STILLING: Gabriel Pollestad og ansettelsesutvalget hadde møte med Human torsdag 13. mars etter at søknadsfristen på generalsekretær er utløpt. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Har fått respons i leder-jakt

/0 Kommentarer/i , /av

Det arbeides på flere fronter med å rekruttere permanent generalsekretær for ImF.

Stillingen som generalsekretær ble som kjent lyst ut 11. februar. Fristen for å søke på stillingen gikk ut onsdag kveld 12. mars.

– Det har vært respons på annonsen, opplyser leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, til sambåndet.no.

Pollestad leder også ansettelsesutvalget som styret har satt ned for å jobbe konkret med ansettelsesprosessen. Han ønsker ikke å si noe om hvor mange som har søkt eller gi noen vurdering av responsen på annonsen.

Kontakt

– Vi tar resultatet av utlysningen med oss i den videre prosessen. Som vi har sagt tidligere, arbeider vi også etter andre spor, så som å ta direkte kontakt med personer som vi selv mener er aktuelle. Jeg kan bekrefte at vi er i kontakt med personer, sier Pollestad, som ikke vil være mer konkret.

Det uttalte målet for ImF-styret er å ha ny generalsekretær klar til generalforsamlingen 19.–21. september.

– Det håper vi fortsatt at vi skal klare, uten at jeg kan være mer konkret enn det, sier Gabriel Pollestad.

TOPPSCORE: Knarvik barnehage har gjort det veldig bra på foreldreundersøkelsen. FOTO: Privat

ImF-barnehage med toppscore i foreldreundersøkelse

/0 Kommentarer/i , /av

Knarvik barnehage har fått høyest score blant barnehagene i kommunen og i Nordhordland når det gjelder trivsel og barns utvikling.

Årlig gjennomfører Utdanningsdirektoratet en foreldreundersøkelse som tar utgangspunkt i hvor fornøyde foreldre er med barnehagen. Årets undersøkelse ble publisert 17. februar. Der går det frem at Knarvik barnehage som er eid av Misjonssambandet og Nordhordland Indremisjon, har kommet veldig godt ut. Barnehagen ligger i Alver kommune i Vestland fylke.

– Vi er den barnehagen som scorer høyest i kommunen og høyest i Nordhordland, sier daglig leder Agnes Sønstabø til sambåndet.no.

Les også: I 2024 skrev vi om Bedehusbarnehagen, som gjorde det godt i tilsvarende undersøkelse.

Knarvik barnehage som har utvidet kristen formålsparagraf, har 110 barn fordelt på seks avdelinger og har cirka 40 ansatte. I undersøkelsen er 5,0 høyest score, og barnehagen scorer 4,6 på ute- og innemiljø, 4,9 på barnets trivsel, 4,6 når det gjelder informasjon, 4,9 på barnets utvikling og 4,9 på tilfredshet.

Bekreftelse
– Det er et veldig godt resultat. Landsgjennomsnittet ligger vel på 4,5. Vi er veldig glade for den flotte og positive tilbakemeldingen som foreldrene har gitt oss. Det er en bekreftelse på at det arbeidet som vi gjør med barna i barnehagen vår, er noe som har satt spor i forhold til det som foreldrene søker, er Sønstabøs kommentar til resultatet av foreldreundersøkelsen.

– Der et det aller viktigste, at barna har det godt, at de føler seg trygge på de voksne, at de føler at her er det noen som er sammen med barna som har barna i sentrum, fortsetter hun.

RELASJON: Det er gode relasjoner mellom barn og voksne i Knarvik barnehage. FOTO: Privat

Annerledes
– Hvorfor tror du at dere har fått så høy score på undersøkelsen?

– Høy bemanning er en del av det, men når vi har godt med bemanning, så betyr det også at voksne har tid til barna, har tid til å møte foreldrene og har tid til å jobbe med det pedagogiske innholdet i barnehagen.

Sønstabø tror de blir sett på som en litt annerledes barnehage som har en litt annen profil.

– Vi har veldig høye søknadstall til barnehagen, forteller hun.

Høy bemanning
Videre opplyser daglig leder at barnehagens eiere har ønsket høy bemanning, og at de har tilsatt ekstra folk i administrasjonen.

– Vi har en pedagogisk fagleder som jobber med pedagogisk innhold i barnehagen, noe som gjør at vi kan fokusere på at vi skal ha god kvalitet i barnehagen vår.

De har også en språkpedagog som jobber inn mot de barna som har en del utfordringer med tanke på språk, eller å forstå ting eller uttale ting, samt barn som har en annen språklig bakgrunn som gjør at de trenger hjelp til å forstå og lære norsk. Barnehagen har også en miljøpedagog som jobber med barn som strever med å finne venner eller komme inn i miljøet, eller som har utfordringer med å komme inn i leken. Miljøpedagogen jobber for å hindre utestenging og mobbing.

– Vi er et veldig stabilt personale, og det er godt voksne som er ansatt. Vi har fått tilbakemelding på det at mange av de som har jobbet her, har vært her lenge, og at det gjør at foreldrene kjenner oss. Jeg tror mange foreldre synes det er veldig kjekt at de ser igjen de samme. Det gir trygghet.

Utvikling
Barns sosiale utvikling har de har fått toppscore på, og Agnes Sønstabø fremholder at det er et område de har jobbet mye med.

