FARSUND: I disse bygningene holdt Brøvigs Minde barnehage til fram til konkursen i 2023. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Sør har betalingsplan klar

/0 Kommentarer/i , /av

Appell til misjonsfolket ga resultat. ImF Sør har nå en plan for hvordan kretsen skal betale det idømte pensjonsbeløpet etter konkursen i Brøvigs Minde barnehage.

– Det ser ut til at vi får gode avtaler, og vi skal bruke litt tid på å planlegge hvordan dette kan implementeres i driften, sier kretsleder Ragnar Ringvoll til sambåndet.no.

Krav

Sambåndet har siden høsten 2022 fulgt saken om misjonseide Brøvigs Minde barnehage i Farsund. I februar 2023 ble barnehagen slått konkurs. I fjor høst ble ImF Sør stevnet for retten med krav om at kretsen måtte fortsette å betale pensjonsinnskudd for 41 tidligere ansatte.

13. mars i år ble ImF Sør dømt til å betale et millionbeløp knyttet til inngåtte pensjonsavtaler. Kretsen ble frifunnet fra kravet om å betale motpartens advokatutgifter.

Avtale

I nr. 4/25, som kom ut rett før påske, kunne Sambåndet bringe nyheten om at ImF Sør ikke ville anke dommen. Samtidig ble det klart at kretsen hadde inngått en avtale med motparten om å innbetale et éngangsbeløp som endelig oppgjør. Begge deler fikk bifall fra kretsårsmøtet 4.–5. april.

Avtalepartene var enige om at beløpets størrelse skulle være konfidensielt.

Appell

I kretsbladet Indremisjonsrøsten nr. 3/25 i mai gikk kretsstyret ut med en appell til misjonsfolket om å være med på en økonomisk dugnad. Det skyldige beløpet er her kommentert på denne måten: «… sammenlignet med hva dommen i verste fall kunne ha kostet oss, er det tale om en betydelig reduksjon.» Dagen omtalte også utspillet i Indremisjonsrøsten.

– Foruten leserne av Røsten gikk vi ut til alle foreningene våre og de andre kretsene i ImF, opplyser Ragnar Ringvoll til sambåndet.no.

Kretslederen kan fortelle at oppgjøret skal betales i to rater med første frist mandag 16. juni. Resten skal innfris innen årsskiftet.

Kombinasjon

Tirsdag 10. juni var det tid for samtale med banken:

– Betalingsplanen er nå på plass. Betaling vil skje gjennom en kombinasjon av banklån, lån fra private og foreninger og gaver, opplyser Ringvoll.

I respekt for den inngåtte avtalen ønsker ikke kretslederen å si noe om fordelingen mellom de tre leddene i betalingsplanen.

LEIRSTED: Audnastrand har fått verditakst i forbindelse med sikkerhet for lån. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Audnastrand

I denne forbindelse har ImF Sør også fått gjennomført en verditaksering av leirstedet Audnastrand med to tilhørende eiendommer. Den viser en verdi på 26,5 millioner kroner, som langt overstiger det skyldige beløpet. Kretsen har ikke gjeld ut over det rettslige kravet.

– Jeg er takknemlig for velvillighet på alle plan, sier Ringvoll om den økonmomiske dugnaden.

Lån

Ettersom betalingsplanen delvis består av lån, er saken ikke avsluttet.

– Den vil leve videre med tanke på at lånene også skal nedbetales, og i form av fremtidige gaver, sier kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

TRO: Øystein Samnøen håper Awanas fagdag i juni vil få kristne ledere til å se at barn og unge er viktige, og at det er viktig å gi dem en tro som varer.  FOTO: Brit Rønningen

Fagdag skal ta Awana ett skritt nærmere Europa

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag 11. juni blir det en strategisk lansering av Awana Europa med fagdag i Kristiansand. Øystein Samnøen håper det blir et møtepunkt der europeiske kirkeledere ser viktigheten av å gi tro som varer. 

Den 1. oktober i fjor startet Øystein Samnøen i 20 prosent stilling som «director of development Awana Europe», eller utviklingsdirektør på norsk. Det er han sambåndet.no blir henvist til å for å få svar på spørsmål om fagdagen «Hvordan gi barna våre tro som varer hele veien?». Konferansen arrangeres den 11. juni i Hånes frikirke i Kristiansand.

M4

Fagdagen arrangeres i forkant av lederdagene til kirkeplantingsfellesskapet M4. Om lag 140 europeiske ledere vil dermed være med på fagdagen.

– Ønsket for fagdagen er å samle kristne ledere, både i Norge og i Europa, for å sette søkelys på hvor avgjørende viktig kanskje særlig 4–14-årsalderen er med tanke på utvikling av tro hos barn og unge, sier Samnøen.

Stor betydning

Han tror det er viktig å synliggjøre for kristne ledere at å jobbe med trosformidling og disippelgjøring for barn og unge familier ikke bare «er en hyggelig ting å gjøre», som han uttrykker det.

– Det er av svært stor betydning for enkeltmennesker med tanke på trosutvikling videre i livet. Vi tror også det er viktig å oppdatere både innsikt og erkjennelse blant kristne ledere av oppdraget som både kirke og hjem har når det gjelder å gi tro som varer, understreker han og legger til:

– Vi ønsker å løfte frem tanken om at et barn er et helhetlig og selvstendig individ i Guds øyne, og kan like mye som voksne ha fellesskap med Gud.

Alarmerende

Som en sammenligning nevner utviklingsdirektøren at han sitter i det internasjonale rådet for Luthersk Verdensforbund, som samler cirka 150 lutherske kirkesamfunn fra 100 land. I strategidokumentet til Lutherske Verdensforbund er ordet «barn» kun nevnt én gang.

