STORD: Innan 1. juli må IMS og Sunn Bok flytta ut av IMS-huset i Leirvik. FOTO: Øyvind Eikre, Meglerhuset Rele Haugesund AS

IMS-huset i Leirvik er selt

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonssamskipnaden har selt huset sitt i Leirvik sentrum for 6,1 millionar kroner.

Det opplyser styreleiar for Indremisjonssamskipnaden (IMS), Bernt Arild Gjøvåg, til sambåndet.no.

– Det er med litt vemod at me sel, men det er absolutt det rette for misjonen, seier Gjøvåg.

Lokal kjøpar

Styreleiaren vil overlata til kjøparen å eventuelt gå ut med namn på ny eigar.

– Det eg kan seia, er at det er lokale aktørar som har gått saman om å kjøpa bygget. Det synest eg er positivt.

Styreleiaren har ikkje informasjon om kva dei nye eigarane vil bruka bygget til. Det var ikkje knytt noko vilkår i samband med salet til den framtidige bruken.

Treng nye lokale

– Overtaking er sett til 1. juli, og både IMS-administrasjonen og Sunnbok må ut innan denne datoen, seier Gjøvåg.

Framover vil det difor bli arbeidd med å finna nye lokale til begge partar. Sunn Bok er eigd av IMS og ImF Stord.

– Nye kontorlokale er ikkje så vanskeleg, for det er mykje ledig på marknaden, men Sunnbok er ei større utfordring. Forretningen er avhengig av å ha like god eller betre plassering enn i dag. Skulle omsetnaden gå ned, vil det ha alvorlege konsekvensar for Sunnbok, så dette er eit bøneemne, peikar Gjøvåg på.

Sette ned prisen

Som sambåndet.no skreiv 30. august 2024, vart bygget lagt ut med prisantydning på 7,5 millionar kroner.

– Det har lege ut lenge, og før jul vart prisen sett ned til 6,0 millionar. Salsummen på 6,1 millionar er me vel korkje nøgd eller misnøgd med. Det viktigaste er at bygget treng omsorg, og me treng å fokusera på misjon. Dei som har kjøpt, er fagfolk i det å eiga eit bygg, medan IMS ikkje har hatt eigedomsutvikling som primæroppgåve, konstaterer Gjøvåg.

Det var to bodgivarar, der den andre ikkje var lokal. Dei som fekk tilslaget, hadde det høgaste bodet.

Sunnhordland

Pengane frå salet blir ein del av bildet når krets og forretning no skal på leiting etter nye lokale. Det er ikkje avgjort om det blir kjøp eller leige.

– Krets og forretning kan bli samla i nye lokale, men det kan også bli separat. Generalforsamlinga for Sunnbok er høgaste organ for forretninga, men kretsen ønskjer å prøva å finna den aller beste løysinga, seier Gjøvåg.

Det er ikkje skrive i stein at administrasjonen må halda til i Leirvik. Fleire stader i Sunnhordland kan vera aktuelle.

– Kanskje det kan bli samlokalisering med anna kristen verksemd, tenkjer Gjøvåg høgt.

Lang historie

Vemodet som styreleiaren også kjenner på, har samanheng med at bygget har vore i IMS sitt eige heilt sidan 1946.

– Bygget har betydd veldig mykje og er på mange måtar eit signalbygg. Men det er eit slitent signalbygg, og det som er godt for oss i IMS-styret, er at me nå skal få gi administrasjonen mykje mer tenlige kontorlokale. Me vonar det kan bli eit ekstra løft i arbeidet med å nå ut og i det å samarbeida, seier styreleiar Bernt Arild Gjøvåg i IMS.

BØNNESTAFETT: Daglig leder Asle Steinbru i ImF-Ung har tro på bønn, og ImF-Ung er med på bønnestafetten Hele Norge ber. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Stor oppslutning om nasjonal bønneaksjon

/0 Kommentarer/i , /av

ImF og ImF-Ung er med i aksjonen Hele Norge ber. Så langt er 276 døgn i 2026 booket og dekket med bønn.

– Det er veldig stor oppslutning. Nå er vi cirka 30 partnere, organisasjoner og kirker som er med. Det er utrolig fint, sier Halvor Lindal til sambåndet.no.

Han leder initiativet Hele Norge ber, en bønnestafett der ungdomsarbeid og menigheter utfordres til å være med og be uavbrutt for Norge i hele 2026.

På utsendt.no/helenorgeber kan menigheter, kirker og ungdomsarbeid melde seg på til å ta døgn i bønn. Der ligger det også ressurser som deltakere kan bruke.

Tror på full dekning
Før jul kunne ledelsen for aksjonen konstatere at det var helt fullt fra 1. januar til ut juni. Da åpnet de opp for dobbeltbooking slik at det går an å tegne seg for et bestemt døgn to ganger. 14. oktober opplyser Lindal at 276 døgn av 2026 er bestilt, og at av disse er 20-25 døgn dobbeltbooket.

– Hver dag er det nye døgn som blir booket. Jeg har stor tro på at hele året blir dekket. Det er også bra geografisk spredning, forteller Lindal.

Digitalt bønnemøte

De som ikke er med i en menighet eller forsamling, har også mulighet for å være med på Hele Norge ber. Hver mandag kl. 9-10 er det digitalt bønnemøte på Zoom, og Kanal 10 sender første del at det bønnemøtet hver mandag.

– Hva er din kommentar til oppslutningen om Hele Norge ber?

– Jeg synes det er en fantastisk oppslutning. Det er privilegium å få være med på å legge til rette for et rammeverk og en dugnad som favner så bredt og om noe så sentralt som det å be.

Kraft
– Det er et ambisiøst prosjekt, sier daglig leder Asle Steinbru i ImF-Ung til Sambåndet.

– Hvorfor er ImF-Ung med på dette?

– Vi har stor tro på bønn. Det er kraft i bønn, og det er store løfter knyttet til det i Bibelen. Det er den ene tingen.

Tidspunkt

Tidspunktet er den andre tingen han nevner som grunn til at ImF-Ung har meldt seg på bønnestafetten.

– Det er riktig tid med tanke på vekkelsen en ser nå blant unge og unge voksne som ønsker å leve autentisk og ekte og helhjertet for Jesus. Det skjer mye fantastisk på skolene våre.

Unge i bresjen
Steinbru understreker at «Hele Norge ber» ikke bare er for ungdommer.

– Vi ønsker også at forsamlinger og menigheter skal løfte frem dette, og at de voksne også blir med, men vi ønsker også at de unge skal få lov til å gå i bresjen for dette. Vi tror at vi har mye å hente fra det engasjementet og den Jesusgleden som ligger hos de unge, sier han.