– Det går på hvordan vi er med hverandre, hvordan vi møter hverandre og det med vennskap mellom barna. Ut fra vår kristne formålsparagraf har vi også jobbet masse med tanke på dette med de kristne verdiene, sier Sønstabø og legger til:

VENNSKAP: Knarvik barnehage har jobbet mye med barns sosiale utvikling. FOTO: Privat

– Vi klarer å vise at vi bygger på kristne verdier, og foreldrene er opptatt av at dette er noe som barna tar med seg, og det er de utrolig takknemlige for. Vi har samlinger der vi forteller enkle bibelfortellinger, vi fokuserer veldig på vår verdi med tanke på hvordan Gud ser på oss og å ha Jesus som forbilde. Gjennom disse fortellingene lærer vi barna mye.

De har også fått høy score når det gjelder barns utvikling

– Da tenker jeg at vi har fått beskjed om at barna lærer mye og får med seg mye, og at foreldrene opplever at barna er nysgjerrige og de voksne er nysgjerrige sammen med dem.

Mer energi
– Hva betyr det for dere å få så godt resultat på foreldreundersøkelsen?

– For oss er det en veldig positiv tilbakemelding som gjør at vi får en bekreftelse på det arbeidet som vi gjør, at vi gjør et arbeid som foreldrene igjen ser et resultat av. Så er det også slik at når du får en sånn høy score, så gir det så mye mer energi til å jobbe enda bedre, sier daglig leder Agnes Sønstabø i Knarvik barnehage.

EKTESKAP: ImF-styret innstiller på å seia ja til at kvinner kan vera vigslarar i ImF Trussamfunn. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMANTHA GADES/UNSPLASH

Mot avklaring om kvinnelege vigslarar

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN På neste møte skal styret i ImF Trussamfunn avgjera om kvinner kan stå for vigsel.

I helga innstilte ImF-styret på å seia «ja» til kvinnelege vigslarar, men det er styret i trussamfunnet som avgjer saka.

Tittel

Det var i årsrapporten for ImF Trussamfunn for 2020 spørsmålet om kvinner kan stå for vigsel, først vart stilt. Sambåndet skrev i om saka i nr. 11/21.

Trussamfunnslova nytta først «forstandar» om dei som kan ha vigselsrett. Styret for ImF Trussamfunn knytta denne tittelen opp til funksjon som forsamlingsleiar/hovudpastor, som ImF, etter si teologiske overtyding, kallar menn inn i. Når tittelen vart endra til «vigslar», sette styret i gong ei vurdering om oppgåva kunne løysast av begge kjønn.

Ynskte endring

Det tidlegare styret i ImF Trussamfunn (Erik Furnes, Torgeir Lauvås, Lisbeth Hjortland og vara Kjerstin Stokken) innstilte overfor lære- og tilsynsrådet i ImF om å opna for kvinnelge vigslarar. I samband med Misjonsrådet i 2024 gjekk også fleirtalet av vigslarane inn for ei slik endring.

Det noverande styret i trussamfunnet, der Anja Ulveseth Heggen er komen inn i staden for Erik Furnes) har oppmoda om at prosessen blir ført vidare.

Lære- og tilsynsrådet

4. mars i år vart saka lagt fram for lære- og tilsynsrådet i ImF, som gjorde dette vedtaket:

«Lære- og tilsynsrådet anser det som en forutsetning at de som skal opptre som vigsler på vegne av ImF Trossamfunn, allerede er gitt tillit gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt.

Vi anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave, og er derfor åpne for at også kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.

Denne saken berører samtidig vår forståelse av hvilke oppgaver som naturlig skal ligge under eldste og tilsynstjenester i ImF, og vi oppfordrer derfor til at det utarbeides et dokument som kan fungere som veileder for disse oppgavene.»

ImF-styret

7.-8. mars var ImF-styret samla til møte, der saka om vigslarar stod på dagsordenen. Eit samrøystes styre gjorde vedtaket med ordlyd som liknar på den lære- og tilsynsrådet brukte. Dette er ei endeleg innstilling frå ImF til styret i ImF Trussamfunn:

«1) Styret takker for innstillingen fra lære- og tilsynsrådet og støtter denne.
2) Lære – og tilsynsrådet anser at oppgaven som vigsler ikke må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave og åpner med dette opp for at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.

3) Styret vil arbeide videre med å utarbeide et dokument om ImF sitt syn på hvilke oppgaver som naturlig skal ligge under eldste- og tilsynstjenester i ImF, og som kan fungere som veileder for disse oppgavene.

5) Ut fra vedtektene for ImF Trossamfunn er det ImF Trossamfunn som endelig vedtar dette.»

Tilrådinga frå ImF-styret no endrar med andre ord ikkje noko på ImF sitt syn på menn og kvinners teneste.

Styremøte

Styreleiar i ImF Trussamfunn, Anja Ulveseth Heggen, opplyser at ho vil kalla inn til styremøte med det første. Det er grunn til å tru at trussamfunnet vil seia eit endeleg «ja» til kvinnelege vigslarar.

BROEN som Utdanningsdirektoratet mener utgjør en fordel for ImF, ble bygd av KVS Lyngdal i 2023. Bildet er fra juli det året, før arbeidet var helt ferdig. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Krever 2,7 millioner av KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

Utdanningsdirektoratet mener ImF har en nytte av en bro på KVS Lyngdal tilsvarende nesten tre millioner kroner.

Publisert 6. mars 2025 kl. 11.06. Oppdatert 7. mars kl. 09.11.

I en tilsynsrapport mener Utdanningsdirektoratet (Udir) at den ImF-eide skolen må tilbakebetale 2,7 millioner kroner i statstilskudd. Dette er halvparten av det de krevde i den foreløpige tilsynsrapporten, som Sambåndet omtalte i nr. 2/25 (19. februar).

– Vi vi klage på dette, sier rektor ved KVS Lyngdal, Ståle Andersen, til sambåndet.no.

Dersom ikke Udir omgjør vedtaket, går klagen til Kunnskapsdepartementet for endelig avgjørelse.

