Tag Archive for: Knut Arild Hareide

VG-redaktør om troens uforklarlige kraft

Forfølgelse av kristne er vanskelig for sekulære nordmenn å forstå, tror politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. – Jeg er glad for økt trykk og oppmerksomhet på dette, sier Sylvi Listhaug.

Mange trosset pøsende regnvær og møtte opp på Litteraturhuset i Oslo da organisasjonen Åpne Dører offentliggjorde World Watch List 2017 onsdag morgen. World Watch List (WWL) er en årlig rapport som Open Doors International utarbeider for å måle graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

– Dette er ting som er veldig viktig å måle, og dette er en solid rapport som gjør veldig sterkt inntrykk, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, som var en av respondentene på lanseringen.

Vanskelig å fortså

Hun mener trosfrihet er et viktig område for VG å dekke, men tror det kan være vanskelig for sekulære nordmenn å forstå.

– I Norge er vi vant til å tenke på kirken og kristendommen som en maktfaktor og ikke en undertrykt minoritet. Det former dessverre vårt tankesett også i møte med de tingene vi her får presentert, sier Skartveit.

Hun tror synet i Norge og Nord-Europa på gudstro som noe mektig og fordømmende gjør det ekstra vanskelig å få gjennomslag for problemstillingene rundt forfølgelsen av kristne her.

– I vårt samfunn har vi det sekulære i møte med alle typer tro.

Kraften i gudstroen

Skartveit er gift med en katolikk, men sier at hun selv ikke har noen sterk gudstro.

– Men jeg ser den kraften som for mange mennesker er i troen. Når du ser prisen mennesker betaler, for eksempel i Nord-Korea, forteller det noe om den kraften og trøsten som er i det å ha en sterk gudstro som jeg har veldig respekt for, sier hun.

I Nord- Korea, som topper WWL for 15. år på rad, er det totalt forbudt å tilbe andre enn den regjerende Kim-familien. Blir du tatt med en bibel, risikerer du dødsstraff eller konsentrasjonsleir for både deg og hele familien din.

– Forfølgelsene særlig i kommunistiske land forteller hvor truende totalitære regimer opplever det at mennesker har en gudstro. Det forteller meg mye om troens kraft, som er vanskelig for meg å forstå, men som er veldig viktig å anerkjenne, sier Skartveit.

Hun tror dette gjelder mange i Norge som ikke selv har en gudstro.

– Det er enormt viktig at folk forstår og anerkjenner dette, for det er en grunnleggende menneskerettighet. Det er viktig for hele verdenssamfunnet.

Listhaug glad for kritikk

VIKTIG RAPPORT: Alle de tre respondentene på lanseringen av World Watch List fremhevet hvor viktig det er at denne informasjonen kommer ut. f.v. Knut Arlid Hareide (KrF), Hanne Skartveit (VG), generalsekretær Morten Askeland og Sylvi Listhaug (FrP). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I tillegg til VG-redaktøren responderte politikerne Sylvi Listhaug (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF) på rapporten under Åpne Dørers lanseringsfrokost. Jonas Gahr Støre (Ap) skulle også være til stede, men måtte melde avbud etter farens bortgang.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug startet før jul en innsamlingsaksjon for Åpne Dører og fikk da kritikk for måten hun gjennomførte kampanjen på. Hun mener kritikken førte til økt oppmerksomhet rundt forfulgte kristne.

– Det ble jo mange saker som omhandlet Åpne Dører, og innsamlingsaksjonen har bidratt veldig positivt, sier Listhaug til KPK.

– Jeg er glad for at vi har fått økt trykk og oppmerksomhet på dette som igjen gjør at det er mer presse som er opptatt av disse spørsmålene. Det er viktig for å få ut informasjon til vanlige folk.

Også Hareide påpekte viktigheten av at denne informasjonen blir kjent.

–Jeg kjenner på smerte for at så mange kristne søstre og brødre opplever det mest forferdelige en kan oppleve. Samtidig kjenner jeg at jeg vil gi en stor takk for at denne informasjonen kommer frem, for det er utrolig viktig, sier KrF-lederen.

Politisk vilje

Hareide fremhevet jobben politikerne har med å bruke informasjonen fra Åpne Dørers rapport.

– Angela Merkel er en som har vist nettopp til dette arbeidet flere ganger. Det er viktig, for vi trenger å løfte frem dette. Det er mange både i Norge og ute i verden som ikke er kjent med de forferdelige tallene som er lagt frem i dag, sier han.

Listhaug sier hun mer enn gjerne vil bidra til å sette forfulgte kristne på dagsorden.

