Tag Archive for: jubileum

Sprek 150-åring

I kveld er det premiere på Indremisjonssamskipnadens (IMS) 150-årsrevy, «Glimt i auga og gløtt av himmel».

STORD: Denne helgen er det årsmøte og jubileumshelg for IMS. Det er 150 år siden denne kretsen av Indremisjonsforbundet ble startet i ei løe i Uskedalen. En jubileumsrevy skal fremføres i kveld i Husneshallen på Husnes. En gjeng har siden mars øvd en gang i uken for at det skal bli revy. Sambåndet var med på en av de siste øvelsene i Leirvik bedehus.

Tre skuespillere har meldt forfall. Fire er til stede, Svein Bjarne Aase, Henriette S. Vyazantios, Ingrid Heie Hoel og John-Inge Rolfsnes. Øvelsen starter med mat – tomatsuppe med brød. I tillegg til skuespillerne er instruktør Arne Nordbø og scenearbeiderne John Morten Espevik og Dag Myhre til stede.

Rekvisitter og scener
− Det har vært en fantastisk gruppe å jobbe med. De som er med, er talere eller har vært barne- og ungdomsarbeidere. Det er en scenevant gjeng, og det har gjort arbeidet lettere. Min styrke er at jeg kan noe om hvordan man skal uttrykke det man skal si, forteller Nordbø.

Etter maten er det tid for å gå gjennom rekvisittene og scenene.

− La oss ta det fra begynnelsen av og gå gjennom scene for scene, sier «revysjef» Svein Bjarne Aase. – Hva trenger vi av rekvisita, hva har vi og hva vi kan skaffe?

I scene 1. trengs det bare en stol og papir. Det er enkelt. Scene 2. er mer utfordrende. Hvor kan man få tak i årer og tre- og fjellknauskulisser? Scenearbeider Espevik kommer med et forslag til en bedrift som kanskje kan hjelpe. Det blir litt diskusjon rundt scene 3.

− Skulle det ha vært kaffekopper på bordet? undrer Espevik. – Det eneste som står på bordet, er en parafinlampe.

− Kanskje det. Hva slags kopper hadde man på 1870-tallet? Vi bør ha gamle kopper. Hva med brød og smør på bordet? Når vi legger så mye arbeid i det, er det gøy at det er skikkelig, sier Aase.

Instruktør Nordbø ber folk huske på noe vesentlig. − Scenen i Husneshallen er plassert høyere enn folk, slik at folk ser opp på scenen. Det er naturstridig. Det vanlige på teater er at scenen er lavere, og at folk ser ned på scenen. Hvis du da skal sitte på en sofa, så husk at sitter du lavt, kommuniserer det dårlig.

Slik fortsetter det scene for scene. En del gjenstår å få tak i. Det er ikke bare interiør og scener som blir tatt opp. Klær, sko og hår, eller rettere parykker, er også viktige rekvisitter.

Ikke leirkveldunderholdning
− Ser dette greit ut, eller er det mer enn de hadde tenkt? Det spilles musikk mellom sceneskiftene. Vi skulle hatt med et par stykker til som kan hjelpe til med sceneskiftene, sier Aase til scenearbeiderne Espevik og Myhre.

− Jeg hadde ikke sett for meg at vi må ut på bygda og skaffe masse ting. Men har vi alt klart, går det greit, svarer Espevik.
Han er byggmester og har ikke vært scenearbeider før.
– Det blir enkelt med scenen, men en utfordring å få samlet inn alle rekvisitaene. Det skal gå greit å bli ferdig til jubileumshelgen, sier han.

Henriette S. Vyazantios har fått tak klær som kan være fra 1950-tallet.
− Det har vært enklere å finne klær fra de første årene. Det var klær som er enkle å sy. Klær fra 1920-1930-tallet har vært vanskeligere å finne, sier hun.

I høst ble hun spurt om å være med å planlegge fredag kveld på jubileumshelgen.

− Vi var fem stykker på planleggingsmøtet. Først tenkte vi på leirkveldunderholdning, men vi ville noe annet. Vi hadde en brainstorming og tenkte på noe som lignet på «Vandring i bedehusland». Så hadde vi møte på Finnøy med Arne Nordbø og Tor Øyvind Skeiseid, som har skrevet manuset. Han har intervjuet folk og skrevet ned historier, forteller Vyazantios.

Spørsmålet om en hovedansvarlig for rekvisitter og påkledning kommer opp.

− Det er kjempeviktig at alle ting er linet opp. Og ikke overlat styringen av rekvisitter og påkledning til en mann, sier Nordbø.

− En jobb som påklederske, er det ikke noen som synes det ville vært stas å være med på? Forslag på navn? spør Aase. Et par forslag på navn blir nevnt.

