– Hva som kjennetegner en typisk julesang? Det er ikke enkelt å si med få ord, sier Sølvi Vinnes.

Hun kan julesanger bedre enn de fleste. Ikke bare har hun førstehånds erfaring gjennom ulike kor, blant annet Skruk, men hun har også avlagt mastergrad i julesanger. Inkarnasjonens teologi i Brorson og Gruntvig sine salmer var tema for denne. I tillegg har hun sammen med ektemann Fartein Valen-Sendstad i flere år fortalt julesangenes historie til NRK Rogaland sine lyttere.

Men å si enkelt hva en julesang er?

– Julesangene har ofte mange kontraster i seg, særlig kombinasjonen av lys og mørke er ofte til stede, sier hun.

Fortellingen
Et annet trekk er fortellingen – som har med seg barnet, krybben og de andre elementene fra stallen.

– De tradisjonelle sangene bygges gjerne opp rundt samlingen om krybben, sier Vinnes. Et barn er født i Betlehem og Jeg synger julekvad er to klassiske eksempler på dette.

– Dette er to av de eldste julesangene som begge ble til i middelalderen. Et barn er født i Betlehem ble til i en tradisjon der man samlet seg rundt krybben som stod på torget midt i byen. Sangen vandret fra by til by og har en mengde ulike melodier. Jeg synger julekvad ble brukt av stjerneguttene som gikk rundt med sine stjernespill.

Rosen
Et annet motiv man ofte finner i sangene, er rosemotivet; kanskje best kjent gjennom Det hev ei rose sprunge.

– Mange av disse sangene var i utgangspunktet Maria-sanger som etter reformasjonene ble omdiktet til Kristus-fortellinger.

Symbolikken i disse sangene er sterk og konkret. Rose forbindes både med kjærlighet og lidelse, noe som harmonerer godt med det kristne julebudskapet.

– Og i tillegg handler rosen om en skatt bak tornene.

Et tredje motiv man ofte finner, er pilgrimsvandringen. Deilig er jorden og Vi vandrer fra hver en verdenskrok er gode representanter for disse sangene.

Pietistisk meditasjon.
Med pietismen endret julesangene sitt innhold seg noe. Dette er før juletreets tid. Det er fortsatt julekrybbene som er det kristne sentrum for feiringen, men i pietismen ser vi en dreining fra det ytre til det indre krybberom. Jesus blir født i hjertet.

– Brorsons Mitt hjerte alltid vanker er en sang med mer meditativ preg fra denne tiden. Han ikke så opptatt av det ytre, det er mer snakk om en indre fødsel og krybbemeditasjon. Vi inviteres inn til en mental samling i føderommet, forteller Vinnes og peker på den midtre delen av sangen, en del vi ofte lar være å synge i vår tid.

– Brorson stiller en del spørsmål til ettertanke før han til slutt hengir seg til Jesus – i hjertet.

Lekne valg
Kontrasten til det meditative motivet, finner man i de mer lekne sangene. Prestefru Gustava Kielland sin O jul med din glede er kanskje en av de mest kjente; skrevet i en tid da juletreet var på vei inn i de norske hjem. Gustava Kielland ønsket at folk skulle slippe gleden mer løs. For øvrig en sang som opprinnelig ble skrevet med fem vers.

En annen kjent leke-sang er Så går vi rundt om en enebærbusk.

– Her kan barn og voksne tulle og le sammen. Dette er en viktig del av å være menneske og kristen. Så her er det ingen motsetning.

Landlige kjennetegn
Men ikke bare åndelig tradisjon farger sangene, også geografi og miljø setter sine spor. Sanger fra afro-amerikanske miljø har for eksempel sterk inspirasjon fra Negro spirituals. Go tell it on the mountains og Mary’s Boychild er gode eksempler.

– Dette er sanger som har sterke innslag av den folkelige fortellingen i seg. Europeiske og britiske sanger er gjerne litt mer høytidlige i uttrykket, for eksempel Høyr kor englar syng i sky.

– I denne tradisjonen er ofte englesangen og triumfen svært framtredende.

Norsk vinter
Den typiske nordiske sangen har også sine særtrekk. Den pietistiske tradisjon er alt nevnt, i tillegg har norske sanger sterke innslag av vinter, mørke, lys og sola som snur.

– Julekveldsvisa til Alf Prøysen er en typisk norsk julesalme, og personlig synes jeg det er velig artig at den har fått plass i den nye salmeboken, sier Vinnes.

Hør historien fortalt til NRK Rogaland. Saken fortsetter under spiller.

 

Hun peker på at sangen er skrevet nedenfra. Her er det en enkel stue, det er hverdag, det er vinter. Det er midt i det livet folk levde.

– Så skriver Prøysen julefortellingen inn i denne enkle hverdagen. Det er gjeterguttene, de fattige, som fremheves, mens de tre vise menn ertes litt fordi de gikk seg vill, sier Vinnes.

Spennende fornying
De siste tiårene har det også vært en framvekst av nye julesanger. Banebryteren var En stjerne skinner i natt fra 90-tallet. Senere har det kommet flere.

– Mange av de nye sangene bærer budskapet i seg. De har den folkelige fortellingen om barnet, himmelen og jorden, sier Vinnes, som synes det er flott at det vokser fram nye sanger.

– Ja, det er kjempeviktig at jula kan nytolkes med ord fra vår tid. Det gir budskapet en ny og aktuell dybde uten at det ødelegger de gamle sangene.

Vil du høre mer om historien til hver enkelt sang? Sølvi Vinnes og mannen Fartein Valen-Sendstad har sammen med NRK Rogaland laget en rekke innslag om sangenes historier. Mange av historiene ligger fortsatt tilgjengelig hos NRK (link)