BERGEN: − Det står om sammenhengen mellom klima og måten vi lever på, i både GT og NT, gjennom hele Bibelen fra Første Mosebok til Johannes Åpenbaring. Jeg lever av å lese allslags religiøs litteratur fra mange religioner, og Bibelen er enestående blant dem når det gjelder å vise sammenhengen mellom at vi lever mot Guds vilje og hvordan klimaet da går i stykker. Og Bibelen oppfordrer oss til å leve etter Guds vilje, sier Rantrud.

Han er teolog og høgskolelektor ved NLA Høgskolen, har bodd flere år i Midtøsten som misjonær og er medlem av Midtøsten-baserte kristen-muslimsk-jødiske dialog- og samarbeidsfora. Sambåndet treffer ham på kantina på NLA Høgskolen på Breistein utenfor Bergen for å snakke om hva Bibelen sier om miljø og klima.

Klima som straff

− Så Gud straffer med klima?

− Ja, det første eksemplet på det er historien om syndfloden og Noah. Menneskenes ondskap var blitt for stor, og det førte til denne enorme klimakatastrofen. GT advarer mot å leve ugudelig. Flere steder står det at det ikke kommer regn hvis en gjør det – hvis en bryter Guds vilje og driver med avgudsdyrkelse og urettferdighet. Det er det som kalles ondskap og synd. I Sak 14, 17–18 står det at det ikke skal komme regn hos de folkeslag som ikke vil tilbe Gud, sier Rantrud og fortsetter med Eva og Adam i Edens hage og syndefallet.

Menneskenes ondskap var blitt for stor, og det førte til denne enorme klimakatastrofen

− Det som gikk galt, var grådigheten. De ville ha alt. Menneskene er satt inn i skaperverket for å være skaperverkets vokter og tjener. Ordet som er brukt for tjener, er det samme ordet som i NT er oversatt som slave på gresk. Vi eier ikke skaperverket. Skaperverket eier oss.

Herske eller tjene?

− Men på norsk står det i 1.Mos 1,28 at menneskene skal legge jorden under seg og råde over den?

− «Råde» og «herske» i 1. Mos 1,28 er de samme ordene som brukes om hvordan Kristus råder og hersker over menigheten. Det gjør han ikke ved å utnytte den, men ved å tjene den. Meningen er at vi skal tjene. Hvis vi lever som om skaperverket er til for vår skyld, ødelegger vi jorden og vårt menneskeverd. Vi gjør jorden til et supermarked og mennesker får verdi etter hvor mye de kan kjøpe. Forbrukerkulturen ødelegger jorda og menneskeverdet. Jesus sier det motsatte. «Den som skal være stor blant dere, skal være de andres tjener.» Hvis mennesket er det største Gud har skapt, er det bare fordi det er en tjener i skaperverket.

Hvis mennesket er det største Gud har skapt, er det bare fordi det er en tjener i skaperverket

Ifølge Rantrud skyldes dagens problemer blant annet at vi ikke vil tjene.

− I dag lever vi ugudelig, vi er grådige og søker penger og makt. Forbrukersamfunnets ideologi og den offisielle politikken er bare om hvordan skal vi tjene mest mulig penger. Dermed ødelegger vi skaperverket og oss selv.

Angår evangeliet

− For en indremisjonsorganisasjon som Indremisjonsforbundet, hva har miljøproblemer og klimaendringer med misjon å gjøre?

− Det har med evangeliet å gjøre. Hvis vi driver med misjon, må vi være opptatt av hvordan menneskene har det og være opptatt av hele mennesket. Hvis vi ikke hjelper dem som er i nød, kan vi ikke late som om vi er kristne. Da blir det bare prat. Husk hva NT sier i Jak 2,15- 16. Dersom noen trenger hjelp, og vi bare prater om det uten å hjelpe, er det et falskt vitnesbyrd vi kommer med. Misjonsorganisasjoner som jobber med å forkynne evangeliet, må også være opptatt av hvordan klimaendringene påvirker hvordan folk har det. Det er en del av det å forkynne evangeliet. Det er mye bredere enn bare å snakke, og at folk skal bli frelst, sier Rantrud og fortsetter:

Hvis vi driver med misjon, må vi være opptatt av hvordan menneskene har det og være opptatt av hele mennesket

− «Forkynne» betyr å konkretisere på hebraisk. Profetene i GT gjorde mye mer enn å prate. Den som er tydelig og konkret, kan ikke bløffe. Det kan den som bare snakker. Hvis noen bare snakker, er vi i hvert fall ikke sikker på at de snakker sant. Jesus viste at han snakket sant gjennom de undergjerningene han gjorde.

Hovedtema

− Hvorfor begynte du å lese Bibelen med tanke på miljø og klima?