– Det er for meg en alarmerende indikasjon på at det er fort gjort at voksne kirkeledere i praksis overser og undervurderer viktigheten av å gi tro som varer, til barn og unge.

FRA AWANA I USA: Matt Markins er en av de internasjonale talerne på fagdagen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Internasjonalt

På fagdagen kommer både kristne forskere og ledere til å bidra som talere. En av dem er Matt Markins fra USA som er Awanas internasjonale leder. Siden 2013 har han vært med i elleve forskjellige forskningsprosjekter knyttet til barn, unge og tro.

Den andre internasjonale taleren som kommer, er Mark Sayers, som er seniorleder for Red Church i Melbourne.

– Han er en interessant person og tenker både når det gjelder samtidsforståelse og kirkens plass i samfunnet og i enkeltmenneskers liv, sier Samnøen.

Den tredje internasjonale taleren er Jo Haaiijer, som kommer fra Amsterdam. Hun er europeisk leder for One Hope og opptatt av hva forskning kan lære kirken og kirkeledere om hvilke muligheter og utfordringer både barn, unge og foreldre står overfor.

Strategisk

– Hvor strategisk er fagdagen for Awana Europa?

– Det gir muligheten til å etablere relasjoner inn mot kirkeledere i forskjellige europeiske land. For at Awana skal kunne gå ut til nye land og regioner, er vi helt avhengig av å ha relasjoner med nasjonale aktører som har forståelse for viktigheten av barn og unge i kirkeliv og kirkens utvikling.

Samnøen opplyser at det parallelt med fagdagen vil være en konferanse for personer som jobber med kirkeplanting i ulike land i Europa, men at fagdagen vil være en del av deres helhetlige program.

Virkemiddel

– Det er veldig taktisk for Awana Europa med tanke på å kunne etablere relasjoner som vi kan bygge videre på inn mot nye land og regioner.

Samnøen fremholder at fagdager av denne typen vil være noe de ønsker å arrangere i andre land i samarbeid med nasjonale aktører, for å etablere kontakt med kirkeledere.

– Men også for å gi kirkeledere en større innsikt i, blant annet, hva forskningen lærer oss om hvor sentralt det er for den kristne kirken å formidle en varig tro til barn og unge.

Likeverdig

– Hva vil dere med fagdagen?

– Vi ønsker gjennom dette møtepunktet å se kristne ledere og kirkeledere omfavne barn og unge på en enda mer dypere, helhjertet og forpliktende måte.

– Det vil si at barn og unge ikke må bli oversett eller undervurdert, men bli tatt på alvor?

– Ja, en viktig inspirasjon for meg finner jeg hos Jesus når han sier «La de små barna komme til meg og hindre dem ikke.» Jeg tenker den utfordringen er verdt å la seg bryne på den dag i dag.

– Hvordan tenker du vi hindrer barn og unge i å komme til Jesus?

– Det handler kanskje ikke primært om hjertelag, men om forståelse av viktigheten og kanskje også for noen sin del, det å tillegge barn og unge et hundre prosent likeverd med voksne når det gjelder kapasitet og behov for relasjon med Gud, sier utviklingsdirektør Øystein Samnøen i Awana Europa.

Først publisert i Sambåndet nr. 3/25, som kom ut 19. mars.

FREKHAUG: Både ImF Midthordland og Nordhordland Indremisjon hadde i 2025 årsmøtet på Nordhordland folkehøgskole. Bildet er fra 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Slik vil to kretser samarbeide

/0 Kommentarer/i , /av

Ledelsen i ImF Midthordland og Nordhordland Indremisjon har fått mandat til å iverksette en samarbeidsplan som kan utvikle seg til sammenslåing av kretsene.

Det ble resultatet av kretsårsmøtene lørdag 31. mai, som begge ble holdt på Nordhordland folkehøgskole på Frekhaug.

– Vi er fri til å gå i gang med å jobbe sammen om det vi har sagt vi vil jobbe sammen om, sier kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland til sambåndet.no.

Fullmakt

Som Sambåndet tidligere har skrevet, har Midthordland i flere år – og i flere omganger – hatt et ønske om sammenslåing med nabokretsen i nord. På årsmøtet i 2024 fikk kretsstyret «fullmakt til å avklare en sammenslåing med Nordhordland Indremisjon, for et endelig vedtak på kretsårsmøte 2025.» Nordhordland har på sin side gitt uttrykk for at de ikke er kommet like langt i prosessen.

Årsmøtene i år ble som nevnt holdt på samme sted, bare med en parkeringsplass imellom. Det skjedde på initiativ fra Nordhordland, noe Midthordland tolket som et positivt signal.

Samarbeid

På et felles kretsstyremøte etter årsmøtene i 2024, ble det skissert noen tanker om arbeidsområder som kretsene kunne samarbeide om. Kretslederne Otto Dyrkolbotn og Vegard Hetlebakke satte seg sammen og konkretiserte dette i et forslag som ble lagt fram på begge årsmøtene i 2025. Mer om det senere.

Årsmøtet for Nordhordland sa seg i sitt vedtak 31. mai «positive til vidare samtaler og tettare samarbeid med ImF Midthordland». Kretsstyret for Midthordland hadde lagt opp til et enda tydeligere vedtak, der et vilkår for videre samtaler ville være at Nordhordland Indremisjon «på årsmøtet i 2025 gir et tydelig signal om at fusjon mellom kretsene er ønskelig også for dem». Avklaring skulle skje «senest våren 2027».

Omforent

– Men da ordlyden i Nordhordlands forslag til vedtak nådde vårt årsmøte, kom det opp et benkeforslag hos oss om at vi også gjorde vedtak med tilsvarende ordlyd, forteller Otto Dyrkolbotn.

