SUNNMØRE: Orreneset misjonssenter får ny dagleg leiar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Kjem tilbake til Orreneset

/0 Kommentarer/i , /av

Sondre Bårnes gjer comeback som dagleg leiar på Orreneset misjonssenter.

Det opplyser kretsleiar Lars Petter Ødegård i ImF Sunnmøre til sambåndet.no.

Orreneset misjonssenter ligg på Fjellsetra mellom Sykkylven og Stranda og runda 40 år i 2023. Leirstaden er eigd av ImF Sunnmøre.

Familie

Bårnes var styrar nokre år frå 2018 og inn i koronatida. I mange år før var det mor til Sondre Bårnes, Anbjørg Bårnes, som var styrar. Ho har vore på Orrenestet i over 20 år.

Ei tid var det tilsett samtidig, og Anbjørg Bårnes kom også tilbake som styrar etter at sonen slutta.

– I blodet

Det var sommaren 2018 at Sondre Bårnes sist begynte å arbeida på Orreneset. Han fortalte då at han er oppvaksen på Alværa Misjonssenter i Lavik, som foreldra hans dreiv saman fram til år 2000.

Deretter flytta familien til Sykkylven, og etter kort tid vart mor hans dagleg leiar på Orreneset.

– Så slik sett har eg leirstad i blodet, og eg elskar det, fortalte han i intervju med ImF Sunnmøre.

Rogaland

Han er gift med Hege, som er frå Egersund, og i denne byen budde dei også ein periode.

Sondre Bårnes er utdanna bakar og har mellom anna jobba som kokk i barnehage og i vaktselskapet Nokas i Stavanger.

Sal

Som kjent var det tidlegare i år på tale å selja Orreneset til eit ektepar som skulle driva det vidare i tett kontakt med kretsen. Bakgrunnen var mellom anna at dagleg leiar skulle gå av med pensjon.

Men planane om sal vart lagt bort. I staden vart det altså rekruttering av «ny-gammal» dagleg leiar.

ARV: Leiligheten i 5. etasje i Prestvikveien 26 i Kristiansand er nå solgt. Bildet er fra februar i år. FOTO: JONAS BERG

Solgt: Drøyt sju millioner til misjonen

/0 Kommentarer/i , /av

ImFs arvede leilighet i Kristiansand ble fredag solgt for 7,26 millioner kroner.

Det opplyser økonomileder Lena Rong i ImF til sambåndet.no.

Totalverdi

I nyhetsbrev nummer sju fra Sambåndet, datert 30. april, kom det fram at kontantbeløpet i arven er på 5,8 millioner kroner. Sammen med salget av leiligheten ble totalverdien dermed på rett over 13 millioner kroner.

ImF-styret har vedtatt at det skal settes ned et utvalg for å bistå med forvaltningen av arven. I nyhetsbrevet, som går til abonnenter, tydeliggjorde generalsekretær Jarle Haugland at arven ikke påvirker driftsinntektene til ImF.

Driftsunderskudd

– Det vi i utgangspunktet kan tenke om bruken, er eksempelvis å bedre likviditeten og betale ned på lån, samt fondssparing og eventuelt også vurdere om det er rom og behov for økt satsing i arbeidet, utdypet Haugland.

Om økt satsing sa generalsekretær at det eventuelt må skje med varsomhet, ettersom driftsunderskuddet ikke endres av det faktum at forbundet har mottatt en arv.

ImF trenger imidlertid ikke lenger å bruke av dyr kassakreditt for å betale lønn og løpende utgifter.

Gaver

– Vi har fortsatt betydelig gjeld. Men det er gjort et stort arbeid fra tidligere ledelse på å redusere gjeldsbelastningen, og arven vil bidra til å bedre det bildet, framholdt Haugland.

Når det gjelder driften, påpekte generalsekretæren at ImF har behov for å øke givertjenesten, primært gjennom faste givere.

– Det å være et stort fellesskap gjør at vi gjennom ordningen Gaver med skattefradrag (FGS) kan invitere folk til å gi litt månedlig. Den sunne økonomien kommer av at mange gir litt, resonnerte Jarle Haugland i nyhetsbrevet.

Fre terrassen er det utsikt over den største elva på Sørlandet, Otra. FOTO: STEIN OLSEN

Prisjustering

Da leiligheten ble lagt ut for salg i begynnelsen av mai, var det med en prisantydning på 7,5 millioner kroner. Selv om det var flere visninger med mange interessenter, kom det ikke noe bud.

Det er flere hundre leiligheter i samme prisklasse til salgs i Kristiansand.

Prisantydningen ble etter hvert satt ned til 7 millioner kroner, og det resulterte i budrunde og salg på 7,26 millioner. Det er altså midt mellom første og andre prisantydning.

Takknemlig

I nyhstsbrevet 30. april ga generalsekretær Jarle Haugland også uttrykk for stor takknemlighet over arven.

– Her er det noen som hadde så stort hjerte for indremisjonsarbeidet at de valgte å gi det videre til kommende generasjoner gjennom ImF. Det er enormt inspirerende, og det utfordrer oss til å forvalte arven på en god måte, understreket han.

SETESDAL: Det nye internatbygget (t.v.) er tegnet inn i forlengelsen av den opprinnelige skolebygningen på KVS Bygland. ILLUSTRASJON: Stav Arkitekter AS

Bygland: Har sendt inn utbyggingsplan

/0 Kommentarer/i , /av

KVS Bygland har sendt inn reguleringsplanforslag som blant annet omfatter ekstra internatbygg og vaskeri. Bakgrunnen er den økte elevmassen.

Etter et møte med Bygland kommune 10. februar konkluderer kommunen med at planarbeidet kan startes.

Ifølge møtereferatet og plandokumentet tar KVS Bygland høyde for følgende:

  • Å bygge nytt internat i tre etasjer slik at den ImF-eide skolen kan ta imot 120 elever. KVS Bygland er godkjent for 145 elever og har i dag 105 sengeplasser. 20 av disse er i innleid modulbygg.
  • Å reise ett eller to nybygg for vask og tørk av tekstiler i samme område som de eksisterende internatene. Dagens vaskeri ligger i underetasjen på administrasjonsbygget.
  • Å omdisponere dagens gymsal til bygghall og dagens bygghall til aktivitetshall.
  • Å utvide en hytte ved Jordalsvatn, om lag seks kilometer nord-øst for Bygland sentrum.
  • Å flytte en sag som er plassert nord for Byglandshallen, til området rundt ridehallen.
  • Å legge til rette for oppgradering av utearealer og etablere gangvei- og veiforbindelser som styrker tunet mellom de ulike byggene. Det inkluderer flytting av parkering.

