KLEPP: Sju av ni politikere i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp har her tatt plass rundt bordet. FOTO: PETTER OLSEN

Hvordan kom vi dit Klepp-politikerne er?

KOMMENTAR Det er mulig å se elementer i en tankegang som i praksis ekskluderer konservative kristne fra å få offentlig støtte. Samtidig må en kunne spørre om disse elementene er prinsipielt holdbare.

Hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp behandlet tirsdag 23. november sak om retningslinjer for støtte til kulturarbeid i kommunen. Som sambåndet.no meldte like etter at vedtaket ble gjort, stemte sju av ni for å ta inn et kriterium som i praksis vil gjøre det umulig for bedehuskristne i Klepp å søke om slik støtte. Representanter for KrF og Frp stemte imot. Kommunestyret får siste ord 13. desember.

Mot kommunedirektørens innstilling ble følgende formulering tatt inn i retningslinjene: «Organisasjonar må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Dette handler altså om valgbarhet – hvem som skal kunne velges.

Utvalgsmedlemmene var klare på at dersom eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk hindret noen fra å kunne velges inn i et styre, ville det føre til avslag på søknad om kommunal støtte.

Samliv

Det er normalt at kristne lag, foreninger, forsamlinger og organisasjoner har et punkt i sine vedtekteker eller basisdokumenter om samlivsetikk, fordi det er en viktig del av menneskelivet. Mange, mer eller mindre konservative, vil da legge til grunn det klassiske og fremdeles verdensvidt kristne synet på ekteskap. Det er fordi tenkningen om én mann og én kvinne i et livslangt fellesskap avbilder Guds forhold til mennesket og går som en rød tråd gjennom både Det gamle og Det nye testamente i Bibelen.

Et slikt syn på menneskelig samliv fungerer nå som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet.

Vi må konstatere at et slikt syn på menneskelig samliv nå fungerer som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet, noe hovedutvalgsmøtet i Klepp var et slående eksempel på.

Helt siden jeg lyttet til politikerne i Klepp rådhus, har jeg tenkt på hva det er som har brakt oss til et slikt punkt. Én del av det kan være at det å ha et syn på hva et ekteskap er, signaliserer at man har en norm – en rettesnor eller målestokk – som man innretter seg etter, noe man holder for sant og holdbart over tid. Mange har åpenbart et problem med det i dagens samfunn, fordi man tenker at det ikke finnes noen allmenne sannheter lenger.

Rammer

Problemet med en slik tenkning er jo at samfunnet bokstavelig talt vil gå i oppløsning, dersom det altså ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om. I sin nyttårstale i 1996 viste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til de mange inntrykkene vi i dagens samfunn bombarderes med, og behovet for å «sile informasjonen og vurdere den ut fra hva vi mener er riktig og galt». Med referanse til Anne Holts «nabokjerringer» konstaterte landsmoderen at «Den nære familien har aldri vært alene om å sette grenser og skape trygghet. Slekt, venner, naboer, skole og fritidsaktiviteter danner rammer rundt oss enten vi er barn eller voksne. Slik kan vi alle være med og støtte opp om foreldreansvaret.»

Samfunnet vil gå i oppløsning dersom det ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om.

Gro Harlem Brundtland tok til orde for å «gi våre barn et trygt fundament de kan stå på når forskjellige budskap, livsstiler og holdninger bys fram». Hun snakket altså om et samfunn som danner gode rammer, setter grenser og skaper trygghet. 25 år senere synes det å være lite igjen av en slik tenkning, enten vi snakker om Arbeiderpartiet eller Høyre. I 2021 synes idealet heller å være at hvert menneske utvikler sin egen sannhet og krever uinnskrenket respekt og aksept for den. Den «nabokjerring» som våger å snakke om normer og rammer, fryses nå ut av det gode, støtteberettigede selskap. (NB Unntaket her er de nye moralistene, så som klima- og kjønnsaktivister.)

Identitet

Et annet moment kan være at man tenker at det seksuelle samlivet er det som definerer oss og gir mennesket verdi. Når kristne holder fram at det seksuelle samlivet hører til innenfor rammen av et livslangt ekteskap mellom én mann og én kvinne, opplever man at det degraderer likeverdet til mennesker som tenker og innretter seg annerledes.

Men dersom mennesket først og fremst anses som et seksuelt vesen, at det er seksuallivet som definerer menneskets verdi, hva da med de som av ulike årsaker ikke vil eller kan ha sex? Hva skal da de grunne sitt menneskeverd og identitet på?

Menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham.

Som kristne vil vi fastholde at menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham, inkludert de få som fødes med uklare kjønnskarakteristika. Dette gjelder uavhengig av om man tror på Gud, og det skaper et varig og allment grunnlag for tenkning om menneskeverd.

Ekskludering?

Et tredje element kan finnes i tanken om inkludering og ekskludering. Dersom man legger til grunn for en virksomhet noe som andre kan tenkes å være uenig i, for eksempel et ekteskapssyn, mener man at disse ekskluderes fra å delta.

Men er ikke dette helt normalt og logisk i organisasjonslivet? Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk forbund sa det alldeles utmerket i Vårt Land 12. februar 2021, i en diskusjon med Espen Ottosen: «Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i. (…) dersom Ottosen er enig i Human-Etisk Forbunds formålsparagraf og melder seg inn, er det ikke noe annet enn tillit fra organer som velger styret, som står i veien for å få ham valgt.»

Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i.

(Trond Enger, Human-Etisk forbund)

Nettopp. Og i en virksomhet som har til formål å fremme det man anser er Guds gode vilje for menneskene, vil det være i strid med formålet å gjøre mennesker valgbare som gjennom sitt samliv nettopp bryter med formålet. Det vil ikke skape grunnlag for den nødvendige tillit.

KULTUR-STØTTE: Arild Børge Skjæveland (Sp) er leder for hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Diskriminering?

Dette har også sammenheng med påstandene som ble kastet fram i hovedutvalgsmøtet i Klepp om at kristnes samlivsetikk er diskriminerende. Offentlige myndigheter har så mange uttalt at forskjellsbehandling som er nødvendig for å fremme formålet, er lovlig og ikke diskriminerende, at jeg nøyer meg med å vise til noe av det jeg tidligere har skrevet om dette, også i den konkrete saken i Klepp. Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne, ikke minst fram mot kommunestyremøtet.

Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne fram mot kommunestyremøtet.

Dersom man anser at den egentlige hovedsaken ikke er kristnes ekteskapssyn, men deres forhold til homofile, kan man for det fjerde legge vekt på at homofile har blitt dårlig behandlet opp gjennom årene. Det er riktig, men gjelder slett ikke bare for mer eller mindre konservative kristne. Prinsipielt sett kan det likevel ikke være riktig å stille krav om at noen grupper i samfunnet, som de homofile, skal være valgbare til enhver posisjon på grunnlag av hvordan de tidligere har blitt behandlet. Det er uprinsipielt ikke å ta hensyn til hva det aktuelle tillitsvervet faktisk skal fremme.

Flertallstenkning

For noen kan også et kirkepolitisk element telle med som et femte element. Man tenker at når Den norske kirke har innført en ny lære om ekteskapet, så har alle andre kristne sammenhenger gjort det samme. Dette avslører på den ene siden at man ikke har satt seg inn i saken, og på den andre siden er det et uttrykk for en ukritisk og intolerant tenkning om at det flertallet til enhver tid tenker, må gjelde for alle.

Forståelsen av hva toleranse er kan stå som en sjette forklaring på hvorfor vi er kommet dit vi er. «Å tolerere noe er å tillate noe man misliker eller er uenig i, uten å gripe inn», leser vi i Store norske leksikon. Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de altså tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt. Og å tenke seg at man skal bruke økonomiske virkemidler for å presse fram enighet, er like lite tolerant som å forvente valgbarhet i organisasjoner der man i praksis motarbeider formålet.

Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt.