Dermed lyder vedtaket at årsmøtet for Midthordland er «postive til videre samtaler og tettere samarbeid med Nordhordland Indremisjon.»

På årsmøtet til NHI kom det i tillegg forslag om å legge til «… og Bergens Indremisjon» i slutten av vedtaksteksten, og det ble gjort av begge årsmøtene.

NETTVERK: Dette ser ImF Midthordland og Nordhordland Indremisjon for seg at de kan samarbeide om. ILLUSTRASJON: FRA ÅRSMELDING

Nettverk

På årsmøtene ble det presentert en oversikt (se skisse) som viste hva de to kretsene arbeider med i dag, og hvilke felles arbeidsområder det er aktuelt å samarbeid om. Her er det snakk om felles administrasjon av kretsene og sju nettverk av mennesker som på tvers av kretsene jobber med forkynnelse, forsamlingsplanting, ungdomsarbeid, diakonale tjenester, evangelisering, forsamlingsledelse og bønn.

«Det er viktig å samtale rundt hvilke nettverk/arbeidsgrupper som det er mest naturlig å starte opp med. Altså en prioritert satsing for å bygge opp ett felles misjonsarbeid», understrekes det i presentasjonen.

Administrasjon

Otto Dyrkolbotn nevner selv administrasjon som et område man raskt kan komme i gang med. Det handler om arbeidsgiveransvar, ansettelser, regnskap, lønn, evangeliseringsfond og lederkonferanse. Hans Kåre Algrøy har sluttet som administrasjonsleder i kretsen, en stilling som var på 25 prosent.

– Disse oppgavene har jeg tatt inn som del av min stilling som kretsleder, men dette er tjenester vi gjerne kjøper fra Nordhordland Indremisjon, sier Dyrkolbotn.

Han nevner også ledelse av ungdomsarbeidet, der barne- og ungdomsledere i kretser, leirsteder og forsamlinger går sammen i et nettverk, som noe man raskt kan komme i gang med.

– Det som går på juridisk sammenslåing, vil vi komme tilbake til etter hvert som det viser seg at vi faktisk får til å jobbe sammen, sier Otto Dyrkolbotn.

AS: Leirstedet Fjell-ly er nå organisert som aksjeselskap, eid av forsamlinger. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fusjon

Kretslederen i Midthordland viser til at en fusjonsprosess er kompleks. Ett eksempel er leirstedet Fjell-ly. Som Sambåndet tidligere har skrevet, er driften av leirstedet flyttet over i et eget AS. I stedet for overføring av hjemmelen til eiendommen er det tinglyst en såkalt urådighetserklæring som gir Fjell-ly misjons- og konferansesenter AS aller rettigheter til bruken av eiendommen.

– Men dersom vi legger kretsen ned som juridisk enhet, må vi tinglyse hjemmelsoverføring og betale 2,5 prosent av verdien av eiendommen i dokumentavgift, påpeker Otto Dyrkolbotn.

Kretslederen ser for seg at også Nordhordland vil måtte tenke gjennom hvordan deres nåværende virksomhet skal organiseres dersom det skal gjennomføres en fusjon.

NHI

Sambåndet har fått tilgang til et detaljert referat fra årsmøtet til Nordhordland Indremisjon (NHI). Kretsstyreleder Ove Fotland viste til at eksempelvis kretsens eiendommer er noe de må se på før en fusjon kan bli aktuelt. Flere delegater var inne på at Midthordland har skilt ut Fjell-ly i eget AS, og om dette også er aktuelt for NHI å gjøre.

Asle Hetlebakke, delegat for Myksvoll Indremisjon, viste til at det er foreningene som eier aksjene i Fjell-ly misjons- og konferansesenter AS. Han mente det kunne komplisere bildet for NHI ved en eventuell fusjon.

– En kan komme i en situasjon der en har to leirplasser og må legge ned den ene. Da vil forsamlingene i Midthordland kunne si at de eier Fjell-ly, mens det ikke er tilfelle for NHI og Raknestunet, sa Hetlebakke og la til:

– Jeg tror fusjon vil kunne bli aktuelt, men en må arbeide slik at det ikke blir to gamle kretser som ligger der.

ANSATT: Hildegunn Solheim gjør comeback som rektor ved Danielsen ungdomsskole Haugalandet. Bildet er fra 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Var med fra starten, kommer tilbake som rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Hildegunn Solheim blir ny rektor på Danielsen ungdomsskole Haugalandet etter et opphold på seks år.

Solheim (52) er i dag teamleder Nord i region sørvest i Misjonssambandet, som sammen med ImF eier de åtte Danielsen-skolene gjennom Egill Danielsen Stiftelse (EDS).

– Jeg hadde sett for meg å være rektor på denne skolen i mange år, men av og til tar livet en uventet vending, sier avtroppende rektor Christine Eikrem til sambåndet.no.

Flytter

I en melding som er sendt til elevenes foreldre, skriver Eikrem at hun og hennes familie skal flytte, av familiære årsaker, og at hun derfor har sagt opp stillingen sin. Hun blir sittende i rektorstolen ut skoleåret.

– Når dette først skulle skje, er jeg glad for at det nettopp er Hildegunn Solheim som tar over, sier Eikrem.

I meldingen til foreldrene skriver Christine Eikrem videre at hun «er glad for alle årene på denne skolen – både som lærer og rektor», og at hun «kommer til å savne alle ansatte og elever».

AVTROPPENDE: Christine Eikrem flytter av familiære årsaker og har sagt opp jobben som rektor. FOTO: PETTER OLSEN

Retur

Hildegunn Solheim tiltrer 1. oktober 2025. Fra 1. august til 1. oktober vil assisterende rektor Kjersti Stensland fungere som rektor.