– Hvordan er ImF-Ung med på dette?

– Vi kommer til å være med og bruke de kanalene vi har; lag, foreninger og skolene, og løfte dette opp.

Forandring
– Hva tror du dette vil bety for ImF-Ung?

– Jeg tror at det å få lov til å være med og be 24 timer i døgnet og få være med i den bevegelsen, kommer til å gjøre mye med ungdommene våre. Jeg tror også at det kommer til skje mye i menighetene våre, og at det kan forandre kristen-Norge og Norge på mange plan, svarer Asle Steinbru.

STORD: Forsamlingen på Leirvik bedehus skal delta i april. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Stord
ImF Stord er en av enhetene i ImF som har meldt seg på Hele Norge ber. Wibekke Hovda Balchen i ImF Stord er med i en arbeidsgruppe på fire personer som jobber med å legge til rette for å få det inn i forsamlingen.

– Vi ønsker å være med på det nasjonale arbeidet som er i gang, og i Stavanger. Landet vårt og det lokale arbeidet og menighetene trenger denne bønnehjelpen. Vi ønsker at de som bor på Stord, skal få bli møtt av Gud, og at vi som er kristne, kan bli fornyet, sier Hovda Balchen.

April

Hun forteller at de har tenkt å bruke de ressursene som ligger på nettsiden til Hele Norge ber. Her er det tips til hvordan man kan gjennomføre bønnestafetten.

Forsamlingen i Sunnhordland skal delta på Hele Norge ber 25.-26. april. De som melder seg på, forplikter seg til å be minst en time om gangen.

– Vi har også tenkt å skrive til andre forsamlinger om at vi er med på dette, for vi ønsker at vi skal stå sammen om det, sier Hovda Balchen.

SAMNANGER: Forsamlingen på Tysse bedehus har allerede vært i aksjon. FOTO: PETTER OLSEN

Samnanger
Svein Høysæter er en av initiativtakerne til Samnanger ber, et samarbeid mellom ulike menigheter og forsamlinger i Samnanger.

– Vi var på Oase sist sommer og fikk det presentert der. Da satt vi i en campingbil sammen med flere og sa «La oss melde oss på», og vi gjorde det, forteller han.

De hadde bønnevakt de første 24 timene i 2026. Det hele ble gjennomført i kirken.

Vandring

– Det er rom der det er lett å legge til rette for forskjellige stasjoner og be for ulike ting. Man går på en vandring og ser på ulike bilder, tekster og bibeltekster som man kan få hjelp av, utdyper Høysæter.

Cirka 30 stykker delte 24 timer mellom seg, noen alene med sin time, mens noen gikk sammen.

Erfaringer

– Hva er deres erfaring etter å ha vært med på Hele Norge ber?

– Folk gjorde ulike erfaringer i løpet av den timen, alt fra at noen trodde at timen kom til å bli langdryg, mens andre trodde de ville få for dårlig tid siden det bare er en time. Men alt i alt er erfaringene våre etter å ha gjort det, veldig positive. En god erfaring var at det ble så mye glede over å få være med og be, og det har skapt forventning.

Bevegelse

Svein Høysæter er overbevist om at bønnestafetten Hele Norge ber betyr noe.

– Jeg helt sikker på at når vi ber, så skjer det noe, og så setter det ting i bevegelse i Guds rike, sier han.

Intervjuet med Asle Steinbru som er del av denne artikkelen, ble første gang publisert, som egen sak, i Sambåndet nr. 4/25 (16. april 2025).

Også publisert 15. januar 2025: Skiller mellom organisasjon og trossamfunn.

Disse står bak

  • Acta
  • Misjonssambandet
  • Misjonssambandet Ung
  • ImF
  • ImF-Ung
  • ICEJ (Internasjonale kristne ambassade Jerusalem)
  • Krik (Kristen idrettskontakt)
  • Ungdom i Oppdrag
  • Nordic Harvest Mission
  • The Send
  • Kristent nettverk
  • Frikirken
  • Fribu (Frikirkens barn og unge)
  • Laget
  • Hermon Forlag
  • Pinsebevegelsen
  • Pinse Ung
  • Kvinner i Nettverk
  • Impuls
  • Misjonskirken Norge
  • Misjonskirken Ung
  • Normisjon
  • Get Focused
  • Baptistkirken Norge
  • Baptistkirken Ung
  • Oase
  • Ten-oase
  • 24-7 Prayer Norway
  • Den katolske kirken i Norge
  • Frelsesarmeen

 

ImF-enheter som er med

  • Bildøy bibelskole
  • ImF Stord
  • KVS Bygland
  • Horneland bedehus
  • Inri-kyrkja
  • Finsland bedehus
  • ImF Straume
  • Tysnes Indremisjon
  • Bedehuskirken Bryne
  • Nain-kyrkja
  • Fredheim Arena

HISTORISK: ImF Trossamfunn ble opprettet 5. september 2009 basert på vedtak på generalforsamlingen (GF) i ImF i juli samme år. Bildet viser voteringen på GF. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Skiller mellom organisasjon og trossamfunn

/0 Kommentarer/i , /av

I nye vedtekter for ImF Trossamfunn står det ikke lenger at trossamfunnet "er en del av Indremisjonsforbundet".

Publisert 15. januar 2026 kl. 10.17.

Vedtektene ble oppdatert på ekstraordinær generalforsamling i ImF Trossamfunn 8. januar i år. Det skjedde på oppfordring fra Statsforvalteren i Agder i forbindelse med prosessen rundt statstilskuddet for 2025 som sambåndet.no skrev om 18. desember i fjor.

14. januar førte Statsforvalteren dokumentet med de nye vedtektene opp i postjournalen som offentlig.

Usikkerhet

I brev av 6. november i fjor ble ImF Trossamfunn bedt om å «redegjøre for grep dere vil gjøre for å minimere usikkerhet knyttet til hvilken rolle trossamfunnet har og hvilken rolle indremisjonsselskapet har, samt sikre at statstilskuddet brukes til trossamfunnets egne trosaktiviteter».

I artikkellenken over skrev sambåndet.no om endringer i styresammensetningen og om hvordan trossamfunnets egen aktivitet konkretiseres som trosopplæring.

Skille

Skillet mellom organisasjon og trossamfunn kommer nå også tydelig fram i vedtektene. I paragraf 1 står det nå at «ImF Trossamfunn er en landsdekkende organisasjon». Det opprinnelige tillegget «og er en del av Indremisjonsforbundet» er tatt ut.