Kristne sammenslutninger vil ikke nekte samlevende homofile eller heterofile samboere medlemskap, men valgbarhet til tillitsverv oppnås – etter sin ordlyd – ved tillit.

FRADRAG: Fram til nyttår kan man få skattefradrag for inntil 50.000 i gaver til eksempelvis ImF-eide Sjøholt folkehøgskole. FOTO: PRIVAT   

– Virkelighetsfjernt fra regjeringen

ImF frykter reduksjon i gaveinntekter dersom regjeringen får viljen sin om å halvere det maksimale gavebeløpet en kan få skattefradrag for.

Mandag 8. november la regjeringen Støre fram sine forslag til endringer i statsbudsjettet fra den tidligere regjeringen. Som sambåndet.no skrev samme dag, foreslår den nye regjeringen en endring i ordningen med gaver med skattefradrag (FGS). Det maksimale beløpet man kan få skattefradrag for, halveres, fra 50.000 under regjeringen Solberg til 25.000 kroner fra og med 2022. Regjeringen Solberg har økt beløpet fra 12.000 kroner i 2013.

Reagerer

– Det er vanskelig å si hvor mye skattefradraget har av betydning for hvor mye man gir til misjon, men vi kan nok regne med at noen vil justere ned sine beløp som følge av lavere fradrag, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Den nye regjeringen begrunner reduksjonen med at gavefradraget «kommer i størst grad de med høye inntekter til gode».

– Det er en virkelighetsfjern begrunnelse. Om en person gir tiende til frivillige sektor, skal han bare ha 250.000 i nettoinntekt før han når regjeringens nye grense. Her er det nok noen som tror at det vi betaler over skatteseddelen, skal være løsningen på det meste, kommenterer Furnes.

8 prosent

På anmodning fra Sambåndet har administrasjonsleder Helge Kleven i ImF beregnet at det i 2020 var om lag 450 av til sammen 5700 givere – ca. 8 prosent – som totalt ga mer enn 25.000 kroner til formål som ImF innrapporterer til skattemyndighetene. Det gjelder da gaver til hele indremisjonsfamilien, ikke bare til ImF sentralt. Så langt i år har 313 av totalt 5270 givere gitt mer enn 25.000. Det er 6 prosent av giverne.

– I tillegg vil det jo være slik at mange også gir til andre enn ImF, og derfor vil nok flere enn disse 8 prosentene komme over grensen på 25.000 kroner, påpeker Erik Furnes.

Forslaget fra regjeringen vakte reaksjoner i frivilligheten. Til Vårt Land 15. november sier statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet at regjeringen heller vil gi penger direkte til organisasjonene enn å gi mer skattelette til den enkelte giver. Regjeringen sparer 100 millioner ved å halvere fradragsgrensen, og dette skal deles ut til organisasjonene ved at ordningen for momskompensasjon styrkes med 150 millioner kroner.

Moms

Erik Furnes ser positivt på at en høyere andel av momsen kan bli refundert, men han påpeker at ikke alle har glede av ordningen. Det krever en del arbeid å benytte seg av den.

Helge Kleven opplyser at man må være registrert i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret. I ImF-sammenheng har normalt om lag 70 enheter søkt og fått tildelt momskompensasjon via ImF.

– I 2020 var avkortningen om lag 19 prosent, så økt tildeling er selvsagt positivt, sier Kleven.

Sjøholt

For tiden kjører ImF en kampanje der man kan kjøpe gavebrev til inntekt for Sjøholt folkehøgskole og få skattefradrag for beløpet. Per 12. november var det samlet inn 1.1 millioner av målet på 39 millioner kroner. Fram til nyttår er man altså sikret skattefradrag for beløp opp til 50.000 kroner.

Erik Furnes opplyser at organisasjonen Frivillighet Norge nå jobber med saken med tanke på stortingsbehandlingen av budsjettet.

IDYLLISK: Julemarkedet skal være på stranda ved Helgåvannet nedenfor Ognatun. FOTO: PRIVAT

ImF Rogaland med (enda en) annerledes julemesse

I fjor var det Hjulemesse på seks bedehus, og i år blir det julemarked på leirstedet Ognatun. ImF Rogaland tenker nytt om julemesse.

Den tradisjonsrike julemessa for ImF Rogaland startet i 1961, og den har vært på Saron på Bryne hvert år. I fjor kalte de julemessa for Hjulemesse der en koronatilpasset messe ble arrangert på uteområdene til Saron og fem andre bedehus. En bil i tillegg til tre store tilhengere fullstappet med varer for salg, og en egen, rullende julestall kjørte rundt, og folk kunne møte opp og kjøpe varer og lodd.

I år er arrangementet flyttet til kretsens leirsted, Ognatun.

Annerledes
Vi har vært 59 ganger på Saron. Nå tenkte vi at det er tid for å gjøre noe annerledes, sier kretssekretær Torgeir Lauvås i ImF Rogaland.

Når sambåndet.no når ham på telefon, er han på vei til stranda ved Helgåvannet ved Ognatun. Han skal sjekke hvordan det går med å gjøre klar den nye gapahuken til julemarkedet fredag 3. desember klokka 18-20 og lørdag 4. desember klokka 15-18.

Den er ikke tatt i bruk ennå og er ikke helt ferdig, men vi skal gjøre den klar med belysing, sittegrupper og oppvarming til julemarkedet. Og nede ved vannet ved Ognatun er det idyllisk med en flott strand, og der har vi en stor garasje. Det ligger godt til rette for et flott arrangement. Vi ville lage noe annerledes. Det å være ute gir en annen stemning. Det er også kjekt å bruke vårt eget anlegg, sier Lauvås.

OVERSIKT: Slik er julemarkedet tenkt organisert. ILLUSTRASJON: IMF ROGALAND

Julestemning
I gapahuken kan folk kjøpe julegrøt, julepynt, julekaker og varm kakao eller kaffe. Også i garasjen blir det noe salg, og bålpanner vil lyse og varme langs den opplyste stien mellom garasjen og gapahuken.

Det blir også salg av juletre, loddsalg og flere lynlotteri der en kan vinne julegodt, juleblomster, kransekaker eller flotte barnegevinster. Folk kan betale med kontanter eller dra kortet eller vippse. Trekning av julemarkedets hovedtrekning vil skje på «Live-sending» på ImF Rogalands Facebook-side lørdag 4. desember kl. 19.00.

På julemarkedet vil gjestene få oppleve god julestemning, og en gjeng ungdommer har dannet et orkester som skal spille julemusikk for oss. Det blir ekstra stas, forteller Lauvås.

Han oppfordrer alle som tenker seg på julemarkedet, til å kle seg godt og ha med paraply hvis det trengs.

Til slutt vil vi bare opplyse om at skulle vær og vind vise seg fra sin verste side disse dagene, vil vi flytte julemarkedet innendørs i hovedbygget på Ognatun, sier Torgeir Lauvås.

VISJON: - Kan vi få hjelpa nokon til å setja beina under seg - få trua på seg sjølv til å gå med faste skritt - er det visjonen bak denne skulen. Det er det vi ynskjer, sa generalsekretær Erik Furnes i ImF under opninga av Sjøholt folkehøgskole. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

– Menneske er det viktigaste på Sjøholt

Under den offisielle opninga av Sjøholt folkehøgskule fortalte generalsekretær Erik Furnes i ImF om ei oppleving som hadde opna augo hans.

I helga var det duka for opning av Sjøholt folkehøgskole (FHS). Fredag var det middag og fest for inviterte gjester, og då var det alt frå entreprenørar, ordførar, eigarstyre, media og støttespelarar i prosessen for å få Sjøholt FHS dit skulen er i dag, som var invitert.

Mange stod på talarlista, og ein av dei var naturleg nok rektor Lars Johan Klokk. Han fortalte mellom anna om Jan Eggums song «Toya». Den handlar om ein litt klønete, stygg andunge som viste seg å vera ei svane, ei vakker svane.