To eiendommer

Stridens kjerne er at broen som skolen har bygget, går fra et gårds- og bruksnummer til et annet. Eiendommen på «skole-siden» av broen (171/1) er ført på skoleeier ImF, mens eiendommen på den andre siden av fylkesveien er kjøpt av KVS Lyngdal.

Udir mener dermed at ImF har en fordel av broen. I kroner har de nå beregnet denne fordelen til 2,7 millioner, som er halvparten av det broen kostet skolen å bygge.

Tilsynsrapporten ble offentliggjort 7. mars. Den viser at det nøyaktige tallet er 2.770.083 kroner, ut fra en kostnad for broen på 5.540.165 kroner.

Hjemmel

Som Sambåndet skrev i nr. 2/25, er det i 2007 tinglyst en urådighetserklæring på eiendommen. Det betyr at alle rettigheter ble overført til KVS Lyngdal AS. Grunnen til at hjemmelen til 171/1 ikke er overført til skolen, er at det ikke kunne skje uten betaling av dokumentavgift.

– Vi hadde hadde hjelp av en advokat til dette i 2007. Men for Udir er ikke dette godt nok, sier Ståle Andersen.

Som Sambåndet skrev i nyeste nummer, har KVS Lyngdal beskrevet overfor Udir hvordan broen kommer elevene til gode. Den gir en trygg overgang til det som er skolens «klasserom» for naturbruksundervisning.

Verdiøkning

I tilsynsrapporten anfører Udir at en urådighetserklæring ikke er det samme som overføring av eierskap: «En privatrettslig avtale kan reforhandles og endres av partene, eventuelt sies opp ved gjensidig enighet. Dette kan blant annet medføre at det er hjemmelshaver (ImF, red.anm.) som får verdiøkningen til eiendommen som følge av at broen blir bygget.»

Risiko

Det å spare dokumentavgift er ikke noe som Udir vektlegger. «Uklarheten knyttet til eierskapet innebærer etter vår vurdering en potensiell risiko ved for eksempel konflikter eller situasjoner med kreditorer, for at skolen har finansiert verdier som kan tilfalle eiers kreditorer», heter det i rapporten.

Dele likt

Tiltakene som er gjort for å sikre skolens rettigheter til eiendom 171/1, er ifølge Udir ikke til hinder for at «rådigheten over tomten til enhver tid kan bortfalle». Derfor mener Udir at bro-investeringen «i stor grad begunstiger» ImF. Kostnadene ved broen burde ha vært delt likt mellom skolen og ImF, konkluderer Udir.

Vil fortsatt nekte kristne i Klepp kulturstøtte

/1 Comment/i , /av

Med knappest mulig flertall gikk hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp inn for at kommunen fortsatt skal ha et kriterium som nekter kulturstøtte til bedehuskristne.

Start nederst for å få en kronologisk oversikt over det som skjedde i hovedutvalgsmøtet.

KLEPP: Sambåndet har fulgt saken i mer enn fire år. Stridens kjerne er et kriterium som Klepp kommunestyre vedtok 13. desember 2021. For å få driftstilskudd fra Klepp kommune måtte lag og organisasjoner «rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Eksempelvis måtte homofilt samlevende eller heterofile samboere være valgbare til et bedehusstyre, selv om en slik samlivsform er i strid med foreningens troslære og formål. I de kristne foreningenes tilfelle mente Klepp kommune det var diskriminerende at noen ikke skulle være valgbare på grunnlag av samlivsform. Foreningene viste på sin side til lovens åpning for lovlig forskjellsbehandling, som ikke anses som diskriminering.

Ugyldige vedtak

Fem foreninger med en klassisk og verdensvid kristen samlivsetikk ble nektet tilskudd i søknadsrunden for 2022. De klaget på avslagene. Det gjelder Fokus hverdagsmenighet og Klepp kristelige ungdomsforening i Kleppe bedehus, samt Bedehuset Betania, Ungdomsgruppa Bore bedehus og Orre yngreslag

Etter lovlighetskontroll fastslår Statsforvalteren at saksbehandlingen i klagesaken var mangelfull. Kommunen mente at menneskerettskonvensjonens artikkel 14 (EMK 14), som forbyr diskriminering blant annet på bakgrunn av religion, ikke var relevant i saken. Det er både Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Statsforvalteren uenig i.

Ny behandling

Vedtakene som nektet foreningene tilskudd, ble derfor erklært ugyldige og saken sendt tilbake til Klepp kommune for ny behandling. I en egen sak (11/25) til hovedutvalgsmøtet 4. mars innstiller kommunedirektøren på å ta det omstridte kriteriet ut av retningslinjene. Som det ble påpekt i en kommentarartikkel i Sambåndet 2/25, som kom ut 19. februar, er det i tråd med kommunedirektørens opprinnelige innstilling i saken. Begrunnelsen var at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at kriteriet ville stå seg rettslig.

«Kommunedirektøren vil peike på at det var kommunestyret som likevel ville ha med punktet», skriver saksbehandleren, kultursjef Ulf Ludvigsen, i den nye innstillingen.

I sak 10/25, der resultatet av lovlighetskontrollen blir lagt fram, konkluderer kommunedirektøren med at det vil være et for omfattende arbeid å utforme regelverket slik at det blir juridisk holdbart å nekte bedehuskristne kulturstøtte.

HERFRA LESER DU SAKEN NEDENFRA OG OPPOVER FOR EN KRONOLOGISK OVERSIKT OVER BEHANDLINGEN I HOVEDUTVALGSMØTET

Den delen av saken som gjelder retningslinjene, går nå til kommunestyret 24. mars for endelig avgjørelse.