Virksomhet

I paragraf to het det tidligere at «Virksomheten til trossamfunnet ivaretas av ImF sitt arbeid og skal drives i samsvar med ImF sine lover». Den delen av setningen som ligger i kursiv (skråstilt tekst», er nå tatt ut.

Fullmakt

I paragraf 7 er det tatt inn et tilleggspunkt om at styret for trossamfunnet «forplikter på alle måter ImF Trossamfunn når styreleder og ett styremedlem skriver under på vegne av styret».

I tillegg kan styret for trossamfunnet «gi prokura», det vil si fullmakt til å undertegne dokumenter.

Økonomi

I paragraf 10 heter det at årsmøtet for trossamfunnet, det vil si styret for ImF, «vedtar disponering av overskudd» (i trossamfunnet, red.anm.) «etter forslag fra styret» (for trossamfunnet, red.anm.).

Det økonomiske grunnlaget for driften av trossamfunnet er offentlig tilskudd.

Ikke avgjort

Saken om utbetaling av statstilskuddet for 2025 er fortsatt til behandling hos Statsforvalteren.

AFRIKA: Ifølge Åpne Dører er Nigeria fortsatt episenteret for volden fra islamistiske grupper som dreper kristne. Bildet er fra en flyktningleir for kristne i delstaten Benue i det østlige Nigeria. FOTO: ÅPNE DØRER

Presset på kristne øker verden over

/0 Kommentarer/i , /av

World Watch List 2026 viser at forfølgelsen av kristne fortsatt er på et rekordhøyt nivå. Samtidig opplever Åpne Dører at det er vanskelig å selge slike nyheter til vanlige medier i Norge.

World Watch List (WWL) 2026, den årlige rapporten som Åpne Dører gir ut og som dokumenterer forfølgelse av kristne, lanseres onsdag 14. januar.

1 av 7

– Det er fortsatt høy grad av forfølgelse og lite som har endret seg, slår faglig leder Ole Petter Erlandsen i Åpne Dører fast overfor sambåndet.no.

Ifølge tallene i rapporten lever 388 millioner kristne i områder med høy grad av forfølgelse. Det vil si at 1 av 7 kristne.

Panelsamtale

– Ved årets lansering prøver vi å fokusere på hvorfor er det så vanskelig å selge disse nyhetene til vanlige medier i Norge. Vi har invitert noen personer til å ha diskusjon rundt det, forteller Erlandsen.

De som er invitert til å være med i en panelsamtale om hvordan norske medier dekker forfølgelsen av kristne i verden, er redaktørene Mari Skurdal (Klassekampen), Bjørn Kristoffer Bore (Vårt Land) og Danby Choi (Subjekt).

Lite opptatt av tro
– Hvorfor tror dere det er så vanskelig å selge nyheter om forfølgelsen av kristne?

– Jeg tror det skyldes flere forhold, men jeg tror at norsk kultur og norsk offentlighet er lite opptatt av tro, og man snakker heller om politiske eller økonomiske grunner, kamp om ressurser eller etniske konflikter. Man ser at det er vold, men man forstår ikke at det er vold fordi at noen har konvertert, for eksempel.

At noen kan tenke seg å drepe for at noen har en annen tro, er vanskelig å forholde seg til, reflekterer Erlandsen og legger til:

– Kanskje er det også en uvilje mot å gå inn i en debatt hvor det kan komme til å virke som man mener at den kristne troen er bedre enn andre religioner.

WWL: Ole Petter Erlandsen er faglig leder i Åpne Dører. Bildet er fra 2022. FOTO: KPK

Syria
Selv om lite har endret seg i forhold til i fjor, trekker Erlandsen frem Syria som et land der det har blitt mer utrygt etter maktovertakelsen til islamistgruppen HTS (Hayat Tahrir al-Sham) ved et kupp i desember 2024.

– Kristne hadde en viss beskyttelse under Bashar al-Assad selv om det var utrygt også da. Under de nye makthaverne har det vært mer vold, også mot kristne, på ulike nivåer i landet. De har også vedtatt islamisering av landet. På grunnlag av det ser ikke utsiktene så lyse ut, resonnerer den faglige lederen.

Afrika
Noe annet som Åpne Dører har påpekt over tid i WWL, og som også fremheves i årets rapport, er islamistiske grupper i Afrika som sprer seg stadig lenger sør på kontinentet, helt til Mosambik.

WWL 2026 rangerer også land etter alvorlighetsgraden av diskrimineringen og forfølgelsen. Ifølge rapporten har volden og forfølgelsen i Afrika sør for Sahara økt kraftig. Hele 14 av landene på World Watch List befinner seg her.

Voldspoeng

Landene i regionen har i dag et gjennomsnitt på 88 av 100 mulige voldspoeng, ifølge Åpne Dørers metodologi og poengberegning. For ti år siden hadde de 49 av 100 mulige voldspoeng.

Her nevnes land som Sudan, hvor alle lider, men kristne har det særlig vanskelig, på grunn av borgerkrigen og matmangel, Kamerun hvor islamismen sprer seg særlig i de nordlige delene, og Burkina Faso, der 150 kristne har blitt drept og mer enn 100 kirker og offentlige kristne eiendommer har blitt ødelagt eller stengt som følge av islamistisk terror.

FORFULGT: Rifkatu er en av tusenvis av kvinner i Nigeria som er blitt forfulgt for sin tro. Her er hun sammen med andre kvinner på et krisesenter. FOTO: ÅPNE DØRER

Nigeria
– Fortsatt er Nigeria episenteret for volden fra islamistiske grupper som dreper kristne, sier Erlandsen.

Rapporten inneholder et eget avsnitt om Nigeria. I juni i fjor ble det kristne jordbrukssamfunnet Yelwata i delstaten Benue angrepet i fire timer av muslimsk fulani-milits, som skjøt eller brente i hjel 258 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn.

Landet topper statistikken over hvor mange som er blitt drept for sin tro. I fjor ble 3490 drept for sin tro i Nigeria, en oppgang på mer enn 10% fra året før.

Det er også mange flere drepte sammenlignet med Kongo, som kommer etter Nigeria på listen. Der ble 339 drept på grunn av sin tro.

India
India blir også nevnt spesielt i rapporten. Der har det vært en forverring av trosfriheten over flere år. Det regjerende BJP-partiet ønsker å gjøre India til en hinduistisk stat. Kristne og muslimer blir omtalt som forrædere.

Ifølge en av Åpne Dørers partnere, Rajastan, angriper hindunasjonalister kristne samlinger og anklager pastorer for falske konverteringer. Politiet presses av ekstremistene til å registrere falske saker og arrestere pastorer og troende.

