«ImF Region Trøndelag og Nordland» ble i 2007 den 11. kretsen i ImF. Men nå eksisterer den ikke lenger.

− Den er lagt ned, men vi har opprettet kontaktpersoner fordelt i Trøndelag, det vil si i Mosvik, Stjørdal, Frøya, Frosta og Trondheim, forteller Kjell Kolbrek. Han har vært leder i ImFs yngste krets.

Opptatte folk.
Det begynte den 23. april 2007, da det ble holdt stiftelsesmøte i Stjørdal bedehus for ImF Trøndelag. Senere ble navnet endret til ImF Region Trøndelag og Nordland, fordi det var interesse for ImFs arbeid enda lenger nord. Oppgavene som sekretær/regionleder ble basert på frivillig innsats. Den nye kretsen fikk imidlertid kort levetid. 1. januar i år ble den lagt ned. Kolbrek forklarer:

− Folk er opptatte i så mange sammenhenger, og de reiser mye. Vi fikk ikke noen til å ta lederansvar. Det var vanskelig å samle folk. Vi slet. Inntrykket er at folk trekker mot sentrale bedehussamlinger. På små plasser er alle misjonsorganisasjonene representert, og de samme personene er ofte engasjert flere steder.

Behov for indremisjonsarbeid.
− Hva skjer med indremisjonsarbeidet i Trøndelag og Nordland?

− Det gis direkte støtte fra hovedkontoret til et bedehus i Nordland. I Trøndelag konsentrerer vi oss om å ha kontaktpersoner. Hvis man vil ha talerhjelp, må man kontakte hovedkontoret, sier Kolbrek og understreker behovet for indremisjonsarbeid.

− Vi trenger en sterk indremisjon med en forkynnelse som skaper tro og som har forskjellige plattformer for å nå ut med budskapet. En del av de lutherske organisasjonene som har teologisk samme utgangspunkt, må slå seg sammen og samarbeide mer. I Trøndelag trodde vi at et samarbeid mellom Indre Sjømannsmisjon og Indremisjonsforbundet ville være redningen. Men Indre Sjømannsmisjon ville ikke, sier Kolbrek. Som eksempel på et vellykket samarbeid nevner han NLM ung og ImF-Ungs samarbeid om UL.

− Det fungerer veldig bra, sier Kolbrek.