Har noen kommet til jorda ned?

Det er ‘ke alle som tror på det.

Men samme kan det vel være.

Vi feirer jul.

Slik lyder refrenget på sangen «Vi feirer jul» som, ifølge avisen Dagen 1. desember, er blitt en slager på radio og den digitale musikktjenesten Spotify.

En annen sang har vakt oppmerksomhet i det siste. I 1984 lanserte Bob Geldof og gruppen Band Aid «Do They Know it’s Christmas?» til inntekt for hungersnød-rammede i Etiopia. 30 år senere ble den relansert for tredje gang, nå til inntekt for ebolarammede i Vest-Afrika (den har ifølge Dagbladet spilt inn over 100 millioner pund siden utgivelsen i 1984).

Til tross for den gode hensikten ble sangtittelen i år av noen tolket som nedverdigende for afrikanerne, fordi teksten kan leses som om det ble satt spørsmålstegn ved kunnskapsnivået deres – om de altså rent faktisk vet at det er jul.

Marte Wulff – oppvokst i et kristent hjem i Kristiansand, og Charlotte Qvale – som sang i ten sing-kor i Mandal som tenåring, er ikke så bekymret for dette. Skaperne av «Vi feirer jul» sier i Dagen-intervjuet at det ikke trenger å være så nøye med grunnen til feiringen.

– Det er noe en skal gjøre sammen med dem man er glad i, uansett religion, anfører Qvale.

Så da er det vel greit, da?

Debattsidene i avisen Vårt Land tre dager tidligere. Også forfatter og oversetter Håvard Syvertsen er opptatt av kritikken som går ut på at Geldofs sang er nedverdigende for et afrikansk kontinent med en stor andel kristne. Det tankevekkende i Syvertsens innlegg er at han anbefaler å bytte ut pronomenet «they» (de) med «we» (vi), slik at sangtittelen på norsk blir «Vet vi at det er jul?».

«Jul er feiringen av at Jesus ble født, det vet jo alle», fastslår Syvertsen og fortsetter: «Men hva betyr det? Jesus er ikke bare Guds sønn, han er en del av den treenige Gud. Det kan altså med en viss rett sies at det var Gud selv som ble født under de aller fattigste og mest utsatte omstendigheter. Om dette faktisk er «sant», er et trosspørsmål. En kan tro på det eller la være. Men bildet snakker. Bildet av det utsatte barnet født inn i en brutal verden, det er et bilde som har snakket i to tusen år», framholder Syvertsen.

Dette mener altså de to som står bak «Vi feirer jul», er likegyldig. Charlotte Qvale forventer at kristne åpner opp for at jula er blitt noe annet enn det den var.

– Hvis de kristne er trygge på sin tro, skulle de klare å være rause overfor dem som er med på jula av andre årsaker, framholder hun.

Med andre ord; det må være opp til hver enkelt hva man legger i julehøytiden. Jul er jul.

Ikke så for Håvard Syvertsen, selv om også han tar høyde for at ikke alle tror:

«Bildene snakker til oss uansett fordi de bærer i seg en fortettet sannhet. Hva er det «julebildet» sier», spør han og svarer slik:

«Kanskje sier det noe om hvordan det er å være et menneske født inn i verden. Ikke bare når vi er barn, men senere også. Selv de av oss som til daglig klarer oss utmerket, vet et sted i oss at egentlig er vi utsatte, egentlig kan livet, eller døden, ramme oss når som helst. I det ligger det at ingen av oss klarer seg alene, og i det ligger også en forpliktelse i å være der for andre.

Slutter vi med det, har vi tapt. Da har vi glemt barnet i krybben, da har vi glemt «Gud», som vi kanskje ikke tror på: Da lar vi ikke bildet snakke til oss lenger, vi har gjort oss døve og blinde. Hvordan kan vi vite at det er jul da», spør Håvard Syvertsen.

– I dag handler julen om tradisjoner, gaver og underholdning, sier Wulff og Qvale. Mens de to sangskaperne mener at den kristne høytiden kan virke ekskluderende, er Syvertsens poeng at bildet av Jesubarnet i krybben har noe å si til oss alle, enten vi tror eller ikke.

Stjerneklare vinternatt

alt er stille, alt er svart.

Verden har en egen ro

frykter ingenting

synger sørlandskvinnene i et vers det er vanskelig å finne mening i. Befinner vår verden seg i en tilstand av fryktløs ro?

Håvard Syvertsen peker i stedet på at vonde ting skjer, også i Norge.

«Hvordan behandles det utsatte, det sårbare – hvordan behandler vi Jesubarnet her og nå», spør han og viser til lengeværende asylbarn som sendes ut. Han påpeker at for de fleste av oss nordmenn får ikke dette så stor betydning. Det hindrer oss eksempelvis ikke i å kjøpe de julegavene våre nærmeste ønsker seg.

«Men er det nok», undrer Syvertsen videre og avslutter slik: «Enten vi tror på bildet av Gud født som et utsatt menneske som «sant» eller ikke, så snakker bildet. Hører vi hva det sier? Do We Know it’s Christmas?»

Vi feirer jul.