Fourtsigbarhet

– Det skjer mye positivt på Bygland med stor elevsøkning. Planforslaget handler om å sikre utvidelsesmuligheter, sier styreleder for KVS Bygland AS, Gabriel Pollestad, til sambåndet.no.

Det samme går fram av varselet som ble sendt ut 4. mars. hvor det står at hensikt og formål er «å lage en helhetlig plan for å sikre forutsigbarhet for fremtidig utvikling av området».

Sentrumsplan

I sentrumsplanen for Bygland kommune fra 2008 står det at før KVS Bygland kan bygge ut eller gjøre endringer, må det lages en detaljreguleringplan for området. Inntil den er på plass, skjer endringer etter dispensasjon.

– Det er det vi holder på med nå. I fjor ble det laget en mulighetsstudie, og det handler om å rigge oss for fremtiden, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

Kombinasjonsbygg

KVS Bygland startet skoleåret 2025/26 med 100 elever og har akkurat nå 96.

– Det nye internatbygget er tenkt som et kombinasjonbygg, tilsvarende det nyeste på KVS Lyngdal, med internat og undervisningsrom, sier Røykenes.

Nybygget skal ligge i forlengelsen av den gamle skolebygningen eller det som er klasseromsbygg i dag.

Framdrift

Skolen har fått antydet at reguleringsplanarbeidet kan ta om lag et år. Dermed er vi raskt framme ved høsten 2027.

– Vi jobber akkurat nå med å finne ut hvilke deler av planen det er lurt å begynne med, og å få utarbeidet kostnadsestimater.

Finansiering

Rektor har foreløpig ikke noe overslag å komme med for hvor mye prosjektet vil koste. Når det gjelder finansiering, sier Røykenes at «både banker og misjonsfolk må på banen» for at prosjektet skal lykkes.

I første omgang har de fått støtte fra det kommunale omstillingsprosjektet «Bygg Bygland» som dekker 45 prosent av kostnadene med reguleringsplanarbeidet.

– Vi ser også på hva vi kan gjøre selv av byggearbeid som del av undervisningen, sier Steffen Røykenes.

Skolen tilbyr byggfag og naturbruk.

Utvidet kjøkken

15. april i fjor skrev sambåndet.no at KVS Bygland skulle utvide kjøkkenet og leie et modulbygg med 20 rom for å få flere sengeplasser. Begge deler var ferdig til skolestart høsten 2025.

På spørsmål om hvorvidt skolen hadde flere byggeplaner, svarte rektor, Steffen Røykenes, at det «ligger i kortene at noe må gjøres. I årene fremover melder det seg behov for både undervisningslokaler og internatbygg».

Og nå har altså skolen sendt inn privat forslag til detaljreguleringsplan.

Jordvern

Fristen til å komme med innledende merknader var satt til 24. april. Statsforvalteren i Agder er i sin merknad blant annet opptatt av jordvernhensyn. Saksbehandleren forstår planen slik at det er snakk om å omdisponere fulldyrket jord for å flytte parkering og utvide bygg.

– Statsforvalteren vurderer at dette ikke er i tråd med statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet samt nasjonale mål og føringer på jordvernområdet, heter det i brevet.

Statens representant på Agder mener det er «uheldig at kommunen i oppstartsmøtet ikke har nevnt og vurdert de nasjonale jordvernføringene». De mener at parkering bør løses «i/under bygg», og at det må ses på løsninger som gjør at dyrket jord kan bevares og tilbakeføres til jordbruksformål.

PROSESS: Hvordan skal ImF Trossamfunn tilpasses trossamfunnsloven? Det blir et viktig spørsmål i ImF framover. ILLUSTRASJONSFOTO: Sambåndet arkiv

Nå kommer diskusjonen: Skal ImF bli et kirkesamfunn?

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE I stedet for å fortsette en juridisk konfrontasjon med Statsforvalteren, vil ImF Trossamfunn gå inn i de prinsipielle spørsmålene som må besvares for å tilpasse seg trossamfunnsloven.

Det går fram av et brev fra trossamfunnet, datert 13. mai, som sambåndet.no nå har fått innsyn i fra Statsforvalteren i Agder.

Stilte spørsmål

I en kommentarartikkel 21. april beskrev jeg hvordan ImF Trossamfunn (9. mars) stilte kritiske spørsmål angående Statsforvalterens trussel (23.01.) om å avregistrere trossamfunnet.

Styret ba om svar på hvilken hjemmel statens representant på Agder mente å ha i forvaltningsloven for å omgjøre embetets eget vedtak fra desember 2022 om å godkjenne ImF Trossamfunn basert på virksomheten i moderorganisasjonen ImF.

Knep

Etter godkjenningsvedtaket har Statsforvalteren kommet til at aktiviteten må ligge i trossamfunnet selv. I kommentaren påpekte jeg at Statsforvalteren (08.04.) imidlertid ikke besvarte trossamfunnets spørsmål om hjemmel til omgjøring.

Jeg hevdet at Statsforvalteren i stedet benyttet seg av argumentasjonsknep i et forsøk på å presse fram en omorganisering av trossamfunnet – innen 20. mai (!) – som statens representant ikke ante rekkevidden av.

«ImF og ImF Trossamfunn må nå velge om de skal fortsette diskusjonen med Statsforvalteren eller gå inn dyptpløyende strukturelle diskusjoner. Velger de det siste, blir det – slik jeg ser det – for å få ro, ikke fordi det statlige embetet har en overbevisende juridisk argumentasjon eller at tjenestetilbudet fra ImF blir bedre», framholdt jeg i kommentarartikkelen.

