FRA LEIE TIL EIE: Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse Menighet kjøper bedehuset Betania Laksevåg. FOTO: PETTER OLSEN

Ortodoks menighet kjøper Betania

/0 Kommentarer/i , /av

Hellige Jomfru Marias Bebudelse kjøper bedehuset Betania Laksevåg av ImF. Menigheten er i dag leietaker i bygget.

Publisert mandag 09. desember 2024 kl. 13.32.

«Indremisjonsforbundet (ImF) er glad for å kunngjøre salget av bedehuset  Betania Laksevåg til Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse Menighet. Med denne overtagelsen vil den ortodokse menigheten også overta studentkollektivet og videreføre visjonen om å dele liv og å tjene Gud sammen», går det fram av en felles pressemelding fra ImF og menigheten mandag ettermiddag.

Den formelle overtagelsen vil finne sted søndag 15. desember, og dette vil bli markert i forbindelse med menighetens gudstjeneste kl. 10 på Betania Laksevåg.

Leietaker

– ImF ser frem til å se hvordan Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse Menighet vil forvalte og videreutvikle Betania Laksevåg, og vi takker for deres innsats for å virkeliggjøre ønsket om å kunne overta bedehuset og drive arbeidet videre, heter det fra ImF sin side i pressemeldingen.

Menigheten har vært leietakere i Betania Laksevåg siden 2023 og er dermed godt kjent med huset og arbeidet som ImF har drevet der. Arbeidet har bestått av utleie av studenthybler. Betania Studentfellesskap har drevet kveldsbibelskole i bygget.

Kjøper alene

Som Sambåndet tidligere har skrevet, selger ImF eiendommen av primært økonomiske årsaker. Samtidig er det slik at ImF sentralt, slik strukturen i indremisjonsbevegelsen er, ikke har det som oppgave å drive lokalt arbeid.

Av pressemeldingen går det fram at menigheten i en periode «utforsket muligheten for å kjøpe bygget i samarbeid med Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag), men valgte til slutt å kjøpe det alene.»

Bygget ble solgt for 10,5 millioner kroner.

Om menigheten

  • Hellige Jomfru Marias bebudelse ortodokse menighet har en lengre historie i Bergensområdet.
  • Formelt ble menigheten først opprettet i 2018 i forbindelse med at den fikk sin første fastboende prest.
  • Bergen har flere ortodokse menigheter, men det som skiller denne ut, er at den ble stiftet for å være en norsktalende menighet.
  • Menigheten består av mennesker som har flyttet til Bergen fra ortodokse land i ulike deler av verden, eller har funnet kirken i Norge og blitt tatt opp i henne.
  • Menigheten tilhører Erkestiftet av Ortodokse Kirker av Russisk Tradisjon i Vest-Europa. Erkestiftet har hovedsete i Paris.

Kilde: Menighetens nettsted – helligebebudelsen.no

Les også aktuell kommentar etter maktovertakelsen i Syria: Israels fiender har skutt seg selv i foten (08.12.24)

PÅ GRENSEN: Israel skal det siste døgnet ha bistått med å slå tilbake et angrep på en FN-stilling på Golan-høydene. Bildet er fra 2015. FOTO: PETTER OLSEN

Syria: Israels fiender har skutt seg selv i foten

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Hamas-angrepet 7. oktober i fjor startet en prosess som i realiteten har svekket Israels fiender. Assad-regimets fall i Syria er hittil siste ledd i den prosessen.

Publisert søndag 08. desember 2024 kl. 12.49.

Søndag morgen våknet vi opp til nyheten om at det undertrykkende regimet til Bashar al-Assad er falt, og at presidenten har forlatt Syria. Søndag formiddag hevder noen rapporter at flyet med presidenten skal ha krasjet, og at Assad muligens er omkommet.

Spørsmålet som raskt melder seg, er hva dette betyr for staten Israel og dens innbyggere, ikke minst Golan-høydene på grensen mellom Israel og Syria. Mer om det senere.

Iran

Regimets fall etter 24 år er et slag i ansiktet på Israels hovedfiende, Iran, og dets allierte, som allerede sterkt svekkede Hizbollah. Meir Javedanfar, som underviser om iransk politikk på et universitet i Israel, skriver på X at styrtingen av Assad har gledet det iranske folket fordi opprørernes seier har ydmyket det upopulære Khamenei-regimet ved at det nå framstår svakt. Et spørsmål er nå hva Yemen foretar seg med tanke på houthiene, som også har vært blant Irans nyttige idioter.

Det meldes at Irans ambassade i Damaskus er stormet av innbyggere, og at Irak ha evakuert sin ambassade.

Russland

Assads fall er også et tap for Putins Russland. Sammen med Iran støttet Russland regimet i Damaskus da opprøret begynte i 2011. Russlands marine- og flybase i det nordvestre Syria kan nå komme i spill. Dermed er maktovertakelsen også en slags seier for USA. Søndag formiddag kommer det imidlertid meldinger om at opprørerne har angrepet en kurdiskkontrollert by i nordre Syria. Kurdiske styrker i Syria er støttet av USA. Søndag meldes det at amerikanske styrker vil bli værende i østre del av Syria.

Den regionale vinneren er Tyrkia, som har støttet opprørerne. Spørsmålet er hvilken rolle Tyrkias president Erdogan vil spille framover for eventuelt å få til en fredelig maktovertakelse i Syrias hovedstad, Damaskus. Assads fall vil også kunne føre til at millioner av flyktninger kan vende hjem fra Libanon, Jordan og Tyrkia. Flere enn seks millioner har vært flyktninger i forbindelse med borgerkrigen i Syria.