– Det å få mer kunnskap om dette området mener jeg er utrolig viktig. Det minner oss også om hvor viktig det er at vi ikke tar disse rettighetene for gitt i vårt samfunn. Det er noe vi må stå opp og kjempe for, sier hun.

Både negativt og positivt med nasjonalisme

Årets rapport legger særlig vekt på økningen i religiøs nasjonalisme som drivkraft bak forfølgelse av kristne. Dette gjelder særlig i sør og sør-øst i Asia der sterke krefter prøver å få nasjoner til å kun identifisere seg under én bestemt religion som hinduisme i India eller Buddhisme i Sri Lanka.

– Nasjonalisme er interessant i vår tid. I Europa er det en fremvekst av nasjonalisme som tidvis kan være ganske stygg, sier Hanne Skartveit.

VG-redaktøren påpeker likevel at nasjonalisme ikke er entydig negativt.

– I Midtøsten ser vi at nasjonal identitet svekkes mens den sekteriske religiøse identiteten styrkes. Her skulle jeg ønske meg en sterkere nasjonal identitet på tvers av religion og trosretninger, sier hun.

Skartveit fremhevet viktigheten av å respektere enkeltmennesker og verdier samtidig som en bygger en nasjonal identitet.

Øket og svekket mangfold

Hanne Skartveit påpekte i sin respons til WWL også et paradoks når det gjelder mangfold:

– I Europa ser vi at det blir et økende mangfold. Her kommer det nye grupper inn, og samfunnet blir mer og mer sammensatt, sier hun.

I Midtøsten derimot, ser Skartveit at mangfoldet får tilbakegang.

– Der fører undertrykkelse og flukt til mer homogene samfunn der det tidligere var svært mangfoldig, sier VG-redaktøren. KPK  

Les mer: VG fulgte opp på lederplass 12. januar: Kristne trenger beskyttelse

Tingenes iboende tvetydighet

Et av sommerens store diskusjonsemner kan ha vært bygd på en antakelse. Det er noe vi alle kan lære av.

25. juni deltok som kjent Knut Arild Hareide i paraden under Oslo Pride. KrF-lederen ville vise solidaritet med de 49 som 13 dager tidligere ble drept under et terrorangrep mot en nattklubb i Orlando som ble brukt av mange homofile.

Jeg har tidligere gjort det klart (Vårt Lands Verdidebatt 9. juli) at jeg er uenig i Hareides beslutning. Ikke fordi jeg ikke forsto begrunnelsen hans, men fordi jeg mener paraden var en uklok arena å markere dette på. At Hareide gikk i paraden er derfor ikke hovedtemaet for denne artikkelen.

Det jeg finner grunn til å se nærmere på her, er selve begrunnelsen – altså å «si nei til vold og hatkriminalitet mot homofile» (Vårt Land 22. juni). I motsetning til hva komiker Sofie Frøysaa antyder (Aftenposten 9. august), tror ikke jeg at noen vil være uenige i dette isolert sett. Problemet er imidlertid at både Hareide, Frøysaa og andre som har uttalt seg, uten videre legger til grunn at ofrene i Orlando ble drept fordi de var homofile.

Hatkriminalitet ikke bevist

Ifølge Washington Post 16. juli har det føderale amerikanske politiet (FBI) ikke funnet noen bevis for at terroristen Omar Mateen valgte seg ut nattklubben Pulse fordi det var mange homofile som gikk der. Etter en måneds etterforskning som inkluderer gjennomgang av gjerningsmannens pc og andre elektroniske medier, er det ifølge avisens kilder ikke funnet noe som tyder på at Mateens angrep var motivert av «homofobi». På bakgrunn av vitneutsagn har politiet forsøkt å klarlegge om Mateen selv var hemmelig og frustrert homofil, men FBIs etterforskning fant heller ingen tegn på dette. I stedet har politiet funnet bevis for at Mateen bedro sin kone med andre kvinner.

Justisminister Loretta Lynch fortalte CNN 19. juni at Mateen, i telefonsamtaler med politiet etter ugjerningen, «ikke hadde gått inn på» sine tanker om homofile, og at utskrifter fra deler av samtalene ikke inneholdt noe om dette.

Patty Sheehan er medlem av bystyret i Orlando og selv homofil. Hun lar seg frustrere av utsagn om at ugjerningen i Orlando var et «angrep på alle amerikanere»: – Det er tøys. Vi trenger å ha registrerte eksempler på fastslått hatkriminalitet mot LGBT (norsk: LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), siterer Washington Post bystyremedlemmet på.

