Kunstsalg i Lyngdal
Ida Husveg stiller ut bilder under årets bibelcamp.
– Hun er en fantastisk flink kunstner, forteller forkynner Roald Evensen. Det var han som kom med ideen om en kunstutstilling i Lyngdal.
– Jeg er alltid på jakt etter kreative måter å få inn penger til misjonen. Vi diskuterte mulighetene for å få til dette, og da Husveg foreslo at hun kunne gi 30 % til misjonen tente jo jeg, fortsetter han.
– Kan vi ha en deal om at 15 % går til Finnmarksarbeidet og 15 % til KVS Lyngdal, spurte jeg, og når hun godtok det så gikk jeg videre med saken. Heldigvis var både Indremisjonsforbundet og Lyngdal interessert i et slikt samarbeid.
Landskapsbilder
Husveg selv gleder seg til å ta fatt på den fire uker lange utstillingen.
– I sommer gjør jeg noe jeg trodde jeg var ferdig med. Landskapsbilder. Det er tidkrevende og omfattende arbeid, og jeg hadde egentlig sagt til meg selv at jeg ikke skulle gjøre så mye av det. Men i det siste har jeg malt en del av dette, og derfor blir utstillingen i Lyngdal preget av blomsterenger, jær-bilder, kystmotiver, stranddyner. Konkrete ting. Det blir ikke noe abstrakt kunst denne gangen.
Billedkunstneren deltar ofte på samlinger på Ognatun og møter i ImFs regi. Hun skal i tillegg ha en egen utstilling på Ordet og Israels sommerstevne på Frekhaug, og er en aktiv Israels-venn. Det er også i denne sammenheng Evensen først og fremst har møtt kunstneren. Han er ikke nevneverdig bekymret for at campingturister med fullstappede biler skal ha andre prioriteringer enn å handle kunst.
Dobbel gjerning
– Kunst er en smakssak, og derfor kan det bli både óg med salget. Det kommer an på hva folk synes om bildene. Men dette er en salgsutstilling, og 30 % går til misjonen – så her har gjestene våre mulighet til å gjøre en dobbel gjerning; både skaffe seg fin kunst, og støtte arbeidet vårt, sier han.
Han vil ikke kalle kunstutstillingen et «engangsstunt», og ser ikke bort fra at det er noe som kan fortsette i årene fremover.
– Det er klart at hvis dette blir vellykket og hun blir kvitt mange bilder så må Ida bare hive seg ut med malerkostene og male mer til neste år. Hvis dette er noe folk tenner på og alle parter er fornøyde, så ser jeg ikke bort fra at vi kan gjøre noe tilsvarende neste år.