TRENING: Menighetsarbeider Anne Wenche Hellem iniveterer forbedere og andre til å trene på å be for andre. FOTO: Privat

Forbedere får trening i å be

/0 Kommentarer/i , /av

Forbederne i Fredheim Arena skal få undervisning og trene på det å be for andre. Det er viktig å utruste forbederne, mener menighetsarbeider Anne Wenche Hellem.

– Vi ønsker at våre forbedere skal møte de som kommer til forbønn, på en god, respektfull og varm måte. Da er det lurt å trene, sier Hellem til sambåndet.no.

Fredheim Arena har tilbud om forbønn etter gudstjenestene og har 10-12 forbedere som rullerer slik at det er mellom to og fire forbedere på hver gudstjeneste. Torsdag 23. mars skal de få undervisning og trening. Da kommer Jan Torland fra Ungdom i Oppdrag for å undervise og trene med dem.

Utruste
– Han vil be for noen av oss for å modellere hvordan man kan be for andre. Etterpå trener vi selv ved at vi ber for hverandre. Slik får vi også erfaring i hvordan det er bli bedt for og hvordan det oppleves, forteller Hellem.

Samlingen er spesielt for de som er forbedere og for alle som har lyst til å lære mer.

– Målet er å utruste og dyktiggjøre forbederne. Vi ønsker også å skape et miljø for dem og rekruttere flere forbedere. Vi er en ganske stor menighet, og alle kjenner ikke hverandre like godt. Da er det viktig at vi som er forbedere, får være sammen og bli kjent med hverandre. Det skaper større trygghet i tjenesten, fremholder Hellem.

Sårbar
– Hva tenker du om behovet for å lære og trene på det å be for andre?

– Det er veldig viktig at vi trener for å gjøre forbønnshandlingen trygg og god – at vi har øvd på det å be og gjerne snakket om hvordan vi ordlegger oss, gir en større trygghet og varhet i situasjonen. Folk er ofte i en sårbar situasjon når de kommer til forbønn. Vi trenger å bli bevisstgjort på hvordan vi fremtrer og hva vi sier. Derfor er det viktig med undervisning og trening. Vi trenger å lære å møte folk på en fin måte. Der blir vi aldri utlært. Det er en livslang prosess.

Ikke nytt
– Er det første gang dere har en slik samling for forbedere?

– Dette er ikke noe nytt. Vi har hatt det med ujevne mellomrom, men nå er det en stund siden sist.

– Hva vil du si om forbederne i Fredheim Arena og hvordan de ber for andre?

– Jeg opplever at vi har gode forbedere, men det handler om å gjøre de gode bedre og få flere forbedere og skape fellesskap, sier Anne Wenche Hellem.

ÅPNINGSFEST: Geir Inge Fuglestad (t.h) og Trond Rossland, som begge har vært sentrale under renoveringen, ble møtt med konfetti av staben på Fredheim. FOTO: Vilhelm Viksøy

Nyrenovert Fredheim-bygg står ferdig

/0 Kommentarer/i , /av

340 kvadratmeter av bygget like ved siden av Fredheim Arena, blir kontorfløy for hele Fredheim-staben. Bygget skal også romme øvingsrom, studio og et senter for familieveiledning.

Det lukter fortsatt møbel- og teppebutikk i de nye lokalene til Fredheim. Skjønt, nye er de ikke. Det er et bygg fra 60-tallet som har hatt ekstern utleie helt siden menigheten flyttet inn i 2005, som nå er totalrenovert og klar for Fredheim-staben.

– Dette blir våre nye kontorlokaler, sier Andreas Bjørntvedt, daglig leder og pastor i Fredheim Arena.

Lokalene bærer fortsatt preg av flytting. Ikea-kvitteringer ligger i vinduskarmen, flytte-esker som også inneholder Sambåndet, står i kroken, kaffekrusene er av papp, og kontormøblement er litt på vent.

Frivillig innsats
Bygget har nå fått ferdigattest og kan tas i bruk. Det ble markert med kaffe og kake torsdag 16. mars. og Sambåndet var invitert med på feiringen. Det var også Geir Inge Fuglestad og Trond Rossland, som begge har vært svært sentrale i arbeidet med de nye lokalene. Fuglestad er i tillegg styreleder i AS-et som drifter bygget, med styret i forsamlingen som generalforsamling.

– Vi vil gjøre litt stas på disse to, for uten innsatsen til frivillige som dem, ville ikke dette gått så bra som det har gjort. De kommer ikke til å like oppmerksomheten, men det er ikke så nøye, sier Bjørntvedt.

Selve rehabiliterings-jobben er gjort av eksterne firma, men Fuglestad og Rossland, som begge er i bygg- og anleggsbransjen, har gjort det meste av plan- og prosjekteringsarbeidet på fritiden.

– Min jobb har bare vært å følge dem opp og gjøre som de ber meg om. Jeg har kommet med noen innspill, men ellers har de gjort det meste, sier Bjørntvedt.

Avhengig av frivillige
Med dagens kakestunt ønsker han å løfte fram de frivillige som er en forutsetning for et godt menighetsliv.

– Det er veldig mye bra folk i en menighet som kan så mye forskjellig. Det er fantastisk når de velger å bruke gavene sine, og da tenker jeg ikke bare på nådegaver, men alle sine evner, utdanning og kompetanse til det beste for felleskapet i menigheten. Jeg blir faktisk rørt av bredden av kompetanse vi finner i en medlemsmasse i en kombinasjon med villigheten til å bidra til det beste for felleskapet. Er vi egentlig klar over hvor heldig vi er som får være en del av et slikt felleskap, som bedehus og kirke er, spør Bjørntvedt.

– Vi er en større menighet med stor stab. Da kan en fra utsiden være fristet til å tenke at det er «staben sitt ansvar». Vi er vel og merke også mennesker fullt med svakheter, mangler og hull, på så mange ulike områder. Vi greier lite uten de frivillige, men samlet er vi et legeme, hvor alle har sin plass, og den jobben som er gjort her, er helt fabelaktig.

Familiesenter
Nybygget skal i tillegg til kontorfløy få øvingsrom i kjelleren, et lite studio og ikke minst et område som skal bli et familiesenter.

– Vi vet ikke hvordan familiesenteret kommer til å se ut eller hvordan det skal driftes, men vi vet at vi ønsker det. Et slikt familiearbeid er en del av strategien vår, og behovet i byen er stort. Når vi nå bygger om, bygger vi også for dette.

De gamle kontorlokalene i hovedbygget blir ikke stående tomme. Der er det allerede laget en stue til barne-, ungdoms- og unge voksne-arbeidet, som nok er det mest populære rommet på bygget for øyeblikket. Nå bygges det også et kapell.