I tillegg til Aps egen stemme var det H (2), V (1) og Sp (1) som stemte for å opprettholde kriteriet. KrF (2) og Frp (2) stemte for rådmannens innstilling om å ta bort kriteriet.

Arbeiderpartiets forslag ble vedtatt med fem mot fire stemmer.

Avstemning

Børge Brunes (V): Er det en grunn for å ta vekk likhetsregelen? Da må man heller gi et unntak. Administrasjonen må vurdere alle sider og komme med ja eller nei til støtte.

Tom Ove Øksnevad (Frp): Fire fra oss skrev under på lovlighetskontrollen. Jeg tenker at vi må kunne respektere at de kristne har sine retningslinjer. Vi kommer til å gå for innstillingen.

Tore Bore: Sjelden brukt så mye kommunal tid og krefter. Dette er ikke så lett å forstå.

Åslaug Årsland Grude (Sp): støtter forslaget fra Ap.

Kjetil Friestad (H): Vi støtter forslaget fra Ap.

Ragnhild Rørstad (Ap): Statsforvalteren sier at det ikke nødvendigvis er ulovlig, men at det krever en større saksbehandling. Men for oss i Ap ønsker vi ikke forskjellsbehandling uansett hva det gjelder. Vi mener det er feil at fellesskapets penger skal brukes på det. Vi ønsker at retningslinjene skal stå som de er. Forslag: Kriteriet blir ikke tatt ut av retningslinjene.

Sak 11/25 om endring av retningslinjene

Avstemning:

Sju stemte for Høyres forslag. Tilleggsforslaget vedtatt med sju stemmer.

Foreningene skal altså få søke på nytt.

Kommunedirektøren sitt forslag til vedtak:
Statsforvalter har kjent Klagenemnda sine vedtak av 13.03.23 i sakene 2/23, 3/23, 4/23, 2/23, 6/23 ugyldige, og Klepp kommune omgjør derfor vedtakene slik at foreningene får tildelt kulturstøtte for årene 2022, 2023 og 2024

Åslaug Årsland Grude (Sp): Jeg vil støtte innstillingen slik som den står. Kan ikke tvinge noen til å søke.

Tom Ove Øksnevad (Frp): Vi mener at siden vi gjorde en feil, skal vi behandle saken på nytt.

Tore Bore: Det handler om de som ikke søkte, å ivareta dem.

Tom Ove Øksnevad (Frp): Hva er forskjellen?

Tore Bore (KrF): Vi legger fram et tilleggsforslag. Vi holder fast på 18/22 fra forrige periode. Det lages en ny søknadsrunde for 2022-24.

Kjetil Friestad (H): De aktuelle organisasjonene får anledning til å søke på nytt. Det er vårt forslag.

REDAKTØR: Ingvald Andre Kårbø gleder seg over at nettstedet foross.no nå får nytt design. FOTO: PETTER OLSEN

Jubilerer med relansering – for oss

/0 Kommentarer/i , /av

Det kristne ressursnettstedet foross.no markerer ti år med nytt design og flere nye konsepter.

Det nye designet ble aktivert onsdag kveld 26. februar. Ifølge en pressemelding vil det utover våren komme daglige oppdateringer i form av artikler, livsnære andakter og podkaster.

Brukervennlighet

Ingvald Kårbø er ansatt i 20 prosent stilling som redaktør for nettstedet. I pressemeldingen sier han at relanseringen markerer et viktig steg i nettsidens utvikling.

– Det har særlig vært viktig å forbedre brukervennligheten. Med tusenvis av tilgjengelige ressurser er det lagt vekt på gode søkefunksjoner, for å legge til rette for at brukeren kan finne det som de er ute etter, framholder Kårbø.

P7

Blant de nye initiativene er podkast-prosjektet «Fast føde». Det er et samarbeidsprosjekt med P7 Kristen Riksradio, der Kårbø for øvrig har sitt hovedvirke.

– Ulike personer som har en særlig kompetanse innen emner knyttet til tro og teologi, har blitt intervjuet til denne podkasten med mål om å gi lytterne dypere innsikt i troens betydning for liv og tjeneste, sier Kårbø.

Behov

Om de ti første årene sier redaktøren at initiativtakerne til foross.no har ønsket å hjelpe folk til å grave litt dypere for å finne holdbare og varige svar på livets store spørsmål.

– Vi er overbevist om at foross.no i dag trengs mer enn noen gang. Vårt ønske er å løfte frem Bibelens tidløse sannheter, slik at de kan lyse opp tiden vi lever i. I lys av dette vil Foross.no fortsette sitt viktige arbeid med å være en plattform for refleksjon og åndelig veiledning med tillit til og ydmykhet overfor Bibelens budskap, understreker Ingvald Kårbø.

Foross.no

    • En norsk kristen nettside som ble lansert i 2015 med et ønske om å tilby solide, oppbyggelige og korsforankrede ressurser som kunne hjelpe mennesker til å leve med Jesus i hverdagen.
    • Per dags dato har nettsiden godt over 2000 tilgjengelige ressurser. Gjennom artikler, podkaster og annet innhold har nettsiden vært en inspirasjonskilde for mange, og har som mål å fortsette å løfte frem bibelske sannheter i vår tid.

Kilde: foross.no

TILSKUDD: Kommunedirektøren i Klepp innstiller nå på at Fokus hverdagsmenighet og Klepp kristelige ungdomsforening, som holder til i Kleppe bedehus, får utbetalt driftstilskudd. Det samme gjelder Bedehuset Betania, Ungdomsgruppa Bore bedehus og Orre yngreslag. FOTO: PETTER OLSEN

Vil gi opp støtte-nekt i Klepp

/1 Comment/i , /av

Kommunedirektøren i Klepp strekker våpen og ber politikerne gi bedehuskristne støtte til kulturarbeid.

