Lørdag ettermiddag kom det en melding fra generalsekretær Jarle Haugland til alle ansatte i ImF og ImF-Ung: «Sånn skjer på Mosby», lød overskriften, og innholdet besto av en nyhetssak fra regionavisen Fædrelandsvennen. Natt til lørdag 17. januar hadde det vært innbrudd på Mosby bedehus, der Haugland er styreleder.

Journalistisk glipp

I løpet av sekunder hadde jeg formulert en overskrift i hodet: «Innbrudd i ImF-sjefens bedehus» – for helgevakten hos en av mine tidligere arbeidsgivere, hadde glippet på nyhetspoenget om at Haugland var mer enn en lokal bedehusformann.

Jeg valgte å la være, men tankene fortsatte å spinne gjennom helgen. Det var Jarle Hauglands kommentar i den korte nyhetsartikkelen som satte seg fast: «Personlig skulle jeg heller sett at de hadde stjålet en bibel og lest litt i den.»

Upåvirket

Det var rett og slett veldig godt sagt. Ifølge nyhetssaken ble det stjålet lydanlegg, mikrofoner og PC-er – «alt fra miksepult til spillkonsoller (…) som vi benytter i ungdomsarbeidet», slik Haugland selv oppsummerer det.

Men altså ingen bibler eller sangbøker. Og innbruddet ville ikke påvirke den videre aktiviteten, kunne Haugland også opplyse.

Forkynnelsen

Nettopp her ligger poenget. For det som ble stjålet, var ikke annet enn praktiske hjelpemidler. Den viktigste verdi»saken» som finnes på et bedehus, er forkynnelsen av Ordet i sang, tale og diakoni.

Det kan faktisk ikke stjeles, og om det blir det i form av en bibel, kan man nettopp håpe at den havner i hendene på noen som leser i den. Også slik kan Ordet bli forkynt.

Dyrebart

«Herrens ord var dyrt i de dager, ingen syner brøt igjennom», leser vi om tiden der Samuel fikk sitt nattlige kall (1. Sam 3,1). Slik kan vi også oppleve det i våre dag, også på Mosby, som er et sted særlig velsignet med forkynnelse.

Innbruddstyvene hadde ikke fått synet av hva som var de virkelige verdiene på Mosby bedehus. La oss håpe at det kan gå opp for dem.