Lovverk og teknologi
– Det vi også trekker frem, er at man bruker lovverk og teknologi for å gjøre kristne tause. Man stenger møteplasser og overvåker. Det er en trend som har tatt seg opp de siste årene i flere land, som for eksempel Kina, sier Ole Petter Erlandsen.

På grunn av at myndighetene i Kina bruker mye krefter på å få kirkene til å innordne seg, har de kirkene delt seg opp i smågrupper som møtes lokalt og illegalt.

Algerie

Algerie er et annet land hvor det er vanskelig for kristne å samles. Alle protestantiske kirker i Algerie er egentlig stengt, unntatt en kirke i Béjaïa.

I april i 2025 raidet politiet kirken. En gruppe på ti kristne var samlet. Mobiltelefoner ble konfiskert, og de kristne ble arrestert og utsatt for flere timer lange avhør. Kirken ble forseglet og stengt samme dag.

Lyspunkter
Årets WWL lister også opp noen lyspunkter. I Sri Lanka har det vært forbedringer i myndighetenes behandling av kristne. Det har ført til redusert diskriminering og bedre tilgang til rettsapparatet.

Dermed har landet falt fire plasser på Åpne Dørers lister og er nå helt nede på 65. plass.

Et annet lyspunkt er Bangladesh. Etter at statsminister Sheikh Hasina måtte gå av i august i 2024, har situasjonen roet seg. Det kan se ut som islamiseringen har stanset opp eller gått noe tilbake, og overgangsregjeringens leder, nobelprisvinneren Muhammad Yunus, har offentlig understreket betydningen av religionsfrihet.

For sammenligning: Les om WWL for 2025.

LYNGDAL: Utdanningsdirektoratet mener ImF har fordel av at østsiden av denne broen er fundamentert på en eiendom som ImF har den formelle hjemmelen til. Nå bygges det bro over uenigheten. FOTO: PETTER OLSEN

Million-krav mot KVS Lyngdal kan snart bli lagt bort

/0 Kommentarer/i , /av

Bare formaliteter gjenstår før Utdanningsdirektoratet kan frafalle kravet om at KVS Lyngdal skal tilbakebetale nesten 2,8 millioner i statstilskudd.

I en tilsynsprosess har Utdanningsdirektoratet (Udir) hevdet at skoleeier ImF har fordeler av broen som skolen bygde i 2023. Dette fordi den ene halvdelen av broen står på en eiendom som ImF har den formelle hjemmelen til.

Krav

Selv om skolen har vist til at ImF har fraskrevet seg alle rettigheter til eiendommen, og at elevene har nytte av broen, har Udir fastholdt at skolen må tilbakebetale 2,77 millioner kroner i statstilskudd. Dette tilsvarer halvparten av kostnadene med broen.

Sambåndet brakte nyheten om kravet i nr. 2/25, som kom ut 19. februar i fjor, og har fulgt saken siden. KVS Lyngdal har klaget på vedtaket, og Udir har oversendt saken til Kunnskapsdepartementet (KD) for endelig vurdering.

UNDERVISNING: Broen brukes som trygg kryssing av fylkesveg over til utendørs undervisningsareal. FOTO: PETTER OLSEN

Overføring

Parallelt med dette er det satt i gang et arbeid med å overføre hjemmelen fra ImF til skolen, slik Sambåndet skrev i nr. 3/25 (19. mars). Klagebehandlingen er satt på pause i påvente av en slik overføring.

I brev av 12. juni 2025 vurderte Udir det slik at «pålegget og grunnlaget for tilbakebetalingskravet anses som rettet dersom hjemmelen til eiendommen overføres til skolen».

Konsesjon

Status nå kommer fram i et offentlig brev av 29. desember i fjor. Her skriver skolens advokat at Lyngdal kommune og Statsforvalteren har gitt nødvendig konsesjon, og at skjøter og andre papirer er oversendt til Statens kartverk. Det er her den formelle registreringen av hjemmelsoverføringen skjer.

Avgift

KVS Lyngdal AS må da betale en dokumentavgift til staten, en kostnad som skolens advokat har påpekt at ellers kunne ha vært brukt til «skolens drift og for dens elever». Advokaten anslo i mars i fjor at avgiften ville bli på to millioner kroner.

Etter dette er det innhentet en verditakst på eiendommen.

Lavere beløp

– Dersom denne taksten blir lagt til grunn, blir dokumentavgiften på 1,25 millioner kroner, opplyser styreleder i KVS Lyngdal AS, Gabriel Pollestad, til sambåndet.no.

Det er i så fall 1,5 millioner kroner mindre å betale enn kravet fra Udir.

TROSFORMIDLING: Awana jobber med flere ressurser til foreldre. Her er undervisingsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana på Awana DNA-konferansen 22. mars 2025. FOTO: PETTER OLSEN

Fra Awana: Fire forslag for foreldre

/0 Kommentarer/i , /av

Awana er i gang med tre prosjekter som skal hjelpe foreldre med trosformidling - i tillegg til samarbeidet om foreldregrupper.

ImF-eide Awana Norge har tro i hjemmet som et av sine satsingsområder og har flere prosjekter på gang som kan være ressurser og hjelp til foreldre for å dele troen med sine barn.

– Vi ser at hjemmene er en nøkkel for å nå frem til barn og unge. Hjemmet har to til tre ganger så stor påvirkning på barn og unges tro som det kirker og bedehus har. Hvis hjemmet ikke får til trosformidling, er inngangen til tro vanskelig for barn og unge. Awana ønsker derfor å satse på ressurser for foreldre og for tro i hjemmet, sier undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana til sambåndet.no.

Foreldrenettverk
Én slik ressurs, som Awana tilbyr i samarbeid med Familiefokus (Ungdom i oppdrag) og Fribu (Frikirkens barn og unge), er Tro i familien, et nettverk med foreldregrupper der medlemmene deltar på en familieleir i Familiefokus og på to webinarer og to regionale samlinger i løpet av året. Sambåndet skrev om dette i nr. 4/25.

– Det er ganske mange foreldrepar som har blitt med i nettverket. De får undervisning og blir utfordret med tanke på spørsmål som handler om å dele tro i hjemmet. Det er veldig spennende det som skjer, sier Singstad Djupvik og legger til:

– Så får vi et fellesskap mellom disse foreldrene, slik at de kan få styrke og inspirasjon med tanke på å leve ut troen i hjemmet.

Snakkebok
En annen ressurs som hun jobber med, er en snakkebok for foreldre, som handler om å få i gang hverdagssamtaler og trossamtaler i hjemmet. Singstad Djupvik forteller at manuset er ferdig, og at de nå jobber med utgivelsen.