– Eg vonar at denne skulen skal bli ei vakker svane i utdanningssystemet, med eit tilbod for dei som verkeleg treng det, sa Klokk.

Rektoren peika på at ImF har satsa stort på denne skulen, og han dro ein samanlikning til Eggums songtekst.

MARKERING: Rektor Lars Johan Klokk gledde seg over å kunne markera at skulen har starta opp. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

– Brusa med fjørene

– Mange av dei elevane vi får inn, er ikkje slike som har fiksa alt. Dei har vore litt klønete på skulen, kanskje har dei blitt trakka på, kanskje har dei blitt mobba, kanskje har dei opplevd mykje vondt i skulesamanheng. Vi skal vera med på å heia på dei, og måtte dei gå ut herifrå som ei svane og få brusa med fjørene og kjenna på det. Det måtte vera heilt fantastisk å få vera med på det. Det kan vera ei håpets havn for mange å koma hit. Og vårt mål er å ta vare på dei på ein skikkelig måte – sjå dei, løfta dei og gi dei framtid, sa Klokk i talen sin.

På spørsmål om korleis det var å ha nådd fram til opningshelga, svarar Klokk at det kjennes litt rart og veldig greitt på same tid.

– Det er veldig fint å få markera at vi har starta opp. Vi er godt i gong med ein fin elevflokk, og skuleanlegget er snart klart til å ta imot 100 elevar.

Helga

Dei inviterte gjestene under opninga fredag kveld var samansett av folk frå ulike styre, nokre frå bygda og vidare folk som har vore med på dugnad og folk som på ulike måtar har støtta realiseringa av skulen.

– Og ikkje minst også dei som har vore med på byggjearbeidet, seier Klokk.

Laurdagen var det foreldra sin dag, saman med elevane.

– Då summerer vi opp hausten for dei, seier Klokk.

– Kor stolt er du av å visa fram dette?

– Hovudbygninga er blitt eit staseleg hus. Det var eit veldig nedslitt hus vi begynte på, og no er det blitt ein fantastisk fin folkehøgskule, kanskje landets finaste. Det er tilrettelagt for å driva god folkehøgskule.

Skattane

På talarlista var og eigaren av skulen, Indremisjonsforbundet, representert, ved generalsekretær Erik Furnes. Han fortalte at han for nokre veker sidan forsto kor mykje meir menneske er verd enn kroner og øre i dette store prosjektet.

– I mange månadar har eg tenkt at dette handlar om pengar – om alle desse millionane som vi mangar, om korleis vi skal få prosjektet til å gå i hop. Inntil eg for nokre veker sidan høyrte på Ruben (Lie Monsen, assisterande rektor, red.anm.). Han fortalte om kvardagen på skulen og om ungdommane som er komne hit. Om kva for ei reise dei har hatt, og korleis dei opplever å koma på denne skulen. Så gjekk det opp for meg: «Skattane i mørket» – kva er det eigentleg det handlar om, kva er det eigentleg som betyr noko? Det er menneske. Det er menneske som Gud har skapt, som Gud har kjøpt, som Gud har gjort alt for. Umistelege er vi alle oss som er her, og umistelege er alle desse dyre ungdommane. Dei er skattar. Og kan vi få hjelpa nokre av dei som er i mørket, kan vi få hjelpa nokre til å setja beina under seg, til å få ein stø kurs – få trua på seg sjølv til å gå med faste skritt – er det det som er visjonen bak denne skulen. Det er det vi ynskjer, sa Furnes.

Glad

LEIAR: For Odd Christian Stenerud vart vervet som styreleiar arbeidskrevande. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Odd Christian Stenerud kom inn i prosjektet som styreleiar, noko som blei til mykje meir enn eit vanleg styreverv. Korleis kjennes det for han med opningshelg?

– Det er fantastisk og noko vi har sett fram til veldig lenge. Samtidig har vi gleda oss over dei elevane vi har hatt her sidan august, og verkeleg fått sett at dette kjem til å fungera.

Stenerud peikar på at det har vore greitt å få prøva det ut med ein liten elevflokk i starten.

– Vi har sett at personalet fungerer godt, vi er så takknemleg for dei.

– Kor stolt er du av resultatet?

– Eg er veldig stolt – og mest takknemleg. For det første har vi opplevd Guds leiing gjennom alt som vi har stått i. Personar har kome til oss med ynskje om å hjelpa oss. Og vi har hatt fantastisk gode folk som har vore med og bygd, som verkeleg har forstått kva dei held på med. Vi har hatt eit felles mål, og det er å bli ferdig med eit stort bygg.

Krevjande

– Det har vore både opp- og nedturar fram til de er kome dit ein er i dag. Du har òg hatt mange roller i denne prosessen. Kor letta er du då over at det no er ferdigstilt – det er kome elevar og personale?

– Eg vil stadfesta at det har vore ein veldig krevjande prosess. Vi har hatt veldig mange utfordringar både på bygg og finansiering. At nokon av oss har hatt ei tung bør å bera på, er det ingen tvil om. Det er gjort ein kjempejobb her lokalt, og ikkje minst også eigaren har verkeleg måtta stått på for å få dette i hamn, seier Stenerud.

Styreleiaren vonar at folk no byrjar å undra seg over kvifor ein gjer dette, i staden for berre å tenkje på at «dette er blitt altfor dyrt».

Innsamling

– For det faktiske er at vi hadde ei konsulentfirma som tok ein sidemannskontroll på alt vi hadde gjort, og konklusjonen var at vi hadde fått mykje for pengane. Samtidig er det ei fattig trøyst når ein måtte ut og be om meir pengar.

– Og det har de gjort, både til kommune, til privatpersonar og ulike instansar. Kva er tilbakemeldingane?

– For det første har eg lyst til å understreka at vi har finansiering på alt vi gjer. Men ImF har sett seg i ei stor gjeld, og dei ynskjer å samla inn penger og utfordra folk til å vera med på å gi. Til no har tilslaget vore under det eg hadde trudd. Eg hapar verkeleg på at vi får merksemd på kva vi skal gjera, kvifor vi har satsa her, kva som er målet vårt, seier Stenerud.

Og målet er å hjelpa ungdommar til å finna kursen vidare.

– Anten du har behov for å ta eit pauseår før du startar på vidaregåande, eller du ikkje har peiling på kva du skal gjera, vil vi ta imot deg. Vi vil vera med på å rådgi elevane, og dei kan kanskje få smaka på eit yrke. Det er mange moglegheiter. Og så ynskjer vi å vera ei håpets havn for dei som har droppa ut av vidaregåande skule midt i skuleåret òg, så kan vi tilby elevplass, utdjupar Odd Christian Stenerud.

KULTURELT: Ole Andreas Høyberg med band deltok med musikk under opninga. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Siterte Henry Ford

Ole Andreas Høyberg med band deltok med musikk under opninga, og leiar for ImF Sunnmøre, Johan Halsne, kom med ei helsing.

– I ImF Sunnmøre gler me oss stort over dette. Vi er glad for at ImF valde å plassera denne skulen her på Sunnmøre. Eg har hatt gleda av å sjå Knoll og Tott, som eg kallar dei – Lars Johan og Odd Christian – bevega seg i kontorlandskapet vårt til å begynna med. Plutseleg var dei borte, og då forsto me at det var framskritt.

Halsne siterte det han omtale som ein kjent mann som han ikkje trudde gjekk på folkehøgskule: «Å komme sammen er begynnelsen, å holde sammen er framskritt, å arbeide sammen er suksess.»

– Det var det Henry Ford som sa, og dette er eit bevis på nettopp det. Når eg kjem hit no, med bakgrunn i å ha sett skulen slik den var i starten, tenkjer eg på eit sitat frå Paulus: «Det gamle er forbi, se alt er blitt nytt». Ikkje alt er blitt nytt, men det meste, og alt blir nytt til slutt. Det er utrolig flott å sjå. Vi ynskjer lukke til og er glad for å vera ein liten del av dette og ser fram til eit godt samarbeid i åra som kjem, sa Johan Halsne.