Israel

Paul Salem bor i Libanon og er visepresident i Middle East Institute. Hans vurdering i en tråd på X, er at Israel nå vil konsentrere seg om å sikre grensen mot Syria og så avvente hvilket lederskap som nå står fram i Syria.

Etter Yom Kippur-krigen i 197r ble det, året etter, forhandlet fram en demilitarisert sone mellom Israel og Syria på Golanhøydene. Søndag morgen ble det rapportert at den israelske hæren (IDF) hadde plassert ut infanteritropper langs den såkalte Alpha-linjen i denne sonen. IDF formidlet advarsler til opprørerne i Syria om ikke å krysse denne linjen. IDFs nordkommando har også styrket forsvaret av Golanhøydene for å motstå en eventuell inntrengning i Israel fra øst.

Ifølge den israelske avisen Ynet har det israelske luftvåpenet gjennomført angrep i Syria for å ødelegge avanserte våpensystemer og produksjonsfasiliteter som ellers kunne ha falt i opprørernes hender.

FN

For fire dager siden vedtok FN en resolusjon med krav om at Israel skulle gi fra seg Golan-høydene til Syria. Dette framstår nå som enda mer paradoksalt og svekker FNs troverdighet i regionen ytterligere. Ifølge rapporter har IDF i løpet av det siste døgnet bistått med å slå tilbake et angrep fra opprørene på en FN-posisjon nord på Golan-høydene.

Hamas’ Iran-støttede angrep på Israel 7. oktober i fjor kan nå ende opp med at Israels hovedfiender blir varig og kraftig svekket. Så får vi også håpe at opprørernes seier vil være til gode for folket i Syria. Et hovedspørsmål det gjenstår å få svar på, er hvilket forhold det nye regimet vil ha til Israel. Selv om den nye regjeringen vil være anti-Iran, antas det at den vil ha islamistiske elementer.

PODKAST: Mediepastor Ingvald André Kårbø i studio der han produserer Bibelglimt. FOTO: Brit Rønningen

Ferdig med 100 Bibelglimt

/0 Kommentarer/i , /av

Mediepastor Ingvald André Kårbø i P7 ville lage korte andakter ut fra Dagens bibelord i bibelappen. Nå har han produsert over 100 episoder med andakter.

– Jeg har kalt det «Bibelglimt», fordi det er glimt fra Bibelen og et glimt av Gud, sier Ingvald André Kårbø, som er mediepastor i P7.

Han har siden i sommer produsert podkasten Bibelglimt. Hver episode på 5-8 minutter tar utgangspunkt i et gullkorn fra Bibelen. Som oftest bruker Kårbø det som er dagens bibelord i Youversions bibelapp.

Ulike plattformer
– Tanken er å lage korte andakter som kan brukes av personer i ulike situasjoner. Det kan være personer som lytter til podkast mens de er opptatt med andre ting, personer som ser på Youtube og vil ha en videoandakt, og personer som lytter til P7 på radio og TV, utdyper han.

Mediepastoren fremholder at han har ønsket å lage noe som kan fungere på ulike plattformer.

– Jeg ønsker å gjennom denne podkasten å hjelpe lytterne til å kunne sette enkeltvers inn i en større sammenheng. Det handler både om den tekstsammenhengen de står, men også om hvordan våre liv henger sammen med bibelteksten.

Plussord

TV Inter, som stiftelsen TV-Inter Norge står bak, produserer Plussord for sosiale medier. Hver morgen legges det ut en andakt som varer i ett minutt.

– Har du brukt Plussord som modell for Bibelglimt?

– Nei, egentlig ikke. Andaktene på Plussord er kortere enn Bibelglimt, og Bibelglimt går enda dypere inn i teksten.

En ny episode av Bibelglimt blir sendt fra mandag til fredag, og i november passerte Kårbø episode nummer 100.

– Blir det flere Bibelglimt?

– Ja, vi planlegger å fortsette med denne produksjonen, i alle fall frem til sommeren.

Tilbakemeldinger
Kårbø har fått tilbakemelding på Bibelglimt fra personer som lytter på radioen og podkasten.

– Mange setter pris på umiddelbare refleksjoner i møte med bibelteksten. Noen har meldt at Bibelglimt har vært viktig for dem, for å la Guds ord få en mer sentral plass i livet. Det er en fin tilbakemelding å få.

Formater
– Hvordan har det vært å jobbe med Bibelglimt?

– Det har vært intenst, krevende og en glede for meg å ta til meg bibelordet selv, tygge på det, gå inn i det og reflektere over det. Jeg håper det kan være en glede for andre.

– Har du tanker om å bruke disse innspillingene i et annet format?

– Vi får se hva fremtiden bringer. Vi har noen tanker og ideer, men hvilke tanker som blir satt ut i livet, gjenstår å se. Kanskje kan det for eksempel bli en andaktsbok ut av dette.

JUBILANT: Marit Andresen Røen har vært 50 år i tjeneste som evangelist. FOTO: Brit Rønningen

Evangelisten gir ut bok om evangelist

/0 Kommentarer/i , /av

Marit Andresen Røen har vært i evangelisttjeneste i 50 år. Det blir det bok om - på Evangelistens Forlag.

For en stund siden hadde Bedehuskanalen besøk av Marit Andresen Røen i forbindelse med et programopptak. Da begynte hun å fortelle om et prosjekt hun og Marit Lindekleiv holder på med.

– Marit Lindekleiv er godt i gang og kanskje kommet langt med å jobbe med manuskript til en bok om Marit Andresen Røen, som har vært 50 år i evangelisttjeneste, sier ansvarlig redaktør i Bedehuskanalen, Johnn Hardang til sambåndet.no.