Vil endre

Svarbrevet fra ImF Trossamfunn viser nå – for så vidt ikke uventet – at styret i hovedsak velger det siste. «Så er vi innstilt på å gjøre de endringer som må til for at vi også i fremtiden kan ha en godkjenning som trossamfunn», skriver styret. De påpeker at det da dukker opp «viktige prinsipielle spørsmål» og nevner:

  • Organisasjonens «historiske tilhørighet til Den norske kirke»
  • «Om ImF skal fullt og helt gå inn i ImF Trossamfunn og bli et eget kirkesamfunn»
  • «Om ImF Trossamfunn fortsatt skal operere parallelt med ‘moderorganisasjonen’ Indremisjonsforbundet».

For å «få en god prosess på dette», påpeker styret at det er nødvendig med forankring i «de nødvendige organer, og vi må finne gode modeller som Statsforvalteren kan godta».

Styret ber om frist ut året med å «presentere en organisering som oppfyller trossamfunnsloven».

Krav om utbetaling

På et annet punkt står styret for trossamfunnet fast på den juridiske linjen, og det gjelder det tilbakeholdte statstilskuddet for 2025 og tilskuddet for 2026. «Vi registrerer at Statsforvalteren erkjenner at eventuelle feil i denne saken er gjort av Statsforvalteren selv, ikke av ImF Trossamfunn (…) Det strider mot vanlig rettsforståelse at man trues med sanksjoner på bakgrunn av at man har operert i tråd med en godkjenning gitt at Statsforvalteren», heter det i brevet.

Dermed anmoder styret for ImF Trossamfunn om at «statstilskudd for 2025 og 2026 utbetales som vanlig».

Kirkesamfunn

Som styret for trossamfunnet skriver, vil ett spørsmål fraover være om «ImF (…) skal bli et eget kirkesamfunn». I så fall må det, på mer eller mindre kunstig måte, kunne påvises at aktivitet flyttes og/eller administreres av trossamfunnet, slik at Statsforvalteren har noe å føre tilsyn med.

NLM trossamfunn, som står i en tilsvarende prosess med «sin» Statsforvalter, har foreslått en modell der trossamfunnet «disponerer x-antall ansatte fordelt utover Norsk luthersk misjonssambands syv regioner». Dette tenkes å være folk som allerede er ansatt i Misjonssambandet, i en eller flere lokale forsamlinger.

De skal forrette sakramenter, gjennomføre viglser, forkynne, drive med trosopplæring osv. Regionene skal så årlig fakturere trossamfunnet for disse stillingene.

I brev av 12. mai ber Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om svar på om denne ordningen er iverksatt.

I ImF er administrasjonsleder Marita H. Sævig nå for øvrig utleid i 20 prosent til trossamfunnet som dets daglige leder. Generalsekretær Jarle Haugland i ImF måtte tidligere i år fratre denne oppgaven for å unngå en dobbeltrolle.

Frikirke

Etter mitt syn viser dette nettopp det jeg skrev i kommentaren – målet blir å få ro fra statlige myndigheter ved å innføre en administrativ endring som i realiteten ikke endrer på noen ting utad.

Det ligger an til en spennende prosess i ImF/ImF Trossamfunn framover. I 1906 gikk faktisk forbundsstyret i daværende Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI) inn for det de kalte for «en bibelsk ordnet frikirke», og årsmøtet sluttet seg til. Bakgrunnen var, også da, utviklingen i Den norske kirke. Vedtaket ble imidlertid aldri gjennomført (mer om det i nr. 3/16).

ÅSANE: Den nordligste bydelen i Bergen får Danielsen-skole, nummer ni i rekken. Bildet er fra 2007. FOTO: Svein Harkestad/Wikimedia Commons

Nå blir det ny Danielsen-skole i Bergen

/0 Kommentarer/i , /av

Hvis alt går etter planen, vil Danielsen-stiftelsen åpne en ny friskole i Åsane i Bergen høsten 2027. Nylig kunne stiftelsen også melde om positive politiske signaler.

Magnus Villanger har vært med i en gruppe som har engasjert seg for å opprette en kristen barneskole i Åsane, som er den nordligste bydelen i Bergen.

– Høsten 2024 hadde vi den første presentasjonen for foreldregruppen, sier Villanger til sambåndet.no.

– Hvorfor vil dere ha en kristen skole i Åsane?

– Grunnen er at vi opplevde et ønske fra foreldre i Åsane. Det har vært sånn at i Åsane har vi et godt tilbud med kristne barnehager, men så har foreldre savnet et kristen tilbud også når barna kommer i skolealder, der de har en skole der grunnverdier går hånd i hånd med den trosopplæringen de har i hjemmet.

Kristen forankring
– Når dere snakker om grunnverdier som går hånd i hånd med trosopplæringen i hjemmet, hva er det dere tenker på da?

– Det vi tenker på, er at det er en kristen forankring når det gjelder hvordan kunnskap formidles. Du har også det andre aspektet med at på en kristen skole så er det for eksempel andakter på morgenen, som de nå opplever i barnehagen, og som foreldre ser på som et gode og som en styrke.

Aksjeselskap
Gruppen Villanger er med i, startet opprinnelig et aksjeselskap i forbindelse med å få sendt inn søknaden og få godkjent den. Ifølge Dagen 07.05.26 fikk Åsane kristne skole grønt lys fra Utdanningsdirektoratet i januar, og avisen melder videre at skolen har solgt aksjeselskapet som har fått godkjenning, til Egill Danielsen Stiftelse (EDS).

Det er en godkjenning for 120 elever fra 1. til 7. klasse.

Profesjonelle
– Hvorfor har dere solgt aksjeselskapet og dets godkjenning til stiftelsen?

– Vi ønsker ikke at dette bare skal være en visjon, men at det skal bli en realitet. Med en aktør som EDS så har vi vurdert det som en høyere sannsynlighet at vi får på plass den skolen som vi ønsker.

Villanger fremholder at det helt ifra starten av når de presenterte forslaget for foreldregruppen, var snakk om at de høyst sannsynlig skulle få en profesjonell aktør inn på banen, og at de skulle sondere om der var noen slike som var interessert i å samarbeide med dem.

Privilegium
– Det er et stort privilegium for Danielsen-skolene å få overta aksjene i skoleselskapet Åsane kristne skole, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse til sambåndet.no.

– Med godkjenning på plass kan vi nå jobbe for å finne en god løsning for skolebygg. Vi håper å kunne starte opp allerede høsten 2027, selv om godkjenningen også åpner for oppstart høsten 2028, fortsetter han.

Det vil bli den niende Danielsen-skolen.

Verdifullt
– Hva vil dette bety for dere?

– Det er ekstra verdifullt for oss å få på plass en ny barneskole, da det kun er skolen vår på Sotra som har barnetrinn fra før. To barneskoler vil åpne nye muligheter for spennende samarbeid og utvikling. Vi gleder oss til å jobbe sammen med foreldregruppen fremover for å få til en god start for en ny kristen barneskole i Bergen nord.

Ystebø peker også på at Danielsen-skolene i bergensområdet opplever stor søknad og må si nei til mange søkere.

– Vi er takknemlig for at vi nå kan få en mulighet til å gi et skoletilbud til flere barn og ungdommer i Bergen, sier Asle Ystebø.

På Facebook 21. mai kunne EDS selv melde om positivt resultat av et møte med gruppelederne i KrF, Høyre, Sp og Frp i Bergen bystyre. Foran neste bystyremøte er det enighet blant byråds- og samarbeidspartiene om følgende tekst: «Bystyret stadfester at Bergen kommune skal være positive til etablering av friskoler og etablering av ideelle barnehager.»

Valgfrihet
Magnus Villanger fra foreldregruppen tror en ny kristen skole vil bety noe positivt for Bergen nord.

– Ikke minst med tanke på den valgfriheten som man får i Åsane. Vi tror at det er en styrke for en bydel at foreldre kan velge den utdannelsen de vil for sine barn.

Lokalt engasjement
– Hvordan blir det med deres rolle fremover nå som Egill Danielsen Stiftelse har kjøpt aksjeselskapet?

– Vi står fortsatt for det lokale engasjementet. EDS har uttrykt ønske om at vi skal være en samarbeidspartner og representant for den lokale gruppen foreldre.

Behovsundersøkelse
De har nå startet prosessen med å ha en spesifikk behovsundersøkelse, og de jobber med å distribuere undersøkelsen i bydelen. I tillegg har de en Facebook-gruppe med over hundre medlemmer.

– Vi kommer til å fortsette arbeidet med å mobilisere familier i Åsane og være engasjert i prosessen og prøve å kartlegge hva er det som er familiene og foreldrene sine ønsker for hva skolen skal være, sier Villanger.

I SENTRUM: På lørdag blir det Jesus i sentrum på Festplassen i Bergen. Her fra Jesus i sentrum i Oslo i fjor. FOTO: BENDIK BRUUN EDVARDSEN

Med Jesus i sentrum i Bergen

/0 Kommentarer/i , /av

Førstkommende lørdag blir det Jesus-festival på Festplassen i Bergen. Arrangørene tror det er en stor kraft i det å samles som kristne.

Vegard Schjelderup er med i arrangementskomiteen for Jesus-festival eller Jesus i sentrum, et arrangement som vil gå av stabelen lørdag 23. mai på Festplassen i Bergen.

2. mai i år var det Jesus i sentrum i Oslo. Rundt 4000 mennesker var samlet i det store og sentrale parkområdet kalt Spikersuppa.

Tverrkirkelig

Når det gjelder Bergen, begynte arrangementskomiteen med planleggingen på sensommeren og tidlig høst i fjor.

I 2025 var det Jesus-festival i Oslo 3. mai. Der var Halvor Berg en hovedperson.

– Halvor Berg og jeg har tidligere startet en tverrkirkelig ungdomsfestival, Alive Norway, som har holdt på siden 2017. Det er litt av bakgrunnen til at vi ønsket å skape noe større tverrkirkelig som fokuserer på Jesus, og vi er en gruppe fra ulike frimenigheter i Bergen som har ansvar for å gjennomføre dette i Bergen, sier Schjelderup.

Mobiliserer bredt
De har fortalt om og invitert til arrangementet gjennom lederforum for de fleste pastorene og til ulike ledere i byen. Indremisjonsforbundets forsamling Betlehem er også blitt invitert.

– Dette har gått bredt ut i sosiale medier, og vi prøver å engasjere folk i de enkelte menighetene i byen til å ta ansvar for å ta med seg sin gjeng. Vi mobiliserer mer på bakkenivå, forteller Schjelderup.

– Vi blir med. Vi oppfordrer alle til å bli med på arrangementet, og det har vi gjort i ukevis. Det er en kjempefin arena der kristne kan møtes, sir daglig leder Atle Heradstveit i Bergens Indremisjon.

Program
Hovedarrangementet er en gudstjeneste som begynner kl. 17. etterfulgt av en lovsangfest som varer utover kvelden. Ifølge Vegard Schjelderup planlegger de også å ha ting som skjer tidligere på dagen fra formiddagen av. Eksempler er et arrangement i regi av Krik (Kristen Idrettskontakt) rettet mot ungdom, et telt der det er kontinuerlig bønn og lovsang, og der folk kan komme og gå, og matservering i forkant av gudstjenesten slik at folk kan komme tidligere og ha fellesskap.

Stor kraft
– Hvorfor har dere tatt dette initiativet?

– Vi har tro på at det er en stor kraft i det å samles som kristne og bekjenne navnet Jesus og vår felles tro. Vi tror det kan skape en enhet og en stolthet når vi sammen tar det ut i det offentlige rom og viser at det er en levende tro, og at det er et evangelium vi tror på som det er verdt å være stolt av.

Dugnadsinnsats
– Hvordan har dere organisert arbeidet?

– Vi gjør dette som enkeltpersoner, og så er folk fra ulike frikirker blitt koblet på gjennom folk som vi kjenner. Det er en stor dugnadsinnsats der det er mange som har bistått på ulike måter, sier Schjelderup.

Han nevner ulike oppgaver som velkomstkomité, sikkerhet, rigging, teknikk, lovsangteam og mobilisering av folk.

Løfte opp troen
– Hva vil dere med dette?

– Vi håper først og fremst at navnet Jesus virkelig blir løftet opp og synliggjort i sentrum, og vi ønsker at kristne skal kjenne på en stolthet over å følge Jesus og at man har en stor familie som gjør det.

Vegard Schjelderup håper også at arrangementet kan ha en evangeliserende effekt.

– Hovedformålet er ikke at folk skal bli frelst, men vi tror at når vi samles på den måten og løfter opp det vi tror på, så kan også folk som ikke tror, få et møte med troen og Jesus gjennom det.

TILSYN: Utdanningsdirektoratet mente ImF hadde fordel av at østsiden av denne broen er fundamentert på en eiendom som ImF hadde den formelle hjemmelen til. Nå er hjemmelen overført til skolen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Tilsyn mot KVS Lyngdal er avsluttet

/0 Kommentarer/i , /av

Etter to og et halvt år har Kunnskapsdepartementet opphevet vedtaket fra Utdanningsdirektoratet om å kreve tilbakebetalt 2,8 millioner kroner fra KVS Lyngdal.

4. oktober 2023 åpnet Utdanningsdirektoratet (Udir) tilsyn med ImF-eide KVS Lyngdal AS. Sambåndet har fulgt saken både på nett og papir siden da.

Hovedpunktet har vært broen som skolen bygde i 2023 til 5,5 millioner kroner for blant annet å sørge for en trafikksikker kryssing av fylkesvei 472, Myrveien til undervisningsområdet på vestsiden.

Eiendommer

ImF, som skoleeier, hadde formelt hjemmelen til eiendommen på østsiden av broen, den eiendommen som skolebyggene står på, mens skolen hadde hjemmel til området på vestsiden.

Udir hevdet at eierorganisasjonen derfor kunne ha økonomiske fordeler av denne investeringen, eksempelvis ved et salg. Dermed hadde statstilskuddet, ifølge Udir, bare kommet elevene halvveis til gode, og de krevde at skolen måtte tilbakebetale den andre halvdelen av pengene som var brukt på broen.

KVS Lyngdal AS klaget på vedtaket og viste til at skolen for lengst hadde fått full råderett over eiendommen. Udir fastholdt sitt syn og sendte saken videre til klagebehandling hos Kunnskapsdepartementet (KD).

Hjemmelsoverføring

I korrespondansen mellom skolen og Udir kom det etter hvert fram at Udir ville anse saken som rettet dersom skolen også i grunnboken ble oppført som hjemmelshaver til eiendommen.

Denne prosessen ble satt i gang, og 19. februar i år kunne skolens advokat opplyse om at «hjemmelsoverføringen er registrert av Statens kartverk, slik at skolen har hjemmel til eiendommen».

Opphevet

På den bakgrunn opphevet KD tilbakebetalingsvedtaket fra Udir, og 10. april kom brevet fra Udir med formell beskjed om at tilsynet er avsluttet.

Som sambåndet.no skrev 13. januar i år, har KVS Lyngdal måttet betale dokumentavgift til staten i forbindelse med hjemmelsoverføringen. Det er et beløp som skolens advokat har påpekt at ellers kunne ha vært brukt til «skolens drift og for dens elever».

Det ble gjennomført en verditakst på eiendommen, og basert på den ble dokumentavgiften på 1,25 millioner kroner. Utgiften som følge av tilsynet, ble dermed 1,5 millioner kroner lavere enn det opprinnelige tilbakebetalingskravet fra Udir.

Lettelse

Styreleder Gabriel Pollestad i KVS Lyngdal AS sier til sambåndet.no at det er en stor lettelse å tilsynet nå er avsluttet, og at skolen har klart å legge dette bak seg.

– Det har vært nokså intenst å hatt en mistanke mot seg fra Udirs side om ikke å ha en redelig skoledrift, påpeker han.

Tillit

På spørsmål om hvorvidt noen deler av den to og et halvt år lange tilsynsprosessen har opplevdes positivt, viser han til «pengeflyten mellom eier og skoleselskap». Noen deler av tilsynet har gått på forholdet mellom KVS Drift AS og ImF.

– Det er en trygghet i å være under tilsyn fra myndighetene på at de store beløpene vi får i tilskudd, blir brukt til elevene sitt beste. Dersom vi som skoleeier ikke har tillit hos myndighetene, vil det kunne ha betydning for tilskuddet. Derfor er det viktig at vi kan imøtekomme rapporteringskravet, framholder Gabriel Pollestad.

TALER: - Når man møtes, kan man hjelpe hverandre å romme og håndtere frustrasjonen og samtidig være med og skape forventning hos hverandre, framholder Aud Karin K. Ringvoll. Bildet er fra Lederkonferansen i 2023. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Mens vi venter på kvinnefesten

/0 Kommentarer/i , /av

Det skal handle om ventetid og venterom på årets kvinnefest. Taler Aud Karin K. Ringvoll peker på at det er både frustrasjon og forventing knyttet til det å vente.

Onsdag 27. mai står kvinnefest på programmet, festen som Bildøy Bibelskole, Indremisjonsforbundet (ImF), ImF Midthordland, Bergens Indremisjon og Nordhordland Indremisjon arrangerer årlig.

På plakaten står det at temaet er «Mens vi venter». Lenger ned på plakaten nevnes nøkkelordene ventetid og venterom.

Berører
– Ventetid er relevant for alle mennesker. Det er noe som berører alle på ulike måter. Det kan se ut litt forskjellig i ulike livssituasjoner. For eksempel kan man vente på at situasjonen skal endre seg eller vente på bønnesvar i situasjoner som kan være krevende. Det sier personalleder Camilla Kårbø i ImF til sambåndet.no på spørsmål om hvorfor komiteen har valgt akkurat det temaet på årets kvinnefest.

– I tillegg så er det perspektivet at lever vi en ventetid; vi venter på at Jesus skal komme tilbake. Hvordan kan vi som kristne leve godt i ventetiden og forholde oss til Gud?

Spennende tema
Veileder og forkynner Aud Karin K. Ringvoll i ImF er taler på kvinnefesten. Når sambåndet.no ringer henne 11. mai, er det for tidlig til at hun har forberedt talen. Noe kan hun likevel si.

– Jeg synes det er et spennende tema, for det kan gi så mange assosiasjoner. Det er kjent ifra alle livets områder. Der er mange venterom. Så jeg har lyst til å prøve å si litt om både forventing og frustrasjon som kan knyttes til det å vente, sier Ringvoll.

Forventing og frustrasjon
Hun nevner det å sitte på venterommet hos legen som et eksempel på at det å vente kan være frustrerende og preget av frykt, bekymring og uro, mens det å vente på noen som skal komme, kan være et eksempel på å vente med forventning og glede.

– Det kan være så mange ting man kan ha forventning til. Så kan det være frustrerende hvis det ikke er sikkert, men usikkert. For usikkerhet knyttes til venting. Når skjer det? I det store perspektivet handler det om å vente på at Jesus skal komme, fortsetter Ringvoll og føyer til:

– Jeg vil se på forskjellige sider ved det å vente – hva det kan være, og hva det kan skape i oss. Og kanskje litt også hva som kan hjelpe oss.

Hjelp
– Hva tenker du kan hjelpe oss?

– En ting som hjalp de første kristne mens de ventet på oppfyllelsen av løftet om Den hellige Ånd, var at de møttes. Når man møtes, kan man hjelpe hverandre å romme og håndtere frustrasjonen og samtidig være med og skape forventning hos hverandre. Det ligger mye hjelp i å kunne være der for hverandre, framholder forkynner og veileder Aud Karin K. Ringvoll.

KVS-HALLEN: Ung Landsmøte får ikke støtte fra staten til inkluderende konserter under UL i Lyngdal i sommer. Her gir Solveig Leithaug konsert på Bibelcampen i 2021. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

UL fikk avslag på søknad om 350.000

/0 Kommentarer/i , /av

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har avslått søknad fra Ung Landsmøte om 350.000 kroner i støtte til konserter på UL.

UL, som arrangeres av Misjonssambandet Ung og ImF-Ung, søkte om bidrag fra den statlige ordningen «Tilskudd til inkludering av barn og unge». Søknaden gjaldt «gjennomføring av åpne, rusfrie og inkluderende konserter» på UL, som dette året skal arrangeres på ImF-eide KVS Lyngdal.

– Konsertene vil foregå i konserthallen på KVS Lyngdal som er universelt uformet og rommer opptil 2000 publikummere. Vi forventer fullt hus og ønsker med denne søknaden å legge til rette for at alle barn og unge i Lyngdal og omegn får mulighet til å delta, uavhengig av økonomiske eller sosiale barrierer, skriver UL-ledelsen i søknaden.

Budsjett

Et forventet budsjett for konsertene er på totalt 450.000 kroner, hvorav 200.000 er artist- og musikerhonorar. Søknadsbeløpet på 350.000 kroner utgjør dermed 78 prosent av den forventede totalkostnaden.

– Det resterende vil dekkes gjennom ULs egenfinansiering, samarbeidspartnere og eventuell annen støtte, heter det i søknaden.

sambåndet.no har bedt Bufdir om innsyn i svarbrevet og vet foreløpig bare at søknaden er avslått. Artikkelen vil bli oppdatert så snart vi har mottatt flere opplysninger.

Motvirke utenforskap

Målgruppen for den aktuelle ordningen fra Bufdir er barn og unge i alderen 14-30 år. Det er lagt spesiell vekt på ungdom som risikerer utenforskap som følge av økonomiske utfordringer, mangel på organiserte fritidsarenaer og kulturtilbud og/eller minoritetsbakgrunn.

– Konsertene skal fungere som en inkluderende møteplass, hvor ungdom fra ulik bakgrunn kan oppleve fellesskap, mestring og tilhørighet. Arrangementene er rusfrie, trygge og åpne for alle og vil ha bred appell gjennom musikkuttrykk som pop og gospel, skriver UL-ledelsen i søknaden.

Rabatt

Videre står det at UL samarbeider med lokale frivillige miljøer, menigheter, KVS Lyngdal og ungdomsarbeid i regionen for å rekruttere frivillige og konsert-verter fra lokalmiljøet og identifisere og invitere med ungdom som ellers står utenfor.

Med støtte fra Bufdir planla de også å tilby gratis eller rabattert inngang for ungdommer i utsatte grupper. og å synliggjøre tiltaket i ungdomsgrupper, klubber og sosiale medier i Lyngdal kommune.

– Gjennom tiltaket forventer vi å nå om lag 2000 ungdommer. Vår ambisjon er at minst 500 av disse skal være barn og unge fra Lyngdal og omkringliggende kommuner som ikke deltar i festivalen for øvrig, skriver UL-ledelsen.

Men nå har altså Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet avslått søknaden.

UNDRING: Da livet endret seg for Ragnhild Alsvik, fikk hun mange spørsmål å undre seg over. FOTO: PRIVAT

Mange spørsmål når livet rakner

/0 Kommentarer/i , /av

En ulykke og en operasjon som gikk galt, endret livet og gudsbildet og selvbildet til Ragnhild Alsvik. Denne erfaringen skal hun snakke om på Arenakveld i Fredheim Arena.

På Youtube deler Ragnhild Alsvik sitt vitnesbyrd. Hun bor på Jørpeland og var glad i å gå på fjellet og i å bruke kroppen. Målet var å nå toppen.

En skiulykke og en påfølgende operasjon som gikk galt, forandret livet hennes. Til å begynne med var det usikkert om hun kunne gå igjen. Hun klarte det, men hun sliter med fysiske smerter som ingen ser og som det er vanskelig å sette ord på.

Dette har gjort at hun har måttet revurdere sitt gudsbilde og selvbilde. Denne erfaringen vil hun snakke om på Arenakveld i Fredheim Arena onsdag kveld.

Kjernen
– Hva er det som gjør at du vil stå frem og snakke om de erfaringene du har gjort etter ulykken og operasjonen?

– Det er fordi det er kjernen det handler om, min relasjon til Gud og hvordan jeg erfarer Gud i livet. Det er kanskje ikke alltid at de forventningene vi har til Gud, og tankene vi har om hvordan livet med Gud skal være, stemmer med sånn som det blir, sier Alsvik til sambåndet.no.

Mange spørsmål
På Fredheim Arenas Facebookside står «Holder Gud når livet rakner?» som tema for kvelden. Det er et spørsmål. Når Alsvik snakker med sambåndet.no om temaet, understreker hun at hun ikke ønsker å komme med klare svar på det spørsmålet, ei heller på spørsmål om gudsbilde og selvbilde. I stedet vil hun stille spørsmål. Og hun har mange spørsmål.

– Hva vil det si å vokse i sin relasjon til Gud? Handler det om at det er kunnskapsbasert, om hvor mye jeg kan om teologi? Eller handler det om hvor flink jeg er i alt jeg skal gjøre? Eller hva er det egentlig det handler om?

Gudsbilde og selvbilde
I fortsettelsen reflekterer hun.

– Så er det dette med gudsbilde og selvbilde. Selv om mange av oss har vokst opp i en kristen familie og kanskje har gått inn og ut i den ene kirken etter den andre, tror jeg ganske mange går rundt og kjenner på dette: «Jeg er ikke der jeg burde vært i min relasjon til Gud, og det er en avstand i relasjonen.»

Dette synes Alsvik det er interessant å begynne å nøste i.

– Hva er det Gud hadde tenkt det skulle være? Så opplever jeg at vi har tanker om hvem Gud er og hvem vi selv er. Vi tror for eksempel at Jesus kom for å sette oss fri. Så tror jeg det er ganske mange som kjenner på: «Hvor ble det av den friheten?»

Det viktigste
– Hva er det viktigste du ønsker å formidle?

– Det jeg er opptatt av, er ærlighet, det å få snakke sant om livet og snakke sant om Gud. Og jeg er opptatt av relasjonen til Gud – samtalen jeg har med Gud, meg og Gud imellom, Hvordan ser samtalen ut? Hva reflekterer den samtalen? Hvordan ber jeg? Hvordan jeg ber, forteller ganske mye om min relasjon.

Mye å oppdage
– Jeg tror vi har mye å gå på hos Gud, og det er mye å oppdage av hvem Gud er, og jeg tror det er mye å oppdage av hvem man selv er, som vi har til gode å oppdage, legger Alsvik til.

Hun siterer et engelsk ordtak: “God is not a problem to be solved, but a mystery to enter.” (Gud er ikke et problem som skal løses, men et mysterium å tre inn i.)

– Kanskje går vi ofte inn i relasjonen med Gud som en problemløsnings-ting. Så er det jo Gud et mysterium. Det store spørsmålet er: «Er Gud god?»

Alsvik lar spørsmålet stå der ubesvart som en utfordring og oppfordring.

Avstand
– Jeg kan oppleve at det er en avstand mellom mine erfaringer i livet og min teori og kunnskap om Gud, alt som jeg kan og vet er sant og rett om Gud. Når det ikke går opp, hva gjør vi da? Svelger vi kamelene og erfaringene våre og tviholder på en eller annen teori? Hvor holdbart er det? Kan en våge å ta erfaringene inn i samtalen med Gud? Kan man snakke ærlig med Gud?

Også alle disse spørsmålene får stå der og vente på svar.

Takhøyde
– Hva har vært viktig i din vandring med Gud?

– Det har vært utrolig viktig i min egen vandring med Gud å møte mennesker som hadde takhøyde og en trygghet og var fri og rotfestet i Gud til å ha plass for vanskelige spørsmål uten å komme med enkle svar, sier Ragnhild Alsvik.

KARMØY: "Dette skal jeg brukes til", vitnet barna fra fire år og oppover under åpningshelgen for det nye bedehuset på Vea. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

«Dette er mitt liv»

/0 Kommentarer/i , /av

En sang fra Vea Barnerøster lørdag formiddag tolker både det som har skjedd for bedehusfolket på Vea de tre siste årene, og håpet for det som skal komme.

KARMØY: 8.-10. mai var det åpningshelg for nye Vea bedehus. Fredag kveld var et halvt tusen med på utsolgt konsert med prosjektkoret. Lørdag formiddag strømmet folk fra flere bygder til for å overvære minikonsert med Vea Barnerøster og få omvisning på huset, og kvelden var satt av til ungdomsmøte med bordtenninsturnering. Søndag var det klart for storsamling i regi av Vea bedehusforsamling (VBF).

Forsamlingen har nesten 700 medlemmer (663 står det på nettsiden). Per Langåker har vært med i bedehusstyret i halvannet år og er nyvalgt styreleder i foreningen Vea Bedehus Betel, som formelt står bak bedehuset. Han mener dette tallet også er et godt anslag for hvor mange som har Vea bedehus som sitt åndelige hjem.

Barnerøster

Alle disse 663, barn, unge og voksne, er betalende medlemmer av VBF. Overfor Dagen 9. mai anslo pastor Lars Stensland at 200 er barn, 200 ungdommer og unge voksne og 300 over 26 år.

MINIKONSERT: Vea Barnerøster bar fram et sterkt vitnesbyrd foran flere hundre mennesker.

Fra fire år og oppover inntar de plattformen, noen av disse 200 barna. Den andre sangen i minikonserten med Vea Barnerøster framstår som en fortolkning av prosessen med å reise det nesten 1600 kvadratmeter store bedehuset, hvorav om lag 1350 kvadratmeter er tatt i bruk.

Jeg skal stråle
Jeg skal skinne
Jeg kan klare det
Jeg vil vinne
Jeg vet at jeg kan
Jeg kan og jeg vil
Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.

Å se disse barna bokstavelig talt stråle foran flere hundre mennesker i hovedsalen, talte ganske sterkt både om hva forsamlingen har fått til og hvorfor de har gjort det, og det rekrutteringsgrunnlaget som eksisterer.

Og også de unge sangerne selv, bevisst eller ubevisst, bar fram vitnesbyrd om hva som skal få bety noe i livet til dem selv og familiene deres.

Drømmer

Anne Martha Tangen Hemnes, dirigent for barnekoret, opplyser at sangen bærer navnet «Drømmeren». Den er skrevet av Knut Bjørnar Asphol og Anne Marken Gihlemoen og gjort kjent av Oslo Soul Children i 2014.

Tekstforfatterne hadde nok ikke drømmen om et nybygg på Karmøy i tankene, men for meg ble det altså talende inn i denne prosessen.

Jeg kjenner det på kroppen
Fra hode helt til beina
Det kiler sånn i magen
Jeg står der som forsteina
Det er nå jeg har fått sjansen
Til å vise hva jeg kan
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Drømmen skal bli sann.

TOK IMOT: Styreleder Per Langåker (t.v.) og styremedlem Roald Alsaker i et rolig øyeblikk lørdag formiddag.

Styreleder Per Langåker og styremedlem Roald Alsaker står like innenfor døra i den store foajeen når jeg kommer ved 11-tiden lørdag formiddag. Jeg er nokså sikker på at det kilte i magen på dem begge å ta imot alle som strømmet inn dørene.

Drømmen om et nytt bedehus er blitt virkelighet.

«Voldsomt fornøyd»

– Formann Per Langåker, hva kjenner du på nå i dag?

Et varmt smil brer seg over ansiktet før det sindige svaret kommer:

– Jeg er voldsomt fornøyd med resultatet vi har fått, og glad for at vi er kommet i mål og får ha denne helgen.

Tro

Ingen trodde på meg
På drømmen jeg bar
Jeg ville opp og frem
Og synge for min far
Jeg har så mye i meg
Så mye jeg vil gi
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Det er noe jeg vil si.

DUGNAD: Det ble vist bilder fra den formidable frivillige innsatsen de siste par årene.

Flere medier har skrevet at troen på at dette skulle gå, ikke var like sterk hos alle som hører til på bedehuset.

Men de som, ifølge dagen.no, la ned anslagsvis 20.000 dugnadstimer over de siste tre årene, må ha hatt troen på at bedehusfolket på Vea hadde det i seg. Tar vi utgangspunkt i 1750 arbeidstimer i et år (fratrukket ferie), utgjør det mer enn 11 årsverk.

Vedtaket om bygging ble gjort på ekstraordinær generalforsamling i april 2023. Graving og grunnarbeid på den for lengst innkjøpte tomta på ti mål på Sørbø, startet i august samme år.

– Så begynte vi vel med dugnadsarbeidet i februar året etter, sier Roald Alsaker.

Skiftordning

Styremedlemmet kan fortelle om en liste med 120 navn på dugnadsfolk.

– Om lag 80 av disse har gått i en fireskiftordning med to kvelder på og fire av i halvannet til to år. I innspurten var alle med så sant de hadde anledning.

Per Langåker oppsummerer dette som «et kjempegodt engasjement».

– Det er karakteristisk for bygda vår. Vi har også bygd en stor hall her oppe.

Referansen er til Storhall Karmøy. Da den ble åpnet i 2015, var det et av landets største idrettsbygg med et areal på 12.500 kvadratmeter.

Maleriet fra andre verdenskrig som hang på det gamle bedehuset, har fått sin plass i det nye. Det har også en bibel gjort. Roald Alsaker mener maleriet er det nærmeste man kommer til en altertavle.

Annenhver

Vea bedehusforsamling er knyttet til både Misjonssambandet og ImF og har samlinger på huset annenhver uke. De andre ukene slipper de ulike organisasjonene til, med «Indre Sjø» som først ute i det nye bedehuset.

Og det beste er
Jeg er ikke alene
Opp eller ned så er du alltid med.

Ikke ferdig

– Nå går dere over i en annen fase. Hvordan blir det å ikke gå to kvelder på og fire kvelder av?

– Det skal gå voldsomt fint, det, smiler Langåker og fortsetter:

– Det er mange ting som kanskje er blitt litt forsømt, og nå får vi komme tilbake i mer vanlig gjenge. Det er uansett mye som skjer – og vi har litt igjen.

GJENSTÅR: Andre etasje skal innredes til ekstra møtesal og kontorer.

2. etasje

Jeg blir med Roald Alsaker opp trappen for å se på det gjenstående. I andre etasje er ca. 250 kvadratmeter ennå uinnredet. Her skal det blir ekstra møtesal og kontorareal. Og på sørsiden av bygget er det satt av plass til garasje, blant annet beregnet på guttelag.

– Vi vil sette i gang så snart vi får økonomi til det og nødvendige tillatelser. Jeg håper vi kan komme i gang til høsten, sier Per Langåker.

Enklere

– Hva tror du dette nybygget vil bety for bedehusarbeidet på Vea?

– Det vil gjøre det mye enklere på mange måter og mer praktisk når vi skal organisere f.eks. søndagsskole. På det gamle bedehuset var det mye mer forberedelser og flytting på stoler. Nå har vi rom for det meste, og i alle fall når vi får gjort ferdig trinn to, framholder bedehusformannen.

ROM: Hovedsal, matsal og foaje (to øverste bilder) fyller store deler av første etasje. De nederste bildene viser søndagsskolerommene, som ligger i motsatt ende av foajeen.

Matsal

Den nye matsalen brukes eksempelvis til Kronologos, et slags SFO-tilbud for barn i sjette og sjuende klasse etter skoletid på onsdager. Her får de bibelundervisning og noe godt å spise.

Parkeringsareal med plass til vel 100 biler er også en fordel med det nye bedehuset.

570 stoler

– Og kapasiteten med tanke på folk?

– Det er et av de tallene jeg har ganske god kontroll på. Det er 570 stoler, og på konserten fredag kveld var vel 550 av dem opptatt, sier Langåker.

– Så slik sett er det ikke plass til alle medlemmene?

– De kommer nok ikke alle på én gang, og så er det jo en del små, som du har registrert, kommer det lune svaret fra styrelederen.

TOMT: Den ti mål store tomta har plass til hundre biler og vel så det.

Dobling

Som sambåndet.no skrev fredag, har forsamlingen på Vea bedehus de siste årene klart å doble givertjenesten, fra 90.000 til 180.000.

Giverne er ikke begrenset til medlemmene av Vea bedehusforsamling, men om vi likevel tar det som et utgangspunkt, blir det nesten 300 kroner  på hver i måneden. Tar vi bare med de om lag 500 medlemmene fra tenårene og oppover, blir det nesten 400 kroner. Og bedehuset er åpenbart ikke det eneste de gir til.

– En dobling, altså, er ikke det ganske fantastisk?

– Jo, det er i grunnen det. Og det har vært lagt mye vekt på at skal vi få dette til, må det økonomiske være på plass. Det er mange folk som har godt med ressurser her på Vea, og som vil bruke dem inn i dette, konstaterer bedehusformann Per Langåker.

Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.