HELSING: Ordførar Eva Vinje Aurdal i Ålesund kommune valde rektor Lars Johan Klokk som mottakar av kommunale blomar. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Ordførar på jobb-jakt

Ordførar i Ålseund kommune, Eva Vinje Aurdal, delte frå si oppleveing av å gå på folkehøgskule. Ho kom òg med ei helsing og beklaga at det ikkje var ein sekk full av pengar.

– Dette er heilt fantastisk, og det engasjementet de har mot ungdommane, er inspirerande òg for meg i den samanhengen eg står. Og så tenkte eg på om de har ein skikkeleg norslærar her. Det kan henda ein dag når eg er arbeidsledig, at eg kan koma og ha lesesirkel her, sa ordføraren med smil om munnen.

Reportasje ved  Ragnhild Kristine Vartdal Espelund, Radio Sunnmøre. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ELEVER: Her ser du noen av de flotte elevene våre. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Hvorfor Sjøholt folkehøgskole?

LESERBREV – Vår skole bygger samfunn, for vi bygger opp unge mennesker, skriver assisterende rektor Ruben Lie Monsen ved Sjøholt folkehøgskole.

I løpet av denne høsten har det vært en del medieoppslag som omhandler Sjøholt folkehøgskole. Disse har i stor grad dreid seg omkring byggene våre, økonomi og kostnadssprekk. Det har opplevdes som oppslag med negativt fortegn.

Jeg verken kan eller ønsker å gå inn på de økonomiske forhold, men jeg kjenner et stort behov for å male et bilde av hva vi holder på med og hvilke verdier vi håper å skape på skolen. Verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Jeg kjenner et stort behov for å male et bilde av hva vi holder på med.

Da jeg som student ved lærerskolen skulle ut i praksis, måtte jeg i forkant av hver enkelt undervisningstime skrive et hva, hvordan, hvorfor-skjema. Jeg måtte beskrive hva jeg skulle undervise i, hvordan jeg hadde tenkt å undervise i det og til slutt begrunne hvorfor jeg hadde tenkt å undervise i dette.

I det følgende skal du få et hva, hvordan, hvorfor-skjema om Sjøholt folkehøgskole, men nå som jeg ikke lenger går på lærerskole, tar jeg meg den frihet å bytte ut hvorfor med derfor.

Hva:

Vi er en folkehøgskole som er litt annerledes enn de fleste andre folkehøgskoler. Vår målgruppe er primært elever som nettopp er ferdig med ungdomsskolen, eller som trenger et avbrekk fra videregående. Våre yngste elever var faktisk 15 år ved oppstarten nå i høst.

Hos oss skal de bli sett og anerkjent for hvem de er, og ikke for hva de får til.

Vårt mål er å gi elevene våre et pusterom og avbrekk fra en prestasjonsfokusert skole. Hos oss skal de bli sett og anerkjent for hvem de er, og ikke for hva de får til. Vi ønsker å tilby et år med mestring, glede, fellesskap og utvikling. Vi håper å se ungdommer som strekker hals, som klarer å se alle mulighetene de har fremfor seg, snarere enn alle vanskene.

Vi ønsker å hjelpe til med å stake ut kursen videre for våre elever, ved at de enten finner ny giv og motivasjon til å starte på videregående skole, eller at de kommer seg ut i arbeid etter endt år hos oss. Vi ønsker selvsagt også å peke på Jesus og gi våre elever et bilde av hvem han er.

SYMBOL: Dette bildet henger på et av klasserommene våre. For meg er dette blitt et symbol på en elev som er ferdig med et år hos oss: Svanen som strekker hals og bretter ut vingene.

Hvordan:

Først av alt trenger vi elever, og det har vi fått. Vi er i underkant av 30 elever dette skoleåret, men fra høsten 2022 har vi plass til betydelig flere. Der kan du bidra – ved å fremsnakke oss og tipse andre om vårt tilbud.

Videre trenger vi de rette rammebetingelsene for å oppnå det jeg beskriver ovenfor, og det har vi nå fått med et fantastisk flott hovedbygg og snart nye og ferdigstilte internat. Dette i tillegg til de flotte omgivelsene våre gjør at vi har de rette rammebetingelsene for å oppnå det vi ønsker. Det koster å satse på ungdommen, men tenk så flott at noen er villig til å gjøre nettopp det.

BYGNINGER: Internatene, til venstre, tar form, og hovedbygget er ferdig. FOTO: PRIVAT

Vi trenger i tillegg en kompetent stab med øye og hjerte for eleven, og det har vi også fått på plass. Vi er et godt kollegium her på skolen som går tett sammen med elevene våre. «Sammen» er nok et nøkkelord for hvordan vi skal vi oppnå det vi ønsker.

Det koster å satse på ungdommen, men tenk så flott at noen er villig til å gjøre nettopp det.

Til sist må jeg også nevne noe av innholdet på skolen. Vi tilbyr spennende og varierte valgfag og linjer, der elevene våre får oppleve at gleden og mestringen står i sentrum. De skal oppleve å få til! På linjen de velger, får de fordype seg i sine interessefelt. I år har vi tre linjer, E-Sport og aktivitet, Multisport og Arbeidslivsfag. Fra høsten 2022 har vi enda flere linjer å velge mellom. I tillegg til dette har vi et stort utvalg av valgfag, noe som gjør hverdagen både spennende og variert.

Derfor:

Frafall er et alvorlig ord å bruke i et misjonsblad, men nå skal jeg bruke det på en litt annen måte enn hva man vanligvis gjør i kristne kretser. Frafallet i den videregående skolen er stort. Det er en altfor stor andel ungdommer som begynner på videregående skole, men som slutter før de får fullført. Over de siste 20 årene viser tallene at ca. 30 prosent av elevene slutter før de har fullført videregående skole. Som nevnt ovenfor ønsker vi å gi våre elever et pauseår og hjelp til å stake ut kursen videre, slik at de ikke blir en del av den dystre statistikken. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

På Utdanningsforbundet sine nettsider finner vi artikkelen «Frafall i den videregående opplæring». Her står det følgende: «Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring, økes fra 70 til 80 prosent.» Å bygge samfunnet er å bygge opp mennesker. Hvert år bruker samfunnet enorme summer på unge som ikke kommer seg inn i et arbeid som oppleves meningsfullt eller utviklende. Vår skole bygger samfunn, for vi bygger opp unge mennesker. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Allerede nå ser vi elever som har begynt å rette seg opp etter å ha gått krokbøyd altfor lenge.

I skrivende stund er vårt første skoleår godt i gang. Når jeg skuer ut av kontorvinduet mitt, er det høstfarger som preger trærne. Vi har allerede opplevd mange oppturer og nedturer med elevene våre. Vi har elever fra mange ulike deler av landet, men det som går igjen, er at skolehverdagen på ungdomsskolen og videregående har vært preget av å ikke få til. For noen gjelder dette det faglige, for andre er det det sosiale. Allerede nå ser vi elever som har begynt å rette seg opp etter å ha gått krokbøyd altfor lenge. Vi har elever som begynner å strekke hals og som opplever at de både får til og strekker til. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

PÅ TUR: Her ser du noen av de flotte elevene våre. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett, skriver Ruben Lie Monsen. FOTO: PRIVAT

Jeg vil avslutningsvis vitne om det misjonerende aspektet ved vår skole. Flere av våre elever kom inn dørene hos oss uten kjennskap til verken kristen tro, Bibelen eller Jesus. Her hos oss starter hver dag med en andakt på morgensamling. Vi har en fast skoletime i uka med undervisning fra Bibelen. Her blir det undervist i alt fra apologetikk til ren bibelundervisning, eller undervisning der vi tar opp aktuelle etiske og moralske spørsmål med et bibelsk perspektiv.  Vi har også et frivillig møte hver onsdag der det er lovsang og forkynnelse. Vi når unge mennesker med evangeliet om Jesus Kristus. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Derfor oppfordrer jeg deg som leser dette, til å huske på oss i bønn, det er den viktigste oppfordringen min. Dernest oppfordrer jeg deg til å fremsnakke skolen vår som et alternativ etter ungdomsskolen. Den siste oppfordringen min at du klikker deg inn på hjemmesiden vår. Der du kan vise oss din støtte på en konkret og synlig måte ved å tegne et gavebrev, som gjør at du støtter oss økonomisk med en engangssum, eller du kan tegne deg som fast giver hvor du gir en fast sum hver måned.