Masse som må på plass
I pausen slår «revysjef» Aase fast: − Ja, det er masse som må på plass. Ikke minst hår. Han tar seg på sitt hårløse hode og ler.

Så er det endelig øving på de scenene som de tilstedeværende skuespillerne skal være med på. Scenen med Knut, Tormod og Synneva Myklebust tas et par ganger før instruktør Nordbø er fornøyd.

− Det er litt mye luft på scenen. Vi er jo inne. Gå så nær hverandre at det blir ubehagelig. Og jeg ser for meg at sangen går mye fortere og lysere. Det er jo en protest mot det triste og tunge.

Etter siste gjennomgang får skuespillerne høre fra instruktøren: − Dette er en helt annen scene.

Så skal skuespillerne Aase og Rolfsnes være seg selv som revyverter som kommenterer historien til IMS.

− Dere snakket tydelig og passe langsomt. Den Telavåg-historien er kjempeinteressant. Den kommunikasjonen mellom dere to fungerer kjempebra, kommenterer Espevik.

Når øvelsen er ferdig, er Sambåndets journalist ikke i tvil. De som skal på IMS sin jubileumshelg i kveld har noe å glede seg til. De vil bli kjent med sin egen historie fra 1864 og frem til i dag, og dermed også seg selv.

Bildøy nærmer seg 1,2 millioner i jubileumsgave

Brorparten av gavene ble samlet inn på jubileumsfesten lørdag kveld.

Telleapparatene er ennå ikke ferdig avkjølt, og fortsatt venter Bibelskolen på tallene fra flere kirkekollekter, men sikre tall til nå, viser gaveløfter på 1,17 millioner kroner. Over millionen ble samlet inn under lørdagens jubileumsfest.

For på samme dato som første spadestikket for Bibelskolen ble tatt for 32 år siden, inviterte Bibelskolen til jubileumsfest i storhallen. Velfylt kakebord, hilsen fra ordfører, søkelys på vedlikeholdsbehov, skolekor, divisi-gruppe, hilsener, vokalgruppe, innslag fra elever, glimt fra byggeperioden og innsamlingen – programmet var innholdsrikt og variert når landets eldste, og en av de yngste, bibelskolene feiret kombinert 125- og 30-årsjubileum.

Og ikke mindre enn to festtalere var i sving.

TILLITSFULL FESTTALE
Tidligere rektor og generalsekretær Karl Johan Hallaråker talte om bibeltillit og bibelglede.

– Bibelen er Guds åpenbaringsord, og hele skriften er innåndet av Gud. Det er det ingen tvil om for en som lytter ved skolebenken på Bildøy, sa Hallaråker og understreket en annen viktig side ved et bibelskoleår.

– Da leser man Bibelen i sammenheng, og ikke bare mannakornene.

Han pekte også på at ordet er et nådemiddel, ikke bare informasjon, og at bibelordet er et ord fra Guds munn som ikke bare gir liv, men som verner om livet.

FESTLIG FESTTALE
Den andre festtaleren var skolens første medielærer, Geir Magnus Nyborg. Han kåserte, til stor begeistring, om livet på bedehuset.

– Jeg har mange ganger lurt på hva de måtte tenke de der ute, om de fikk et blikk av alt som skjer her inne, sa han undrende.

– Vi ligger under for synd, men vi står i vekkelse. I vekesvis, man må jo bli sliten i føttene av å stå så lenge. Vi går på et ord og sier bare det vi blir mint om – og aller helst sier vi noe når vi «ikke hadde tenkt å si noe i kveld», vi vandrer i mørket og ligger under for alkohol, kåserer han, til stor gjenkjennelse fra salen.

Stor undring hadde han også hatt i sin barndom for de uformelle – som de som hadde som oppgave «å runde opp kollekten».

– De imponerte meg alltid. Det var en 2-3 menn som hadde denne jobben. Da tok de fram setlaboka som var alt for stor for den lille formue den rommet, og rundet opp. Det sømte seg best å sende hele summer til misjonen, sa han.

STOR OPPRUNDINGSJOBB
Og setlaboka måtte vært stor dersom disse herremennene var til stede i bibelskolehallen lørdagskvelden. For å runde opp summen denne kvelden til nærmeste store tall, ville krevd et løft.

51 nye givere til 3000-klubben gir Bibelskolen 765.000 i gaveinntekter fordelt på de neste fem årene. Plusser man på 215.000 fra kretsene og 55.000 i kollekt, rundet kveldens gaver millionen. Sammen med kollekter fra flere møter søndag og to større enkeltgaver, regner skolen med at den samlede gaveinngangen denne helga kan passere 1,2 millioner. Da har de i tilfelle slått vigslingsfesten høsten for 30 år siden som samlet inn 1,1 millioner på en kveld.

