Det er spørsmålet den jødiske forfatteren Dara Horn har stilt seg. I 2021 ga hun ut boken «People Love Dead Jews» (Folk elsker døde jøder). Jeg ble kjent med den gjennom en av podkastene (What matters now) til den engelskspråklige avisen Times of Israel. Dara Horn er her i samtale med assisterende redaktør Amanda Borschel-Dan.

Premisset i boken er at ikke-jødiske samfunn bare respekterer jøder når de ikke har makt, enten det betyr at de er politisk kraftløse eller døde.

Boken tar oss med rundt om i verden og ser på undervisning og minnesteder om holocaust og steder for jødisk kulturarv så langt borte som Kina. Boken går også inn på jødisk erfaring gjennom historien og jødisk liv i dagens USA.

Antisemittisme

Etter bokutgivelsen i 2021 opplevde hun at «slusene åpent seg», som hun uttrykker det i podkasten, ved at mange jøder tok kontakt med henne for å fortelle om sine negative erfaringer. Etter at terrororganisasjonen Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, og antisemittismen økte, begynte også institusjoner å ta kontakt med henne.

Horn ble eksempelvis del av en rådgivende gruppe på Harvard-universitetet mot antisemittisme. Ettersom den daværende presidenten for universitetet ikke fulgte rådene deres, slik Horn ser det, utviklet dette seg svært dårlig, og hun ble innkalt som vitne da den amerikanske kongressen startet etterforskning av antisemittisme på universitetene.

Uvitenhet

Da Horn reiste rundt i USA for å snakke om boken, vanligvis for et ikke-jødisk publikum, oppdaget hun at det likevel eksisterer mye mer uvitenhet enn fiendskap om jøder. Når hun holdt foredrag, kunne hun få fiendtlige spørsmål fra folk som bar palestinaskjerf. Når hun ga dem ærlige svar, responderte de med at «slik hadde de aldri tenkt på det før». De ba henne om boklister og flere foredrag.

Disse opplevelsene førte til at Dara Horn nå skriver på en bok med tittelen «Den endelige løsningen på det jødiske spørsmålet» (fritt oversatt) – «fordi jeg er glad i motbydelige titler», som hun uttrykker det (tittelen spiller på det som ble navnet på nazi-Tysklands forsøk på å utrydde det jødiske folk). Undertittelen er «Kjærlighetshistorien for de levende».

De døde

På sine reiser i USA oppdaget Dara Horn at mange amerikanske stater har lover som sier at det skal undervises om holocaust i offentlige skoler, men at det ikke noen steder finnes krav om at elevene skal lære hvem jøder er. Det eneste ikke-jødiske barn i offentlige skoler skal lære om jøder, er at de er mennesker som døde i Europa mellom 1930 og 1945.

Det eneste ikke-jødiske barn i offentlige skoler skal lære om jøder, er at de er mennesker som døde i Europa mellom 1930 og 1945.

Da hun var på en lærerkonferanse på Holocaust-museet i Dallas, Texas, fikk hun høre av kuratorene at studenter spurte dem om det finnes levende jøder i dag. Og det var kanskje heller ikke så rart, fordi museet ikke ga dem kunnskap om levende jøder.

De levende

Dara Horn mener at samfunnet har satt ut oppgaven med å lære folk hvem jøder er, til sosiale medier som Tik Tok. Det samme gjelder kunnskap om Israel.

Når jødiske organisasjoner forsøker å adressere dette problemet, gjør de det, ifølge Horn, på en defensiv måte. Det presenteres gjennom en ikke-jødisk ramme, så som hvordan jøder passer inn i amerikanske tanker om identitet. Eksempelvis «Er jøder en religion?», «er jøder en rase?», «er jøder en nasjonalitet?».

Faktum, fastslår Dara Horn, er at det jødiske folk er eldre enn disse kategoriene. Det finnes et svar på hva jøder er. De er et stammefolk med en felles historie, hjemland og kultur.

På hebraisk finnes uttrykket «Am Yisrael», som betyr det israelske folk. Legger vi til «Chai», blir betydningen «Det israelske folk lever». Denne setningen sies å stamme fra en britisk-jødisk feltprest som skal ha ropt ut dette ved frigjøringen av konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i Tyskland etter andre verdenskrig.

Utstilling

For få uker siden besøkte kona mi og jeg Jødisk Museum i Oslo, som er lokalisert i en tidligere synagoge. Der fikk vi vandre rundt i utstillingen som har navnet «Husk oss til livet».