Avtale
Resultatet av dette er at det nå er avtalt at manuset skal bli gitt ut som bok på Evangelistens Forlag.

– Jeg har ikke sett noe av manuset selv. Når det er ferdig, tar Evangelistens forlag ansvaret for alt layoutarbeid, ferdigstilling av boka og trykking.

Planen er ifølge Hardang at boken skal komme ut til sommeren 2025.

Samme tjeneste
– Hva var det som gjorde at dere sa til å gi ut en bok om Marit Andresen Røen?

– Forlaget vårt og bladet vårt heter Evangelisten. Det å portrettere en evangelist som har brukt 50 år av livet sitt på akkurat den tjenesten – hva skulle være mer naturlig for Evangelistens Forlag å gi ut enn en bok en evangelist? Det er så tett på. Vi gjør den samme tjenesten, men vi gjør det på to forskjellige måter, forklarer Hardang.

Han fremholder at de kjenner Marit Andresen Røen, og at det er kjennskapet og karakteren av den tjenesten som hun har stått i, som gjorde at de valgte å gå for det prosjektet.

Ikke bauta
– Marit selv har vært veldig bevisst på at hun egentlig ikke ønsker at det skal være en sånn bauta, et minnesmerke om henne først og fremst, men det skal være en mulighet til å gjøre Jesus stor og formidle dette til stadig flere mennesker, understreker Johnn Hardang og legger til:

– Det er Han som har sendt Marit ut i tjenesten, Gud selv, som skal ha æren i prosjektet. Det er Marit selv veldig bevisst på, og det skal vi prøve å respektere.

Sambåndet kommer tilbake med et lengre intervju med Marit Andresen Røen i forbindelse med hennes 50-årige tjeneste.

REKTOR-BYTTE: Ole Fladstad (t.v.) overtar for Ståle Andersen som rektor ved KVS Lyngdal fra og med neste skoleår. FOTO: KVS LYNGDAL. MONTASJE: SAMBÅNDET

KVS Lyngdal får ny rektor til høsten

/0 Kommentarer/i , /av

Ole Fladstad er ansatt som rektor ved KVS Lyngdal fra 1. august 2025.

Publisert 28. november 2024 kl. 12.00.

Det ble den ImF-eide skolens ansatte informert om på et møte torsdag formiddag.

Ole Fladstad er i dag inspektør for idrettsfag og studiespesialisering ved skolen. Han sitter i skolens ledergruppe sammen med nåværende rektor, Ståle Andersen, og inspektør for naturbruk, Jon Nygård.

Enstemmig

Det var skolestyret som ansatte ny rektor, og det skjedde i styremøte onsdag 27. november.

– Vedtaket var enstemmig, opplyser styreleder Gabriel Pollestad til sambåndet.no.

Ikke utlysning

Stillingen som rektor har ikke vært utlyst verken internt eller eksternt, noe det heller ikke er lovkrav om i en privat virksomhet.

Fladstad ble dermed rekruttert på samme måte som Ståle Andersen i sin tid, altså headhuntet fra skolens stab.

Andersen har vært rektor siden august 2005 og vil dermed ha sittet 20 år i topplederstillingen når han går av til høsten. Han runder 67 år i 2025.

Nestleder

– Ole Fladstad har vært min vikar og nestleder, opplyser Ståle Andersen til sambåndet.no.

Fladstad har ikke formelt hatt tittel som assisterende rektor, men hans funksjon som stedfortredende framgår ifølge sittende rektor av skolens organisasjonskart.

– Han har vært i skoleledelsen, og vi har jobbet tett sammen, utdyper Ståle Andersen.

Også publisert 28. juli 2024: Ingen avklaring om kulturstøtte til kristne.

TILSKUDD: Får Klepp kommune medhold i å nekte bedehuskristne driftstilskudd til kulturarbeid? Etter ett år på Kulturdepartementets bord er saken fortsatt uavklart. Bildet er fra møte i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Ingen avklaring om kulturstøtte til kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Kultur- og likestillingsdepartementet sier verken ja eller nei til om Klepp kommunes avslag på å gi bedehuskristne driftstilskudd, er lovlig.

Publisert 28. november 2024 kl. 11.38.

Saken gjelder de mye omtalte retningslinjene for kulturstøtte i Klepp kommune som ble vedtatt i desember 2021 med virkning fra 2022. Retningslinjene har et kriterium om at «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Dette rammer bedehuskristne som stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv.

Lovlighetskontroll

Gyldigheten av dette kriteriet var til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland i 2022. 12. juli 2022 kom Statsforvalteren til at vedtaket var lovlig. Avgjørende for konklusjonen var at det var tale om retningslinjer og ikke konkrete realitetsavgjørelser. Statsforvalteren påpekte imidlertid også at det kan «by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Dette har vært tema for en lovlighetskontroll nummer to. Ungdomsgruppa på Bore Bedehus, Klepp kristelige ungdomsforening (UF) på Klepp bedehus, Orre yngres, Bedehuset Betania og Fokus hverdagsmenighet søkte om tilskudd fra kommunen for 2022 til tross for det omstridte kriteriet. De fikk som ventet avslag.

De fem stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv, og kommunen mener derfor at de diskriminerer. Lagene mener derimot at de kommer innenfor det som i lovverket kalles for «lovlig forskjellsbehandling», og som juridisk ikke regnes som diskriminering. De klaget på avslaget, noe som satte i gang en omfattende prosess som det nå er opp til Statsforvalteren i Rogaland å konkludere på.

Klagebehandling

Klagene ble behandlet i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp kommune 24. januar 2023. Kommunedirektøren innstilte på å avise klagene. Andrine Kallåk Homme (KrF) fremmet forslag om å imøtekomme klagene, men fikk bare sin egen stemme.