− Jeg har vært engasjert i dette lenge, helt siden jeg begynte å lese Bibelen. Det er et hovedtema hvordan vi lever her i skaperverket. Arvesynden er at vi ikke vil tjene, men at vi i stedet vil at alle andre skal tjene oss. Bibelen er den eneste religiøse skriften som jeg vet om, som sier at vi er til for å tjene skaperverket. Andre skrifter, som Koranen, sier at skaperverket er til for å tjene mennesket.

Koranen sier at skaperverket er til for å tjene mennesket

Kirken

− Hvordan vil du si den kristne kirke har forstått 1 Mos 1,26-28 – som at vi skal herske eller tjene?

− Opp igjennom historien har det gått i bølger hvor vi i en periode har sett på oss selv som tjenere og i andre perioder som herskere i skaperverket.

Rantrud ser et skille i menneskets forhold til naturen ved den industrielle revolusjon.

− Den industrielle revolusjon var en katastrofe. Den kan defineres ved at man begynte med en massiv bruk av ufornybare ressurser og så prøvde å finne teologiske og andre begrunnelser for at det var riktig, sier han.

Vegetarianer

For over tjue år siden oppdaget han at han hadde lest 1. Mos 1 hundrevis av ganger uten å se hva som egentlig sto der. I skapelsesberetningen får mennesket ikke dyr, men planter å spise.

− Mennesket er skapt som vegetarianer. Det er en skaperordning, konkluderer Rantrud.

Etter den oppdagelsen ble han vegetarianer.

− Hvordan forstår du historien i Apg 10 der Peter får et syn hvor han ser mange dyr og får beskjed om å spise?

− Det var for å vise Peter noe annet. At han ikke skulle skille mellom rene og urene mennesker, jøder og hedninger. Det var et syn, ikke en befaling om å slakte og spise dyrene i synet.

Kjøtt

− Er det synd å spise kjøtt?

− Vi kan ikke uten videre si det er synd å spise kjøtt, fordi det blir tillatt etter syndfloden. Men vi klarer oss godt uten. Etter syndfloden fikk de lov, men ikke plikt, til å spise kjøtt. Kjøttproduksjon og melkeproduksjon er noe av det mest ressursødeleggende som finnes. På grunn av at vi spiser kjøtt, må andre sulte. Derfor kan vi ikke snakke om nestekjærlighet så lenge vi spiser opp maten for vår neste. Og i Norge er dessverre kjøttforbruket økende.

Vi kan ikke snakke om nestekjærlighet så lenge vi spiser opp maten for vår neste

Som den vegetarianer han er, er Rantrud også opptatt av dyrs rettigheter og med i organisasjonen NOAH som nettopp jobber for dyrs rettigheter.

− Det er forbausende mange kristne med i NOAH. Det er gledelig at stadig flere kristne er interessert i naturvern og dyrevern, sier Rantrud.

Jødedommen

Siden han tidligere har jobbet som misjonær i Israel for Israelsmisjonen, kan han også se dette utenfra.

− Jødedommen er veldig opptatt av mat, ren og uren mat. Alt dreier seg om å begrense bruken av kjøtt, melk og fisk. Og kristendommen utviklet egen fastetid og vegetarianisme. Fastetiden har historiske røtter, forklarer Rantrud og minner om at kristne i Norge er en bitte liten del av kristenheten, både geografisk og historisk.

− Når det gjelder naturvern og mat, skjer det spennende ting. Jeg ser at kirken er blitt opptatt av naturvern og er tilbake til hvordan man tenkte i oldtiden.

 

Faste

− Hvordan skal indremisjonsfolk forholde seg til miljøproblemene og klimaendringene, og hva kan de gjøre?

− En av veldig mange ting vi kan gjøre, er å begynne å holde fasten. Det er en stor tjeneste for Gud og vitnesbyrd for verden om vi i 40 dager ikke spiste kjøtt og melk. Faste har alltid betydd å holde seg borte fra kjøtt og melk. Hvis vi ikke har konkret faste, kan vi la være å snakke om faste og troen, for da blir det bare ord. Det er viktig å begynne et sted. Husdyr- og kjøttproduksjon er mer klimaødeleggende enn bil og fly. Det vi spiser, betyr mer enn det vi reiser. Det mest sentrale kristne sakramentet, nattverden, er et vegetarisk måltid.

Bare prat

− Hva vil du si til de som mener at misjonsorganisasjonene bør konsentrere seg om å forkynne evangeliet og jobbe for at mennesker blir frelst?

− Hvis vi bare er opptatt av å prate om at folk skal bli frelst, kommer vi til å fortsette å miste medlemmer. Det blir bare prat. Vi kan ikke dele mennesket i en åndelig del og en fysisk del. Les de tre første kapitlene i Bibelen og se hvor mye det er snakk om mat og natur, svarer høyskolelektor Jan Rantrud.

Les også: – Jesu forsoningsverk gjelder hele jorden.

Har du meninger om dette? Les lederartikkelen og skriv i kommentarfeltet under den.