Om utstillingen skriver museet blant annet: «Dette er ikke en Holocaust-utstilling i vanlig forstand; her står historien om levende mennesker og sporene som finnes etter dem, i fokus. Utstillingens formål er å gi en ny innsikt i og nærhet til historien; en forståelse av at dette er norsk historie, og at den handler om nettopp levende mennesker – ikke bare dødstall.»

Når jeg ser tilbake på besøket i lys av Dara Horns problemstilling om at de jødene vi bryr oss om, er de døde og ikke de som lever i dag, er det likevel først og fremst minnet om døde jøder som sitter igjen etter museumsbesøket.

For noen er det ikke bare på et mer eller mindre ubevisst tankestadium at man foretrekker døde jøder.

Kanskje det lå i underbevisstheten da vi etterpå følte behov for å se den aktive jødiske synagogen i hovedstaden, i Bergstien på St. Hanshaugen. Det var for øvrig talende å se de tungt bevæpnede politifolkene som bevokter begge disse stedene. At dette anses nødvendig, forteller at det for noen ikke bare er på et mer eller mindre ubevisst tankestadium at man foretrekker døde jøder …

Jøden Jesus

Dette skrives på påskeaften, mot slutten av Den stille uke. Dette var dagen da Jesus var i dødsriket. Tanken slår meg om det ikke er slik, ikke minst i Vesten, at mange synes det er mest komfortabelt å tenke på jøden Jesus som død. Men Jesus ble reist opp igjen, han seiret over døden. Hans seier ble vår og skal engang også bli det for hans jordiske folk, jødene.

Er det ikke slik at mange synes det er mest komfortabelt å tenke på jøden Jesus som død?

«Am Yisrael Chai!» Det jødiske folk i og utenfor Israel lever i blant oss i dag, men det triumferende ropet skal engang få en tilleggsbetydning.

Publisert 10. april 2025 kl. 19.00.

I høringsnotatet fra 23. oktober i fjor hadde Kunnskapsdepartementet (KD) lagt seg på fem ganger folketrygdens grunnbeløp (5 x 124.028), som beløper seg til 620.140 kroner. Flere høringsinstanser reagerte på dette, blant andre Kristne friskolers forbund (KFF), slik Vårt Land skrev om 6. januar i år. KFF mente 1G var tilstrekkelig.

Gebyret er ment å straffe brudd på «bestemmelser gitt i privatskoleloven, tilhørende forskrifter eller forutsetningene for godkjenningen».

40 prosent

I lovforslaget som ble offentliggjort torsdag 10. april, er det såkalte overtredelsesgebyret satt ned til 3G eller 372.084 kroner. Det er en reduksjon på 40 prosent.

– Departementet har forståelse for at flere av høringsinstansene mener at 5G er en høy øvre ramme for privatskolene. Departementet har derfor etter ny vurdering landet på at 3G vil være tilstrekkelig, heter det i proposisjonen.

«Svært alvorlig»

Departementet mener det vil være en fordel å få erfaringer med ordningen før det eventuelt vurderes om det er grunnlag for en høyere ramme for slikt gebyr.

– Departementet vil også presisere at det skal mye til for at det vil være forholdsmessig å ilegge overtredelsesgebyr på 3G, og at overtredelsesgebyr i den størrelsesorden må være forbeholdt de svært alvorlige eller gjentatte og alvorlige lovbruddene. Utgangspunktet er at regelbruddene som ikke er av en slik karakter, skal møtes med mindre gebyr, noe departementet antar at vil gjelde de fleste sakene der overtredelsesgebyr er aktuelt, skriver KD.

Fordel

KD mener innføring av et slikt gebyr vil kunne være positivt for skolene.

– Overtredelsesgebyr vil for eksempel kunne bli brukt i enkelte situasjoner hvor det etter dagens regelverk og praksis ville være aktuelt å kreve statstilskudd tilbakebetalt, framholdes det i lovforslaget.

Flere lover

Flere av høringsinstansene mente at gebyret bare skulle kunne ilegges ved brudd på økonomibestemmelser. KD foreslår imidlertid «at det også kan legges vekt på ev. brudd på bestemmelser i andre lover (som f.eks. barneloven eller likestillings- og diskrimineringsloven), som er egnet til å svekke tillitten til skolen».