Saken gikk videre til klagenemnda 13. mars i fjor. Der ble alle klagene avvist med seks mot tre stemmer. De tre som ville imøtekomme klagene, var Tore Bore (KrF), Siri Bloch Lindtveit (KrF) og Kjetil Maudal (Frp).

KrF, Frp og H

Seks kommunestyrerepresentanter krevde lovlighetskontroll av vedtaket. Det var KrF-representantene Siri Lindtveit, Tore Bore og Torbjørn Hovland, samt Kjetil Maudal og Geir Astrup Pollestad fra Frp og Morten Erga fra Høyre.

I klagenemnda 21. august i fjor innstilte kommunedirektøren på at klagene ble oversendt Statsforvalteren i Rogaland for lovlighetskontroll, og dette ble vedtatt.

Ba om råd

6. november i fjor ba Statsforvalteren i Rogaland Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) om råd i saken. Svarbrevet fra departementet er datert 21. november 2024, altså vel ett år senere.

I det 22 sider lange svarbrevet presiserer førstekonsulent Eva Yasmin Elendsdottir at KUD ikke gir «en konkret vurdering av om de ulike lagene og foreningene har lovlig adgang til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn og seksuell orientering ved tildeling av verv». Det KUD gjør, er å «redegjøre for de mest sentrale rettsreglene og relevante momenter i de ulike diskrimineringsrettslige spørsmålene saker reiser».

Menneskerettigheter

Klepp kommune har blant annet gjort et poeng av at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder «forhold ved en person», mens lag og foreninger er «juridiske personer». KUD påpeker imidlertid at artiklene 14 (om forbund mot diskriminering) og 9 (om religionsfrihet) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) «vil kunne få anvendelse i saken».

– Problemstillingen statsforvalteren må ta stilling til, er om den eventuelle forskjellsbehandlingen forfølger et legitimt formål, og om den er forholdsmessig, heter det i brevet fra KUD.

Her må statsforvalteren «veie hensynet til likestilling og ikke-diskriminering mot de negative konsekvensene avslaget får for de som er berørt».

Mindreårige

– Hva slags tilskudd det er tale om, og hva slags aktiviteter som ikke kan gjennomføres som følge av avslaget, vil ha betydning i denne vurderingen, påpeker KUD. Og de to kanskje mest konkrete delene av rådet lyder slik:

  • At tilskuddet er ment å finansiere kulturaktiviteter, og ikke drift av trossamfunnene, og at tilskudd kommer i tillegg til annen statlig finansiering, vil kunne trekke i retning av at tilskuddet ikke griper inn i religionsfriheten. Dette kan trekke i retning av at et avslag er forholdsmessig.
  • At mindreårige blir berørt av avslaget på søknad om støtte, er et moment som ifølge KUD trekker i retning av at kommunens avslag ikke er forholdsmessig.

Statsforvalteren har mål om å behandle saken i løpet av desember.

NY STILLING: Bergens Indremisjon, med forsamlingen Betlehem, søker etter daglig leder. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bergens Indremisjon søker daglig leder

/0 Kommentarer/i , /av

Staben i Bergens Indremisjon skal utvides med en person som skal ha det overordnede ansvaret for økonomi, administrasjon og strategiarbeid.

Bergens Indremisjon har ute en stillingsannonse der de søker etter daglig leder. Det er en nyopprettet stilling, og søknadsfristen er 3. desember.

– Vi har sett litt på behovet med tanke på administrasjonen og strategisk administrativt arbeid knyttet til kretsarbeidet og de andre enhetene som vi har. Og nå søker vi en daglig leder som kan ha overordnet ansvar for økonomi, administrasjon og strategiarbeid, sier styreleder Andreas Sævig til sambåndet.no.

Pastor
– Påvirker det de andre stillingene hos dere?

– Ikke sånn umiddelbart, men vi har kontinuerlig vurdering av hvilke stillinger vi skal ha og har behov for.

Sævig bekrefter imidlertid at det vil bli endring i pastor og forsamlingsleder Kristian Bønes Yndestad sine arbeidsoppgaver, og at han vil få færre administrative gjøremål.

God ressurs
– Noe mer du vil si om stillingen og personer dere er ute etter?

– Ikke noe annet enn at det skal være en person som er egnet og som vi tenker vil bli en god ressurs inn i arbeidet. Jeg kan ikke si at vi har noen ferdige kriterier til personen annet enn det som framgår av stillingsannonsen. 

Fortløpende vurdering

Når sambåndet.no snakker med Sævig før helgen, har de fått et par henvendelser om stillingen. 

– Hvis det er noen som vurderer å søke, håper vi at de faktisk gjør det, og at vi får flest mulig søkere til stillingen. Så gjør vi fortløpende vurdering av aktuelle kandidater, sier styreleder Andreas Sævig om prosessen videre.

Også andre forsamlinger, som Bedehuskirken på Bryne og Fredheim Arena i Sandnes, har daglig leder, men da i kombinasjon med en pastorfunksjon.

BLÅ KORS: Ivar Kristian Berland (t.v.) og Kenneth Hjortland har vært henholdsvis ansatt og styremedlem i Blå Kors Norge. FOTO: PRIVAT

– To kulturer i Blå Kors

/0 Kommentarer/i , /av

Tidligere styremedlem i Blå Kors Norge opplevde et sterkt press om å være med på et vedtak han senere har angret mye på.

Sambåndets artikkel i nr. 6/24 om Blå Kors Norges uforbeholdne støtte til Pride-budskapet, vakte umiddelbare reaksjoner.

– En lokal kontaktperson ringte meg og sa at hun ble veldig usikker på Blå Kors, forteller tidligere kretssekretær Ivar Kristian Berland.  

Blå Kors begynte som foreninger i 1906, og de ble organisert i kretser fra 1909. De første institusjonene – og «centralstyret» i Oslo – kom allerede i 1907. Berland var ansatt i Blå Kors fra 1988 og fram til kretsene ble nedlagt som administrative enheter fra 2001. Han reiser i dag som forkynner til lokale Blå Kors-foreninger. Nylig hadde han møter på Askøy, Bømlo og Åkrehamn.  

Ulike kulturer 

Berland ble selv rystet av uttalelsene om Pride fra Blå Kors Norge og tok kontakt med daglig leder Tore Vindenes i Blå Kors Bergen. Det viste seg at Vindenes hadde reagert kraftig overfor sentralledelsen allerede i fjor, uten at han følte at han nådde fram. 

– Da jeg begynte våren 1988, så jeg to ulike kulturer. Det var krets- og foreningsnivået på den ene siden og institusjonene og deler av sentraladministrasjonen på den andre.  Etter at Geir Gundersen sluttet som generalsekretær i 2010, har kirkefløyen fått vokse mer og mer, på bekostning av den lavkirkelige, mener Berland. 

Sammenslåing 

Fra 1. januar 2009 har Blå Kors vært paraplyorganisasjon på rusfeltet for kristne organisasjoner og trossamfunn. Det skjedde ved at organisasjonen Rusfri (tidligere Kristenfolkets edruskapsråd) fusjonerte med Blå Kors. 

Kenneth Foss i ImF var landsstyreleder for Rusfri på tidspunktet for fusjonen og ble valgt inn i landsstyret for Blå Kors Norge. Der satt han til 2011.

– Jeg opplevde en tautrekking mellom «det gamle» og «det nye» Blå Kors. Jeg var med på å ansette Jan Elverum som generalsekretær i 2011. Etter at han sluttet i 2019, skjedde det noe, mener Foss. 

Kenneth Hjortland kom inn i landsstyret for Blå Kors i 2014. Han satt i ansettelsesutvalget da Kjetil Haga ble ansatt som generalsekretær i 2019. Hjortland sier han var tydelig på at Blå Kors ikke kunne ansette en toppleder som ikke står inne for det kristne verdigrunnlaget. 

Dilemma  

Haga ble etter kort tid i stillingen alvorlig syk, og styreleder siden 2016, Trine Stensen, fungerte i hans sted. Før generalforsamlingen (GF) i oktober 2020, på Hjortlands aller siste styremøte, får landsstyret melding om at Haga fratrer. Trine Stensen hadde sagt ja til å overta, under forutsetning av at et samlet landsstyre stilte seg bak. 

Hjortland sier at Trine Stensen var en dyktig leder, men det ble et dilemma for ham at Stensen etter hans vurdering ikke hadde noe forhold til kristne organisasjoner eller kristent arbeid.  

– Jeg opplevde prosessen i styret som utrolig dårlig og kjente på et betydelig press om ikke å ta dissens. Det samme gjorde nok andre i styret. «Skal jeg lage bråk som det siste jeg gjør», spurte jeg meg selv. At jeg ikke tok dissens, er den beslutningen jeg angrer mest på fra noe styrearbeid jeg har vært med i, sier Hjortland. 

Vedtektsendring 

Også i forbindelse med vedtektsendringen i 2016 (ser mer i tilleggssak under) havnet han i et mindretall i landsstyret. Paradoksalt nok var det Hjortland som ble valgt ut til å legge fram saken på GF. 

– Jeg husker at det ble diskutert i landsstyret om dette kunne være første skritt bort fra den kristne identiteten til Blå Kors. Endringen innebar i alle fall en utvanning av verdigrunnlaget. Vedtektene lå til grunn for alle søknader om statsstøtte, og de tidligere formuleringene ble opplevd som en hemsko. Jeg og andre lot oss overtale av det pragmatiske i tenkningen, erkjenner Kenneth Hjortland. 

Tidligere Blå Kors-ansatt Ivar Kristian Berland stiller seg uforstående til en tanke om at vedtektene fram til 2016 sto i veien for driftsavtaler med det offentlige.

– Jeg var selv med på å forhandle fram driftsstøtte fra Bergen kommune etter de gamle vedtektene, og Frelsesarmeen vinner anbud med lignende vedtekter, påpeker han. 

– Viktig arbeid 

Berland holder fram Stiftelsen Åkra Blå Kors, som han nylig besøkte, som et eksempel til etterfølgelse. De har fortsatt formuleringen «Ved Guds og Hans Ords hjelp» i formålsparagrafen sin. – Åkra Blå Kors har mange frivillige som står på, med gode resultater, framholder han.  

I 2023 var alkohol utløsende årsak til 450 dødsfall i Norge, det høyeste antall siden 1990-tallet. 

– Arbeidet er viktig. Jeg håper medlemsorganisasjonene nå engasjerer seg mer i Blå Kors Norge enn de har gjort, og ikke trekker seg ut, understreker Ivar Kristian Berland.  

På vegne av Blå Kors Norge sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken til Sambåndet at de ikke ønsker å ta dialogen videre i pressen.

– Hvis medlemsorganisasjonene ønsker dialog rundt disse temaene, imøtekommer vi en invitasjon til samtaler, legger hun til. 

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

Tilleggssak:

Da Blå Kors ble «rausere» 

«Ved Guds og Hans ords hjelp», var det vedtektsfestede mottoet til Blå Kors Norge. Det er byttet ut med slagordet «I sentrum står et menneske».  

Bakgrunn: Petter Olsen 

I nr. 6/24 skrev Sambåndet at Blå Kors i sommer blandet «regnbuefarger» inn i logoen sin og tydelig kommuniserte Pride-budskapet om «retten til å være den man er og elske den man vil». Blå Kors er organisert som en forening og har 15 organisasjonsmedlemmer, deriblant ImF, NLM Normisjon og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn).  

PRIDE: Blant annet slik profilerte Blå Kors Norge seg på sosiale medier i sommer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER FRA LINKEDIN OG FACEBOOK. MONTASJE: SAMBÅNDET

«Godt forankret» 

Overfor Sambåndet forklarte kommunikasjonsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors at Pride-budskapet er «godt forankret i landsstyret». Hun viste blant annet til vedtektsendringer på generalforsamlingen (GF) i 2016 som var ment å «tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon … og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn». 

Solbakken bekreftet at ingen av organisasjonsmedlemmene ble spurt om hva de mente om at paraplyorganisasjonen deres på rusfeltet ønsket «Happy Pride». 

På Blå Kors’ nettsted har de 15 organisasjonsmedlemmene blitt omtalt som «eiere». Når Sambåndet gjør kommunikasjonsdirektøren oppmerksom på dette, svarer hun at det er foreldet. Beskrivelsen av organisasjonene som «eiere» er nå tatt bort. Solbakken skriver at en forening er selveiende og ikke har noen eiere. Organisasjonsmedlemmer har imidlertid stemmerett på generalforsamlingen.   

Motto 

Brønnøysundregistrene definerer en forenings vedtekter som «lovene og reglene medlemmene har vedtatt å følge». I treårsmeldingen for 2002–2005 gjengis grunnlags- og formålsparagrafene i vedtektene slik de da var formulert. I paragraf 1 sto det blant annet at «Blå Kors Norge er en evangelisk totalavholdsorganisasjon» og «en tverrkirkelig organisasjon som bygger på Bibelen som de kristne kirkers hellige skrift. Blå Kors’ motto er ‘Ved Guds og Hans ords hjelp’».  

I paragraf 2 leser vi at formålet blant annet var å «formidle Guds kjærlighet til mennesker». «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring for alle mennesker fås gjennom tro på Jesus Kristus», het det blant annet i paragraf 3. 

Endret 

Vedtektene til Blå Kors Norge er blitt endret en rekke ganger, sist i 2011, 2014, 2016, 2020 og 2022. På et tidspunkt mellom 2006 og 2016 var uttrykket «evangelisk» i paragraf 1 blitt endret til «felleskristen», og referansen til Bibelen og mottoet «Ved Guds og Hans ords hjelp» var ute.  

På GF i 2016 ble det enstemmig vedtatt å endre «felleskristen» til «tverrkirkelig», slik det fremdeles står. I paragraf 2, om Blå Kors’ idé og formål», ble setningen «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring … fås gjennom tro på Jesus Kristus», vedtatt endret mot tre stemmer. «Blå Kors bygger på det kristne menneskesyn som legger vekt på at mennesker er skapt i Guds bilde og har absolutt og ukrenkelig verdi», står det nå. Landsstyret mente, ifølge sak 8 til GF, at den nye formuleringen på en bedre måte «formidlet at Blå Kors er en diakonal organisasjon».  

Vedtaksprotokollen gir et visst innblikk i debatten. I ordskiftet om den nevnte endringen av paragraf 2, om tro på Jesus, «kom det et innlegg som gikk på uenighet … uten at det ble fremmet et motforslag … På den andre side ble det opplevd at forslagene til vedtektsendringer viser et rausere Blå Kors, med den mindre spissing som ligger i disse», leser vi i protokollen. 

Åndsdimensjon 

Igjen kan vi trekke en linje til treårsmeldingen for 2002–2005. I denne perioden har Blå Kors gått «fra organisasjon til diakoni». Daværende landsstyreleder Sigbjørn Kvistad understreker i sin hilsen til GF at endringer må skje «I truskap og respekt for den grunnleggande målsetjing, den kristne idé og identitet som Blå Kors er tufta på. Det som gjer Blå Kors til en ann[er]leis organisasjon.»  Kvistad peker også på at «Det har vore jobba mykje i perioden med å synleggjere åndsdimensjonen i Blå Kors.»

ANNEN TONE: «Dere må dufte Bergprekenen», lyder en overskrift i treårsmeldingen for Blå Kors i perioden 2002–05. ILLUSTRASJON: Carl Heinrich Blochs «Bjergprædiken» fra 1877 viser Jesu store tale. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

 

Tilbake i endringsvedtaket fra 2016 leser vi at «Det ble presisert at det skal være rom for både ånd sjel og legeme i Blå Kors sitt arbeid – men [det er] samtidig viktig overfor oppdragsgiverne å vise at vi har et faglig fundert arbeid, men med et tillegg som omfatter ånd sjel og legeme».    

Oppdrag  

Sak 9 på GF i 2016 handlet om strategiplan for 2014–2018. I vedtaket står det en setning som man kan tenke gir bakgrunn for ønsket om «mindre spissing» i vedtektene og vekt på «faglig fundert arbeid»: «Det ble i det videre ordskifte drøftet en del rundt avveiningen mellom skriftlige formuleringer i et planverk sett opp mot det å bli tildelt oppdrag på det offentliges vegne» (min kursivering). Samtidig er generalsekretæren referert på at man skal se på om det er behov for å tydeliggjøre «det åndelige perspektiv» i Blå Kors’ dokumenter.  

Spørsmålet er om noen i ledelsen for Blå Kors Norge etter 2016 har sett et slikt behov.  

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

 

 

 

SATSER: Radio Sunnmøre har startet egen DAB-kanal og søker nå etter journalist. Her er daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i aksjon i studio. FOTO: Sambåndet Media

Radio Sunnmøre trenger flere folk

/0 Kommentarer/i , /av

Den kristne lokalradioen på Sunnmøre har startet egen Dab-kanal og søker etter journalist som kan være med og fylle sendingene med innhold.

I dag har Radio Sunnmøre to ansatte, daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i 100% stilling og programleder Arild Ove Halås i 60% stilling. Nå søker radiokanalen journalist i 100% fast stilling.

– Vi satser mer, sier Vartdal Espelund til sambåndet.no.

Siden 2017 har kanalen vært på Dab (radio med digital lyd og datatjenester) sammen med to andre kristne radiokanaler og har fordelt sendetimene 24 timer i døgnet seg imellom. Fra 1. september i år startet Radio Sunnmøre sin egen Dab-kanal der kun Radio Sunnmøre sender hele døgnet.

Kvalitet
– For å fylle de timene trenger vi flere folk, siden vi fortsatt skal være en god, kristen lokalradio med kvalitet i innholdet. Vi trenger å være to hele stillinger, forklarer Vartdal Espelund.

– Hva slags endringer vil det bety for dere å få utvidet staben med en journaliststilling?

– Det blir ikke endringer annet enn at vi skal bli enda bedre og lage enda mer godt stoff. Den personen som kommer i stillingen, vil være med på å forme den også, alt etter hvilke kvalifikasjoner vedkommende har.

Økonomi
– Hvordan er det med økonomien?

– Økonomien er bra. Det har den vært i flere år. Vi merker jo at ting koster mer, men så har vi følt at hvis man skal komme seg fremover, må man ikke være redd for endringer, og en må ikke være redd for å satse. Vi merker at det er en stor og stabil giverglede blant våre lyttere, som ønsker en kristen lokalradio med vekt på det lokale.

Lokal
Det er flere kristne radiokanaler på Sunnmøre, men Radio Sunnmøre er den eneste kristne lokalradioen.

– Vi ønsker jo å nå ut til flere. Vi vet at vi vinner på å være lokale. Det er de tilbakemeldingene vi får, og derfor ønsker vi at lytterne skal få kvalitet i alle timene.

Lyttertall
– Hvordan er lyttertallene?

– Vi har god lytteroppslutning og god kontakt med lytterne. Jeg har daglig kontakt med lytterne.

Den daglige lederen opplever at de får tilbakemelding med en gang det er teknisk feil på sendingene, eller om det er et eller annet lytterne reagerer på.

– Da ringer de med en gang. Jeg vet at vi har trofaste lyttere på hele Sunnmøre.

I løpet av januar 2025 får de lyttertallene for 2024.

– Egentlig blir de enda kjekkere å få i januar 2026, for da har vi vært et helt år på vår egen kanal, sier Vardal Espelund.

Lytting
I tillegg til å sende på radio, legger de det de lager av intervjuer på nettsiden, ut som podkast og på sosial medier. Ifølge Vardal Espelund har de cirka 118.000 nedlastninger av episodene som blir lagt ut på podkasten, og flere tusen er innom og laster ned hver uke.

– Vi vet at lytting på radio på landsbasis går ned, men lytting på lyd går opp. Derfor er det viktig for oss at vi også legger ut intervjuene og andaktene tilgjengelig på podkast, sier hun.

Lytterne
– Hvem er lytterne deres?

– Vi har egentlig lyttere i alle aldersgrupper, og vi prøver å nå både kristne og de som er nysgjerrig på kristen tro på Sunnmøre. Det er jo innenfor kirke, misjon og bistand vi dekker stoff, og det tenker jeg at både unge og eldre er interessert i, sier daglig leder i Radio Sunnmøre, Ragnhild Kristine Vartdal Espelund.

ARVTAKER: Ole Andreas Austbø synger "Det går en vei mot fremtiden" sammen med Marit og Irene. FOTO: Terje Skårland

– Vi må føre arven fra Marit og Irene videre

/0 Kommentarer/i , /av

Etter helgens feiring av at Marit og Irenes 50-årsjubileum som sangevangelister, sitter Gudrun Longva igjen med takknemlighet og optimisme for at vekkelsens tid ikke er forbi.

Sist fredag og lørdag var det konsert i Storsalen i Oslo for å markere at Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes har vært 50 år på veien som sangevangelister.

En av dem som var på konsertene, er Gudrun Longva. Hun kommer fra Brattvåg på Sunnmøre og er reiseleder i Plussreiser og fritidsforkynner og evangelist.

– Jeg har kjent Marit og Irene i alle disse 50 årene og har gått på bibelskolen med Marit og jobbet også i Indremisjonsforbundet i den tiden de startet. Vi har kjent hverandre lenge, og det var helt naturlig for meg å dra på konsertene i Storsalen, sier Longva til sambåndet.no.

Evangelisk tone
– Hvordan var konsertene?

– Det var gjennomgående veldig gode konserter, både musikalsk og innholdsmessig. Det var en evangelisk tone fra A til Å, og det var veldig gode musikalske prestasjoner med de andre sangerne som var der.

Blant disse fremhever hun Roland Lundgren og Niclas Pettersen.

– For meg var gjenhøret med sangene til Kurt og Roland gjennom Roland og Nicklas, et salig møte med sangene som inntok våre hjerter med storm på 70-tallet.

MUSIKERNE: Marit og Irene sammen med musikerne som spilte på begge konsertene. Fra v. Marit Stokken Berland, Arild Berstad (kapellmester), Irene Krokeide Alnes, Einar Berstad (bass) og Maria Brandal Berstad (trommer/perk). FOTO. Gudrun Longva

Høydepunkt
Hun har også klart konsertenes høydepunkt.