– Det arbeidet starter vi med i morgen, og planen er på plass. Igjen er Trond involvert, men denne gangen skal jobben gjøres av firmaet han leder, sier Bjørntvedt og går mot døren, for nå kommer de to frivillige som er «innkalt til møte» – et møte med kake, konfetti og ballonger.

For fellesskapet
– Nei, vi teller ikke timer. Dette er en del av engasjementet vårt i menigheten. Da gjør vi det bare, og det er kjekt å kunne bidra med det vi kan, sier Geir Inge Fuglestad, og Trond Rossland nikker bekreftende etter at kaken er inntatt.

De to frivillige smiler til oppmerksomheten, men vil på ingen måte ta æren for prosjektet. De har «bare gjort jobben» som andre har bestemt.

– Det er forsamlingen vår som har bestemt at dette bygget skulle bli til. Vi har bare gjennomført og gjort jobben på vegne av fellesskapet. Det er slik det skal være, sier Fuglestad.

Det «nye» bygget er bygget og skal driftes av eiendomsselskapet til Fredheim Arena. Utgiften til forsamlingen blir en økt husleie «til seg selv».

Det nye kontorbygget ligger like bak hovedbygget til Fredheim.

Forførarane og dei forførte

/0 Kommentarer/i , , , /av

LEDER Forføring er den største utfordringa for kristne i eit av dei mest sekulariserte landa på kloden, skriv Erik Furnes på leiarplass i Sambåndet.

Det vert sagt at vi i Norge ikkje har mange forfølgde, men mange forførte. Det er heilt rett, sjølv om vi innan omgrepet «forfølgde» må inkludere alt frå utstøytingar, nedbryting av omdømme, hindringar for arbeid osb. til det mest alvorlege som tortur og død. Likevel er forføring den største utfordringa for kristne i eit av dei mest sekulariserte landa på kloden. 

Det er enormt sterke stemmer som snakkar ned evige sanningar i byte med datostempla verdiar.

Barn, unge og vaksne vert forført. Det er enormt sterke stemmer som snakkar ned evige sanningar i byte med datostempla verdiar der «det som er sant for deg, ikkje er sant for meg». Bibelens bodskap om å tilbe Skaparen og Frelsaren, er for mange bytta ut med tilbeding av det skapte. Tydelegast kjem dette til uttrykk innan kjønnsideologi og ateistisk naturalisme, og haldningane brer om seg langt inn i kristne organisasjonar og kyrkjesamfunn.

Ordbruken er så sterk at vi kan synast Han tek for hardt i.

Gud har eit hjarte som bankar for dei forførte. Vi finn aldri ei fordøming frå Jesus om dei som på ein eller annan måte er forførte av menneske, til dømes i form av vranglære, lovisk utøving av religion eller maktmisbruk. Vi finn heller ikkje fordøming og harde ord om dei som lever i synd, berre eit kall til omvending og nytt liv.  

Bodskapen frå Jesus er ein annan om dei som forfører andre, og ordbruken er så sterk at vi kan synast Han tek for hardt i. Desse to perspektiva ser vi veldig tydeleg i Matteus 18 der Jesus stiller eit barn framfor seg og understrekar at vi må alle ha barnets tillit til Gud for å kome inn i himmelriket. Så seier han: «Den som forfører éin av desse små som trur på meg, for han var det betre om ein kvernstein vart hengd om halsen på han og han vart søkkt i havsens djup. Ve over verda for hennar forføringar! For forføringar må koma, men ve over det mennesket som forføringa kjem ved!»

Om vi ikkje talar imot forførarane, vil enno fleire bli forført.

Som kristne, og spesielt som leiarar i våre kristne fellesskap, må vi vere leia av Jesu eksempel også her. Vi skal halde fram Evangeliet om Guds grenselause kjærleik og nåde for all synd som er sanna innfor Gud. Vi skal også vere tydelege imot alle stemmer som talar for å leve i strid med Guds openberre vilje med våre liv. Om vi ikkje talar imot forførarane, vil enno fleire bli forført. 

På mange måtar summerer desse to aspekta også opp ytterpunkta i mi teneste som leiar for ImF. Takk for all omsorg og forbønn, og Guds velsigning over alle som tener Gud i truskap i ulike delar av ImF sitt arbeid. 

Erik Furnes

UTVIDER: Fredheim Arena søker ny pastor når Runar Landro nå reduserer sin stilling. Prosessen har pågått lenge og er godt forberedt. Bildet viser staben anno 2016. FOTO: Petter Olsen

Fredheim utvider pastorteamet

/0 Kommentarer/i , /av

– Dette er en prosess som startet for flere år siden og som nå ble aktualisert og fikk ny fart da Runar Landro ble ImF-leder i 60 prosent.

Det sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena i Sandnes. Forsamlingen har nå lyst ut etter ny pastor i 50–100 prosent stilling. Det er mer enn Runar Landro reduserer sin stilling med, i praksis blir det dermed en utvidelse av staben.

Del av team
Den nye pastoren blir ikke ny hovedpastor, men går inn som en del av et pastorteam sammen med Runar Landro, Andreas Bjørntvedt og Anne Lene Otterøen.

– Pastorteam er noe vi har hatt lenge, og vi tror det er en bedre måte å organisere oss på. Som team kan vi utfylle hverandre, sier Bjørntvedt.

Og det er en slik utfyllende tenkning som ligger til grunn når kvalifikasjonene hos den nye pastoren listes opp. I jakten på ny pastor har Fredheim-pastorene lett etter svakheter hos seg selv.

– Vi tre som er der i dag, har alle vår styrke i «å gjøre noe nytt». Vi kjenner nok at vi mangler den klassiske «hyrden», en som er sterk på omsorg og diakoni. Vi ønsker en person som ivaretar og følger opp enkeltmedlemmer, en som kan besøke gamle og syke, en med omsorgsperspektivet på plass – ja, en som kan tette bakdøren vår slik at ikke medlemmer forsvinner uten at vi merker det, sier Bjørntvedt.

Huskirkeansvar
Smågrupper og huskirker blir også et ansvarsområde for den nye pastoren.

– Vi tenker at huskirker og smågrupper er noe av det viktigste vi gjør, men spør du medlemmene våre, tror jeg ikke de nødvendigvis opplever det slik. Vi er altså redd det ikke merkes i det daglige. Vi trenger derfor en person som kan løfte dette høyt, sier Bjørntvedt.

Kompetansen som er ønsket, defineres som «relevant høyere utdannelse innen ledelse og/eller teologi». Et annet stikkord er «erfaring».