Også bibelskoler

Det ble ikke eksplisitt omtalt i høringen om regelen om overtredelsesgebyr også skal gjelde for skoler godkjent etter kapittel 6A, så som bibelskoler.

– Ettersom de andre reaksjonshjemlene er regulert likt for skoler godkjent etter kapittel 6A og øvrige privatskoler med rett til statstilskudd, mener departementet at tilsynsmyndighets anledning til å ilegge overtredelsesgebyr også skal gjelde for 6A-skolene, står det å lese i lovforslaget.

Ikke bruke statstilskudd

Flere høringsinstanser mente at det ikke måtte legges begrensninger på hvilke inntekter som kunne brukes til å betale et overtredelsesgebyr, men KD gir dem ikke medhold.

– Skolene kan ikke benytte statstilskudd til å dekke et gebyr, og må derfor bruke eventuelle frie midler og foreldrenes betaling av skolepenger til å dekke gebyret. Med «frie» midler forstås midler som stammer fra gaver eller andre bidrag som skolen kan disponere fritt, står det i lovforslaget.

Les også: Foreslår ikke maksbetaling for folkehøgskoleelever (10.04.25).

Publisert mandag 31. mars 2025 kl. 13.00. Oppdatert (med styreleder) kl. 15.55.

Mandag 31. mars ble det klart at Jarle Haugland (49) hadde svart bekreftende på et kallsbrev fra et samlet ImF-styre. De ansatte i ImF sentralt ble informert i lunsjen mandag.

– Hvorfor ønsket du denne stillingen?

– Det var nok en opplevelse av at dette har jeg virkelig lyst til. Jeg ønsker å være med og bidra i en organisasjon som jeg har vokst opp i og som har vært utrolig viktig for formingen av mitt liv og mitt trosliv. Jeg er også fortsatt veldig glad i organisasjonen og også aktiv lokalt som styreformann i Mosby bedehus. Å få lov til å bidra inn i ImF, er utrolig spennende, sier Jarle Haugland til sambåndet.no.

Teologi

Styreleder Gabriel Pollestad i ImF sier styret er glad for å være i mål med en prosess som egentlig startet i 2022, da det var klart at Erik Furnes hadde sagt opp stillingen som generalsekretær. Pollestad legger vekt på at Haugland både har og har hatt tilhørighet til organisasjonen og selv sier at han er oppvokst i ImF.

– Det gjør at vi får en person som kjenner organisasjonen både innenfra og fra utsiden, framholder Pollestad.

– Hva tenker dere om Hauglands teologiske profil opp mot ImF sin?

– Ansettelsesutvalget hadde forberedt mange spørsmål knyttet til Haugland teologiske standpunkt. Vi fant ikke noe i de svarene som ga grunn til noen noen form for bekymring, understreker Pollestad.

Reaksjoner

– Har du selv fått noen reaksjoner etter at nyheten ble sluppet?

– Jeg har fått mange tekstmeldinger med gratulasjoner og lykkeønskninger med tanke på at Jarle er ansatt. Det er vel snakk om 10-15 henvendelser. Alle er udelt positive, sier Pollestad.

Respons

– Var Jarle Haugland deres førstevalg helt fra starten?

– I prosessen denne gangen var det både offentlig utlysning og en kontakt med folk som vi hadde kommet opp med som forslag og som vi hadde vært i kontakt med tidligere. Da var det Jarle som responderte mest positivt på vår henvendelse, og som vi da valgte å konsentrere oss om. Det var han som ga tydeligst inntrykk av at dette var noe han hadde lyst til og som passert inn med hans situasjon, sier Gabriel Pollestad.

Godt tidspunkt

Påtroppende generalsekretær Jarle Haugland sier at forespørselen denne gangen kom på et godt tidspunkt med tanke på hans nåværende stilling som daglig leder i Tro & Medier (T&M), en jobb han har hatt siden våren 2010.

– Både med tanke på den tiden jeg har vært i stillingen, og med tanke på hvor Tro & Medier er i dag. Jeg opplever på mange måter at jeg har fullført min oppgave her, og de er på et godt sted som en ny person kan bringe videre, sier Haugland.

Sørlending

At ImF-styret åpent opp for at en ny generalsekretær ikke trenger å bo i bergensområdet, gjorde det også enda mer aktuelt for Haugland å gå inn i stillingen. I 2022 flyttet han og familien fra Bergen til Kristiansand.