Solheim var en av forgrunnsfigurene da det som da het Danielsen ungdomsskole Haugesund, ble etablert i 2011. Hun satt som rektor i åtte år til hun selv sa opp i 2019.

Skolens ansatte ble informert på et allmøte tirsdag ettermiddag.

Kall

– Det var positive tilbakemeldinger fra personalgruppa på at Hildegunn kommer tilbake, forteller Christine Eikrem.

Skolen skiftet navn til Danielsen ungdomsskole Haugalandet (DUH) etter at den flyttet fra Skåredalen i Haugesund til Norheim på fastlandssiden av Karmøy kommune fra og med høsten 2024.

Det var skolestyret som ansatte Hildegunn Solheim på et ekstraordinært styremøte mandag kveld 2. juni. Ansettelsen ble gjort i form av et kall, uten ekstern utlysning.

Full oppslutning

Leder for skolestyret, Sveinung Andersen, opplyser at rekrutteringsutvalget anbefalte å ansette Hildegunn Solheim, og at Rådet for Egill Danielsen Stiftelse og stiftelsesstyret innstilte på det samme.

– Vi er trygg på at det blir en veldig positiv ansettelse for skolen. Hun har en klok lederstil, og det er viktig med en stabil og god leder, slik Christine har vært, sier Andersen.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Petter Olsen, som har skrevet artikkelen, er medlem av styret for Danielsen ungdomsskole Haugalandet.

STORSAMLING: Det blir generalforsamling og landsmøte i Straume Forum tre i september. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Misjonsfest tre dager til ende

/0 Kommentarer/i , /av

Nettsiden til ImFs generalforsamling og ImF-Ungs landsmøte er klar. ImF leder Runar Landro oppfordrer folk til å melde seg på, og han vil særlig ha med seg de unge.

– Det blir en fullverdig generalforsamling (GF) med tre dagers program, sier ImF-leder Runar Landro til sambåndet.no.

De tre dagene er helgen 19.-21. september. ImF-Ung har samtidig sitt landsmøte 20. september. Både GF og landsmøtet blir i Straume forum.

Nå er nettsiden for begge arrangement åpnet, og folk kan melde seg på. Der blir det fortløpende lagt ut informasjon, program, sakspapirer og overnattingstilbud. Plussreiser tilbyr overnatting på Thon Partner Hotel Straume.

– Det er bare å gå inn med forventing. Vi har mye godt å melde, forteller Landro, og han fremhever særlig det som skjer på skolene som ImF eier.

Program
Fredag kveld blir det åpningsfest, mens generalforsamling med treårsmelding, valg og samtale om arbeidet blir på lørdag. På landsmøtet til ImF-Ung skal man vedta en ny strategiplan.

Lørdagen avsluttes med det Landro kaller festmøte med innsettelse av Jarle Haugland som ny generalsekretær og presentasjon og feiring av Awana Europa. Søndag blir det hovedmøte i Betlehem.

Tema
Temaet på møtene er «Mer land å innta». Fredag kveld skal Ole Magnus Breivold tale om mer land å innta – i Guds ord, lørdag kveld skal Rannveig Møller tale om mer land å innta – i eget liv, og søndag skal Runar Landro tale om mer land å innta – bokstavelig talt.

Misjonsfest
– Det er fint at vi kan ha de to arrangementene sammen, og at vi kan samle misjonsfolket slik at det blir skikkelig misjonsfest, sier daglig leder Asle Steinbru i ImF-Ung.

– Jeg oppfordrer alle, ikke minst unge, til å melde seg på. Det er viktig at ungdommen kommer, sier ImF-leder Runar Landro.

SØRLANDET: Igjen samler Plussreiser folk til Sang over grenser, og i år er arrangementet tilbake i Filadelfia Vennesla. Her fra 2023-utgaven. FOTO: PLUSSREISER

Samles til nordisk fellesskap i Vennesla

/0 Kommentarer/i , /av

Arrangementet er nærmest blitt en tradisjon for Plussreiser. 29. mai–1. juni er det klart for et nytt Sang over grenser.

– Det er et nordisk arrangement. Det kommer artister fra alle de nordiske land. Vennesla ligger sentralt til, og Filadelfia Vennesla har store, gode lokaler, svarer daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser når hun skal forklare hvorfor de arrangerer Sang over grenser i akkurat Vennesla.

Plussreiser begynte med Sang over grenser i 2022. To ganger har det vært i Vennesla. I fjor var det på Færøyene. Ifølge Kindervåg Halsne er interessen for arrangementet stor.

Mange artister
Kristi himmelfartshelgen 29. mai–1. juni er Sang over grenser tilbake i Vennesla. Mange artister kommer, blant andre Synnøve Aanensen (Norge), Emilia Lindberg (Sverige), Silje Sejergaard og Hanna Strandberg Thomsen (Danmark), Terje B. Vestergaard (Færøyene), Jenny og Kristoffer Streng (Finland) og Rannva og Sigurður Ingimarsson (Island).

Kindervåg Halsne lover en festhelg fylt med fellesskap, lovsang og musikalske høydepunkter.

KOMMER: Roland Utbult kommer til Sang over grenser. FOTO: PLUSSREISER

Stor variasjon
– Hva slags sang og musikk blir det?

– Det blir stor variasjon – fra klassisk, gospel og salmer til country. Det viktigste for oss er tekstene, at det er kvalitet i hvordan det kristne budskapet formidles, sier Kindervåg Halsne.

I Filadelfia Vennesla er det plass til 750 personer. Så langt har 500 personer meldt seg på arrangementet. Det vil også bli solgt billetter ved døren. Plussreiser tilbyr også overnattingspakke med konsertpass og busstur til arrangementet, en fra Vestlandet og en fra Møre.