– Rett person og rett erfaring er viktigere enn formell kompetanse. Derfor har vi ikke søkt etter en person med en spesifikk teologisk kompetanse.

Mann og kvinne
Heller ikke kjønn er vektlagt.

– Vi har plassert det som ImF omtaler som «særskilt hyrde- og læreansvar» og som regnes som tillagt mannen, i vårt eldsteråd. Der kommer Runar fortsatt til å være med fra pastorteamet. Dermed vil ikke spørsmålet om kjønn være avgjørende for ansettelse av en ny pastor, sier Andreas Bjørntvedt.

Søknadsfrist er 19. mars, og Fredheim har bistand fra selskapet Human til karlegging av kandidatene. Det er allerede navn på blokken, men flere er ønsket.

– Vi tenker at dette er en spennende pastorstilling i en utrolig fin menighet! – det er bare å søke, sier pastor og daglig leder, Andreas Bjørntvedt.

POSITIVT: – Vi er fornøyd med at vi fikk informere departementet om våre bibelskoler og hvordan vi arbeider, skriver bibelskolerektor Ingunn Folkestad Breistein i en e-post etter møtet med Kunnskapsdepartementet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Bibelskolerektorar fekk møte departementet

/0 Kommentarer/i , /av

Bibelskolerektorar er heilt ueinige med kunnskapsministeren i at skulane dei leier, ikkje gir yrkesretta utdanning. No har dei endeleg fått framføre synet sitt for departementet.

Fleire rektorar Kristelig Pressekontor har vore i kontakt med, har sagt seg misnøgde med at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ikkje har villa møte dei i samband med regjeringa sitt framlegg om kutt i statsstøtta til skuleslaget.

Det vert foreslått redusert statsstøtte frå 75 til 65 prosent av kostnaden pr. elev frå og med komande skuleår. I ei pressemelding uttalte Brenna at bibelskular ikkje gir yrkeskompetanse, men kutta vart også begrunna med budsjettsituasjonen.

Rørsle

Statsråden har lenge avslått å møte rektorane, men dei siste vekene har det vore ei viss rørsle i saka. Ynskjet var å møte Brenna, men statsråden har framleis ikkje teke seg tid til dette.

Etter lang ventetid fekk rektorane torsdag i staden eit digitalt møte med statssekretær Sindre Lysø (Ap). Det fann stad etter ein samla innsats overfor stortingsrepresentantar og andre politikarar for å nå fram med bibelskulane sin argumentasjon.

Etter det KPK forstår, var Arbeiderpartiet sin ordførar i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, døropnar for rektorane. Han var óg med på møtet med departementet saman med rektorane Ingunn Folkestad Breistein (Ansgar bibelskole) og Anne Mari Vadset samt administrasjonsleiar Ingolf Harkestad, dei to siste frå Bibelskolen i Grimstad.

NEI: Kunnskapsminister Tonje Brenna har over lengre tid ikke prioritert å møte rektorene for bibelskolene som hun ønsker å kutte kraftig i tilskuddet til. Foto: Stortinget.

– Ideologisk

– Vi er nøgde med at vi fekk informere om bibelskulane våre og korleis vi arbeider, og ikkje minst korleis kutta vil ramme verksemda vår. Vi opplevde møtet som positivt og at vi hadde god dialog, skriv Breistein i ein e-post til KPK torsdag.

Ho har før uttrykt seg svært kritisk til det vedtatte kuttet og meiner det kan sjå ut som det er vel så mykje ideologisk som fagleg begrunna. Ho meiner óg Brenna har vore lite presis:

– Statsråden uttalar seg unøyaktig og lite dekkjande med omsyn til kva bibelskular er. Det forbausar meg når ho seier at bibelskulane ikkje gir studiekompetanse eller er yrkesretta, trass i at det er snakk om 6A-skoler som nettopp handlar om yrkesretta utdanning, seier Breistein til KPK.

Breistein viser til skular som er godkjende etter kapittel 6A i privatskulelova, tidlegare kalla friskulelova. Kapitlet omfattar óg mellom anna reklameskular og kunst-, medie- og musikkutdanning.

Folkehøgskular

Ansgar-rektoren peikar også på at folkehøgskular ikkje får noko kutt i tilskotet og meiner at sjølv om bibelskuleelevar ikkje får opptakspoeng, slik folkehøgskuleelevar får, gir bibelskular mykje av den same kompetansen som folkehøgskular, som danning og modning som er ein viktig bagasje på vegen inn i vidare studium og arbeidsliv.

– På bibelskular, til forskjel frå folkehøgskular, er det krav om ein fagplan og at elevane skal få kunnskapar og ferdigheiter, seier rektoren.

Praksis

Ingunn Folkestad Breistein meiner Ansgarskolen sin bibelskule er eit godt døme på kor yrkesretta skuleslaget er, blant anna med mykje vekt på praksis. Ansgarskolen har eit tilbod kalla «crew» der det vert undervist i faget lys, lyd og scene. Mange elevar nyttar det dei har lært, som friviljuge, frilansarar eller tilsette i ulike samanhengar.

– Vi gir elevane ferdigheiter som inspirerer til samfunnsengasjement, seier Breistein og legg til at dei ikkje konkurrerer med den offentlege skulen, som statsråden vil skjerme.

Ansgar-rektoren seier at eit bibelskuleår ofte er ein port til høgare utdanning. Mange elevar frå Ansgar bibelskole studerer vidare på Ansgar høyskole. Andre vert universitetsstudentar.

– Bibelskulen verkar rekrutterande både til studium og vidare arbeidsliv, seier Breistein.

USAMD: – Skulen vår er absolutt yrkesretta, seier bibelskulerektor Hanne Sørmo Holstad på Varna bibelskule. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Frå rus til rektorstilling

Hanne Sørmo Holstad er rektor ved bibelskulen på Varna ved Moss som Evangeliesenteret (ES) driv, og sjølv eit kroneksempel på at skuleslaget hjelper folk ut i arbeid. Ho kom som rusavhengig til ES i 2001 etter å ha jobba i motebransjen og eksperimentert med narkotika i ungdomsåra.

Hjelpa til å bli kvitt eige misbruk fann ho hjå ES der ho fullførte vidaregåande. Så gjekk ho på bibelskulen og tok medarbeiderlina som ES-gründar Ludvig Karlsen i si tid etablerte. Han meinte skulen måtte sette folk i stand til å jobbe for organisasjonen etter endt avrusing. Etter to år på skulen vart Holstad tilsett der. Sidan vart ho lærar, og frå 2010 rektor ved bibelskulen.