Det går fram av innstillingen til hovedutvalg for samfunn og kultur 4. mars. Endelig vedtak gjøres i kommunestyret 24. mars. Lokalavisa Jærbladet omtalte innstillingen først.

Sambåndet har fulgt saken i mer enn fire år. Stridens kjerne er et kriterium som Klepp kommunestyre vedtok 13. desember 2021. For å få driftstilskudd fra Klepp kommune måtte lag og organisasjoner «rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Endre retningslinjene

I en egen sak til hovedutvalgsmøtet 4. mars innstiller kommunedirektøren også på å ta dette kriteriet ut av retningslinjene. Som det ble påpekt i en kommentarartikkel i Sambåndet 2/25, som kom ut 19. februar, er det i tråd med kommunedirektørens opprinnelige innstilling i saken. Begrunnelsen var at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at kriteriet ville stå seg rettslig.

«Kommunedirektøren vil peike på at det var kommunestyret som likevel ville ha med punktet», skriver saksbehandleren, kultursjef Ulf Ludvigsen, i den nye innstillingen.

Eksempelvis måtte homofilt samlevende eller heterofile samboere være valgbare til et bedehusstyre, selv om en slik samlivsform er i strid med foreningens troslære og formål. I de kristne foreningenes tilfelle mente Klepp kommune det var diskriminerende at noen ikke skulle være valgbare på grunnlag av samlivsform. Foreningene viste på sin side til lovens åpning for lovlig forskjellsbehandling, som ikke anses som diskriminering.

Ugyldig

Kriteriet har vært til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland to ganger. I juli 2022 fastslo Statsforvalteren at vedtaket der retningslinjene ble fastsatt, i seg selv var lovlig. Men statsforvalter Bent Høie spådde at det «kunne by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Det er dette som nå slår ut. Fem foreninger (se bildetekst) med en klassisk og verdensvid kristen samlivsetikk ble nektet tilskudd i søknadsrunden for 2022. De klaget på avslagene.

Etter ny lovlighetskontroll fastslår Statsforvalteren at saksbehandlingen var mangelfull. Kommunen mente at menneskerettskonvensjonens artikkel 14 (EMK 14), som forbyr diskriminering blant annet på bakgrunn av religion, ikke var relevant i saken. Det er både Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Statsforvalteren uenig i.

Vedtakene som nektet foreningene tilskudd, ble derfor erklært ugyldige og saken sendt tilbake til Klepp kommune for ny behandling.

«Ikke praktisk mulig»

Juridisk rådgiver Eva Føreid har vært kommunedirektørens saksbehandler i forbindelse med klagene. I den nye innstillingen oppsummerer hun saken slik:

«Kommunedirektøren har forstått Statsforvalteren sin begrunnelse for opphevelse av vedtaket slik at lag og foreninger som ikke tilfredsstilte kravet (…), skulle redegjort for sitt religiøse syn og forklart hvorfor det er nødvendig for akkurat denne lederen av foreningen å ha et slikt syn. Så skulle kommunen tolke om foreningens redegjørelse kommer inn under EMK art. 9 og 14. Kommunedirektøren har i dag ikke disse opplysningene og er derfor ikke i stand til å foreta disse vurderingene. Slike vurderinger vil dessuten være svært ressurskrevende og ikke praktisk mulig å gjennomføre.»

At kommunen ikke har slike opplysninger, skyldes at foreningene ikke ble oppfordret til å komme med dem.

260.000

I stedet for å sette i gang et slikt arbeid, innstiller kommunedirektøren på at de fem foreningene får utbetalt til sammen 260.000 kroner i driftstilskudd for 2022-2024, og at det altså også skal være mulig for dem å søke på driftstilskudd videre.

Den nevnte kommentartikkelen i Sambåndet 2/25 ble avsluttet på følgende måte: «Spørsmålet er nå om de folkevalgte i Klepp kommune vil bruke enda mer av sin egen og de ansattes tid på å lete etter juridiske formuleringer som kan nekte bedehuskristne tilskudd til kulturarbeid.»

NYANSATT: Håvard Hollerud kommer fra stilling som pastor og trosopplæringsleder i henholdsvis Bønes frikirke og Bergen frikirke. FOTO: PRIVAT

Fra Frikirken til ImF-Ung

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Ung har ansatt Håvard Hollerud som administrasjonskonsulent.

– Han er godt kvalifisert og vil fylle stillingen på en veldig god måte. Så har han lang erfaring og har jobbet mye med barnearbeid og med Awana. Inntrykket fra intervjuet er at han er en varm og trygg person som er til å stole på. Det sier daglig leder Asle Steinbru til sambåndet.no når han skal forklare hvorfor ImF-Ung har valgt å ansette Håvard Hollerud i 100% stilling som administrasjonskonsulent.

Spennende
Hollerud har jobbet som pastor og trosopplæringsleder i henholdsvis Bønes frikirke og Bergen frikirke i 17 år, og før det jobbet han fem år i NMS U Bjørgvin. 1. april tiltrer han i den nye stillingen i ImF-Ung.

– Jeg synes ImF-Ung er en spennende organisasjon, og jeg tenkte dette var en stilling jeg gjerne ville ha. Så tenker jeg at jeg har mye å bidra med, siden jeg har mange års erfaring fra barne- og ungdomsarbeid, svarer Hollerud på spørsmål om hvorfor han ønsket stillingen.

Hjelp og støtte
– Hva vil være viktig for deg som administrasjonskonsulent?

– For meg er det viktig at jeg kan være mest mulig til hjelp for alle som driver viktig barne- og ungdomsarbeid, og at jeg forhåpentligvis kan være til støtte for dem som allerede gjør en skikkelig innsats for å nå så mange barn og unge som mulig i dag.

