Debatten om religionens og sekularitetens plass i samfunnet har den siste måneden rast mellom Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide, Sosialistisk Venstrepartis Bård Vegard Solhjell og Ketil Raknes, blant annet gjennom kronikker i VG.

I desember i fjor skapte det store overskrifter at en bedrift i Grimstad sa opp avtalen om kjøp av mat fra selskapet BiG Catering, eid av den kristne organisasjonen Normisjon. Begrunnelsen for oppsigelsen var at bedriften ville være livssynsnøytral.

På Bryne ble nylig frisøren Merete Hodne dømt for diskriminering etter at hun nektet en hijabkledd kvinne adgang til salongen sin.

Tror på mer åpenhet

Professor Inger Furseth ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo tror slike eksempler heller er unntak, og at tendensen i samfunnet går mot økt religiøs toleranse.

– Vi ser at folk bosatt i Oslo er mer tolerante enn folk på mindre steder. Kvinner er mer tolerante enn menn, og unge er mer tolerante enn eldre, sier hun og viser til en religionsundersøkelse gjennomført i 2008.

Folk bosatt i Oslo er mer tolerante enn folk på mindre steder. Kvinner er mer tolerante enn menn, og unge er mer tolerante enn eldre

Furseth er også redaktør for boka «Religionens tilbakekomst i offentligheten?» som ble gitt ut i fjor. Hun viser til at høyt utdannede er mindre skeptiske for religiøse utrykk enn lavt utdannede, og at faste kirkegjengere er mer tolerante enn de som sjelden går i kirken.

– Motstanden øker jo nærmere maktapparatet en kommer. Folk er mer skeptiske til at dommere og politi gir synlig utrykk for sin religion enn for eksempel lærere, sier Furseth.

Droppet anmeldelse

Selv om kontraktsoppsigelsen i Grimstad var ulovlig ifølge diskrimineringsloven, valgte BiG Catering å ikke anmelde saken.

– Mange ville at vi skulle anmelde firmaet, men vi ønsket ikke det. Det er viktig for oss å ikke angi våre kunder, forteller Kjetil Vestel Haga som er daglig leder i BiG Catering.

Avgjørelsen fikk mye støtte i lokalsamfunnet, og Haga forteller at saken ga dem en ny og viktig innfallsvinkel på livssynsnøytralitet.

– For oss er det viktig å være åpne i møte med andre og være klar på eget ståsted samtidig som vi møter andre med åpenhet og respekt. Jeg tror også det er viktig at kristne ikke tenker at vi bor i et kristent land, men i et mangfoldig land. Det handler ikke om å stenge noen ute, men å respektere og lytte til hverandre. Det handler om å omgås i et multikulturelt samfunn med retten til å mene noe annerledes, sier Haga.

Jeg tror det er viktig at kristne ikke tenker at vi bor i et kristent land, men i et mangfoldig land.

Tipper over

I den politiske debatten hevder SV- politikerne blant annet at religionen må være tilbaketrukket i samfunnet, mens Hareide i sitt motsvar argumenterer med at fraværet av religion i det offentlige rom er ikke nøytralt, men heller er å gi forrang for ikke-religiøse livssyn.

En av de største interesseforeningene for ikke-religiøse livssyn, Human-etisk forbund (Hef), er opptatt av å skille mellom stat og samfunn når det gjelder religiøse utrykk.

– Jeg synes Solhjell og Raknes tipper over i sin kronikk når de krever at samfunnet, individene og borgerne også skal være livssynsnøytrale, sier Bente Sandvig som er fagsjef ved ideologi- og livssynsavdelingen i Hef.

Jeg synes Solhjell og Raknes tipper over når de krever at samfunnet, individene og borgerne også skal være livssynsnøytrale

Hun mener også at Hareide og Solhjell går for langt i å blande stat og samfunn.

– Hareide snakker om at vår kristne kulturarv og majoritetstradisjonen skal få lov til å råde grunnen. Da blander han stat og samfunn på en ubehagelig måte, akkurat som Solhjell. Jeg synes vi skal ha posisjonen imellom at det er tydelig at staten og myndigheter skal være livssynsnøytrale, sier Sandvig.

Vanskelig balanse

Kjetil Vestel Haga i BiG Catering tror på et mangfold som tar utgangspunkt i at vi er forskjellige – og som samtidig anerkjenner mindretallet.

– I demokratiet ønsker vi de gode spenningsprosessene med respekt og forståelse heller enn at vi skal forsøke å få alle til å bli enige. Jeg var veldig glad for støtten vi fikk i fjor, samtidig er det en vanskelig balansegang å være i offentligheten i en debatt der vi vet at Normisjon har et verdigrunnlag som på andre områder ikke blir ansett som politisk korrekt. Det kan være vanskelig å vite når folk plutselig snur seg mot deg, sier Haga.

Daglig leder for Kirkelig dialogsenter i Oslo, Hanna Barth Hake, tror utviklingen med mer religiøs toleranse i samfunnet er bra for tros- og livssynsdialogen.

– Det er jo en forutsetning at man møtes med åpenhet når man skal inn i en dialog. Det er et mye bedre utgangspunkt enn skepsis, sier Barth Hake.

Generasjonsskifte

Bente Sandvig i Hef tror det generelt er et visst generasjonsskille i hvordan humanetikere oppfatter utrykk for religiøsitet.

– De som har opplevd undertrykkelse eller å ha brutt med en religion, er kanskje mer såre og vare for religiøse utrykk. De unge, som har vokst opp med mer mangfold, har nok generelt et mer avslappet forhold til det, sier hun.

Hanna Barth Hake i Kirkelig dialogsenter ser likevel litt forskjellige tendenser hva religiøs toleranse angår.

Jeg tror det er veldig forskjell på hva som skjer blant folk og hva vi ser i mediene og i politikken

– Jeg tror det er veldig forskjell på hva som skjer blant folk og hva vi ser i mediene og i politikken. Den politiske retorikken blir til tider veldig krass både når det handler om religion og kulturelle aspekter. Mediene er fokusert på konfliktene, og det er det som slås opp. De gode samtalene som foregår på dette feltet, får ikke alltid rom i mediene, sier Hanna Barth Hake. KPK