– Skulen vår er absolutt yrkesretta. Folk går rett inn i jobb herifrå, anten i våre samanhengar, i kyrkjelydar og kristne organisasjonar eller andre stader, seier Holstad.

Vil behalde lova

Høyringsprosessen rundt lovforslaget er no avslutta, og mange bibelskular har gått imot framlegget om kutt i tilskotet i sine høyringssvar.

– I tillegg er vi imot at spørsmålet om tilskotsprosent skal flyttast frå lova og inn i ei forskrift. Det vil gjere det lettare for regjeringa å kutte i tilskotet seinare utan å måtte gå vegen om Stortinget, forklarar Ansgar-rektor Breistein.

Stortinget tek stilling til endring i kapittel 6A i løpet av våren, og rektorane voner regjeringspartia vil snu.

– Kuttet utgjer kun 10 millionar kroner for alle bibelskulane, og det er eit lite beløp i statsbudsjettet, men stort for bibelskulane som vert ramma, seier Breistein.

Ho kan ikkje forstå at bibelskulekutt er god politikk for regjeringspartia.

– Vi underviser om den viktigaste boka i den vestlege kulturen, og det er ikkje for mykje av det. Dei lyt støtte opp om kulturarven som begge partia faktisk fremjer i programma sine, argumenterer Breistein.

DYRT: De fleste bibelskoleelevene vil måtte låne ekstra med penger for å gå på bibelskole, frykter BiG-rektor Anne Mari Vadset. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Voner på reversering

Anne Mari Vadset er rektor ved Bibelskolen i Grimstad (BiG) som er størst i landet. Også ho har vore i kontakt med politikarar for å orientere om kvar skoen vil trykkje om regjeringa sitt kutt vert ståande. Etter møtet med departementet vonar Vadset på ei reversering.

Bibelskulane taklar det bebuda kuttet ulikt. Somme vil skjerme elevane og dekkje heile differansen mellom 65 og 75 prosent. Andre vil dekkje halvparten. Skuleåret kostar frå 100.000 kroner og opp til 130.000. Kuttet kan gi elevar ei ekstrautgift på 14.000 kroner.

– Det er mykje penger for eit ungt menneske. For dei fleste vil det bety at dei må låne ekstra, og at dei får høgare gjeld, seier BiG-rektoren.

Søkjartal

Førebels har ho ikkje sett at søkjartala er påverka av kuttet. Av over 170 søkjarar så langt, har meir enn 60 takka ja til å gå på BiG det neste skuleåret.

– Lønningar er den største utgifta vår, så det vert halde ope om vi må nedbemanne, men slik det no ser ut, har styret godkjend alle stillingane vi har i budsjettet. Vi har likevel omrokert i staben, seier Vadset, som har starta ein prosess for å sjå på korleis skulen eventuelt skal omorganisere om kutta vert oppretthaldne.

KPK har oversendt kritikken frå bibelskolerektorane til departementet, men har ikkje motteke noko svar. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

LÆRER: André Heradstveit inviterer til konfirmasjonsundervisning på Lyngdal bedehus til høsten. FOTO: Privat

Inviterer konfirmanter til å smake og se

/0 Kommentarer/i , /av

Lyngdal bedehusforsamling satser på unge familier og ungdom. Til høsten starter forsamlingen med konfirmasjonsarbeid.

I en video på Facebook-siden til Lyngdal bedehusforsamling informerer André Heradstveit om at forsamlingen for første gang vil begynne med konfirmantarbeid, og at det blir informasjonsmøte den 16. mars. Læreren på Lyngdal kristne grunnskole vil sammen med kollega Renate Fjelde lede konfirmasjonsarbeidet.

Lyngdal bedehusforsamling ble dannet for snart seks år siden, i 2017, og er tilknyttet ImF, NLM og Normisjon.

Kjempeviktig
– Vi har tre konfirmanter internt på huset, og så blir det spennende å se om flere vil melde seg på, sier Heradstveit til sambåndet.no.

– Hva betyr det for forsamlingen at dere starter med konfirmasjonsarbeid?

– Jeg tror det er kjempeviktig med grundig trosopplæring når en ikke får det på skolen. Som forsamling er vi avhengig av å få nye skudd på treet som kan overta stafettpinnen etter oss, svarer Heradstveit.

Opplegg
De vil bruke opplegget «Smak og se» som er utviklet i samarbeid med Awana Norge og Imi-kirken. Undervisningen vil være på bedehuset, og i tillegg blir det to leirer sammen med andre konfirmanter, en skiweekend i Kvinesdal og en raftingleir på Evje.

Heradstveit fremhever at konfirmasjonsopplegget ikke står isolert i trosopplæringsarbeidet i forsamlingen, siden de også bruker Awana i barnearbeidet.

Strategiplanen
– De siste årene har vi fått flere unge familier, og når vi har startet menighet, er det naturlig å ha et konfirmasjonsopplegg, sier pastor Jon Lia.

– Vi ser et behov for å lære barna om kristen tro på en god måte. Vi ønsker å gi dem det beste og har engasjerte ledere som ønsker å trå til. Det er veldig spennende, fortsetter Lia.

– Er dette en del av forsamlingens strategi?

– I strategiplanen står det at vi vil legge til rette for at unge familier og ungdom skal trives og bli en del av forsamlingen. Vi satser på unge familier og ungdom, sier Jon Lia.

VEKKELSE: Forsamlingsleder Tor André Haddeland på Frikstad bedehus ønsker og ber om sunn vekkelse. FOTO: Privat

Vil ha vekkelse, men ikke hvilken som helst

/0 Kommentarer/i , /av

Frikstad bedehus setter søkelys på sann og falsk kristendom. Forsamlingsleder Tor André Haddeland opplever at usunn karismatikk er et økende problem i bedehusland.

For ca. et halvt år siden traff forsamlingslederen Geir Otto Holmås, som er praksisleder i praktisk teologi og ledelse (PTL) ved NLA Høgskolen.

– Utfra samtalen vi hadde, kom jeg frem til at jeg ville invitere ham for å sette søkelys på falsk og usunn lære i menigheten, sier Haddeland til sambåndet.no.

Lørdag 4. mars kommer Holmås til Frikstad bedehus i Kristiansand for ha seminar om «Sann eller falsk vekkelse». På bedehusets Facebook-side står det at seminardagen vil belyse tema som åndelig dømmekraft, fenomenet New Apostolic Reformation (Nar), ny-åndelighet og hvilken vekkelse vi trenger. Sambåndet hadde for øvrig temaseksjon om usunn karismatikk, med hovedvekt på Nar, i nr. 06/19.

Aktuelt
– Hvorfor har dere seminardag om dette temaet akkurat nå?