Sammenfallende
– Hva er ditt kjennskap til og inntrykk av ImF-Ung?

– Det er bare utenfra. Fribu (Frikirkens barn & unge) ligner mye på ImF-Ung og samarbeider blant annet om Awana, som jeg jobbet mye med. Gjennom det har jeg fått et veldig godt inntrykk av hva ImF-Ung er for noe, og jeg føler at vi egentlig har veldig sammenfallende mål og ønsker og tenker veldig likt, sier Hollerud – og legger til:

– Noe av det jeg gleder meg til, er å bli godt kjent med organisasjonen og alle som er med i ImF-Ung.

Publisert mandag 17. oktober: Mangelfullt mediebilde (kommentar).

SURRENDER: Solveig Hosøy skal tale om overgivelse. Her i dialog med ungdommer som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp i 2022. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Klar for sjuende Crossroad

/0 Kommentarer/i , /av

Helgen 14.-17. februar skal en stor gjeng ungdommer samles til en festivallignende leir på Lyngmo Ungdomssenter. Sondre Orrestad både gleder seg og er spent på helgen.

– Crossroad begynner å bli et godt innarbeidet konsept. Vi har inntrykk av at dette er et arrangement som har godt rykte på seg, og det kommer mange som vi ikke ser ellers i året, sier Sondre Orrestad, områdeleder Sogn og Fjordane i ImF, til sambåndet.no.

Til helgen arrangeres det sjuende Crossroad, som er for ungdom fra 13-19 år (8. klasse – 3. VGS). Det er et samarbeid mellom Tabu Sunnfjord, som er NLM sine leirer, og ungdomsleiren som er på Lyngmo Ungdomssenter.

– Vi legger en god del ressurser inn i det for å skape en festivalfølelse, men det er en leir, understreker Orrestad.

Ledere
Han opplyser at de i år har med seg 20 ledere. Noen er ledere for første gang, og noen har vært med i 40-50 år.

– Det er en god plass for å disippelgjøre ledere også. Vi tenker dette er en god arena der folk kan få prøve seg ut på noen oppgaver, slik at vi også jobber med fremtidige ledere.

Når det gjelder deltakere, har det ifølge Orrestad vært mellom 60 og 90 deltakere. Lyngmo Ungdomssenter har plass til 90 deltakere. Da Orrestad sjekket onsdag 5. februar, var det 62 påmeldte til Crossroad.

AKTIVITETER: Det blir lek og konkurranser på Crossroad. Her fra Crossroad 2019. FOTO: Privat

Overgivelse
Solveig Hosøy er med som taler, og hun vil ta for seg temaet «Surrender».

– Jeg har fått temaet fra arrangør og synes det er et spennende og relevant tema, sier Hosøy og legger til:

– Jeg vil legge vekt på at Gud er vår frelser og ønsker at vi skal overgi oss til ham.

– Hvorfor har dere «Surrender» som tema?

– Crossroad som konsept handler om at vi står ved et veiskille, og vi må ta valg. Surrender går på å overgi seg selv til Jesus og legge fra seg det som tynger, ved Jesu føtter, svarer Orrestad.

Vinterferie
– Hva er nytt med årets Crossroad?

– Det som er spesielt, er at vi kjører fra fredag til mandag, siden det er vinterferie neste uke. Mandag er det bare opprydding og utsendelse. Søndagskvelden har vi nattverdmøte, delemøte og bønnevandring. Da er det mange som kommer til nattverd for første gang, sier Orrestad.

En del ledere har et stykke å reise, og ikke alle har ferie.

– Vi er takknemlige for at noen tar feriedager og avspasering for å være med. Uten at vi har nok ledere helt til mandagen, kan vi ikke kjøre det møtet på søndagskvelden, og den kvelden er veldig viktig for oss.

Standpunkt for Jesus

Det blir også et seminar om trosforsvar der det blir et panel som deltakere kan sende spørsmål til. Orrestad forteller at de har fått mange vitnesbyrd de siste årene, og det har kommet frem at folk har tatt et standpunkt i løpet av Crossroad til å følge Jesus.

– Det er absolutt verdt det, konstaterer han.

Program

Møtene er hovedinnholdet i Crossroad, men det blir også aktiviteter, lek, konkurranser og underholdning. Den ene dagen har deltakerne valget mellom å være på Lyngmo med aktiviteter, eller en kan stå i slalåmbakken eller dra til Lustrabadet.

– Jeg regner med at det blir en helg med mye moro, mange gode samtaler og mye sang. Vi har med band, så det blir mye bra lovsang. Det blir nok lite søvn, sier Sondre Orrestad.

ØYGARDEN: Arbeidssted for den nye generalsekretæren er Straume Forum på Sotra vest for Bergen, men pendling er ikke utelukket. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Historisk utlysning av stillingen som generalsekretær

/0 Kommentarer/i , /av

UTVIDET Ansettelsesutvalget i ImF-styret har valgt å lyse ut stillingen som generalsekretær i ImF. - Første gang det skjer, konstaterer indremisjonshistoriker.

Publisert tirsdag 11. februar 2025 kl. 12.57. Oppdatert kl. 13.51. Sist oppdatert kl. 15.54.

Annonsen ble lagt ut på nettstedet til Human ved lunsjtider tirsdag 11. februar. Rådgivningsbyrået er engasjert for å bistå i hele rekrutteringsprosessen.

Uvanlig

– Det må være første gang i ImF at en slik stilling lyses ut, sier Johannes Kleppa til sambåndet.no. Kleppa er blant annet medforfatter av hundreårsskiftet om ImF, «Ordets folk».