– Det er helt fantastisk. Jeg hadde aldri tenkt tanken at vi skulle få inn like mye som under vigslingsfesten, sier konstituert rektor Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

Du kan se bilder fra festen på ImFs Facebook-profil

Vinneren ble Frelsesarmeen

Men utdelingen av 150 000 kroner i diakonimidler var bare et av mange høydepunkt da Bergens Indremisjon feiret bursdag.

En festreis gjennom 150 år, med glimt fra historien, samtidstanker og framtidslys, litterære betraktninger, festtale og hilsener, sterke musikalske innslag og god mat – de fire timene i bibelskolehallen på Bildøy hadde mye å servere de 400 gjestene som hadde trosset høstflommen for å feire Bergens Indremisjon.

SYKKELBUD
– Hva er det egentlig med ImF og sykler, spurte generalsekretær Erik Furnes da han var første mann ut i talerrekken.

Med seg på podiet hadde han en retro-sykkel med bagasjebrett på styret og skilt med «Herrens bud har hast» hengende fra sykkelstanga.

– Både dagens ledelse og han som snart overtar, har et ønske om at Bergens Indremisjon skal tenke større enn seg selv. Da trenger de et tjenelelig framkomstmiddel for å komme seg ut og rundt i byen. Det har de fått nå, sa Furnes til munter humring fra salen

VEUMS FAR
Latteren satt også løst da krimforfatter Gunnar Staalesen slapp til med sitt kåseri.

– Eg? Det må du være så snill å gjenta, sa jeg til den unge damen som ringte. Det er jo ikke akkurat bedehuset jeg har fartet mest på, sa bergenspatrioten, før han gav oss et møte med flere av sine karakterer fra sin historie-trilogi og deres møte med Bergens Indremisjon og bedehuset.

– Hva er viktigst for Bergens Indremisjon i dag. Er det forkynnelsen, det diakonale arbeidet eller, som alltid – vil jeg anta, en kombinasjon av dem begge. Det er det umulig for en utenforstående kåsør å svare på, sa Staalesen.

SPENNINGSFULLT
Bedre innsikt på innsidene av veggene, har nok Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

– Den norske kirke trenger organisasjoner som dere fordi det er et uttrykk for at evangeliet er en sak for hele Guds folk.

Han la samtidig ikke skjul på at det til tider både har vært, og fortsatt kan være, gnisninger og uenigheter mellom lekfolket og kirken.

– Men jeg vil slutte med et sitat av den gamle bedehushøvding Bjarne Eide. Han sa: der kirke og bedehus går hånd i hånd, der når Guds rike lengst.

HISTORIETIMER
Men en jubileumsfest er ikke bare hilsener. Korene Bibalo, Bergen Soul Children og divisi, var alle med og satte fargerik lyd til festen.

Fargerikt var også møtene med fire historiske personligheter fra forsamlingens historie. Forkynner Anders Håvik (Petter Henriksen), søndagsskolelærer Johannes Mjelde (Sondre Orrestad), husmor og styrer på indremisjonshjemmet for kvinner, Frk Henriksen (Miriam Kleppa), og kvinneforeningsleder Olivia Halvorsen (Ingebjørg Brekke) fikk alle, gjennom Inger Bente Løvfall sine manus, gi oss små glimt fra den rike historien.

NLM-SJEF
Og uten den sistnevnte, som startet foreningen som skulle bli opphavet til Norsk Luthersk Misjonssamband, ville kveldens hovedtaler, infosjef i NLM Espen Ottosen, vært arbeidsledig, mente møteleder Vigleik Brekke.

– Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære – fra Ordspråkene 14,31, var Ottosens budskap denne kvelden.

– Det er ingen selvfølge at barmhjertighet er en naturlig del av samfunnet. Jeg vil si til dere som nå feirer 150 år, og som har hatt diakoni som en sentral del av deres virke i disse årene: rett ryggen. Tenk, mye av det som virkelig er bra i Norge, har sine røtter i Bibelen.

VINNERLYKKE
Og den sentrale plassen diakonien har hatt i Bergens Indremisjons historie, var også noe av bakgrunnen for at de ønsket å gi bort 150 000 til diakonale formål.

Frelsesarmeen i Solheimsviken ble altså den største vinneren med halvparten av pengene. De øvrige vinnerne ble: Gneist diamant (20.000), Kiwanis klubb (15.000), Tremorkirken (15.000), Liv-Inger Thus ungdsomsklubb (10.000), Møhlenpris skole (10.000) og Betweenklubb på Fedje (5.000).