– Det er aktuelt nå, med vekkelsen som skjer i Asbury i USA. Men det er tilfeldig at vi har seminaret akkurat nå, og det har ingen sammenheng med det som skjer rundt universitetet i Kentucky.

– Oppfatter du at dette er et aktuelt tema for ImF?

– Jeg opplever at usunn karismatikk er et økende problem i bedehusland. Det er en hovedgrunn til at vi har denne seminardagen, og vi ønsker å hjelpe hverandre til å utvikle åndelig dømmekraft til å skjelne mellom det som er sunt og usunt, svarer forsamlingslederen.

Haddeland forklarer hvorfor en i et seminar om vekkelse kommer inn på karismatikk, med at ønsket om vekkelse står sentralt i den karismatiske bevegelsen.

Forkynnelsen
– For å kunne vurdere om noe er sunt eller falskt, må vi først og fremst se på forkynnelsens innhold, framholder Haddeland.

Forsamlingslederen understreker at han ønsker og ber om vekkelse og om åndskraft og åndsfylde i bedehusland.

– Vi trenger både vekkelse og fornyelse i bedehusland i dag, men jeg er samtidig redd for forførelse og villfarelse. Hvordan når vi det målet å få en sunn vekkelse med åndskraft og åndsfylde, spør Haddeland.

Han viser til at det er mange advarsler i Bibelen om falsk lære og falske profeter, og at også Jesus advarer mot falske profeter.

– Vi kan tro at så lenge Jesus blir forkynt, er alt bra. Men det er ikke så enkelt. Hvilken Jesus, hvilken ånd og hvilket evangelium blir forkynt? Er det Bibelens Jesus, eller en annen Jesus?

Kjennetegn
At det skjer helbredelser, tegn og under er ifølge Haddeland ikke nødvendigvis kjennetegn på at dette er sunn lære og karismatikk, men det kan være det.

– Det viktigste er å kjenne sin Bibel for å kjenne den sunne lære, slår Haddeland fast.

– Noen vil kanskje reagerer på at vi fokuserer på usunn karismatikk og vekkelse, og at vi heller bør konsentrere oss om den sunne og sanne lære. Til dem vil jeg si at det er det som står i sentrum det meste av tiden på Frikstad bedehus. Men av og til er det også riktig å se nærmere på hva som kjennetegner den usunne lære, for lettere å kunne avsløre det falske, understreker Tor André Haddeland.

OVERTAR: Det er god stemning mellom ImF-leder Runar Landro og operasjonell leder Anja Ulveseth Heggen første dag i ny jobb. FOTO: Brit Rønningen.

Første dag på hjørnekontoret

/0 Kommentarer/i , /av

Runar Landro og Anja Ulveseth Heggen er begynt å lede ImF. Deres første arbeidsdag har fullt program.

ImFs nye leder-duo, Runar Landro, ImF-leder, og Anja Ulveseth Heggen, operasjonell leder, kommer inn i ImFs kontoretasje i Straume Forum cirka klokken 09.15 onsdag 1. mars. Det er deres første arbeidsdag i de nye stillingene, og de har ifølge Ulveseth Heggen stramt program, men skal prøve å få til et kjapt intervju med Sambåndet i løpet av dagen.

Bønn
– Vi har en avtale om intervju med Dagen klokken 12.30, men jeg har sagt at vi ikke vil snakke med dem før vi har snakket med Sambåndet, sier Landro med et smil.

– Først må vi inn og be, fortsetter han og går sammen med Ulveseth Heggen inn på generalsekretærens kontor.

Rett etter lunsj er det en liten åpning for et lite intervju.

Klargjøring
– Hva kan dere si om programmet for første arbeidsdag?

– Det er å bli kjent og snakke om arbeidsfordelingen, for å klargjøre hvem som gjør hva og blir med i hvilke styrer og råd. Så er det få oversikt over hva som gjøres, sier Landro.

– Vi har også diskutert hva vi skal prioritere. Det ser ut som å bli sånn omtrent som vi var forespeilet, føyer Ulveseth Heggen til.

– Ja, det at du skal ha det administrative ansvaret og Landro det åndelige?

– Ja, Runar er den åndelige, jeg den praktiske, sier Ulveseth Heggen med et smil.

– Er det med arbeidsfordelingen blitt mer klargjort?

– Jeg er glad for at Anja kan ting jeg ikke kan, svarer Landro indirekte.
– Jeg synes det er kjekt at det Runar ikke vil gjøre, får jeg jobbe med, repliserer Ulveseth Heggen.

Planlegging
– Hva har dere gjort så langt?

– Det har vært planlegging og snakk om hvem som følger opp hva. Det er ikke blitt tatt de store avgjørelsene i dag, sier Landro.

Ulveseth Heggen viser til at det er styremøte neste helg og møte om organisasjonsprosessen i neste uke.

– Det er store saker vi må ta tak i, fastslår Landro.

Organisasjonsprosessen
– Hvordan blir det å jobbe med organisasjonsprosessen?

– Den har jeg vært med i allerede. Men nå skal jeg være med i en ny rolle, og det er spennende. Det skal bli spennende å finne sin plass, sier Landro.

– Det er det samme for meg. Jeg har jobbet i ImF tidligere, men nå blir det i en ny rolle, legger Ulveseth Heggen til.

God stemning
– Hvordan har første arbeidsdag vært så langt?

Det har vært god stemning, synes Anja Ulveseth Heggen.

– Nå er det alvor, og det er vi som må ta tak i sakene som ligger der og venter, fremholder hun.

– Vi har en god tone og vil hverandre vel. Og vi gleder oss, svarer Runar Landro.

Dermed er intervjuet slutt, for Dagen venter.

Lytt til podkast med vekslingssamtale mellom Erik Furnes og Runar Landro.

Slik markerte de ImF-ansatte sin sjef gjennom mer enn 13 år.

HØRING: Avtroppende generalsekretær Erik Furnes (t.v.) ob bibelskolerektor Andreas Evensen har levering høringssvar til Støre-regjeringen. Bildet er fra Lederkonferansen i fjor. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Protesterer mot lovendring

/0 Kommentarer/i , /av

ImF kritiserer Støre-regjeringen for forskjellsbehandling i forslag til endring av privatskoleloven.

I Sambåndet nr. 12/22 oppfordret generalsekretær Erik Furnes i ImF foreldregrupper og andre til å sende inn høringssvar på de foreslåtte endringene. Regjeringen ønsker å gi vertskommuner større innflytelse i søknader om godkjenning av friskoler, redusere statsstøtten per elev fra 75 prosent til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget fra 1. august 2023 og flytte grunnlaget for statsstøtten fra lov til forskrift.