Terrorangrep kan ikke fordømmes i sterke nok ordelag, men spørsmålet må likevel stilles om LHBT-bevegelsen velger en tolkning av ugjerningen i Orlando som det kan reises berettiget tvil om.

Spørsmålet må stilles om LHBT-bevegelsen velger en tolkning av ugjerningen i Orlando som det kan reises berettiget tvil om

Skyter politiet flere svarte?

De er i tilfelle ikke alene om å trekke konklusjoner på utilstrekkelig grunnlag. Medieoppslag i den senere tid har skapt et bilde av at de fleste av dem som blir skutt og drept av amerikanske politifolk, er svarte, og at politiet dermed er rasistisk. 11. juli skrev imidlertid New York Times om en studie ledet av den prisbelønnede økonomiprofessoren Roland G. Fryer Jr. ved Harvard-universitetet. Fryer og hans team gransket 1332 tilfeller der politiet hadde skutt noen i perioden 2000-2015. Tilfellene var hentet fra ti større politidistrikter i Texas, Florida og California. Det ble avdekket eksempler på ulik behandling av svarte og hvite, men ikke i de alvorligste tilfellene der politiet hadde åpnet ild.

– Dette er det mest overraskende funnet i min karriere, sa Fryer til avisen.

Andre undersøkelser har konkludert annerledes, og også Fryer vedgår at hans resultater ikke nødvendigvis gir et endegyldig svar, men bildet av at svarte skytes oftere enn hvite, er ikke så klart likevel.

Bildet av at svarte skytes oftere enn hvite, er ikke så klart likevel

Misbrukt

Allerede før Pride-paraden satte seg i bevegelsen ble Knut Arild Hareides beslutning misbrukt: «Dette er en milepæl for den norske homokampen (…), homokampen har nå bred og allmenn oppslutning», uttalte festivalsjef Lars Arnesen i Oslo Pride til Vårt Land 22. juni (se lenke øverst). Ifølge festivalsjefen ville Hareides deltakelse gjøre det lettere for kristne homofile å leve med legningen sin fordi de gjennom Hareide nå hadde «en representant og et forbilde i paraden».

Både KrF-lederen og de som forsvarer hans beslutning om å gå i paraden, vil kunne stemple mitt anliggende som etterpåklokskap. Men hovedpoenget mitt, og det gjelder ikke minst også for oss pressefolk, er at ting ikke alltid er slik de framstår – eller som noen ønsker at de skal tolkes.

KrF-lederen på bibeltime

Mange ville hilse på Knut Arild Hareide da han besøkte Indremisjonsforbundets generalforsamling i formiddag.

I forkant av dagens bibeltime på Indremisjonsforbundets (ImF) generalforsamling (GF) ble KrF-leder Knut Arild Hareide presentert og intervjuet av administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i (ImF).

Hareide var innom GF i forbindelse med at KrF har stand der. Etter intervjuet fulgte han bibeltimen med Runar Landro.

– Det er kjekt å få lov å komme hit, og det er kjekt å treffe mange venner, sier Hareide til sambåndet.no.

Oppvokst på bedehuset
På spørsmål fra Ulveseth Heggen om hva han tenker på når han hører «Indremisjonsforbundet» eller «ImF», svarte Hareide følgende:

– Jeg tenker på bedehuset. Jeg vokste opp der, på Rubbestadnes bedehus. Så tenker jeg på Ingebrigt Sørfonn som jeg har jobbet med, og på et fantastisk arbeid.

Utfordringer
Hareide benyttet anledningen til å komme inn på utfordringene i dagens situasjon:

– Det politiske partier og menigheter har felles, er at vi har nye utfordringer som vi er nødt til å møte.  Vi opplever at mange ønsker å komme til Europa. Hva skal vi gjøre her i Norge? Det er to grøfter å gå i. Kongen sa det: «Vi kan ikke ta imot alle». Den andre grøften å gå i, er at vi får nok med oss selv, sier han og legger til:

– Vi har en ung generasjon som har fått alt av det materielle. Hvorfor er det da så mange i vårt land som spør etter verdier? Jeg tror mange i Norge kjenner på tomhet fordi det kun er det materielle og sekulære som gjelder. De trenger noe mer. Det behovet må vi møte.

Fornyelse
– Hvordan skal ImF nå ut til flere?

– Fornyelse er viktig for alle organisasjoner eller partier. Samtidig må vi være bevisst røttene våre. Verdiene som ImF står for, og det frivillige arbeidet som ImF står bak, er utrolig viktig, svarer Knut Arild Hareide.