– Vi opplevde å ha en mental strikk som var festet på hjemstedet. Som sørlending bor man enten hjemme, eller så er man på vei hjem, konstaterer Haugland lattermildt og legger til:

– Jeg håper også at det kan være positivt for ImF i en periode å ha en generalsekretær som er plassert et annet sted geografisk. Det handler om øyne og ører og det å ha relasjoner flere steder. Når man selv er aktiv i det lokale arbeidet og kjenner kretsen her, virker det forhåpentligvis også som et positivt bidrag til å samle laget.

Velsigne andre

– Hvordan opplever du ImF i det kristne landskapet?

– ImF er et redskap sammen med andre til å bygge Guds rike til Guds ære. Det er grunntanken min. Så opplever jeg at ImF i flere tilfeller har hatt en åpenhet og en tankegang om å velsigne andre. Awana er et glimrende eksempel på det. ImF har investert store summer for å gi evangeliet til neste generasjon, på en måte som velsigner også andre kirkesamfunn. Vårt hovedmål er ikke å bygge ImF som organisasjon, men å bygge organisasjonen i den grad at det er for Guds rike til Guds ære.

Digitale verktøy

Rent praktisk bekrefter Haugland at det vil være et element av reising mellom Kristiansand og Straume.

– I tillegg vil det være aktiv bruk av digitale verktøy. De fungerer til mye, men ikke til alt. Sammen med staben må vi finne en rytme som gjør at vi bygger laget sammen.

Den daglige lederen viser til at han har mye erfaring fra T&M med akkurat dette.

– Vi er 11 ansatte plassert på fem forskjellige steder og jobber med forskjellig ting, men jeg opplever stor grad av enhet i relasjon og det å være i et team.

Vemodig

De ansatte på hans nåværende arbeidsplass fikk for øvrig beskjed før helgen om at lederen deres kom til å si ja til nye utfordringer.

– Det var viktig for meg at staben fikk rede på det først, og at det kom fra meg. Det er en utrolig fin gjeng. Det er vemodig å slutte fordi det er en stab som jeg er svært glad i og som er utrolig dyktige. Samtidig tror det er godt å slutte på et tidspunkt der det faktisk er vemodig.

Spennende

Jarle Haugland konstaterer at det alltid vil oppstå en spenning med tanke på hvem som tar over etter ham.

– Det er jeg ganske trygg på at skal ordne seg. Tro & Medier er en utrolig spennende organisasjon som er på en samfunnsarena som er høyaktuell. Jeg tror Gud trigger den personen som skal overta. Tro & Medier en en livskraftig 90-åring, sier Haugland.

Prosess

Den påtroppende generalsekretæren bekrefter at han også ble spurt i 2022/23.

– Da følte jeg meg ikke helt ferdig med det jeg ønsket å gjøre i Tro & Medier, sier Haugland.

Han opplever at prosessen de siste ukene har vært god og ryddig.

Humans arbeid har vært veldig godt og også en trygghet, legger han til.

Ledergruppe

Når Jarle Haugland starter i jobben seinest 1. oktober, kommer han til en nylig omorganisert ledergruppe med nyansettelser.

– Hva tenker du om at du ikke får sette sammen din egen ledergruppe?

– I praksis har det svært lite å si når vi ser på hvem som er ansatt. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med dem og har hørt veldig mye godt om dem. Man kunne si at rekkefølgen kunne vært en annen. Men samtidig lå det jo en usikkerhet der med tanke på når man ville ha en generalsekretær på plass, og spørsmålet er da hvor lenge man da skal vente med å ta nødvendig grep, sier Haugland.

Styre

På generalforsamlingen i september skal det også velges ny styreleder for ImF. Hva tenker den påtroppende generalsekretæren om det?

– Det blir veldig spennende. Jeg er trygg på at det finnes flere gode kandidater som vil være med på å ta styringen. Enhver stafettveksling åpner for nye muligheter. Jeg tenker at vi sammen kan peke ut en vei som ikke er revolusjon, men evolusjon, sammen bringe ImF inn i en ny tid, sier Haugland.

Gøy

49-åringen er forberedt på åndskamp og motbakker.

– Men som helhet tenker jeg at det blir utrolig gøy og meningsfullt. Vi holder på med noe som er enormt viktig, og da kan det lett bli gravalvor, men i det livsviktige arbeidet vi står i, må vi ha det gøy underveis. Det ser jeg fram til sammen med nytt styre og ny styreleder og staben, sier Jarle Haugland.