Da høringsfristen gikk ut 25. januar, var flere hundre høringssvar registrert, mange av dem fra privatpersoner og arbeidsutvalg for foreldre ved enkeltskoler. Endringsforslagene gjelder for skoler som er godkjent etter privatskoleloven kap. 6A, blant annet bibelskoler og kunstskoler.

Foreldrerett

ImF eier helt eller delvis 24 skoler, inkludert Bildøy bibelskole. I høringssvaret fremhever generalsekretær Erik Furnes den offentlige skolen, men påpeker at foreldre skal gis valgmuligheter i henhold til foreldreretten, i form av friskoler. Og dette gjelder ikke bare for kristne foreldre.

– All erfaring viser at våre skoler bidrar til mangfold og ønskelig brytning av meninger, ikke den ensretting som mange fordommer tyder på, skriver Furnes.

ImF fastslår at foreldreretten «kommer langt ned på prioriteringslisten» når vertskommuner uttaler seg om søknader. Derfor mener forbundet det «fortsatt må være slik at sentrale myndigheters godkjenning må veie tyngst».

Forskjellsbehandling

Når det gjelder reduksjon av elevtilskuddet til bibelskoler, sammenligner generalsekretæren med elever på folkehøgskoler og på studieforberedende i offentlig videregående skole.

– Det er uforståelig at disse skoleslagene skal forskjellsbehandles så mye i sine rammevilkår. Vi mener at undervisning som gir en trygg forankring i kristen tro og tanke, gir en bedre basis for å møte annerledestenkende medborgere på en respektfull måte, skriver Furnes.

ImF advarer også mot å flytte hjemmelen for statsstøtten fra lov til forskrift, fordi dette kan gi mindre forutsigbarhet. I et eget høringssvar utdyper Bildøy bibelskole dette:

– Vi ser ikke lyst på å måtte forholde oss til skiftende regjeringers mulige endringer av tilskuddsandel, skriver rektor Andreas Evensen og styreleder Edvard Thormodsæter.

Million

Per 25. januar i år hadde Bildøy bibelskole 93 studenter. Den foreslåtte reduksjonen i elevtilskuddet utgjør 13,3 prosent eller 1,3 millioner kroner på årsbasis med dagens studenttall. Dersom inndekning skal skje ved å øke elevbetalingen, slik regjeringen legger opp til, «vil trolig skoleåret bli for dyrt for mange», påpekes det i høringssvaret.

Bildøy bibelskole tar også opp regjeringens argumentasjon om at de aktuelle skolene ikke gir formell kompetanse. Rektor og styreleder peker på at bibelskolene faktisk er godkjent under lov-overskriften «Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring».

– Vi kan komme med mange eksempler på unge mennesker som gjennom skoleåret har blitt klar over videre yrkesvalg og som har fått utviklet egen karakter og etiske bevissthet, fremholder skoleledelsen.

Rektor og styreleder viser også til høringsuttalelsen fra Den norske kirke, som opplever stor mangel på prester.

– Et kutt til bibelskolene vil trolig ikke bedre situasjonen, skriver Andreas Evensen og Edvard Thormodsæter.

En kortere versjon av denne saken ble først publisert i Sambåndet 02/23.

GAVER: Anja Ulveseth Heggen (t.v.) og Camilla Kårbø har med seg gaver til Erik Furnes. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Går i land fra ImF-havet

/0 Kommentarer/i , /av

Erik Furnes fikk gode ord, gaver og velsignelse med seg fra medarbeiderne i ImF da de tok avskjed med ham som generalsekretær.

Lunsjrommet i ImFs kontor i fjerde etasje i Straume Forum er klar til avskjedsfest med pizza og kake. Medarbeiderne skal ta avskjed med Erik Furnes. På forhånd har de som vil si noen ord til den avtroppende generalsekretæren, gitt beskjed til personalleder Camilla Kårbø. Først ut er radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad i P7.

BILDE: Gunnar Ferstad takker Erik Furnes for at han har vært på ImF-havet.

– Jeg vil sitere en setning fra 2. Kor 11,25, sier Ferstad og leser: «Jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet.» Verset møtes med litt forvirret munterhet rundt langbordet.

Ferstad forklarer: – Det er Paulus som ramser opp hva han har lidd for evangeliets skyld. Erik, du har vært med på litt av hvert på ImF-havet, og nå er du i ferd med å gå i land.

Ferstad holder seg i bildet. Med seg i plastposen har han en gave i form av to figurer, formet av samme stykke drivved, som skal forestille Erik og kona Anne.

Respekt
Nestemann ut er medieleder Petter Olsen. Han har med seg Siste Indre nr. 5/2009, kretsbladet til ImF Rogaland. Olsen forteller at han var utsendt reporter for bladet da han i august 2009 for første gang traff Erik Furnes på Bedehuskonferansen på Varhaug misjonshus. Olsen siterer noe av det han refererte den da nyansatte generalsekretæren på i bladet, for å få frem sider ved Furnes:

«Ofte har vi ikke de store forhåpningene til sammenkomstene (på bedehuset). Men vi må se stort på det arbeidet som drives på bedehuset og se potensialet i de som samles og fremelske nådegavene i forsamlingen.», «Problemet er at det har vært for lite vekst i den enkelte kristnes liv og i bredden i forkynnelsen.» og «En regjering kan verken kristne eller avkristne. Det er det bare de kristne selv som kan. Vekkelse har alltid startet i Guds forsamling.»

GODE ORD: Petter Olsen kommer med mange rosende ord i sin hilsen til Erik Furnes.

– Du snakket om vekkelse via leir, skole, forsamling og familie, og her ser vi konturene av Awana, satsing på barn og unge, sier Olsen og går over til å snakke om sin erfaring som Sambåndet-redaktør mens Furnes har vært generalsekretær.

– Du har ansatt fagfolk og har hatt respekt for faget og for redaktørinstituttet, sier Olsen.

– Takk for klarsyn og klar tale, både åndelig og strategisk, avslutter han.

Sensitive saker
Administrasjonsleder Helge Kleven begynner sin tale med å takke Furnes for å han ansett ham i ImF.

– Jeg setter pris på din målrettethet og gjennomføringskraft og kreativitet. Vi snakker gjerne om de store prosjektene, men du ser også menneskene i disse prosjektene. Som for eksempel Sjøholt folkehøgskole, der er du opptatt av hva skolen kan bety for den enkelte ungdom som strever. Jeg har også gleden av å være sammen med Erik som leder på T&T-gruppen i ImF Straume. Der er han opptatt av å lære seg navnene på barna, sier Kleven.

GEMYTTLIG: God drøs rundt bordet da Erik Furnes ble takket av.

