Øygarden
Der opplevde vi den aller første vekkelsen sammen. Der var flere som ble kristne. Gud arbeidet ikke bare på bedehuset, men også utenom bedehuset, der folket var. Overalt samtalte mennesker om de evige verdier.

En dag reiste vi med fergen. Damen som satt ved nabobordet, vinket oss bort til seg. Rundt bordet satt der en gjeng ungdommer sammen med kvinnen. Hun sa: − Vi går fortapt alle sammen. Du må snakke til oss om Gud!

Vi fikk en sterk samtale der vi fikk lov til å fortelle at man blir frelst gjennom troen på Jesus og det han har gjort for oss. Det gjorde et veldig inntrykk på oss å merke hvordan Jesus arbeider i vekkelsestider. Denne opplevelsen ga oss stor frimodighet videre i arbeidet. Det er flere enn vi tror som lengter etter å snakke om Jesus i hverdagen.

Jæren
Vi har opplevd flere rike vekkelser på Jæren. I en kirke vi var, kom det frem en ung jente til forbønn hver kveld. Hun ba også om forbønn for broren sin. Broren var ikke en motstander, men han var en hard nøtt. Hun ga imidlertid ikke opp. Hun inviterte stadig broren sin til å bli med på møte.

På slutten av møteaksjonen kom broren frem til forbønn og tok imot Jesus. Jenta så ikke at broren var kommet frem til alterringen. Hun gikk også denne gangen frem til forbønn, og vi spurte hva hun ønsket forbønn for. – Be for broren min, sa hun. Da kunne vi si: − Broren din er også kommet frem. Han har overgitt seg til Jesus. Da gikk hun bort til broren, knelte ned sammen med ham, og de gråt og omfavnet hverandre. Det er et syn som vi aldri glemmer. Dette viste oss enda en gang at det nytter å be og ikke gi opp! Den personlige invitasjon betyr mer enn vi aner rekkevidden av.

Fitjar
En eldre mann hadde hatt kristne foreldre som ba for han. De var forlengst hjemme hos Jesus. En kveld kom denne mannen frem til forbønn. Han var så tynget av sin synd at han hørte ikke hva de andre ba om. Gjennom hele bønnestunden sukket han høyt: «Kjære Jesus, ta børa mi!» En av forbederne gikk bort og ba for han, men han sukket videre på sitt bønneemne. Da bønnestunden var over, fikk forbederen og vi snakke med han og lese Guds Ord. Bibelordet løste han, og Jesus tok byrden hans. Det var utrolig sterkt å se gleden hans over å være en tilgitt synder!

Han vitnet noen dager etterpå om at nå ønsket han å leve for Jesus resten av sitt liv. Det fikk han! Han fortalte også at han gledet seg til å komme til himmelen og takke sine foreldre for forbønnen. Det har han også opplevd nå. Å bli en kristen gir fremtid og håp og noe å leve for.

Stord
I forbindelse med en teltaksjon ble det delt ut flyvesedler. Mottoet for aksjonen var «Alt kan bli nytt». I løpet av denne møteserien fikk flere komme tilbake til Jesus. Blant dem en mann som fortalte sin historie. Han hadde fått flyveseddelen i postkassen. Da han leste overskriften: «Alt kan bli nytt!», tenkte han; «Dette kan ikke gjelde meg. Jeg har gått meg fast i en sirkel jeg ikke kommer ut av.»

Han hadde sluttet å gå på faste møter og hadde slått seg til ro med det. Nå syntes han det var vanskelig å bryte dette mønsteret. Men han fikk likevel lyst til å gå på et møte. Det ga mersmak, og mannen fikk ny frimodighet og glede i troen. Han vitnet så herlig om hvordan denne lappen i postkassen «berget» han, at vi kalte han bare: «Alt kan bli nytt».

Det er lett å undervurdere hva PR kan bety. Derfor oppmuntrer vi alltid til å legge stor vekt på å gjøre møtene kjent både med flygesedler og plakater og i sosiale medier. En sjel frelst er mer verd enn alt en investerer i PR.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted, og også noen saker nå i dagene før.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!