I Vegen Fram 2/2015 skriver Inge Ree: «Min bekymring for Midthordland Indremisjon er at forsamlingene blir seg selv nok og ikke lenger har bruk for kretsen sin hjelp, da kommer kretsen til å sitte igjen med Fjell-ly og drive leirer, noen felles samlinger i året og utleie».

Ree vil overfor Sambåndet ikke utdype synspunktet. Den nye formannen i Midthordland Indremisjon (MI), Willy Landro, er imidlertid villig til å kommentere det.

God relasjon

− Vi har tre større forsamlinger i MI; Brattholmen Indremisjon, Blomsterdalen Indremisjon og Nesttun Indremisjon. I Brattholmen Indremisjon, hvor jeg er engasjert, har vi lagt stor vekt på at vi skal ha nær tilknytning til kretsen, sier Landro.

Han  kommer med konkrete eksempler på at hans forsamling er opptatt av å ha en god og tett relasjon til kretsen:

− Vi kutter ut egne samlinger for å delta på kretssamlinger. Så er vi opptatt av å bidra økonomisk til kretsen, og vi har inngått avtale om å leie en kretsansatt i 30 prosent ungdomsarbeiderstilling i Brattholmen Indremisjon. Hos oss er det et ønske om at de større forsamlingene har ansvar for kretsen, men det lokale arbeidet er det viktigste. Har vi ikke lokalt arbeid, har vi ikke krets.

Legge ned kretsen?

Formann i den nye indremisjonsforsamlingen på Storebø på Austevoll, Lars Ove Stenevik, mener man må våge å stille spørsmål om kretsens rolle.

− Kretsen må søke å fornye seg, for til en hver tid å kunne formidle evangeliet effektivt.  Guds ord står fast, men måten vi skal få det ut til folket på, forandrer seg. En del av de oppgavene som kretsen gjør nå, kan legges inn under leirstedet. Vi må vurdere hvordan vi kan få en enklere og billigere drift. Det viktige er å få livskraftige forsamlinger i bygdene, og så kan vi besøke hverandre etter behov, mener Stenevik.

Samtidig er han fornøyd med kretsen og kontakten forsamlingen på Storebø har med MI.

− Vi har ikke eget eldsteråd, men bruker kretsens eldsteråd. Ellers får vi talerhjelp, hjelp i barnearbeidet og inspirasjonssamlinger. Og så er leirstedet Fjell-ly tilgjengelig for barneleir og arrangementet for voksne.

En del av kretsen

Styremedlem i Indremisjonsforeningen på Askøy, Aslak Lauvrak, har et positivt forhold til kretsen.

− Vi har alltid talere fra MI og har et bevisst forhold til at vi er en del av kretsen. Så passer vi alltid på å bidra med forsamlingsgaver til kretsen. I tillegg er vi med på årsmøtet og er representert i kretsstyret, og vi er med på listen for bønnevakt for Fjell-ly. Jeg synes at vi har et greit forhold til kretsen. Vi føler vi er en del av kretsen, og at vi trenger kretsen og kretsen trenger oss, sier Lauvrak.

Grunnsteinen

ImF Rogaland er annen krets med større og selvstendige forsamlinger. Hovedpastor Runar Landro (bildet) i Fredheim Arena, som også er forsamlingskonsulent i sentralleddet ImF, er ikke bekymret for at forsamlingene skal bli seg selv nok.

− Alle former for organisering må vurderes utfra hensikt og mål og må måles utfra resultat, det vil si om man lykkes i forhold til hensikt og mål. Den lokale forsamlingen og foreningen er grunnsteinen i misjonsarbeidet og den viktigste møteplassen. Så er det ting det lokale fellesskapet ikke klarer, og da trenger vi et organ som kan bidra med hjelp og støtte. Det kan handle om misjonsarbeid, diakonalt arbeid, skoler og leirsteder, sier Landro.

Han ser ikke noe konkurranseforhold mellom krets og forsamling.

− Det er en fordel for kretsen at forsamlingen klarer seg selv. Da kan den bruke tid og ressurser på andre ting. På den andre siden trenger forsamlingen å se at vi står i en større sammenheng. Spørsmålet som må stilles til både krets, forsamling og forening, er om vi fremmer misjonsarbeidet, påpeker Landro.

Hva tjener misjonsarbeidet?

Thomas Rake er pastor i Bedehuskirken på Bryne, en stor forsamling som er ganske selvstendig i forhold til kretsen. Han er opptatt av hva som tjener misjonsarbeidet.

− Hvordan gjøre ting bedre og hvordan tjene små forsamlinger på små steder, spør han og fortsetter: − På lokalt plan har det skjedd enorme endringer. På kretsplan har det gått senere. Nå opplever vi god kontakt med kretsen, men vi bruker ikke kretsen noe særlig. Vi har medlemmer i kretsstyret og deltar på inspirasjonssamlinger.

Tankekors

Også Runar Landro ser utfordringer ved dagens organisasjonsstruktur i ImF.

− Det er et tankekors at mye av misjonsarbeidet er organisert ut fra gammelt befolkningsmønster. Vi må spørre om vi driver for dyrt når vi er organisert ut fra en annen tid med et annet befolknings- og transportmønster. Vi har ikke råd til å overadministrere. Vi må alltid spørre oss om vi er organisert på beste og mest effektive måte, både hva økonomi og personell angår. Ingen organisasjonsform har livets rett bare utfra historien.

Les også: – Kretsens tid er forbi

Fredheim Arena opplever ifølge Landro samarbeidet med kretsen som godt.

− Vi har godt samarbeid med kretsen. Vi klarer oss bra selv, men vi driver for eksempel ikke egne leirer. Det gjør kretsen. Og i ImF Rogaland er der små forsamlinger som må ha hjelp fra kretsen. Selv kan vi både motta talerhjelp og inspirasjon fra kretsen, samtidig som vi med våre erfaringer kan gi kretsen noe tilbake. Vi har ikke inntrykk av at kretsen ser negativt på at vi i stor grad klarer oss selv, forteller Runar Landro.

Les også: Foreningen som byttet krets