Administrasjonslederen løfter også frem en del av Furnes sitt ansvar som ikke så ofte blir nevnt.

– Vi snakker om sensitive saker som krenkelses- og overgrepssaker. Det har vært ditt ansvar å gå inn i kompleksiteten og det vanskelige i disse sakene. Selv om vi har en koordineringsgruppe som jobber med dem, så blir du gjerne stående alene på et tidspunkt. Der har du stått på for de som har vært utsatt for krenkelser og overgrep. Du har vært en leder med stor ydmykhet i møte med komplekse saker, og samtidig har du vært modig, understreker Helge Kleven.

Gaver
Personalleder Camilla Kårbø og Anja Ulveseth Heggen, påtroppende leder sammen med Runar Landro, har med gaver til Furnes.

– Det er rart å gå videre uten deg, synes Ulveseth Heggen.

Sammen med mannen driver hun en Circle K-stasjon, og Furnes får et velkomment gavekort på bilvask.

Camilla Kårbø har med en grønn plante og forteller at den første gang ble brakt til Norge av en norsk misjonær.

– Kjært barn har mange navn. Denne heter pengetre, men kalles også elefantøre og misjonærplante. Det er det siste navnet vi ønsker skal bety noe for deg, forklarer personallederen.

TAKK. Erik Furnes takker for de gode ordene og for medarbeiderne.

Takketale
Det er ingen flere talere på listen. Nå gjenstår bare takketalen fra Furnes.

– Jeg må trene meg i å være stille og ta imot, sier Furnes med et smil.

– Det er litt rart å slutte, men jeg merker at det nå er på tide. Så vil jeg si at jeg setter stor pris på det dere har gjort, og at dere har vist tjenersinn.

Erik Furnes avslutter med en oppmuntring:

– Vi må våge å innta nytt land, og vi har en Gud som gir kraft.

Som avslutning går påtroppende ImF-leder Runar Landro frem til Furnes for å velsigne ham.

– «Glem ikke lederne deres!», står det i Hebreerbrevet. Du har som leder vært med og modellere troen og det å gå i tro, understreker Landro.

FORTVILELSE: Johannes Morken kjenner daglig på fortvilelse over at kirken og troen blir misbrukt i krigen i Ukraina. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Kirke på begge sider av en krig

/0 Kommentarer/i , /av

I skyggen av krigen i Ukraina har vi fått både en krigende og en lidende kirke. Johannes Morken i Stefanusalliansen kjenner daglig fortvilelse over misbruket av kirken og troen.

BERGEN: Kirken i Russland og Ukraina er tema for Kristent seniorakademi torsdag 16. februar i Bergens Indremisjon, og redaktør Johannes Morken i Stefanusalliansen skal belyse temaet. Det hele begynner med fellessangen «Guds menighet er jordens største under» av Ronald Fangen.

– Det er en fin sang å starte med, en sang om menigheten skrevet av Ronald Fangen i 1942 midt i 2. verdenskrig. Den er veldig relevant i dagens situasjon, sier Morken.

Han fremholder at det er kirker på begge sider av konflikten, både i Russland og i Ukraina. På den russiske siden finner vi en mektig ledelse i en stor kirke som støtter Russlands krigføring i Ukraina og på den andre siden noen modige prester som utfordrer denne støtten.

Russisk-ortodoks

Først gir Morken en kort oversikt over historien til den russisk-ortodokse kirken, en kirke som har 60 millioner medlemmer og er den største ortodokse kirken. Under tsaren var den russisk-ortodokse kirken en statskirke. I Sovjetunionen ble den russisk-ortodokse kirken forfulgt av kommunistregimet. Toppledelsen i kirken var KGB-styrt. Regimet prøvde å utrydde kirken. Etter jernteppets fall, på 1990-tallet, ble mange kirker åpnet igjen.

– I stedet for et oppgjør med forfølgelsen under kommunismen, kritiserte den russisk-ortodokse kirken Vestens verdier, fremstilte Vesten som fiende og ble mer og mer sentral i legitimeringen av regimet til Vladimir Putin. Kirken har fått en sterkere posisjon i statsapparat og hær, og Putin har knyttet sterkere bånd til kirken. Han vil ha en kraft som legitimerer hans visjon for Russland og hans makt. Patriark Kirill har gitt ham en ortodoks «himmel» over slagmark og undertrykkelse, forteller Morken.

Krigende
Dermed har en fått det Morken kaller «den krigende kirken». Patriark Kirill er overhodet for Moskva-patriarkatet i den russisk-ortodokse kirke og slik også øverste leder for «den krigende kirken». Morken nevner hvordan Kirill har erklært at Putin er innsatt av Gud, og at de som drar i krigen, blir syndfrie gjennom sitt offer.

– Når slikt sies midt under en brutal krig, kan det vanskelig tolkes som annet enn en velsignelse av krigen, sier Morken.

Han viser en Power point-presentasjon med bilde av militærkirken De væpnede styrkers katedral i Patriot-parken utenfor Moskva. Det er et av de største ortodokse kirkebygg i verden. Da den ble åpnet i juni 2020 med patriark Kirill og forsvarsminister Shoigu til stede, sa Kirill blant annet: «Hæren beskytter landet mot ytre og indre fiender» og «Det er samsvar mellom hærens verdier og kirkens verdier».

«Politiske offiserer»

– I 2007 sa Putin at ortodoksien gir den russiske staten intern trygghet, mens kjernevåpnene gir ekstern trygghet. Yegor Kholmogorov, en ortodoks skribent, skrev at for å forbli ortodoks, må Russland være en sterk atommakt, og for å være en sterk atommakt, må Russland være ortodoks, påpeker Morken.

Redaktøren i Stefanusalliansen viser til at i det russiske militæret, spesielt i atomstyrkene, leder geistlige så ofte aktiviteter for å styrke moralen og fremmer patriotismen at de spiller en rolle som nesten svarer til rollen som politiske offiserer hadde i Sovjettiden. De var ansvarlige for ideologisk utdannelse av tropper og for å sikre Kremls kontroll over militæret.

– Kirken har ritualer for å velsigne atomvåpen og en egen helgen for atomstyrkene, St Serafim, som var fredelig munk, forteller Morken og fremhever selvmotsigelsen i det.

MENING: Johannes Morken finner mening i å stå på den lidende kirkes side.

Blod på hendene
Som en motsetning til De væpnede styrkers katedral viser Morken bilde av Kristi oppstandelseskirke, en landsbykirke i Karabonovo 36 mil nord-øst for Moskva. Den ble brukt som lager og fjøs i Sovjettiden og ble pusset opp av presten Georgi Edelstein etter Sovjetunionens kollaps. Sammen med presten Ioann Burdin har han protestert mot krigen.