Ruben Lie Monsen, assisterende rektor ved Sjøholt folkehøgskole

KLEPP: Aslak Tveita er pastor i Fokus Hverdagsmenighet i Kleppe bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Nei til konservative kristne i Klepp

Flertallet i hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp vil ha et kriterium for kulturstøtte som i praksis utelukker konservative kristne fra å søke.

KLEPP: Med sju mot to stemmer ble det omstridte kriteriet vedtatt, stikk i strid med kommunedirektørens innstilling.

Som kjent foreslo en politikergruppe like før nyttår å stille krav om at man skulle være valgbar til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». For at ungdommene på blant annet Kleppe bedehus fortsatt skulle kunne få kulturstøtte, måtte de dermed eksempelvis la samlevende homofile, heterofile samboere og skilte være valgbare til styret.

At dette ville være stikk i strid med organisasjonens syn på hva som er Guds gode vilje for menneskelig samliv, tok ikke politikerne hensyn til. Kravet ble oppfattet å være i strid med trosfriheten og utløste mye debatt i starten av året.

Veiskille

Aslak Tveita er pastor i Fokus Hverdagsmenighet på Kleppe bedehus. Han var en av flere titall tilskuere til behandlingen av saken i kommunestyresalen tirsdag ettermiddag.

– Jeg gjør meg to tanker når jeg hører hva politikerne sier. Den første er at jeg mener Norge nå står ved et veiskille. Den andre er at politikerne er lite interesserte i å gjøre seg kjent med dem de ønsker å oppdra, sier Tveita til sambåndet.no – det siste med referanse til de bedehuskristne på Klepp som Tveita representerer.

Innstilling

Etter en høringsrunde i sommer kom kommunedirektøren med sin innstilling, noe sambåndet.no omtalte i en kommentarartikkel 12. november. Torild Lende Fjermestad foreslo å ta ut det nevnte kravet fra retningslinjene. Som begrunnelse for å fjerne setningen, viser hun til at det slett ikke er sikkert at kravet ville stått seg rettslig, og at det «kan oppfattast som urimeleg splittande i lokalmiljøet».

I stedet ble altså det ovennevnte forslaget fra den politiske arbeidsgruppen fremmet på nytt i hovedutvalget, av Kjetil Friestad (H), og vedtatt med stort flertall.

TILHØRERE: Uvanlig mange hadde møtt fram til hovedutvalgsmøtet for å følge behandlingen av saken om retningslinjer for støtte til kulturarbeid i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Debatt

Høyre-politikeren gjorde et poeng av at saken for ham ikke handlet om teologi, men om likeverd.

– Det vilkåret for støtte som vi snakker om, handler ikke om grunnleggende menneskerettigheter. At det finnes noen som vil organisere seg på tvers av dette, må vi akseptere og respektere, men det utløser ikke rett til støtte, sa Friestad.

Kjetil Friestad ble den første til å hente fram anklagen mot de kristne om diskriminering, knyttet opp til valgbarhet til styrer og andre tillitsverv. Ingen av politikerne kom med noen definisjon på hva diskriminering er og hva det ikke er.

– Om en velger å ekskludere basert på diskriminerende faktorer, synes jeg ikke de skal få offentlig støtte til det. At eksempelvis homofile ikke skal være valgbare går på tvers av verdier som demokratiet skal verne om, framholdt Friestad.

– Underlig

Mari Asheim Vorset (SV) holdt det lengste innlegget i saken. Hun innledet med å si at hun var skremt av retorikken og språket som var blitt brukt i debatten om kriterier for støtte til kulturarbeid.

– Det har vært latterliggjøring og fiendtlig holdning, og det er trist. Vi bør alle holde oss for god for en slik oppførsel, og ingen skal skremmes til å tie, sa Vorset.

SV-politikeren påpekte at folkevalgte representerer folket, og at tre av fire i den politiske arbeidsgruppa «foreslo at vi ikke skulle diskriminere», som hun uttrykte det. På den bakgrunn syntes Vorset det var underlig at kommunedirektøren hadde foreslått å ta ut det aktuelle kriteriet.

– Norge er bygd på demokrati, og man kan påvirke gjennom politikk. Dette er retningslinjer for kulturstøtte som skal gjelde for alle, ikke bare for kristne sa Vorset.

Ikke straff

SV-politikeren antok «at folk flest ønsker minst mulig diskriminering»:

– Samfunnet bestemmer hva som er diskriminering. SV er ikke imot kristne verdier og vil forsvare deres rett, de kristne skal ikke føle seg straffet. Men vi ønsker ikke at folkets penger skal gå til diskriminering.

Endre syn

Mari Asheim Vorset mente det var de kristne i kommunen som måtte endre syn:

– De kristne gjør mye bra, men de må enten endre retningslinjene sine eller godta at verdisynet deres viker av fra flertallets, og at de dermed ikke får støtte.

Når samfunnet er i utvikling, fortsatte Vorset, er det viktig at retningslinjer for kommunal støtte gjennomgås. Selv om det nye kravet kunne oppfattes inngripende for de konservative kristne, mente hun dagens situasjon hadde vært minst like inngripende for mennesker med en homofil legning.

– Saken handler om at det skal bli mindre diskriminering, ikke om trosfrihet. Det å inneha et styreverv kan påvirke et menneske. Ved at vi innfører dette, vil det føre til mer inkludering, framholdt Vorset.

– Først i Norge

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt uttrykk for at det ikke finnes tilsvarende saker i Norge fra før – der altså forholdet mellom religionsfrihet, likestillings- og diskrimineringsloven og kommunalt selvstyre settes på spissen.

– Jeg er stolt av de folkevalgte i Klepp som tør å ta denne diskusjonen som de første i Norge, og jeg er villig til at saken eventuelt går til retten, sa Vorset.

SV-politikeren mente at de kristne i kommunen hadde tatt på seg offerrollen, mens det i realiteten var de homofile som var ofrene.

– Dere har allerede måttet tåle så mye. Jeg ser dere og kjemper sammen med dere, avsluttet Mari Asheim Vorset, henvendt til to tilstedeværende ungdommer kledd i regnbuefarger.

MARKERT: Utvalgsleder Arild Børge Skjæveland (Sp) har markert seg sterkt i debatten om forslaget han selv var med på å utforme. Men da saken ble behandlet tirsdag ettermiddag, tok han ikke ordet. FOTO: PETTER OSEN

– Nødvendig

Dina Friestad (MDG) mente det var «ganske utrolig at ikke alle er like mye verdt ennå».

– Vi snakker fortsatt om at legning kan diskvalifisere, mens vi hele veien prøver å lære ungene at alle skal få være med. Det viser dessverre at det er nødvendig å ha med dette kriteriet. Dersom et lag i Klepp skal få tilskudd, må alle medlemmene ha de samme mulighetene, uansett, erklærte Friestad.

– Fri

Andrine Kallåk Homme (KrF) skulle vise seg å bli den eneste politikeren som tok ordet for å forsvare kommunedirektørens innstilling – om altså ikke å inkludere det omstridte kriteriet.

– Det er en klok innstilling. Ingen blir diskriminert. Frivilligheten skal være fri, og trosfriheten er en viktig verdi i Grunnloven og i menneskerettighetsdomstolen, sa Homme.