– Det var da de sang «Det går en vei mot fremtiden» sammen med Ole Andreas Austbø, en 23 år gammel ungdom fra Jæren. Den synes jeg var utrulig sterk. Det viser at disse evangelistenes tid ikke er forbi. Vekkelsens tid er ikke forbi. Der er håp, sier hun.

Tidlig start

Gudrun Longva forteller at Austbø sang «Bare stol på Gud» sammen med Marit og Irene da han var 3 år, i forbindelse med morens sykdom og død.

– Han kunne ikke snakke egentlig, men han kunne «stol på Gud».

Fullt hus

Ifølge Longva var Storsalen full begge kveldene, og opp imot 300 mennesker var til stede.

– Det var kjekt å se folk fra hele landet og fra alle kriker og kroker. Jeg har sagt til venner hjemme at flere skulle vært med og opplevd dette.

Optimisme
– Hva sitter du igjen med etter konsertene i Storsalen?

– En veldig takknemlighet og optimisme for at dette ikke er over. Vi fører arven fra Marit og Irene videre, sier Longva entusiastisk.

Hun viser til at «Vi vil gå videre med Jesus» var en gjennomgangssang som ble sunget som allsang.

– Vi må føre det videre. Vi er gode, gamle damer i 70-årene. Noen må ta over.

Inspirasjon og hjelp
– Hva betyr Marit og Irene for deg?

– For meg har Marit og Irene betydd mange gode samtaler, forbønn, å kunne komme og snakke når du har bruk for noen, være åpen. De har vært til stor inspirasjon og god hjelp for meg som troende og som evangelist. Jeg har personlig mye å takke dem for, sier Longva.

Etter å ha tenkt seg om, har Gudrun Longva noe hun vil føye til:

– Det at de har stått i det i 50 år, det er ganske enestående. Så sprudlende, så oppegående, så Kristussentrerte. Så har de humor. Du må ikke glemme i sånne happeninger som det der, så er det så mye humor og opplevelser som de deler.

ARENAKVELD: Øvind Benestad snakket blant annet om den felleskristne erklæringen da han hadde foredrag i Fredheim Arena. FOTO: PETTER OLSEN

Internasjonal oppmerksomhet om felleskristen erklæring

/0 Kommentarer/i , /av

Antall underskrivere av erklæringen om Bibelen, biologien og barnet er nesten doblet på mindre enn en måned.

SANDNES: Onsdag 30. oktober var daglig leder Øivind Benestad i stiftelsen Mor Far Barn taler på Arenakveld i Fredheim Arena. Han snakket blant annet om Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold», som stiftelsen tok initiativ til.

Da erklæringen ble publisert 15. oktober, hadde den 26 medutgivere eller underskrivere. Det var 20 organisasjoner, deriblant ImF, og seks kirkesamfunn.

Da Benestad besøkte Fredheim Arena 15 dager etterpå, 30. oktober i uke 44, var tallet på medutgivere oppe i 47.

Misjonskirken

– Vi regner med å passere 50 i løpet av neste uke, sa Benestad.

Og slik ble det. Da kalenderen viste søndag 10. november i uke 45, var det til sammen 50 medutgivere på lista. Av disse er 36 organisasjoner og 14 kirkesamfunn.

I tillegg kommer sju enkeltmenigheter som ikke er regnet med i tallet 50. En av dem er Elim Misjonsmenighet i Heddal i Telemark. Den er tilsluttet Misjonskirken Norge, som per 11. november ikke har erklært seg som medutgiver.

– Det spenner fra Den katolske kirke til Maran Ata (frikirkelig trossamfunn med utspring i Pinsebevegelsen, red.anm). Langt over en halv million mennesker står bak erklæringen, sa Benestad.

Katolsk

Benestad konstaterte at erklæringen ganske raskt fikk medieoppmerksomhet. Han hadde registrert om lag 40 presseoppslag i Norge og to debattinnslag på Dagsnytt 18 på NRK.

Men også utenlandske medier meldte seg på, deriblant flere katolske.

– Catholic News Agency, som er verdens største katolske nyhetsbyrå, skrev om erklæringen allerede den dagen den kom ut. De hadde fått tips av Erik Varden, katolsk biskop i Trondheim, sa Benestad, som kunne fortelle at Varden hadde vært med i arbeidet med erklæringen.

– Han var særlig med i sluttfasen og kom med en del innspill. Han ville også gjerne ha erklæringen på engelsk raskest mulig, og han har spredd den via nyhetsbyråer, utdypet Benestad.

Oversatt

Foruten engelske er erklæringen oversatt til polsk, tysk, spansk, portugisisk og svensk.

– Det har vært om lag 15 presseoppslag i utenlandske medier. Jeg har selv fått telefon fra et nederlandsk nyhetsbyrå, og også et spansk byrå har vært i kontakt med oss, fortalte Benestad.

Den daglige lederen i Mor Far Barn tror det i alle fall er to grunner til den betydelige oppmerksomheten.

Noe godt fra Skandinavia

– Jeg tror mange undrer seg og spør om «det kan komme noe godt fra Skandinavia» på dette feltet. I tillegg er den litt annerledes på den måten at vi har utvidet perspektivet til å bli noe som også ikke-kristne kan lese. Den er bygd rundt stikkordene Bibelen, biologien og barnet, påpekte Benestad.

Selv erklæringen oppfattes som motkulturell av mange, sier den – som Benestad påpekte – egentlig ingenting nytt.

– Det handler om klassisk lære gjennom 2000 år, framholdt Øivind Benestad.