KOMMER: Emilia Lindberg kommer til Sang over grenser. Her er hun på Sang over grenser i Vennesla i 2023. FOTO: PLUSSREISER

Samfunn
Aud Kindervåg Halsne vil fremheve fellesskapet på Sang over grenser.

– Fellesskapet mellom de forskjellige landene er noe godt og sterkt å få oppleve og være en del av, kanskje særlig når vi lever i usikre tider, sier den daglige lederen for Plussreiser.

Sang over grenser

  • Synnøve Aanensen (Norge)
  • Mikael Jarlestrand (Sverige)
  • Emilia Lindberg (Sverige)
  • Roland og Marie N. Utbult (Sverige)
  • Morten Samuelsen (Norge)
  • Aina Økland og Aril Schøld (Norge)
  • Rett kurs (Norge)
  • Åshild og Jo Sølve Dalane (Norge)
  • Silje Sejergaard og Hanna Strandberg Thomsen (Danmark)
  • Terje B. Vestergaard (Færøyene)
  • Eydun Jacobsen (Færøyene)
  • Krista og Sàmal Hanni Lognberg (Færøyene)
  • Jenny og Kristoffer Streng (Finland)
  • Rannva og Sigurður Ingimarsson (Island)

HISTORISK: Anne Lene Otterøen er første kvinne i ImF Trussamfunn som kan via folk til ektepar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Første kvinnelige vigslar godkjend

/0 Kommentarer/i , /av

Anne Lene Otterøen er den første kvinnelige vigslaren i ImF Trussamfunn.

Publisert lørdag 24. mai 2025 kl. 13.13.

Statsforvaltaren i Agder har no godkjend søknad frå ImF Trussamfunn om vigselsrett for Anne Lene Otterøen. Det stadfestar styreleiar Anja Ulveseth Heggen i trussamfunnet.

Otterøen er til dagleg nasjonal leiar for Awana Norge og veiledningspastor i Fredheim Arena.

– Når moglegheita kom, valte eg å gå inn i dette. Eg har fått fleire henvendingar, fordi eg jobbar ein del med ungdom, seier Otterøen til sambåndet.no.

Prosess

25. mars vart det kjent at styret i ImF Trussamfunn hadde sagt ja til kvinnelige vigslarar. Det var etter innstilling både frå lære- og tilsynsrådet i ImF og ImF-styret.

Styret i ImF Trussamfunn søkte om vigselsrett for fleire kvinner, og det er altså no først kome godkjenning for Anne Lene Otterøen.

Kurs

Otterøen fortel at ho er mellom fleire i forsamlinga Fredheim Arena driv førekteskapelege kurs for unge par som vil gifta seg. Dei nyttar eit opplegg frå Ungdom i oppdrag.

– Når eg no kan fylgja dei heile vegen fram mot vigsel, blir det endå meir heilhet over det, seier Anne Lene Otterøen.

I same søknadsrunde er også Bernt Arild Gjøvåg godkjent som viglar i ImF Trussamfunn.

HARDANGER: Vestland fylkeskommune er positiv til at mIsjonseigde Framnes kristne vidaregåande skule får 18 nye elevplassar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Snudde til fullt gjennomslag for Framnes

/0 Kommentarer/i , /av

Vestland fylkeskommune er positiv til at Framnes kristne vidaregåande skule får utvida tilbodet med 18 elevplassar. Med knappast mogleg margin vender fylket derimot tommelen ned for 30 nye elevplassar ved Danielsen intensivgymnas.

9. oktober i fjor skreiv sambåndet.no at delvis ImF-eigde Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) hadde søkt om å få utvida antal elevplassar frå 270 til 288. Dei 12 ekstra plassane var fordelt på seks elevar på idrettsfag og 12 på studiespesialisering. Bakgrunnen var auke i søknadstalet til skulen, og at grensa på 270 gjorde at ein «stanga i taket».

Ja til Framnes

I vår har søknaden vore til uttale i Vestland fylkeskommune. Det endelege resultatet vart at vertsfylket tilrår Utdanningsdirektoratet (Udir) å innvilga søknaden på begge punkt.

Slik dei politiske signala no er, er det dermed mest sannsynleg at Udir seier eit endeleg «ja».

Ville ha nei til studiespes.

Det var likevel ikkje plankekøyring for Framnes i fylkeskommunen. Til hovudtval for opplæring og kompetanse 30. april tilrådde fylkesdirektøren å seia «ja» til utviding av seks elevplassar på idrettsfag, men «nei» til 12 ekstra plassar på studiespesialisering.

Rune Haugsdal viste til at medan offentlege Kvam vidaregåande skule ikkje har tilbod om idrettsfag, har skulen ein klasse per trinn innan studiespesialisering. Tilbodet frå Framnes er dermed «ein direkte konkurrent til den fylkeskommunale skulen … og vil kunne føre til utfordringar med dimensjonering av tilbodet der», argumenterte fylkesdirektøren.

Hovudutvalet

I hovudutvalsmøtet sette Bjarte Helland (uvahengig, UA) fram forslag om å seia nei til dei seks plassane på idrettsfag – og dermed nei til alle 18. Dette var det berre representanten for Raudt (R, Jeanette Onarheim Syversen) som støtta han i.

På vegner av KrF (1), H (3) og Frp (2) sette Jon Olav Økland (KrF) fram forslag om å seia «ja» til seks ekstra plassar på idrettsfag og også dei 12 ekstra på studiespesialisering som fylkesdirektøren ikkje ville gå inn for.