– Jeg tenker prinsipielt at en gang må være den første, repliserer leder for ImF-styret og medlem av ansettelsesutvalget, Gabriel Pollestad. Les resten av svaret hans lenger nede i artikkelen.

Johannes Kleppa sier at man tidligere ikke lyste ut stillinger i det hele tatt, men i stedet kalte folk inn i dem.

– Her har det vært en glidende endring, og nå har det endret seg helt til topps. Det er første gang at en toppstilling i ImF er lyst ut, sier Kleppa.

Metode

Indremisjonshistorikeren påpeker at også selve rekrutteringsmetoden, med bruk av rekrutteringsbyrå, er ny.

– En arbeider på andre måter enn en gjorde før. Og det ligger i den måten å arbeide på at en også lyser stillinger ut, konstaterer Kleppa.

Han antar at ImF-styret har formulert seg slik at de ikke er forpliktet til å ansette noen av dem som eventuelt søker, men at styret også er aktive selv.

– En ser det som en måte å komme i kontakt med og få fram folk som man ellers kanskje ikke hadde kommet på, sier Kleppa.

Færre folk

Den tidligere Sambåndet- og Dagen-redaktøren viser til at det tidligere var mange flere «å ta av» internt, og at folk gjerne hadde markert seg slik at det utkrystalliserte seg kandidater.

– Nå er det færre folk i ImF og også færre profilerte folk, og det gjelder for alle organisasjoner, egentlig. Det gjør at utfordringen med tanke på å finne folk – og rette folk – er større nå. Da kan det hende en må bruke nye metoder, slik en nå har valgt, resonnerer Kleppa.

Kall

Likevel er det et aspekt til han vil trekke fram. I misjonen har en alltid vektlagt kombinasjon av det indre kall, altså hos den enkelte, og det ytre kall, altså fra dem som har en ledig stilling.

– Når en bruker utlysning, kommer en i et dilemma med det ytre kall. For da går en ut bredt. På den andre siden må de som kjenner på noe, altså har et indre kall, ta et initiativ selv. For en del av oss hadde vi aldri kommet til å søke på en stilling, fordi det ytre kall betyr så mye, framholder Kleppa.

Den nåværende styrelederen i Misjon Sarepta sier han «har vært i misjonen hele livet, men har aldri søkt på en stilling».

– Andre igjen opplever det indre kall så sterkt at de kan godt kan søke. Her er man forskjellige. Men jeg er ikke sikker på at man har tenkt godt nok gjennom dette kallsaspektet, sier Johannes Kleppa.

ANSETTELSESUTVALGET består av Gabriel Pollestad (stående), Rannveig Møller og Willy Landro. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Få fram kandidater

Leder av ImF-styret, Gabriel Pollestad, sier til sambåndet.no at det var ansettelsesutvalget som ImF-styret har satt ned, i samarbeid med Human, som kom fram til at stillingen burde lyses ut.

– Diskusjonen handlet om hvordan vi skal få tak i aktuelle kandidater. Vi hadde en prosess for to år siden som ikke førte fram med tanke på å ta kontakt med ulike kandidater vi vurderte som aktuelle. Nå mente vi det var aktuelt å bruke samme metode, med selv å ta kontakt og få innspill fra kretser, og i tillegg lyse ut stillingen for å se om det kom fram noen vi ikke selv hadde tenkt på, utdyper Pollestad.

Suverene

Når det gjelder det Johannes Kleppa trekker fram, forteller Pollestad at de diskuterte problemstillingen med at det kan komme søkere som ikke er aktuelle.

– Men utover det har vi ikke diskutert noe rundt dette med utlysning. Det er styrets suverene rett å ansette den en vil ha i stillingen. Og når det kommer så langt, vil tilbud bli gitt i form av et kallsbrev fra et samlet styre, sier Pollestad.

Én eller to

I dagens midlertidige løsning er ledelsen delt på to personer. Styrelederen bekrefter at det foreløpig ikke er tatt høyde for en slik modell i den nye rekrutteringsprosessen.

– Det er fordi vi ikke vet hvilken type kandidater vi får. Etter hvert må vi vurdere styrke og svakheter og eventuelt spille inn en delt løsning som en mulighet, sier Gabriel Pollestad.

Styrelederen opplyser at styret foreløpig ikke har spurt noen om å gå inn i stillingen som permanent generalsekretær.

Spesifikasjon

12. januar skrev sambåndet.no at første fase i prosessen var å lage en spesifikasjon over hva man ser etter i en ny generalsekretær. I annonsen heter det at den nye generalsekretæren vil få en «sentral og synlig lederrolle».

Videre står det: «Du vil videreføre og styrke organisasjonens arbeid, legge til rette for forkynnelse og fellesskap og sikre at forbundet sentralt fornyes og utvikler seg i takt med organisasjonen».

Styrke sentralleddet

Som Sambåndet tidligere har skrevet, ønsker minst én av kretsene at ImF sentralt skal overta en del administrative oppgaver. Om dette står det i annonsen:

«Vi ser et økende behov for å styrke sentralleddet sitt tilbud av støtte, veiledning og kompetanse til de tilsluttede enhetene og søker en strategisk leder som vil bygge organisasjonen gjennom gode relasjoner og tjenlige strukturer.»

Visjonsbærer

Når det gjelder kvalifikasjoner, søkes det etter «en visjonsbærer med ledererfaring, teologisk innsikt og forståelse for dynamikken i en organisasjon hvor frivillighet er en stor del av arbeidet.»

Personen ImF-styret ser etter, «har ønskelig erfaring med å lede gjennom andre, lede endring og evner å balansere pågangsmot og tålmodighet i langsiktige prosesser.»

