdige dommeren i moderne versjon. Innimellom kommer det latterbrøl fra salen. Selv om lignelsen kanskje er alvorlig, er det tydelig at skuespillerne har det morsomt, og at det smitter.

− Hør hva lignelsen egentlig handler om, sier lærer Pål Grytten og avslutter med å lese den fra Bibelen.

Neste post på programmet er dans av noen jenter fra 6. klasse, en dans med fart og trøkk. Jentene er godt koordinert, og ingen av dem gjør noen feiltrinn, så vidt vi kan se.

Naturlig å be
Så er det tid for storefri, og assisterende rektor har tid til en prat før bønnevandringen begynner.

− Siste søndag i oktober er bots- og bededag i kirkeåret. Vi har hatt bededag i alle år siden vi startet skolen for 16 år siden. Vi ønsker at barna skal lære å be og være bedende, og at bønn skal bli en naturlig del av livet. Vi ønsker også å få frem at det er mange uttrykksformer for bønn, forklarer Blom og utdyper:

− Det å be kan være å tenne et lys for noen, det kan være en tegning, en dans eller et drama. Vi bruker flere sanser. Bededagen er en kjempefin anledning til å be for familie, for de som er syke, eller for det man er bekymret for. Gud er virkelighet, han er til stede. Bønn skal være noe fint. Det er viktig å få frem at det ikke er en prestasjon. Vi kan ha bedt for noen lenge; noen blir friske, andre blir ikke friske. Vi kan ikke kommandere Gud.

Dyrker sin egenart
− Dere er ikke redd for at det blir for påtrengende og forkynnende, og at dere får direktorat eller departement på nakken?

− Vi opplever ingen store negative reaksjoner på at vi har en bededag. Ifølge friskoleloven og Utdanningsdirektoratet skal vi dyrke vår egenart. Vi ønsker å møte alle elever med respekt. Elevene må ikke be høyt. Hvis vi sier det, går vi over en grense, sier Blom.

Vi opplever ingen store negative reaksjoner på at vi har en bededag

Bønnevandring
Elevene kommer inn fra storefri og samles i Vrimlerommet igjen. Blom informerer om de ulike postene i bønnevandringen. Alle rommene er tatt i bruk. I ett rom vises det deler av en Jesusfilm, i et annet ligger det barnebibler på bordet som elevene kan lese i.

I Vrimlerommet kan elevene skrive takkeemner som de henger på en snor. Kaja og Madeleine i 6. klasse er to av dem som holder på å skrive takkeemner.

− Jeg synes det er bra med bededag. Vi kan takke for at Jesus døde for oss på korset, sier Kaja.

− Jeg takker for at vi har fred i landet, sier Madeleine.

− Jeg er glad for at vi har hverandre, og at vi er venner, legger hun til og ser på Kaja og tar henne i hånden.

− Så dere bruker å be?

− Bønn betyr veldig mye, svarer Kaja.

En annerledes dag

På kjøkkenet er førsteklassingene Alexandra, Maja og Julie opptatt med å tegne. Her kan man be for skolens misjonsprosjekt, forfulgte kristne og Israel.

− Det er gøy med bønnedag, synes Maja. Det synes også Alexandra og nevner hvorfor. – Det er gøy å tegne, sier hun.

Hos 6. klasse står det to speil. Elevene speiler seg mens lærer Linn Me Wenes leser en tekst fra Salme 139, en salme om speile seg i Guds øyne.

Magnus i 7. klasse tenner lys og legger en stein ved korset i biblioteket.

− På Danielsen har vi bønn hver dag på morgensamlingen, men bededagen er en kjekk og annerledes dag. Vi kan skrive bønnelapper og tenne lys, sier han.

Sterk opplevelse
I klasserommet til 7. klasse står lærer Emil Myklestad klar til å lyse velsignelsen over elevene.

− Jeg blir nesten tårevåt, for det er så sterkt og rørende, sier Myklestad.

For Helena i 7. klasse blir det også en sterk opplevelse å bli velsignet. Hun må fortelle om det til alle når de er samlet ute for å gå bønnevandring klassevis rundt skolen for å be for skolen, bedriftene rundt skolen og Sotra.

− Det er Den Hellige Ånds virkning, sier Myklestad før bønnevandringen rundt skolen begynner.

Bededagen avsluttes klokken 13.00, og elevene kan ta helg.

Skaper fellesskap
− Det er ordentlig fint og forfriskende med bededag, og det gjør at vi skiller oss ut, sier lærer Håkon Leigland.

− Vi markerer en slik dag med å fokusere på Bibel og bønn. Det skaper fellesskap. Elevene ser en annen side av det å være kristen. Vi velsigner barna. De skal oppleve en god dag, en dempet og rolig dag, fortsetter han.

− Det er vel utfordrende å markere en bededag på barns premisser og slik at man ikke manipulerer eller tråkker på deres grenser?

− Vi må være bevisst på hvordan formidle evangeliet. Ikke alle elevene regner seg som kristne. Utfordringen er å legge til rette slik at de opplever dagen som noe positivt og får se et annet og større perspektiv, sier Leigland.