Boken er delt i fem bolker med emner som familiekultur og samspill, hva som trigger og hva som hindrer gode samtaler, hva vi har med oss inn i en god samtale, konflikt og det å snakke om tro, og den har spørsmål til ettertanke og samtale.

– Når tro skal overføres fra generasjon til generasjon, er nære, varme relasjoner viktige. De oppstår i hverdagen. Det ligger derfor et stort potensial i hverdagssamtalene. Der kan troen møte livet, og det kan oppstå gylne øyeblikk av Guds-nærvær, fremholder Singstad Djupvik.

Foreldreapp
Awana jobber også med en foreldreapp. Den skal ifølge Singstad Djupvik inneholde blant annet undervisning og samtaleopplegg for foreldre, forslag til familietid og forslag til kveldsrutine.

– Dette er nå under utvikling, så vi vet ikke helt hvordan den endelige utformingen blir. sambåndet.no skrev 27. mars i fjor om at dette så vidt var satt i gang.

«Foreldreboka»
I 2013 var Singstad Djupvik redaktør og medforfatter av en foreldrebok som handlet om å dele tro i hjemmet. Den var gitt ut i et samarbeid mellom ImF, Normisjon. NLM, Bibelleseringen, Misjonskirken Ung, Fribu, Pinse Ung, Willow Creek og Familiefokus.

Pinse Ung har tatt kontakt med Awana for å høre om man kan lage en oppdatert versjon.

– Vi samarbeider derfor om å bruke dette stoffet til en studiebok for foreldre og for foreldregrupper, forteller undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana Norge.

ÅRSOPPGJØR: sambåndet.no leses både på mobiltelefon, datamaskin og nettbrett. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mest lest i 2025 – og dette skjer i 2026

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Nettstedet sambåndet.no vil få hyppigere oppdateringer i 2026 enn det som har vært strategien så langt.

Nyhetsnettstedet til bladet Sambåndet hadde nesten 63.000 visninger (62.739) i 2025 (se faktaboks nederst) for hva de ulike måleenhetene betyr). Analyseverktøyet Google Analytics (GA, versjon GA4) presenterer det som en økning på nesten 61 prosent sammenlignet med hele året 2024 (39.023).

Alle sammenligninger med 2024 må imidlertid tas med en klype salt ettersom en omlegging av systemene til GA kan ha gjort at tallene for 2024 ikke er fullstendige.

Brukere

Antallet aktive brukere i 2025 er på nesten 33.000 (32.653). For å illustrere dette tallet, kan vi si at det er noe flere enn alle som bor i eksempelvis Hamar.

Med vekt på forbeholdet nevnt over, slår det ut som en økning på nesten 100 prosent fra 2024 (16.379).

Hendelser

GA er mer opptatt av hendelser enn visninger. Denne måleenheten viser hva brukerne gjør på nettsiden, så som å åpne enkeltartikler.

I 2025 var det litt over 219.000 hendelser (219.063) på sambåndet.no. Det rapporteres som en økning på 68,5 prosent fra 2024 (130.032).

Leser om folk

Fire av de mest leste artiklene i 2025 handler om personer knyttet til ansettelsesforhold. Aller mest lest er saken om innsettelsen av Jarle Haugland som generalsekretær (20.09.25).

Denne korte nyhetsartikkelen ble publisert bare minutter etter at forbønnshandlingen hadde funnet sted.

Noen få klikk etter følger den forutgående breaking news-saken om at Haugland var ansatt (31.03.25). Artikkelen hadde form av et lengre intervju med den da påtroppende generalen.

Og at folk liker å lese om folk, bærer også de neste plassene på listen preg av.

Ansettelser

Like bak sakene om ny generalsekretær kommer nyheten om at Johan Halsne hadde sagt opp som kretsleder i ImF Sunnmøre for å begynne i tilsvarende stilling i ImF Rogaland (29.01.25).

Ansettelsen av Nils Fredrik Rifsgård som misjonsleder følger et hundretalls klikk bak der igjen (17.03.25).

Foruten selve nyhetspoenget hadde også disse to artiklene intervju med henholdsvis Halsne og Rifsgård.

Arrangement

sambåndet.no direkte-rapporterte fra generalforsamlingen til ImF 20. september, og denne lange artikkelen inntar femteplassen blant de mest leste sakene i 2025. Det innbyr til gjentakelse av dette spesielle formatet.

Bare noen få klikk bak følger nyheten om at UL i 2026 legges til KVS Lyngdal (08.10.25), med konsekvenser også for Lyngdal bibelcamp.

Israel

Siden Hamas gikk til krig mot Israel 7. oktober 2023, har sambåndet.no publisert en rekke artikler om Israel.

Like bak nyheten om UL følger artikkelen om interne Hamas-dokumenter som påviste at terrororganisasjonen bruker sykehus på Gaza til militære formål (12.09.25).

Skoler

ImF og indremisjonsfamilien generelt er en stor skoleeier. Artikkelen om skolestarten i august 2025 følger like bak den meste leste Israel-saken.

Det er oppmuntrende, for det er mye arbeid å samle inn opplysninger fra de ulike skolene.

Vi merker oss ellers at leserne også finner det interessant å bli mer kjent med Sambåndet og skribentene. Om oss-seksjonen i sidemenyen avslutter ti-på-topp-lista for 2025.

Personvern

For at opplysninger som dette skal bli registrert, må brukerne ha gitt sin tillatelse til at deres bruk av en nettside blir målt (personverninnstillinger).

Hele 25,6 prosent av trafikken til sambåndet.no i 2025 rapporteres bare som «Sambåndet», uten at det er mulig å se hvilke artikler det gjelder. Denne anonyme gruppen er dermed den «aller mest leste artikkelen» i fjor (16.027 visninger).

Teknologi

GA registrerer også hvilken type skjerm brukerne anvender når de leser sambåndet.no. 52,5 prosent bruker mobiltelefon, 44,7 prosent datamaskin og bare 2,8 prosent nettbrett.

Geografi

Oslo holder stand som den byen der sambåndet.no leses mest (19,25 prosent), fulgt tettest av Bergen (12,25 prosent). Deretter kommer Stavanger, Trondheim, Ullensaker, Kristiansand, Ålesund, Øygarden og Sandnes.

Redusert frekvens

4. desember i fjor brakte sambåndet.no nyheten om at budsjettet for ImF i 2026 inneholdt betydelige kostnadskutt. Blant annet vedtok ImF-styret, som utgiver av Sambåndet, å kutte antall utgivelser av bladet i papirformat og som e-blad, ned til fire i 2026.

Til sammenligning kom bladet ut åtte ganger i 2023 og 2024. I fjor kom det åtte trykte utgaver og i tillegg én ren digital utgave (nr. 9/25).

Endret strategi

Fram til nå har redaksjonen, så langt de har vært mulig av konkurransehensyn, prioritert å publisere de beste nyhetssakene i bladet. Når vi i år bare skal ha fire utgivelser, må vi i større grad publisere nyheter direkte på sambåndet.no.

Vi vil se på hvordan innholdet i papir-/e-bladet skal tilpasses en situasjon med lavere utgivelsesfrekvens, men kan love at det fortsatt blir mye solid og aktuelt innhold.

Ny plattform

I tillegg vil vi jobbe med å utvikle et redaksjonelt nyhetsbrev som vil bli sendt ut til abonnenter minst én gang i måneden. Dette vil kunne innehold eksklusive artikler. Dette vil vi komme tilbake til.

Les også: Ny dag for Sambåndet? (07.01.26)

Måling

  • Visninger: Viser hvor mye trafikk en nettside har, altså hvor mange som gikk inn på siden.
  • Aktive brukere: Innebærer en person som blir værende på nettsiden i mer enn ti sekunder og/eller ser på mer enn én side eller artikkel.
  • Hendelser: Måler handlinger brukerne foretar seg når de er inne på nettsiden.

STOCKHOLM: Om lag 700 mennesker møtte opp i Filadelfiakyrkan søndag 9. november for å feire 80-årsdagen til den svenske kristenavisen Dagen. FOTO: TARJEI MØLLER GILJE, VÅRT LAND 

Ny dag for Sambåndet?

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR I en tid der Indremisjonsforbundets blad sliter i motbakke, både forbløffes og inspireres jeg av fortellingen om avisen som sprang ut av pinsebevegelsen i Sverige. 

På vl.no 10. november tar redaksjonssjef i Vårt Land, Tarjei Møller Gilje, leserne med på 80-årsfest i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Det var imidlertid ikke menigheten med over 5000 medlemmer som markerte jubileum, men den svenske avisen Dagen. 

Pinse-røtter

Avisen med samme navn som den noe eldre kristne avisen vi kjenner i Norge, hadde Lewi Pethrus som grunnlegger og første redaktør. Pethrus regnes også som grunnlegger av den svenske Pingströrelsen, og derav fulgte koblingen mellom avis og pinsebevegelse.

Siden 2010 er avisen eid av det nordiske medieforetaket Mentor Medier, som også eier Vårt Land. 

Galla 

Søndag kveld 9. november var over 700 mennesker samlet i det som kanskje er Europas største pinsemenighet, for å feire avisens åtte første tiår. 

Min yrkesbror Tarjei «ble rent inspirert»: «Den kollektive entusiasmen på avisens vegne fortalte om fellesskap blant de ansatte og en tilknytning på tvers av svensk kristenhet og samfunn», skriver han. 

Kåring

Den svenske regjeringen var representert på 80-årsfesten, og også toppsjefen i Sveriges Television (tilsvarende NRK) var til stede.  

Avisen arrangerer «Dagen-gallaen» jevnlig og på ulike steder i landet, årets galla ble bare ekstra stor på grunn av jubileet. 

Redaksjonssjefen ble vitne til at Dagen kåret årets medmenneske, meningsdanner og leder, noe han mener «bidrar til å styrke båndet mellom mediet og abonnentene». 

Predikant 

Sambåndet er i seg selv ment å være et bånd som knytter sammen indremisjonsbevegelsen langs den lange norskekysten. Også dette bladet hadde en predikant som sin første (med)redaktør, Paul Gerhard Sand. 

Før Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI, nå ImF) ble stiftet 19. oktober 1898, hadde det vært planer, særlig på Sunnmøre, om å gi ut et blad med utgangspunkt i det vestlandske kristenfolket. Planene ble lagt til side til fordel for forbundsbladet Sambåndet. 

Oppfordring

Bladet «kom med det heilt frå starten ut i rom sjø», står det i hundreårsskriftet «Ordets folk» – billedlig talt i åpent farvann med god plass til å manøvrere og uten fare for grunnstøting.  

Lørdag 7. januar 1899 kom første nummer ut. «… skal det lykkes, da maa indremissionsfolket ogsaa samle sig om bladet, holde det, læse det, udbrede det …), lød oppfordringen på førstesiden.

På mindre enn ett år var abonnementstallet oppe i 3300, og det nådde en topp i 1950 på 15.000 abonnenter.

Noe må ha skjedd med båndet mellom mediet og abonnentene. 

127 år etter oppstarten trykkes Sambåndet i et opplag på størrelse med oppstartsåret. Jeg tror ikke fallet bare handler om en rivende samfunns- og medieutvikling. Noe må også ha skjedd med «båndet mellom mediet og abonnentene», for å bruke Tarjei Møller Giljes uttrykk. 

Gjenkjennelig 

Selvsagt er det forskjeller på svenske Dagen og Sambåndet, men ut fra kommentarartikkelen i Vårt Land ser jeg at mye også er likt. I en egen sang som ble sunget på gallaen, ble avisen beskrevet som «en arena der ‘president og pastor møtes’», og som en avis som «ville gi plass til ‘både kritikk og vitnesbyrd’». 

På en mottakelse i forkant utdypet nåværende sjefredaktør Felicia Ferreira med at Dagen ønsker å være et sted der troen fortsatt kan få være del av den offentlige samtalen. Sjefredaktøren vil forene «journalistikkens frihet med tro på noe større».  

Som redaktør for Sambåndet kjenner jeg meg igjen i disse ordene.

Dersom det ikke også skal kunne sies om vår vesle redaksjon, mislykkes vi. 

Gilje observerte videre at Ferreira og de andre avisrepresentantene på gallaen «kjente sitt publikum og visste hvor de kom fra». Dersom det ikke også skal kunne sies om vår vesle redaksjon på to og et halvt årsverk, mislykkes vi. 

Spenn 

Redaksjonssjefen i Vårt Land beskriver også klokt noen utfordringer med det å drive en kristen publikasjon. Det handler om å «stå i spennet mellom kjernelesernes forventninger og storsamfunnets endringer». Det er en balansegang der man «kan havne i én grøft hvor man blir aktivist, eller i en annen grøft hvor man mister kontakten med grasroten». 

Det gjelder ifølge redaksjonssjefen om å «ta vare på sin egenart og samtidig snakke sant om virkeligheten».  

Igjen kan jeg identifisere meg med ordene. Og P. G. Sand skrev da også i det første nummeret at Sambåndet av og til ville «… komme til at trænge overbærenhed» fra leserne. Målet må være, slik Tarjei Møller Gilje avslutter med, «å holde samtalen om troen og tilværelsen levende».  

Annerledes 

I en ny ImF-undersøkelse (se Sambåndet nr. 9/25) ble Sambåndet tredje mest valgt (bak friskoler og Awana) på spørsmål om hva lokale enheter ønsker at ImF skal bidra med. Men vi sliter med fallende abonnementskurve, og 2026 blir starten på en annerledes tid for bladet.

2026 blir starten på en annerledes tid for bladet.

Det vil kunne oppleves både på godt og vondt av ulike lesergrupper. Men som det framtidsrettet het på førstesiden januarlørdagen i 1899, gjelder det om å «finne de virkemidler som svarer til tidens behov».  

Jeg har ingen forventning om at den norske regjering og NRK-ledelsen skal møte opp for å hylle redaksjonen, men jeg har et inderlig ønske om at både indremisjons- og kristenfolk ellers skal se seg tjent med å slutte opp om Sambåndets eksisterende og kommende produkter.

Jeg har et inderlig ønske om at både indremisjons- og kristenfolk ellers skal slutte opp om Sambåndet. 

Den gode nyheten er at det er «ledige abonnement»! Og bare da kan det fortsatt gry nye dager over bladet ditt. 

Først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16. desember (i kun digital utgave).

Vil du støtte blad-arbeidet i ImF? Den beste måten å gjøre det på, er å abonnere på Sambåndet. Tegn abonnement (papirformat eller digitalt) her eller ring 56 31 42 40. Velkommen som abonnent!

Les også: Mest lest i 2025 – og dette skjer i 2026 (08.01.26)

SUNNMØRE: Arbeidet til Bedehuskirka Emblem har sitt utgangspunkt i Emblem bedehus i indre bydel av Ålesund. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Forsamlingen på Emblem bytter navn

/0 Kommentarer/i , /av

"Bedehuskirka Emblem" er det nye navnet for forsamlingen som har sin base i Emblem bedehus i Ålesund.

Det framgår av en pressemelding fra ImF-tilknyttede Bedehuskirka Emblem. Navnebyttet ble kunngjort på julekonserten 21. desember.

Samtidig ble ny logo presentert, og en helt ny nettside – bedehuskirkaemblem.no – ble tatt i bruk.

Andre navnebytte

Bedehuskirka Emblem er en flergenerasjonsmenighet hvor det yngste medlemmet er noen måneder og den eldste har passert 90 år. Rundt 250 personer er innmeldt i forsamlingen, og enda flere er aktive i arbeidet som har sitt utgangspunkt i Emblem bedehus i indre bydel av Ålesund.

Bedehuskirka Emblem ble stiftet i 1901, den gang som Emblem Indremisjon. I 2014 skiftet man navn til Emblem bedehusforsamling, og nå er altså det nye navnet Bedehuskirka Emblem.

Kirkelige handlinger

– Dette er en del av en prosess og en visjon som begynte rundt år 2000. Da så man for seg en utvikling fra en tradisjonell indremisjonsforening til en forsamling hvor alle kirkelige handlinger er samlet under ett tak i egen forsamling, heter det i pressemeldingen.

I dag er dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd en naturlig del av tilbudet til forsamlinga.

Barn og unge

Bedehuskirka Emblem legger stor vekt på barna, tenåringene og ungdommene. Flere aktive barnelag samler hver uke barn i ulike alder til aktiviteter og samlinger på Emblem bedehus.

Sangen og musikken er også viktig, og i tillegg til ulike lovsangsteam er det tre kor som har sin base i forsamling – barnekoret Tusenfryd, Ungdomskoret Respons og Emblemskoret.

Bedehuskirka Emblem feirer gudstjeneste hver søndag kl. 11 med god oppmøte, og ikke minst er det mange barnefamilier som har sin tilhørighet i forsamlingen.

Logo

Med den nye logoen ønsker Bedehuskirka Emblem å få fram at de er en forsamling som har omsorg og tilbud for alle livets epoker, fra vugge til grav.

– Det viser også det som er vårt mål og vårt ønske, å legge vekt på han som er verdens frelser, og på våre medmennesker, understrekes det i pressemeldingen.

BERGEN: 77 personer var til stede da Awana Norge inviterte til regional samling for Awana-ledere 14. oktober. FOTO: AWANA NORGE

Awana trapper opp for tenåringer

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge får en ekstra Awana-konsulent hos sine samarbeidsorganisasjoner. Disse skal jobbe for økt bruk av Awana i aldersgruppen 13–19 år.

– Vi øker satsingen på barn og unge gjennom at vi går opp fra én til to konsulenter, sier daglig leder Lars Dale i Awana Norge til sambåndet.no.

Awana Norge eies av ImF med ImF-Ung, Misjonssambandet Ung, Misjonskirken Ung og Frikirkens barn & unge (Fribu) som parner- og samarbeidsorganisasjoner. Fram til nå har disse hatt én dedikert Awana-konsulent som har arbeidet med hele aldersspennet til Awana – barn og unge fra 2 til 19 år – i sin organisasjon.

Stillinger

I høst har de fire nevnte organisasjonene endret stillingsbeskrivelser hos ansatte. Nye Awana Ung-konsulenter skal konsentrere seg om aldersgruppen 13–19 år, altså tenåringer, mens den andre konsulenten skal jobbe mest med aldersgruppen 2–12 år.

– Det er gledelig at vi kan fokusere enda mer på tenåringer, sier Dale.

Betydning

Den daglige lederen forteller at Awana Norge allerede har hatt flere digitale samlinger med konsulentene, og også hatt to dager på Gardemoen hvor de tenkte strategi for hele aldersgruppen 2–19 år sammen med de åtte konsulentene.

– Hvorfor har dere økt fra én til to konsulenter?

– Det tror vi vil ha betydning for hvordan vi kan vi kan støtte menighetene og forsamlingene til å fokusere enda mer på aldersgruppa 13–19 år, sier Dale.

Hverdager

Lars Dale påpeker at det ofte er andre typer samlinger for tenåringer enn for den yngre aldersgruppen.

– Tenåringene har ofte treff ikke på søndagene, men møtes ellers i uka. Da må man tenke litt annerledes for den gruppa.

Opplegg

For aldersgruppen 2–12 år fortsetter arbeidet som før.

– Der er det bare å styrke det flotte opplegget vi har. Det er stor begeistring rundt om i landet for Awana digital og for den hjelpen som det gir hele spekteret, spesielt for de under 13 år, sier Dale.