Det vil være underlig, fortsatte KrF-politikeren, om menigheter som er godkjent for statsstøtte, ikke skal kvalifisere for støtte fra kommunen.

– Det er ikke våre oppgave å oppdra , å belønne og straffe. Det er barn og unge som blir straffet fordi vi ikke liker de voksnes meninger. Ønsker vi å signalisere at vi verdsetter alt det som blir gjort, eller verdsetter vi bare det som den enkelte oppfatter som politisk korrekt, spurte Andrine Kallåk Homme.

– Ikke rett

Yvonne Marie Gulbrandsen (H) mente dette ikke måtte bli en debatt om hvem som er verdig til å drive barne- og ungdomsarbeid.

– Det er opp til hver organisasjon på hvilken måte de vil drive, men alle har ikke rett til å motta kommunal støtte. Vi skal sikre trosfrihet, men også fremme likeverd og likestilling. Jeg må kunne komme hjem og si at jeg verdsetter og respekterer innbyggerne like mye uansett hva de tror på og hvem de er, sa Gulbrandsen.

Utmeldt

Tom Ove Øksnevad (Frp) fortalte at han hadde fått telefon om at han kom til å ødelegge barne- og ungdomsarbeidet dersom han støttet det omstridte kriteriet om valgbarhet.

– Jeg trodde ikke de kristne ville stille spørsmål om dette, for det jo lov for homofile å gifte seg i kirken. Det heter at Jesus elsker alle barna, og at en skal vende kinnet til og elske sin neste, sa Øksnevad.

Frp-politikeren bekjente for øvrig at han hadde meldt seg ut av Den norske kirke torsdag i forrige uke, men da på grunn av Kirkemøtets anmodning om stopp av ytterlige leting etter olje på norsk sokkel. Jeg meldte meg ut av kirken på toprsdag pga. oljevedtakter.

Andrine Kallåk Homme (KrF) gikk på talerstolen igjen og innså at hun hadde flertallet mot seg. Hun varslet at KrF i kommunestyret 13. desember vil foreslå at kriostne lag og foreninger som søker om tilskudd, skal behandles etter paragraf 6 i trossamfunnsloven. Den omhandler hva som kan være grunnlag for å nekte tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Trossamfunn

I Klepp kommune har «bedehus/religiøse organisasjonar» kunne få tilskudd på 20 prosent av kostnadene til bygg, maksimalt fire millioner til nybygg. I lys av saken om støtte til kulturarbeid, mener kommunedirektøren det vil være bedre å vurdere nivået på tilskudd til bygg enn å redusere driftstilskudd til «religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner». Kommunedirektøren peker på at ikke alle kommuner har tilskuddsordning til bygg med religiøst formål, og at dette heller ikke er lovpålagt.

Kommunedirektøren peker på at tros- og livssynssamfunn har en særlig rett på statstilskudd, for tiden 1310 kr per medlem per år. Noen tilsvarende statlig ordning finnes ikke for idretts- eller samfunnshus. Lokale foreninger kan dermed velge å registrere seg som trossamfunn og få støtte på den måten, framholder kommunedirektøren.

MISJONSMARK: Mannskaper fra ca. 150 forskjellige nasjoner var innom Bergen havn i 2019. Bildet er fra 2008. FOTO: KENNY LOUIE/WIKIMEDIA COMMONS

Starter ny misjonsorganisasjon

Avtroppende kretsleder i ImF Midthordland, Ole Andreas Wastvedt, vil fra nyttår gå over til å bli havnemisjonær blant utenlandske sjøfolk.

I begynnelsen av desember avslutter Ole Andreas Wastvedt sitt arbeid som kretsleder i ImF Midthordland. Den 30. oktober meldte sambåndet.no at han går inn i en et seks måneders vikariat i P7, der han blir økonomi- og administrasjonsmedarbeider i halv stilling. Samtidig jobber han med å starte opp en ny misjonsorganisasjon, Havnemisjonen, som skal forkynne evangeliet og gi velferdstjenester til utenlandske sjøfolk.

‒ Når jeg er ferdig i ImF Midthordaland, kan jeg satse for fullt på å forberede oppstart til nyttår. Første mål blir å reise nok økonomi så jeg kan fungere som havnemisjonær, sier Wastvedt til Sambåndet.

Oppstart
Før han begynte som kretsleder i ImF Midthordland, var Wastvedt konstituert generalsekretær i Den Indre Sjømannsmisjon.

‒ Hvor langt er du kommet i oppstarten av Havnemisjonen?

‒ Vi har det formelle på plass med organisasjonsnummer, bankkontonummer, Vippsnummer og givertjeneste. På hjemmesiden havnemisjonen.no kan de som er interessert, få mer informasjon.

Sjøfolk
Hvor starter du Havnemisjonen?

‒ Jeg ønsker å sikre at det arbeidet som blir drevet blant utenlandske sjøfolk i Bergen, blir drevet videre med norske frivillige.

Han fremholder at det er uavklart i hvilken grad det blir samarbeid med andre organisasjoner om arbeidet.

‒ Hvorfor misjon blant utenlandske sjøfolk?

‒ Det handler om at da jeg jobbet i Den Indre Sjømannsmisjon, ble jeg godt kjent med Seaman’s Mission-arbeidet de driver. Jeg har også vært med som frivillig i dette arbeidet etterpå. Om bord på cruiseskipene er det et stort mannskap, og mange av sjøfolkene er borte fra familien sine opp til ti måneder i året. Savnet etter familien er stort, og fristelsene om bord og i land er mange. Arbeidet er OK, og lønnen er god sammenlignet med lønnsnivået i landene de kommer fra, men de ofrer mye.

Sted å være
Hva skal Havnemisjonen gjøre, konkret?

‒ Først trenger vi et sted hvor vi kan være og en plass hvor sjøfolk kan komme å få en kopp kaffe og noe å spise, adgang til internett, og hvor vi vil ha Det nye testamente (NT) på ulike språk. Altså et sted der de får ro og det kan åpne seg en mulighet til å kommunisere om alt og ingen ting og om troen, Jesus og livet. En jeg samtalte med, opplevde å bli far mens han var på havet, og han fikk se barnet sitt først på Skype. Andre får vite at mor eller far er død mens de er på jobb, og noen får vite at kona har forlatt dem og vil skilles. Vi får del i både sorger og gleder. Vi får alle de glade, triste og tragiske historiene, sier Wastvedt og føyer til:

‒ Jeg kommer til å jobbe for å få muligheten til også å gå om bord i båtene og snakke med sjøfolkene.

I første omgang vil han konsentrere seg om cruiseskipene, men han ønsker også kontakt med sjøfolk på cargoskip, containerskip og tankskip.

Misjonsmark
‒ I 2019 registrerte vi mannskaper fra cirka 150 forskjellige nasjoner som var innom Bergen Havn. Når det gjelder misjonsbefalingen, trenger en ikke å reise langt for å nå verdens folkeslag. En kan bare ta seg en tur til havna, påpeker Wastvedt.

Hvordan er det med økonomi og frivillige?

‒ Foreløpig er verken økonomi eller frivillige på plass, men jeg trenger forbønn og støttespillere i arbeidet hvis det skal bli bærekraftig. Dette er kristen nestekjærlighet og omsorg for fremmede i våre havner. Samtidig ønsker jeg å gi dem det beste jeg selv har fått, frelsen i Jesus Kristus, sier Ole Andreas Wastvedt.

Åtte vil bli ungdomspastor i Fredheim Arena

Forsamlingen håper å ha ansettelsen klar før nyttår.

Da søknadsfristen for ny ungdomsleder/pastor i Fredheim Arena gikk ut 15. november, kunne daglig leder Andreas Bjørntvedt telle opp åtte søkere.

– Vi er veldig fornøyde både med antallet og søkerne som har meldt seg. Vi var litt spent på forhånd siden vi valgte bort å annonsere i aviser og kun baserte oss på digitale kostnadsfrie flater som nettsider, Facebook og Nav. Det ser ut som vi har nådd godt fram, sier Andreas Bjørntvedt (bildet under).