To dager etter krigen startet, 26. februar 2022, skrev de følgende: «Vi kan ikke lukke øynene og kalle svart for hvitt, ondt for godt og si at Abel sannsynligvis tok feil og provoserte sin eldre bror. Blodet til folket i Ukraina vil bli værende på hendene ikke bare til dem som styrer og soldatene som utfører ordre. Deres blod er på hendene til hver av oss som godkjenner denne militære operasjonen eller rett og slett forblir stille.»

Dømt

Da Burdin i en preken 6. mas 2022 fordømte krigen og minnet om budet «Du skal ikke drepe», kom politiet til kirken. Burdin ble dømt etter den nye loven som forbyr å diskreditere Russlands væpnede styrker, og han fikk en bot, tilsvarende en månedslønn, på 35.000 rubler eller 3500 kroner. Ved gjentagelse risikerer han flere år i fengsel. Han ble presset til å forlate jobben, og han prøver å forlate landet og få jobb i et annet land. Morken kaller Edelstein og Burdin representanter for den lidende kirken.

– Nina Belyayevas har også protestert mot krigen. Hun er baptist, og som lokalpolitiker protesterte hun i et kommunestyremøte i mars 2022. Der sa hun: «Å myrde andre mennesker (…) og invadere en annen stats territorium (…) har ikke noe med selvforsvar å gjøre (…) og har ingen ting til felles med kristen tro». Hun flyktet fra landet, fordi det hemmelige politiet FSB lette etter henne, sier Morken.

Kirken i Ukraina
Når han skal fortelle om kirken i Ukraina, starter han med den russiske okkupasjonen av Krym i 2014. Det førte til splitting i den russisk-ortodokse kirken i Ukraina i 2018. Det ble dannet en uavhengig ukrainsk ortodoks kirke som ble godkjent av Konstantinopel, den ukrainsk-ortodokse kirke, som står under Kiev patriarkatet. Denne kirken ble splittet fra Ukrainas ortodokse kirke som står under Moskva patriarkatet.

Kirill protesterte kraftig på splittelsen, og Putin kalte inn sikkerhetsrådet sitt. I de områdene som russisk-støttede styrker har kontrollert siden 2014, er det bare kirker under Moskva-patriarkatet som er blitt godkjent. Samme religionspolitikk kommer i nye okkuperte områder. Siden 24. februar 2022 er mer 500 gudshus ødelagt, en tredjedel av dem hører til evangelikale kirker som bare utgjør fem prosent av befolkningen.

Brudd på trosfrihet

– Vi ser alvorlige brudd på trosfriheten og andre menneskerettigheter inspirert og utført av russiske og russisk-støttete styrker, som mord, tortur, internering og bortføringer av religiøse leder og troende av mange religioner. Flere ikke-ortodokse gudshus er beslaglagt eller stengt av russiske soldater, og i Luhansk er flere bibliotek tømt for «ekstremistisk litteratur», ramser Morken opp.

Som eksempel trekker redaktøren frem den ortodokse presten Platon Danyshckuk fra en landsby i Kherson-regionen. Han ble arrestert og bortført av russiske soldater den 26. januar 2023. Det er ingen spor etter ham.

MØTELEDER: Helge Hove leder møtet i Kristent seniorakademi om kirken i Russland og Ukraina.

Mulig forbud
– Før krigen var trosfriheten i Ukrainas OK. Etter krigen har det vært spørsmål om å forby Ukrainas russisk-ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet. President Zelenskij sa opprinnelig nei til forbud, men er senere blitt mer positiv, så sant et forbud er innenfor trosfriheten. I desember 2022 raidet de russisk-ortodokse flere klostre i jakten på spioner, forteller Morken.

Det foreligger nå et lovutkast som forbyr religiøse organisasjoner tilknyttet «sentre for innflytelse» med religiøse organisasjoner eller «herskende sentre» i Russland.

– Lovutkastet pålegger staten å bevise tilknytning i retten, og man må ha en ekspertuttalelse. Det er et mer moderat lovutkast enn to andre lovutkast med mer eksplisitt forbud mot Den russisk-ortodokse kirken, Moskva-patriarkatet. Loven kan bli vedtatt i mars, sier Morken og legger til:

– Vi må vokte trosfriheten i Ukraina både under og etter krigen.

Hans konklusjon er:

– Det blir store problemer når kirken knytter seg tett til politisk makt.

ENGASJERT: Eilif Haaland er en engasjert senior.

– Ta opp vårt kors
På spørsmål fra sambåndet.no om hva det gjør med troen å se at den blir misbrukt politisk til å legitimere krig, svarer Morken:

– Jeg kjenner daglig på fortvilelse over misbruket. Samtidig finner jeg mening i å stå på den lidende kirkes side. Vår oppgave er å ta opp vårt kors og hjelpe de som virkelig har et kors å bære.

En annen fra salen spør om hva krigen gjør med troen til ukrainere og om flere kommer til tro.

– Mange ukrainere søker gudshusene. Det er også et raseri mot den russisk-ortodokse kirkens toppledelse, og det er en konflikt med tanke på om en skal tillate den russisk-ortodokse kirken, siden den kirken definerer og velsigner krigen. Men kristne må også møte de som støtter krigen. Dessverre er den russisk-ortodokse kirken viklet inn i makt og militærmakt, svarer Morken.

INTERESSERT: Ingunn Fosse er interessert i i temaet den forfulgte kirken og forfulgte kristne.

Satsingsområde
Helge Hove leder dagens møte i Kristent seniorakademi.

– Vi kjører en serie om den forfulgte kirke, sier Hove når han skal forklare hvorfor de har invitert Johannes Morken til å snakke om kirken i Russland.

– Den forfulgte kirke er et satsingsområde for forsamlingen, og derfor har vi ansatt Bjørg Mæstad med blant ansvar for å formidle informasjon om den forfulgte kirke i verden, føyer Hove til.

Engasjement

Eilif Haaland og Ingunn Fosse er to som har tatt turen til dagens møte.

– Jeg synes det er et fint tiltak som løfter opp aktuelle tema og bidrar til bevisstgjøring om saker som bør engasjere kristne mennesker. Som seniorer er det flott at vi kan være engasjerte og ikke bare flate ut på sofaen, sier Haaland.

– Jeg går i forsamlingen, og jeg har tid til å gå på Kristent seniorakademi. Du får fellesskap, og du treffer andre i samme situasjon. Så er jeg interessert i temaet den forfulgte kirken og forfulgte kristne. Det er veldig fint å være her og få noe for tanken, sier Ingunn Fosse.