Teologisk profil

Styret ønsker videre at den nye generalsekretæren «har erfaring fra frivillig eller lønnet misjonsarbeid, er trygg i formidlingsrollen og har god kjennskap til Indremisjonsforbundet».

Avslutningsvis må den nye lederen «kunne identifisere seg med og aktivt formidle forbundets verdier og teologiske profil». Sistnevnte betyr i klartekst at det handler om en mann.

Utelukker ikke pendling

Annonseteksten opplyser om at at «Arbeidssted er ved hovedkontoret på Straume». Men så legges det til at «vi er innstilt på å finne fleksible løsninger for kandidater som ikke er bosatt i nærområdet. Det må påregnes reiseaktivitet i stillingen». Med andre ord er det ikke utelukket med pendling.

Søknadsfristen er oppgitt til 12. mars, altså om én måned.

NY: Petter Løwenhamn er ny arrangementsansavarlig for Lyngdal bibelcamp. FOTO: Privat

Lyngdal bibelcamp har fått ny arrangementsansvarlig

/0 Kommentarer/i , /av

Petter Løwenhamn er vant til butikkdrift, opplæring av ansatte og kommunikasjon. Nå skal han lede teamet som planlegger og drifter Lyngdal bibelcamp.

Nytt av året for Lyngdal Bibelcamp (LBC) er altså ny person i funksjonen som arrangementsansvarlig. Han heter Petter Løwenhamn, er født i Sverige, men kom til Norge i 1998. Han har tidligere jobbet som butikksjef på Rimi.

Løwenhamn var ikke kristen, men på et møte i Storsalen i Oslo fikk han et møte med Jesus. I dag bor han i Konsmo i Lyngdal kommune, er gift og har tre barn og er aktiv på Konsmo bedehus. I august i fjor begynte han å jobbe på KVS Lyngdal som nattevakt og vikar som internatarbeider.

– Det har fungert veldig bra, og jeg er veldig takknemlig for å få jobbe på KVS Lyngdal, sier Løwenhamn til sambåndet.no.

Spennende
Nå har han gått inn i en 20% stilling som arrangementsansavarlig for LBC og skal lede teamet som skal planlegge og drifte Bibelcampen.

– Jeg liker veldig godt nye utfordringer og å være med på nye ting. Dette synes jeg er veldig spennende. Det er mye å sette seg inn i, men jeg gleder meg veldig til å være med på dette, sier Løwenhamn for å forklare hvorfor han sa ja til å overta stillingen etter Mats Alvheim.

– Jeg er vant til butikkdrift og opplæring av ansatte og kommunikasjon fra før. Det tror jeg skal passe veldig godt med de nye oppgavene.

Viktig for ImF
– Hva slags erfaring har du med Lyngdal bibelcamp?

– Jeg har vært på møter og vært til stede på dagsbesøk. Så har jeg også mange venner som har vært leirsjefer og hatt andakter eller er aktive i ImF som har fortalt mye om Bibelcampen. Jeg kjenner godt til den og vet hvor viktig den er for ImF.

Endringer
Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF forteller at det i fjor ble gjort noen endringer for LBC som vil bli videreført for årets sesong, som er 30. juni til 27. juli.

– Vi satset mer på sang og musikk og på turer og kveldskafe med litt program. Vi har fått god tilbakemelding på programmet i fjor – at vi hadde bra kvalitet på sang og musikk. Det var veldig populært med tur. De var en fin gjeng som var med. Kveldskafé med litt program var også populært, sier Foss.

Noe annet som blir nytt i år, er at den siste uken vil Sarah og David Åstrøm for første gang være forsangere på bibelcampen. De vil være sammen med deler av gruppen Rett kurs, som har vært på Bibelcampen tidligere.

– På den måten prøver vi å trekke mer folk til den siste uken, sier Foss.

Program
I uke 27 er det VBF Lovsang som er forsangere, mens bibelskolerektor Andreas Evensen er bibeltimeholder, og radiopastor i P7, Ingvald Andre Kårbø, taler på kveldsmøtene.

I uke 28 har familien Løsnesløkken ansvar som forsangere, mens bibeltimeholder er bibelskolelærer Ole Magnus Breivold. Sangevangelistene Marit og Irene taler på kveldsmøter fra torsdag til søndag.

I uke 29 er det familiene Sangolt og Voldsund som er forsangere. Pastor Torgeir Lauvås har bibeltimer og kveldsmøter fra mandag til torsdag, mens ImF-leder Runar Landro overtar fra torsdag til søndag.

I uke 30 er det kretsleder Johan Halsne som har bibeltimene, mens forsamlingsarbeider i Flekkerøy bedehusforsamling, Aud Karin K. Ringvoll, taler på kveldsmøtene.

Booking
Når det gjelder priser, opplyser Petter Løwenhamn at det blir korrigert litt på noen rom, men at det ikke blir noen store forandringer. I fjor var det noen rom som hadde frokost inkludert. I år blir ikke frokost inkludert i noen av rommene.

Onsdag, fredag og søndag kan man få kjøpt middag, og det blir større utvalg av varer i butikken. Priser er klare fra 3. februar, mens booking av rom åpner 7. februar kl. 09.00. Booking på campingplassen åpner 28. februar kl. 09.00. Oppdatert program og informasjon finner man på bibelcampen.no

Godt samarbeid
Petter Løwenhamn er klar på hva som er viktig for ham som arrangementsansvarlig.

– Vi har lyst til å fokusere på å være et godt team og ha et godt samarbeid. Så har jeg lyst til å legge vekt på tilbakemeldinger og forbedringer. Hvis vi får tilbakemelding på at noe ikke fungerer, så har jeg ikke lyst til å vente til neste år, men prøve å finne løsning mens det holder på.