SANDNES: Andreas Bjørntvedt er daglig leder i forsamlingen i Fredheim Arena.

Det er 4 menn og 4 damer som har søkt. All søkere er i 30-40 åra. Hvor mange av dem som er direkte aktuelle, vil ikke Bjørntvedt tallfeste.

– Det er litt for tidlig å si, men basert på det vi har sett, er det stor sannsynlighet for at den rette personen finnes i søkerbunken.

Aktuelle kandidater vil nå bli kalt inn til intervjurunder, og målet er å ha landet ansettelsesprosessen før nyttår, med oppstart i løpet av våren.

– På grunn av en permisjon i høst så er mye lagt over på frivillige, og vi ønsker dermed å få på plass en fast lederstruktur inn mot ungdom/unge voksne så fort som mulig. Det er ingen vits å dra dette ut mer enn nødvendig, sier Bjørntvedt.

 

UTRUSTA: – Eg har personleg fått undervisning i frikyrkjeforsamlingar, og dette har utrusta meg til engasjement i Den norske kyrkja, seier Rikke Grevstad Kopperstad. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Den norske kyrkje ser frikyrkjer som trugsmål

Rikke Grevstad Kopperstad var delegat på Kyrkjemøtet og trur Den norske kyrkja har ei kjensle av å vere frikyrkjene underlegen.

Grevstad Kopperstad har sjølv fått viktige impulsar frå det frikyrkjelege i Norge.

– Eg har personleg fått undervisning i frikyrkjer, i Ungdom i Oppdrag og i Aglow, og dette har utrusta meg til engasjement i Den norske kyrkja (DNK). Det eg har fått, har berika meg så mykje og utfylt så mykje som ikkje vert dekt i DNK, seier Grevstad Kopperstad til Kristelig Pressekontor.

Frikyrkjeleg trugsmål?

Ho meiner det i eit av dokumenta til Kyrkjemøtet – Et utfordringsbilde for Den norske kirke – framstår som Den norske kyrkja ser på frikyrkjer som teologiske og organisatoriske trugsmål:

«I byer er det også lettere å søke andre menigheter enn sin geografiske, eller å etablere nye menigheter basert på meningsfellesskap. På sikt kan dette undergrave en kirkelig struktur og teologi som sier at menigheter ikke bygges på meningsfellesskap, men på Kristus-fellesskap.»

– Kyrkja må sjå på dei frie kyrkjelydane som ressursar vi kan lære noko av. Eg kunne ynskje at DNK var meir nyfiken på kva frikyrkjene gjer for å få folk til å strøyme til. Grundig bibelundervisning og smågruppefellesskap er to ting dei tek på alvor i det frikyrkjelege, og som vi i DNK ikkje driv med, seier Grevstad Kopperstad.

I lys av kritikken mot det store misjonsarrangementet The Send i Telenor Arena 25. juni neste år, seier ho.

– Eg trur ikkje kritikken mot The Send er naudsynt, og han handlar om ei kjensle av å vere underlegne i DNK, bemerkar ho.

Samtidig som ho medgir at det også kjem kritikk den andre vegen, frå frikyrkjene mot DNK, manar ho til at Den norske kyrkja heller let seg inspirere av frikyrkjene.

«All in»

Som ung vart Grevstad Kopperstad dregen med til Trefoldighetskyrkja i Oslo der ho fekk eit uventa møte med Jesus. No forsvarer ho ungdom som vert sett i brann på kristne storsamlingar.

– Spørsmålet om rekruttering har vore sentralt på Kyrkjemøtet, og ungdomar som er blitt gripne av evangeliet, vert potensielle medarbeidarar i kyrkja på sikt, seier Grevstad Kopperstad.

Fredag 12. november gjekk ho på talarstolen under Kyrkjemøtet i Trondheim og fortalde korleis ho fekk eit sterkt personleg møte med Jesus under Jesus-vekkinga på 1970-talet. Der og då vart skepsisen hennar vend til begeistring, og ho gjekk «all in», eit omgrep som har vore diskutert den seinare tida i samband med The Send. Storsamlinga har fått mykje kritikk grunna påståtte koplingar til kontroversielle predikantar og politikarar, ikkje minst i USA.

Takka

Grevstad Kopperstad representerte Møre på Kyrkjemøtet i Trondheim. Under generaldebatten sende ho takk i staden for kritikk til dei som står bak The Send og «andre arenaer for Jesus-begeistring».

– Takk til kyrkjelydar som sponsar utgifter for dei unge, til leirar og konferansar. Forvandla liv er ei god investering, sa ho. KPK

Teksten er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

 

Kyrkjemøtet

  • Kyrkjemøtet er det øvste demokratiske organet i Den norske kyrkja.
  • Kyrkjemøtet har 116 delegatar som normalt samlar seg ein gong i året.
  • Trondheim har vore staden for Kyrkjemøtet dei siste åra. I år var møtet frå 11. til 16. november.
  • Kyrkjemøtet er sammensett av 77 leke medlemer valde ved direkte val, 22 representantar for prestar og leke kyrkjeleg tilsette, 12 biskopar, 3 samiske representantar, 1 representant frå Døvekyrkja og leiaren for Samisk kyrkjeråd.
  • Dessutan har leiaren av Mellomkyrkjeleg råd, ein delegat frå kvart av dei tre teologiske fakulteta og 4 representantar for Ungdommens kyrkjemøte tale- og forslagsrett, men ikkje stemmerett.

KLEPP: Bedehusungdommer i Klepp bør fortsatt få kommunal støtte, mene kommunedirektøren, selv om bedehusorganisasjonene har et syn på samlivsetikk som hun tar tydelig avstand fra. Bildet er av nylig utbygde Kleppe bedehus. FOTO: SAMBÅNMDET ARKIV

Mostrebende støtte til konservative kristne i Klepp

KOMMENTAR Kommunedirektøren i Klepp holder seg for nesen når hun anbefaler å ta ut kriteriet som ville ført til at konservative kristne i jærkommunen mistet støtte til kulturarbeid.

Som kjent foreslo en politikergruppe like før nyttår å stille krav om at man skulle være valgbar til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». For at ungdommene på blant annet Kleppe bedehus fortsatt skulle kunne få kulturstøtte, måtte de dermed eksempelvis la samlevende homofile, heterofile samboere og skilte være valgbare til styret.

At dette ville være stikk i strid med organisasjonens syn på hva som er Guds gode vilje for menneskelig samliv, tok ikke politikerne hensyn til. Kravet ble oppfattet å være i strid med trosfriheten og utløste mye debatt i starten av året.

«Urimeleg splittande»

Etter en høringsrunde har nå kommunedirektøren kommet med sin innstilling. Torild Lende Fjermestad foreslår å ta ut det nevnte kravet fra retningslinjene. Men leser man begrunnelsen, gjør Fjermestad gjør dette sterkt motstrebende. Som begrunnelse for å fjerne setningen, viser hun til at det slett ikke er sikkert at kravet ville stått seg rettslig, og at det «kan oppfattast som urimeleg splittande i lokalmiljøet».

Kommunedirektøren «legg vekt på» at barn og unge er prioritert mål i kommuneplanen, og at religiøse lag og foreninger «femner om mange barn og unge, og at det blir drive godt barne- og ungdomsarbeid». Barn og unge som er medlemmer i religiøse foreninger og lag som «står for eit tradisjonelt konservativt teologisk syn, bør ikkje gjerast ansvarlege for det teologiske synet som vaksne/organisasjonsleiinga legg til grunn for drifta av sin barne- og ungdomsaktivitet», resonnerer kommunedirektøren.

«Problematisk og utfordrande»

Klepp kommune har selv ryggen klar, forsikrer Fjermestad. Kommunen bør «fremja eit menneskje- og verdisyn som legg til rette for» at organisasjoner tillater at alle er valgbare til tillitsverv, uansett samlivsform.