Dette vart sett opp imot fylkesdirektøren si innstilling, som fekk fleirtal med ni mot seks røyster. Fleirtalet (frå Ap, Sp, SV, R og UA) ville altså ikkje at Framnes skulle få auka opp på studiespesialisering.

Fylkesutvalet

Det var dette som snudde då saka kom til fylkesutvalet 13. mai.  På vegner av KrF (1), Frp (2), H (5) og V (1) sette Trude Brosvik (KrF) fram forslaget frå hovudutvalet om å seia «ja» til alle dei 18 ekstra plassane. Dette fekk fleirtal med ti mot fem røyster på punktet om idrettsfag og med ni mot seks røyster angåande studiespesialisering.

BERGEN: Vestland fylkeskommune går imot at Danielsen intensivgymnas skal få auka elevtalet.

Nei til Danielsen

I dei same møta handsama politikarane også søknad frå Danielsen intensivgymnas i Bergen, eigd av ImF og NLM gjennom Egill Danielsen Stiftelse, om utviding av 15 elevplassar på VG 1 naturbruk og 15 på VG 2 akvakultur.

Fylkesdirektøren meinte dette ville få «negative konsekvensar for det offentlege skuletilbodet». Rune Haugsdal utdjupa med at fylkeskommunen si dimensjonering innan dei to fagområda, og også tilfanget av læreplassar, «blir sett på som tilstrekkeleg … i Bergen og dei næraste kommunane, særleg i lys av forventa elevtalsutvikling».

Nådde ikkje fram

Både i hovudutvalet og i fylkesutvalet sette KrF fram alternativt forslag om å seia «ja» til søknaden på begge punkt. Dette vart nedstemt med ni mot seks røyster i hovudutvalet og med ni mot åtte røyster – knappast mogleg – i fylkesutvalet.

FREDHEIM ARENA: Runar Liodden (t.h.) var en av innlederne på Awana DNA-konferansen i mars. Her i samtale med ImF-leder Runar Landro, som også leder styringsgruppa for Awana. FOTO: PETTER OLSEN

Runar Liodden til Awana

/0 Kommentarer/i , /av

Tidligere Acta-leder Runar Liodden er ansatt i full stilling som assisterende nasjonal leder i Awana Norge.

Publisert onsdag 21. mai 2025 kl. 12.20.

– Vi er glade for å kunngjøre at Runar Liodden er ansatt som assisterende nasjonal leder i Awana Norge. Han tiltrer stillingen 1. august og vil blant annet ha ansvaret for videreutvikling av trosopplæringsressurser og lede det strategiske arbeidet i Norge sammen med nasjonal leder Anne Lene Otterøen. Runar Liodden sitter på en stor kompetanse og erfaring som vi er veldig glade for at han nå vil bidra med i Awana, heter det i en pressemelding fra Awana Norge.

Fra Normisjon

Runar Liodden kommer fra stillingen som daglig leder i Acta – barn og unge i Normisjon. Da han ble ansatt der fra 1. april 2023, skrev Acta følgende om hans bakgrunn: Liodden er «utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og har lang erfaring som kapellan i Modum menighet med særskilt ansvar for barn og unge. Han har blant annet skapt et godt konfirmantopplegg i Modum, utviklet et stort bønnenettverk og vært en pådriver for småfellesskap. Han er engasjert innen Naturlig menighetsutvikling og veiledet flere menigheter. Liodden har utviklet konfirmantopplegget Delta, skrevet ressursbok for smågrupper og er en mye brukt som seminar- og foredragsholder.»

Sponsormidler

– Dette er en ny stilling. Hvordan er den finansiert?

– Stillingen er muliggjort på grunn av eksterne penger som Awana har fått øremerket til stillingen over lengre tid, samt ledig 50 prosent stilling etter at administrasjonsleder gikk over til å jobbe for ImF sentralt, opplyser nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til sambåndet.no.

Otterøen er ansatt i 30 prosent stilling som nasjonal leder og har hovedansvar for Europa-satsingen.

Kamilla Furnes Hauge har sagt opp sin halve stilling som administrasjonsleder i Awana Norge i forbindelse med at hun skal øke stillingsprosenten hun har som administrasjonsleder og medlem av ledergruppa i ImF.

Gode skussmål

Runar Landro representerer ImF i styringsgruppa for Awana Norge. Sammen med Øivind Augland, som også sitter i styringsgruppa, har han gjennomført to samtaler med Runar Liodden.

– Vi har hatt en god prosess der vi har fått grundig dokumentasjon på hva han kan. Vi har også snakket med hans tidligere arbeidsgiver og fått gode skussmål. Vi har full tillit til hans personlighet og kompetanse og at han lenge har båret Awana sitt DNA. Han vil være en klar styrking av staben, sier Landro til sambåndet.no.

Visjon

Om dette DNA-et skriver Awana Norge i pressemeldingen: «Awanas visjon er at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet. Vi ønsker å utruste menigheter, organisasjoner og hjem med solide og relevante ressurser for å disippelgjøre barn, unge og familier».

Awana Norge blir i dag driftet av Indremisjonsforbundet med  ImF-Ung, Fribu, Misjonskirken Ung og NLM Ung som samarbeidspartnere.

Sa opp

7. januar i år ble det klart at Runar Liodden hadde sagt opp stillingen sin i Acta. – Opp­si­gel­sen bunner i ulike syn mellom daglig leder og styret om veien videre for Acta, uttalte sty­re­le­der Marcus Moss­berg. Om årsaken til oppsigelsen sa Liodden selv til Vårt Land at det ikke handlet om teologiske spørsmål. «Vi står også samlet om Actas visjon: vi vil se grensesprengende fellesskap der barn og unge møter, følger og ærer Jesus Kristus», la Liodden til.

SPRÅK: Det kan være fristende å forby ord, men det er ikke særlig vist eller klokt, skriver journalist Brit Rønningen. ILLUSTRASJONSFOTO: GLEN CARRIE/UNSPLASH

Bannlyste ord får sannheten til å gjemme seg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Hva gjør vi med ord vi ikke liker og som ikke passer inn i vår fortelling og forståelse av virkeligheten? Den nye administrasjonen i USA bannlyser slike ord fra sine nettsider og dokumenter.

Dette er en kommentarartikkel. Slike artikler uttrykker meninger som står for skribentens regning.

Visdom, klokskap, kunnskap, forståelse og evne til å skjelne er nært forbundet med hverandre og noe som blir satt veldig høyt i Bibelen. Det er noe som kristne – og egentlig alle – blir oppfordret til å jage etter.

Vi ser det blant annet i Ordsp 1,2-7: «Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.»

Liste

Dette er blitt veldig aktuelt etter at Donald Trump ble president i USA i januar i år. Den nye administrasjonen har gjort mange vedtak på kort tid. Det er ikke lett å følge med. Et av dem som det er verdt å stanse ved, er at Trump-administrasjonen har laget en liste med ord som skal fjernes fra regjeringens og de føderale myndigheters nettsider og dokumenter.

Ytringsfrihetsorganisasjonen Pen America publiserer listen i artikkelen “Federal Government’s Growing Banned Words List Is Chilling Act of Censorship”. The New York Times har også publisert listen. Det dreier seg om ord som «mangfold, rettferdighet, inkludering, kvinne, svart, kjønn, rasisme, feminisme, diskriminering, miljø, klima, klimaendringer, vaksiner, homofil, lesbisk, trans, minoritet, innvandrer, polarisering, fordommer, funksjonshemmet, privilegier, sårbar, identitet, undertrykkelse, hat, traume, historisk, vannkvalitet, vindkraft, forurensing og solenergi».

Rødt flagg

Man får en idé om hva slags ord som nå får røde flagg. Det er blant annet ord som har å gjøre med natur og klima og DEI (Diversity, Equity, and Inclusion), eller mangfold, likeverd og inkludering på norsk, og som brukes for å fremme blant annet likestilling på arbeidsplassen. Disse ordene skal ut av forskning og undervisning. Hvis en forsker bruker noen av disse ordene i en søknad om forskningsstøtte, vil det dukke opp rødt flagg, og faren er stor for at man ikke vil få penger.

Aftenposten forteller om den norske forskeren Peder Anker, som er professor ved New York University. Han studerer klimaforskningens historie. Da han sammen med kolleger søkte om penger til et forskningsprosjekt fra den føderale staten, hadde de med ordene «klima» og «naturmangfold» i søknaden. Først ble søknaden innvilget, men tidligere i vår fikk forskerne beskjed om at pengene ikke vil bli utbetalt likevel. Anker mistenker at det var på grunn av de to nevnte ordene.

Man kan kalle det forakt for kunnskap.

Dette er det motsatte av det Salomo tar til orde for i Ordspråkene. Dagens administrasjon i USA vil visst ikke øke sin lærdom, men heller fjerne alt som ikke bekrefter dens egen ideologi og politikk. Man kan kalle det forakt for kunnskap.

Konsekvenser

Det som gjør dette alvorlig, er at USA er ledende på for eksempel innsamling av klimadata. De første målingene av CO₂ i atmosfæren ble gjort på Mauna Loa på Hawaii i 1958. Når landet nå sletter klimadata og fjerner det fra nettsider, får det ikke bare konsekvenser for USA, men også for resten av verden.

Direktør i Cicero Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, sier til nrk.no at sånne lange tidsserier er viktige for klimaforskningen. Hun fremholder at det er viktige data som kan gå tapt, og resten av verden, Norge og Europa, rekker kanskje ikke å sikre dem før USA eventuelt stenger ned.

Det er liksom lettere å rope for å overdøve hverandre.

Listen med ord som den amerikanske administrasjonen ønsker å fjerne, handler i stor grad om kjønn, seksualitet, sosial ulikhet og klima, områder som det lett blir konflikt og polarisering av. Når man kommer inn på disse områdene, kan det holde hardt å lytte til hverandre, for det er liksom lettere å rope for å overdøve hverandre.

Gjør man det siste, oppfører man seg ifølge Ordsp som de dumme som forakter formaning og visdom. I tillegg går man glipp av en mulighet til å lære noe.  Det er heller ikke visdom å fjerne ordene som man ikke liker og er uenige med, i den hensikt å hindre at de skal påvirke.

Sannheten kan beskytte seg selv.

Kjenner man litt etter, går det an å forstå at det kan være fristende å forby ord. Men det er altså ikke særlig vist og klokt.

Kristne som tror de kjenner ham som sa om seg selv at han er sannheten, burde i hvert fall ikke bannlyse ord for å beskytte sannheten. Sannheten kan beskytte seg selv. Men bannlyste ord kan få sannheten til å gjemme seg. Noe som kan gjøre det vanskeligere å finne sannheten og skjelne den fra løgn, manipulasjon og propaganda.

PRESENTASJON: John-Inge Rolfsnes presenter hver enkelt låt på det nye albumet. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Før-slipp på bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

John-Inge Rolfsnes har gitt ut musikk før. Når han nå kommer med nytt album igjen, gjør han det på en litt annen måte enn tidligere.

STORD: Det er en spesiell kveld på Leirvik bedehus onsdag 14. mai. Ganske sikkert er det første gang det er pre-release av et nytt solo-album på bedehuset. «Release» betyr i denne sammenheng å slippe ut noe, gjøre noe tilgjengelig. Det som skjer 14. mai, er altså et «før-slipp».

Albumet det er snakk om, er «Alt i alle», som gis ut av John-Inge Rolfsnes 29. mai.

Folkefinansiering

I 2015 skrev sambåndet.no om hvordan han ønsket å gi ut musikk finansiert via Crowdfunding eller folkefinansiering. Et år senere hadde han slipp-fest med lovsangkonsert i forbindelse med at han ga ut EP-en «Et nådens år» (en EP er en plate med fire-seks spor). I 2018 kom singelen Tabu/Stigma.

Rolfsnes synger og spiller gitar. Frem til nå har han laget musikk alene, men på «Alt i alle» gjør han det annerledes.

Samarbeid
Før pre-release starter tar han seg tid til å snakke med sambåndet.no om prosjektet.

– Nå utfordret jeg meg litt på å skrive sammen med andre.

Rolfsnes ramser opp de som han har samarbeidet med: Vetle Jarandsen har produsert albumet og er multiinstrumentalist, David André Østby har vært med og skrevet to av låtene på albumet, og den svenske artisten og låtskriveren Michael Jeff Johnson og musikeren Konrad Lunde er også med.

VELKOMMEN: John-Inge Rolfsnes ønsker velkommen til pre-release av sitt nye album.

Ut av sporet
– Hvorfor ville du samarbeide med andre?

– Fordi jeg har lett for å kjøre meg fast i et spor, og da trenger jeg hjelp for å komme meg ut, for det klarer jeg ikke alene. Jeg trenger å få andre impulser og andres syn på hvordan lage låter, som jeg kan ta med meg videre.

– Hvordan synes du det har fungert?

– Jeg synes det har fungert kjempebra, det har vært veldig spennende og veldig givende. Det har bare vært en positiv opplevelse.

Hjemmekonsert
Det er ikke bare samarbeid med andre som er annerledes med dette prosjektet. Underveis inviterte Rolfsnes til hjemmekonsert og fylte stua og kjøkkenet med folk. De som kom, fikk utdelt  tekstene til sangene som skulle fremføres, og fikk rangere dem og krysse av for hvilke de ville ha på albumet, i tillegg til å komme med tilbakemeldinger på sporene.

– Det var veldig spennende, og det ga meg masse innspill med tanke på sangene jeg har valgt. Så kunne jeg gå igjennom og lage et rangeringssystem utfra hva slags musikkstykker som var høyest rangert i forhold til hva flest av de som var hjemme hos meg, syntes skulle være med på albumet.

COVER: Slik ser albumet ut.

Betjene menigheten
Når han skal beskrive musikken, sier han at det er allsanger, gjennomsnittlige lovsanger og sanger til bruk i menigheten.

– Det er en bredde i uttrykket.

– Hva vil du med musikken?

– Jeg vil jo nå ut til folk, og så vil jeg med denne platen at den skal være til betjening for menighet og forsamling. Så vet jeg at der er folk som ikke har menighetstilknytning som også har glede av musikken – sanger med kristne tekster. De har gjerne en tro, men de har ikke tilknytning til menighet. Jeg håper at det kan bety noe også for dem.

Pre-release
Pre-release er klar til å starte, og intervjuet må avsluttes. Blant de 30-40 personene som har møtt opp, har noen vært på hjemmekonsertene, noen har bidratt til Crowdfunding, noen representerer firma som har sponset albumet, og noen er Rolfsnes sine venner.

Verten setter seg på en krakk foran scenen og ønsker velkommen.

– Poenget med kvelden er å gå gjennom sangene på mitt nye album, sier han.

Teknikerne er klare og spiller først av en videohilsen fra Vetle Jarandsen og David André Østby. De skryter av John-Inge Rolfsnes som låtskriver.

SAMARBEIDSPARTNERE: Vetle Jarandsen (til v.) og David André Østby kommer med en videohilsen til John-Inge Rolfsnes.

Nyansene forsvinner
Så kan gjennomlyttingen av albumet «Alt i alle» begynne. Rolfsnes forteller kort om hver enkelt av de ti sangene på albumet, før de spilles på Spotify. På skjermen kan en følge med på teksten.

Det er, som han sier, litt spesielt å høre på musikk på denne måten sammen med andre. Det er absolutt ikke det samme som en konsert. Nyansene i lydbildet forsvinner, noe som gjør at man ikke får et godt nok inntrykk av musikken. Men de fleste sangene høres ut som det man gjerne forbinder med musikkstilen lovsang.

Rød tråd
Det er en rød tråd i albumet. Den første sangen på «Alt i alle» tar utgangspunkt i Ef 1,17-23, der det står om Jesus som alt i alle. I det siste musikkstykket, «Abba far», heter det om Gud som far at «Du har gitt meg alt.»

Imellom disse to utrykker de ulike sangene ulike skalaer av lovsang som dekker både de gode dagene når livet er fantastisk, som «Synger med Guds engler», og de tunge dagene, som «Klamrer», «Du som søker» og «Helt til himmelen».

«Du som søker» er kanskje sporet der melodien står best til teksten. Den får frem lengselen etter at det må være sant som teksten sier: «Du som bærer tungt, kom nær til meg. Jeg vil løfte byrden av og bære den for deg».

Mitt kall
Etter gjennomlyttingen opplyser Rolfsnes at det legges ut cirka 100.000 sanger på Spotify hver dag, og at det gjør det vanskelig å nå ut. Han nevner også at prosjektet har kostet cirka 200.000 kroner.

– Jeg skjønner ikke hvor pengene kommer fra, og jeg får aldri de pengene igjen. Men jeg kjenner at dette er mitt kall. Takk for all drahjelp. Jeg hadde aldri klart det uten den, avslutter John-Inge Rolfsnes kvelden.