Når det gjelder opplegg og materiale for tenåringene, opplyser den daglige lederen at Awanas medlemsorganisasjoner ønsker å lene seg enda mer inn mot Awana og være med på å utvikle Awana videre for den aldersgruppen.

– Vi tror bruken av Awana for 13–19-åringer kommer til å vokse.

Bevisst

– Hva slags betydning tror du dette vil ha for arbeidet?

– Vi tror det vil bety at flere unge får et bevisst forhold til tro, og at de får en tro som er mobil og slitesterk, sier daglig leder Lars Dale i Awana Norge.

Først publisert, i kortversjon, i nr. 9/25, som kom ut 16. desember (kun digitalt utgave).

NY BOK: – Håpet er at kristenheten må leve videre og ikke være kakepynt, men fundamentet som vi står på når vi bygger samfunnet, sier Egil Morland. FOTO: BRIT RØNNINGEN

– Er Den norske kirke som før – eller ny? 

/0 Kommentarer/i , /av

I sin nye bok spør Egil Morland om det egentlig er slutt på statskirken, eller om alt er som før med Den norske kirke.

BERGEN: Professor emeritus Egil Morland lanserer sin nye bok «Frå kristenrett til kyrkjerett» under den nylige markeringen av Bergen Kristne Bokhandels tiårsjubileum.

– I boken går vi i 500 års etapper inn på kristenretten og så til reformasjonen og opplysningstiden og grunnlovsendringene i 2012. Det er også undertittelen på boka – «Ei tusen års vandring og fortelling om statskyrkja sin ende», sier Morland.

Jubileum

Noe av bakgrunnen for å skrive boken er fjorårets 1000-årsjubileum for Mostertinget, som regnes som innføringen av kristendommen i Norge. Det handler også om Magnus Lagabøtes landslov av 1274 (mer om dette i Sambåndet nr. 7/25).

– Det er umulig å forstå landsloven av 1274 uten å ha med kristenretten og det som skjedde 250 år før det, fortsetter han.

Fullfinansiert

Et av spørsmålene han stiller i boken, er om statskirken egentlig ble opphevet i 2008, 2012 eller 2017, som er markante årstall fra ca. 2000 og frem til 2025. Boken er ført like fram til 2025 og datoen for når de siste endringene i trossamfunnsloven går gjennom. Morland har flere argument for at statskirken ikke er opphevet.

– Hvis vi bruker det engelske uttrykket «follow the money», følg pengestrømmen, så vil du jo se at Den norske kirke (DNK) er fullt ut finansiert av kommune og stat fortsatt, akkurat som før.

Ingen forskjell

Da Morland lanserte boken på et seminar på NLA Høgskolen, var en prest i Øygarden med på lanseringen.

– Han sa at han ikke hadde merket noen forskjell i sitt daglige virke med at DNK ikke var en statskirke lenger, og ikke han hadde tid til å tenke på det heller, refererer Morland og spør:

– Hvordan kan vi si at alt er blitt nytt hvis ingenting er blitt nytt? Hvordan skal vi si at vi har gått inn på en helt ny ordning hvis ikke en gang presten i DNK merker noe til det?

Nytt begrep

Et annet argument forfatteren kommer med, er at «folkekirke» kom inn som et ord i Grunnloven.

– Det er første gang det står i Grunnloven at vi er folkekirke. Det er jo litt ironisk, da, at det skjer samtidig som kirken nettopp mister oppslutning.

Todelt

Morlands tredje argument er at trossamfunnsloven er en lov som er delt i to.

– Trossamfunnsloven skulle omsider oppfylle Stortingets ønske om at vi skulle få en egen religionslov i Norge som omfatter alle trossamfunn. Da den kom, kom den egentlig ikke som en lov, men som en lov som deler klart i to.

Da peker Morland på at ett hovedkapittel i trossamfunnsloven ikke gjelder DNK, mens det andre hovedkapittelet bare gjelder DNK.

«Tilsnikelse»

– Dermed er det en slags tilsnikelse å si at vi har fått en felles lov, for vi har fått en lov som gjelder for DNK, og en lov som passer for de andre. I grunnen har Stortinget gått lenger enn det bør gjøre når det gjelder å bestemme ting over et kirkesamfunn, slår Morland fast.

Et annet spørsmål Morland stiller i boka, er om reformasjonen var et brudd eller i kontinuitet med fortiden.

– Det er et viktig spørsmål. Jeg vil si at gjennom disse tusen årene er det vel så mye kontinuitet, hvis du ser etter det, som brudd med fortiden.

Krigen

En bolk i boka handler om kirken under den andre verdenskrig. Morland henviser også til sin doktoravhandling, som handler om kirkens forkynnelse under krigen. Han viser også til at under krigen ble 25 prosent av prestene enten fengslet, utsatt for strenge forhør eller utvist. Én omkom i Sachsenhausen.

– Så de måtte betale en kjempehøy pris de som forkynte under krigen. Det er det som har inspirert meg til å si at akkurat da når vi etter krigen skulle inn i den nye tiden, kunne vi ha bygget på erfaringene fra krigen og fått en helt annen kirkeordning enn den vi fikk.

Fri folkekirke

Sambåndet skyter inn et spørsmål:

– Hva tenker du konkret på når du sier at vi kunne fått en annen kirkeordning hvis vi hadde reflektert over erfaringene fra den andre verdenskrig?

– Fra 5. april 1942 til 8. mai 1945 var Den norske kirke en fri folkekirke helt uavhengig av staten. Det eneste prestene ikke gjorde, var å vie folk, for det var en statlig oppgave. Kirken var økonomisk uavhengig av staten. Prestene levde av innsamlede penger, svarer Morland.

Forfatteren forteller at det var et sinnrikt system som fordelte det ansvaret ute i hele landet, med dyktige folk i som koordinerte dette, slik at ikke noen skulle få for mye og andre for lite.

Fremtidshåp

Som avslutning på innlegget sitt nevner Egil Morland Moster, der man har både en kirke fra 1000-tallet, en 150 år gammel kirke og Salem. Sistnevnte er et moderne gudshus som folk som også går i DNK, har reist med egne penger, og som også blir brukt som representasjonsplass for Bømlo kommune.

– Det er veldig interessant. Så jeg uttrykker et fremtidshåp om at lyset må gå på i andre hus hvis det blir besøk i enkelte hus. Videre at kristenheten med all den velsigning den har ført til for folket vårt gjennom tusen år, må leve videre og ikke være kakepynt, men fundamentet som vi står på når vi bygger samfunnet.

En kortere versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16. desember (i kun digital utgave).