Selv om kommunedirektøren erkjenner at likestillings- og diskrimineringsloven gir rom for saklig forskjellsbehandling, er slik praksis «problematisk og og utfordrande i eit likeverds- og likestillingsperspektiv». Ja, fortsetter Fjermestad, «det kan vera grunn til å uroe seg over at organisasjonar med høg deltaking frå barn og unge, står for eit syn på til dømes homofile som skil seg frå dei likeverds- og likestillingsideala som no er rådande i samfunnet».

Samfunnsutviklingen

Kommunedirektøren trøster seg imidlertid med at «samfunnsutviklinga går jamt over i den retning kommunedirektøren ønskjer når det gjeld synet på homofile sine rettar, sjølv utan spesifikk kommunal innsats». Med andre ord vil nok meninger som skiller seg fra flertallets på dette området, snart forsvinne, slik kommunedirektøren ser det, og kommunen kan nå sitt mål uten å ta med det omstridte kavet til valgbarhet.

Kommunedirektøren har også vært i kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet mener saken omhandler forholdet mellom religionsfrihet, likestillings- og diskrimineringsloven og kommunalt selvstyre, og ombudet har interessant nok ikke funnet noen tilsvarende saker som danner presedens.

Når hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp får saken til behandling 23. november, har kommunedirektøren gitt politikerne mange muligheter til ildfulle taler. Så spørs det om de likevel er enige med Torild Lende Fjermestad i at barn og unge i Klepp er best tjent med at bedehusungdommene i kommunen fortsatt blir regnet med når kulturstøtte skal utmåles. Kommunestyret har siste ord 13. desember.

KVINNER OG TRUSFRIDOM: Rådgivarane i Stefanusalliansen, Vija Herefoss og Elisa Chavez, håper den nye ressursen deira kan bidra til ein maksimering av rettferdsarbeidet både når det gjeld trusfridom og kvinners rettar. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Meiner retten til trusfridom blir misbrukt

Dersom trusfridommen blir brukt for å verna religiøse tradisjonar, skikkar og privilegium, skapar det fiendskap. Det meiner Vija Herefoss og Elisa Chavez i Stefanusalliansen.

Dei to kvinnene vil byggja bru mellom trusfridoms- og likestillingsfeltet.

Vi får ikkje tatt våre på rettane til alle kvinner utan òg å ta omsyn til trusfridommen, seier Vija Herefoss og Elisa Chavez i Stefanusalliansen.

Det finst nesten inga forsking på kjønns- og likestilling med eit trusfridomsperspektiv og også svært lite forsking på trusfridomsbrot med eit kjønnsperspektiv.

– Skal ein jobba for trusfridom for alle, må kvinner vera med. Og skal ein jobba for kvinners rettar, må trusfridom vera med. Det er ikkje nokon veg utanom, seier Elisa Chavez, rådgivar i Stefanusalliansen.

Saman med rådgivarkollega Vija Herefoss står ho bak ressursen «Freedom of religion or belief for everyone: Women in focus». Heftet, som vart lansert under eit seminar om trusfridom og kvinners rettar på Litteraturhuset i Oslo 3. november, er meint å vera ein læringsressurs for å setja søkelys på skjeringspunktet mellom trusfridom og kvinners rettar.

– Tanken bak arbeidet er å setja sterkare søkelys på kvinners levde erfaringar når det kjem til trusfridomsbrot. Korleis ser trusfridomsbrot ut for dei? Forskinga har tradisjonelt sett ikkje hatt den vektlegginga på kjønn, seier Chavez.

Ho fortel at fordi leiarar i religiøse samfunn ofte er menn, er det stort sett forteljingane og erfaringane til menn som har vorte lagt til grunn når ein har forska på og utvikla prosjekt for trusfridom.

Mange misforståingar

Under seminaret vart det fleire gonger påpeika at det eksisterer mange misforståingar rundt kva trusfridom og kva kvinners rettar inneber, og at dette skaper gnissingar mellom dei to felta.

– Sjølv blant personar som jobbar med menneskerettar på høgt nivå i FN, merker vi desse gnissingane. Då er det ikkje rart at det òg forplantar seg nedover til aktørane i sivilsamfunnet, seier Chavez.

Ho påpeikar òg at det finst religiøse aktørar, særleg i USA, som i stor grad misbruker trusfridomsomgrepet til å verna religiøse tradisjonar, skikkar og privilegium.

– Det er ikkje det trusfridommen skal verna. Det skaper fiendskap frå dei som kjempar for kvinners rettar. Trusfridom skal aldri brukast som ein grunn eller unnskyldning for å diskriminera eller bryta andre rettar.

– Handlar om fridom, meir enn religion

Susan Kerr, seniorrådgivar på trus- og livssynsfridom i OSSE (Organisasjonen for trygging og samarbeid i Europa), påpeika i innlegget sitt under seminaret at religions- og trusfridom ofte ikkje blir sett på som ein universell, individuell rett på linje med dei andre menneskerettane, men som noko for dei spesielt interesserte – noko som fremmar hierarki og patriarki heller enn likestilling.

– Denne konstruerte motsetninga er falsk og grunnar i ei fundamental misforståing om kva religions- og trusfridom faktisk er. Trusfridom varetar folks rett til å tru på kva enn dei vil. Han varetar mangfaldet. Han handlar om val, ikkje konformitet. Han handlar faktisk meir om fridom, enn om religion, seier Kerr.

Herefoss peikar òg på dette som ein av dei største misforståingane når det gjeld trusfridomsfeltet.

– Trusfridom verken vernar eller forsvarer religionar, religiøse verdiar, tradisjonar og praksis. Det er ein fridom, ein rett til sjølv å velja, forlata eller praktisera tru. Det forsvinn litt i diskusjonane når det blir mykje merksemd på religion. Religion blir ofte sett på som ein negativ faktor når det gjeld kvinners rettar.

– Berøringsangst

Chavez og Herefoss opplever både internasjonalt og i Norge at det eksisterer ein viss berøringsangst for religion og trusfridom blant mange som arbeider med kvinners rettar.

– Når religion kjem inn i bildet, så rygger dei unna og seier det er altfor komplekst og lada. Det blir enklare å ikkje forholda seg til det i det heile, seier Herefoss.

Hefte-forfattarane legg til at dei ikkje trur det er av vond vilje at mange skuggar unna spørsmål om tru.

– Dei som har vakse opp i ein sekulær kontekst, forstår ikkje alltid kor viktig trua er i livet til mange menneske og kor sårt tema det kan vera. Fordi dei ikkje vanlegvis tar stilling til spørsmål om tru, blir det enkelt å ikkje gjera det her heller, seier Chavez.

Forståeleg og brukarvennleg

No håper Stefanusalliansen at det nye heftet kan bidra til å oppklara misforståingar og hjelpa dei som arbeider på dei to felta, til å jobba saman for å maksimalisera både trusfridom og kvinners rettar.

– Vi leita etter ein enkel introduksjon som kunne hjelpa folk som skal jobba med dette skjeringspunktet, men kunne ikkje finna nokon, så då vart løysinga å laga ein sjølv, seier Herefoss.

Dei fortel at det har vore skrive noko om temaet den siste tida, men at det gjerne har vore på eit så høgt akademisk nivå at det har gjort stoffet utilgjengeleg for folk flest.

– Ein bruker ein terminologi og eit språk som folk på grasrota ikkje skjønner eller er opplærd i. Vi har prøvd å laga eit brukarvennleg læringsverktøy som også dei som ikkje jobbar med menneskerettar til vanleg, kan forstå, seier Chavez.

Ho håper òg at ressursen kan brukast av religiøse leiarar i trussamfunn slik at dei forstår at trusfridomsbrot opplevast ulikt for menn og kvinner og at kvinners rettar ikkje er ein trussel for trua deira. KPK

Artikkelen er skriven av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen