PÅ TOPP: Bedehusbarnehagen er den eneste av barnehagene i Bergen kommune som skårer høyest på trivsel. Her er barn fra barnehagen på tur. FOTO: Privat

Bedehusbarnehagen på topp i trivsel

Blant 191 barnehager i Bergen kommune kom Bedehusbarnehagen på 5. plass og den eneste som oppnådde høyeste uttelling på trivsel i foreldreundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet.

Bedehusbarnehagen som eies og drives av Bedehuset Karmel, var en av 191 barnehager i Bergen kommune som leverte Foreldreundersøkelse i 2023 i regi av Utdanningsdirektoratet.

I undersøkelsen har foreldrene gitt barnehagene vurdering i kategoriene «tilfredshet, barnets utvikling, barnets trivsel, ute- og innemiljø og informasjon». Bedehusbarnehagen kommer på 5. plass i undersøkelsen og er den eneste av de 191 barnehagene som fikk 5 poeng, som er høyeste uttelling, på spørsmålet om barns trivsel.

Stolte
– Vi er glade og stolte av resultatet. Det stemmer med inntrykket vi har fra foreldrene. Det gjenspeiler resultatet fra undersøkelsen, kommenterer daglig leder Elisabeth Søreide Dyngeland overfor sambåndet.no.

Hun nevner at de har fått tilbakemeldinger fra foreldre på at det er god stemning i barnehagen.

– God stemning påvirker også barns trivsel.

STOLT: Daglig leder Elisabeth Søreide Dyngeland er stolt av resultatet fra Foreldreundersøkelsen i 2023. FOTO: Privat

Gode ansatte
– Hvorfor tror du at dere gjør det så bra?

– Jeg vil fremheve de ansatte. Vi har kunnskapsrike, stabile og gode ansatte som er tilstedeværende og deltagende. Det er alfa og omega for å skape et godt miljø. I tillegg jobber vi tett med engasjerte foreldre, og vi har et godt faglig opplegg.

Dyngeland trekker også frem at de er en relativt liten barnehage med 37 barn på to avdelinger. – Alle kjenner alle, og det har mye å si for trygghet og trivsel.

Aktiv barnehage
Det faglige opplegget beskriver Dyngeland som aktiv barnehage. De har en egen buss, er mye ute på tur i naturen og på kulturarrangementer og har forskjellige grupper som kokkegruppe, klatregruppe, vennegruppe og formingsgruppe.

– Vi legger vekt på det psykososiale miljøet og er opptatt av vennskap, kunst, kultur og kreativitet. Når vi har arrangementer i barnehagen, som for eksempel karneval, er vi opptatt av at barna får delta på hele prosessen ved å lage sitt eget kostyme, være med på å lage kulisser og så videre. Så er vi en barnehage som har kristne verdier i bunnen.

– Hva betyr det for dere å få så god uttelling på Foreldreundersøkelsen?

– Det gir oss motivasjon til å fortsette det gode arbeidet, sier Elisabeth Søreide Dyngeland.

VEDTAKET: Her er det nye forslaget fra ImF-styret i økonomisaken som ble enstemmig vedtatt. FOTO: PETTER OLSEN

Nytt forslag samlet generalforsamlingen

En enstemmig generalforsamling vedtok lørdag et nytt forslag: Generalforsamlingen ber ImF-styret arbeide tett med kretsene for å innhente råd før tiltak iverksettes.

Artikkelen ble publisert kl. 09.27. 24. februar 2024 med en rekke oppdateringer i løpet av generalforsamlingen. Oppdatert også 26. februar 2024.

Oppsummering: Det nye forslaget fra ImF-styret er en omformulering av det subsidiære forslaget fra Bergens Indremisjon. Det gikk ut på at GF ga ImF-styret fullmakt til å gå videre, og at hver krets skulle oppnevne to personer som skulle være rådgivende til forbundsstyret.

Den ekstraordinære generalforsamlingen er nå avsluttet. Les nedenfra, med utgangspunkt i klokkeslett, og oppover for å få sammenhengen.

Replikk Kjell Hauan: ImF-styret er høyeste myndighet mellom to GF.

Replikk Runar Landro: Slik vil ImF arbeide.

Replikk Gunnar Ferstad: Jeg foreslår at BI kjøper Betania!

Gabriel Pollestad: ImF-styret frafaller sitt forslag, og det samme gjør BI.  Nytt forslag:

«… Arbeide tett med kretsene for å innhente råd før tiltak iverksettes.» (se bildet til artikkelen)

Oversendelselsesforslag fra Johan Halsne: Enstemmig vedtatt.

Kl. 15.36

Avstemning i økonomisaken (sak 8)

GF har pause til kl. 15.30.

Kl. 13.59

Innlegg etter Pollestads innledning (nyeste innlegg/replikker hele tiden øverst. Start å lese fra kl. 13.50 for å få sammenheng):

Runar Landro, ImF-leder

– BI er min barndoms- og ungdomsmenighet. «Kjernevirksomhet»: studentarbeid i Bergen er mer et ansvar for det lokale arbeidet. Når Betania ble pusset opp for fem millioner, var det ImF som sto for det.

Det står i avtalen at misjon skal prioriteres ved et salg. Ikke aktuelt å gå ut på det åpne markedet. Vi har interessenter som vil drive misjonsarbeid.

Vi snur ikke økonomien ved å selge to eiendeler. Vi kommer til å snu alle steiner, f.eks. en aksjeportefølje, f.eks. i Knif. Her har vi en mulighet. Vi vil jobbe kontinuerlig for å unngå at vi skal stadig måtte selge. Og vi vil invitere kretsene til et mye tettere samarbeid. GF 2025 må ha et større rom. VI vil invitere kretsledere og styreledere i kretsene til minst årlige orientering om økonomien. Og vi vil arbeide tett med kretsene for å spørre hva de trenger ImF til. «Mer misjon» er drømmen, ut fra en bedre organisasjon.

Og ImF-identiteten lever i beste velgående. En opplevelse å møte misjonsfolket. Dette skal vi løfte. Vi må ha råd til å sende ut predikanter.

Pluss å tilby tilsyn, som vi får forespørsler om.

Anne Lene Otterøen, Fredheim Arena

Jeg har lyst til å gi styret og Erik Furnes en takk for dypet av mitt hjerte for at dere våget å satse på Awana. Det er et Guds under og Guds trofasthet. Awana International har spurt oss om å komme til USA for å fortelle dem hva vi har gjort.

Torgeir Kalvenes, ImF Rogaland

Har vi nok likvider oss imellom til å bla opp 15 millioner, så slipper vi salg!

Ragnar Ringvoll, ImF Sør

– Vi vet at saken har skapt spenning. Takk for måten debatten er gjennomført på. ImF på sitt beste. Vi står i en tvangssituasjon. På Sørlandet endte en barnehage i konkurs, med etterfølgende utfordringer.

Jeg vil uttrykke full tillit til styre og ledelse og det som har vært gjort. Takke for det grundige arbeidet dere har gjort til i dag. Støtter styrets forslag til vedtalk.

Andreas Bjørntvedt, Fredheim Arena:

Stolt av å tilhøre en bevegelse som vi ser satser på de som trenger det mest.

Jeg har full tillit til at dette styret er best egnet til å se det store bildet, og jeg stiller meg bak dem.

Jeg har tenkt litt på Erik Furnes de siste ukene. Noen av beslutningene han var med på å ta, er noen som vil bli sett tilbake på med størst takknemlighet.

Johan Halsne, ImF Sunnmøre:

Oversendelsesforslag fra GF til styret: Ber styret planlegge mer tid til gjennomføring av neste GF.

Håkon Garvo, Finnmark IM:

1.Krøn 28. Det kan godt være vi må selge noe. Men det er ikke slik det bør være.

Replikk fra Tore Nesvåg, Fredheim Arena:

Litt underlig at man antar at kveldsbibelskolen blir lagt ned fordi Betania selges.

Njål Skrunes, BI:

I den første utsendelsen til GF står det at lokalt misjonsarbeid er utenfor kjernevirksomheten. Den formuleringen rammer også Sjøholt. Det er lokalt forankret, men rekrutterer fra et større område.

Mange er forbauset over at dette arbeidet nedsnakkes. Ingen andre har en slik kontakt med studentverdenen. Vanskelig å se en misjonsstrategisk begrunnelse for å selge Betania. Det er strategisk viktig å ha kontakt med denne generasjonen.

Regnskapsdetaljene ligger utenfor min kompetanse. Men jeg spør meg om at det ligger et forslag på å være i balanse ved å få ned gjelda med 15 millioner. Hvordan ser bildet ut i løpet av tre år eller fem år? Savner et perspektiv framover.

Svar fra Pollestad:

– Selvfølgelig er ikke salget inkludert i budsjettet. I balansen står huset med en verdi. Om vi selger for ni millioner mer enn den verdien, vil resultatet være ni millioner i overskudd. Det vi har tatt inn i budsjettet, er lavere renteutgifter.

Replikk Atle Heradstveit, BI:

– Jeg kjenner ikke noen som ikke har vært positiv til Sjøholt. Men problemet er at det involverer arbeid som vi er glad i, f.eks. Bibelskolen. Jeg reagerer når en ansatt på Sjøholt nærmest driver karakterdrap på dem som vil hegne om Bildøy. Ordene kan treffe, og det går begge veier.

Og reagerer på at salg er lagt inn i budsjettet. Da er vi ved point of no return. Jeg har vært på kveldsbibelskole i Betania, og de gamle som har gitt det fra seg, er glade for det.

Replikk Runar Landro:

Å vente med salg gir ingen garanti. Det har NLM erfart. Vi har også hatt kontakt med folk i eiendomsbransjen. Dessuten står det fra giverne av Betania at salg skal favorisere misjonsdrift.

Bildet er fra Kringsjåveien og viser også litt av omgivelsene i Laksevåg bydel i Bergen. FOTO: PETTER OLSEN

Jon Osvald Harila, BI:

– Kjære venner! Det er godt å være her. Vi skal beslutte om noe vi skal stå sammen om. Enig i at om vi står sammen, kan vi ikke rokkes.

Mange muligheter for framtiden. Jeg er ikke helt enig i at tillitsmandatet er noe som automatisk kan gjennomføres. Vi har fått ny informasjon nå som vi har behov for å reflektere over.

Det er helt rett at vi har kommet med et forslag til styret der BI har tilbudt ImF gratis leie i ti år, og det står ved lag. ImF samlokalisere seg med BI.

Betania: Har en liten kontantstrøm og en kveldsbibelskole. Om tre år startes Dokken utvikling i området. Da er det ikke mye lurt å selge nå. Den verdien kan være tredoblet om kort tid. Vi må få lov til å vurdere om det finnes andre muligheter for å løse ut den kapitalen. Det må vi få diskutere med kretsene.

Man har en tomt på Sjøholt som er verdsatt til fire millioner. Kan den omsettes?

Forslag til vedtak (svar til Eli S. Tveitane). Håper ikke styret stiller kabinettspørsmål.

Utsettelsesforslag er sendt til sekretær.: Forslag om ny ekstraordinær GF der endelig vedtak fattes.

Subsidiært: GF gir fullmakt. Hver krets oppnevner to personer som blir rådgivende til forbundsstyret.

DEBATT: Jon Osvald Harila, utsending fra Bergens Indremisjon, hadde flere innlegg og spørsmål i økonomisaken. Til venstre ordstyrerne Edvard Thormodsæter og Svein Arne Fasseland. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Johan Halsne, ImF Sunnmøre:

Sitat Gustav Ballestad 1946/47: «Når Gud åpner en dør, er det om å gjøre å gå inn gjennom den.» Vi har hatt ledere og et misjonsfolk som har våget å ta skrittet inn. Og når vi ser tilbake, kan vi være glad for det.

Så vil jeg takke formannen vår for den innsatsen han gjør! Vi trenger ikke å applaudere alt, men dette skal han ha.

ImF Sunnmøre gir tommelen opp for forslag til vedtak. Vi må ikke tro at situasjonen ikke er alvorlig. Å vite hva som er neste skritt, er ikke enkelt å svare på for noen av oss.

Også applaudere at det er en ledelse og styre i ImF som våger å se framover. Pluss å satse på forkynnere og sosiale medier er bra.

Pollestad svarer Bjørke:

– Ved tredje opplåning til Sjøholt måtte banken stille et tilleggskrav. De ønsker at ImF skal skaffe penger for å betale ned store deler av den siste lånerammen. Det er krevende, men det er også en del omsorg i det, for å få ned renteutgiftene. Banken er klar over hvilke eiendommer med verdi som vi har.

Vi ber om tillit. Har vi ikke tillit, må styret ta konsekvensen av det.

Svenning Bjørke, Knarvik misjonshus:

– Det er allerede inngått en låneavtale med banken som betinger salg av eiendommene? Hva tenker styret om GF sier nei til salg?

Pollestad svarer Tveitane:

– Vi diskuterte å sette ned en komité, men ikke tilslutning til det. Vi har et korps i Knif som gir oss nødvendige rapporter og råd, og vår revisor er koblet tett opp mot styret. De er tydelige på hvilket ansvar vi har. Vi er litt usikre på om en komité ville ha kommet til en annen konklusjon enn det vi gjorde.

Eli S. Tveitane, Norheimsund IM:

Forslag om å selge: Betania og de to boligene er i liten grad problematisk. Når det gjelder de to andre, er det ikke fullt så enkle (tomt og 4. etasje i Straume Forum).

BI har kommet med et brev. Hvordan har styret svart på det, f.eks. å sette ned en komité? Og har BI et konkret forslag til vedtak?

Replikk Karl Arne Austnes:

Fikk alt av interiør da et stort hotell skulle renovere.

Runar Landro svarer:

– Alltid en blanding. Vi har tro for at misjonsfolket vil støtte opp. I 2011 var myndighetene en håndsrekning, f.eks. Det la seg til rette.

Kent Tjelta, Bedehuskirken:

– «Trosprosjekt» (Sjøholt FHS). I hvilken grad har styret en opplevelse av at Gud har ledet?

Andreas Evensen (i egenskap av rektor på Bildøy):

Skolen er et AS eid av ImF. Eiendommen leier vi av ImF.

Styret opplever at skolen har høy prioritet hos ImF. Investert 25 millioner i vedlikehold for ca. 10 år siden. Et betydelig tilskudd fra eier da, og misjonsfolket fulgte opp med gaver.

Salg av tjenesteboliger: Bibelskolestyret mener det ville vært ønskelig å fått disse salgsinntektene. Men vi aksepterer at ImF er i sin fulle rett, og styret har forståelse for behovet. De aktuelle boligene er ikke i bruk som personalboliger. Fortsatt eierskap ville vært en økonomisk belastning for skolen pga. vedlikehold.

Tomten: Styret støtter forslaget om å sette ned et utvalg.

Runar Landro om «større saker»:

ImF skal informere etter lovene, paragraf ni, og kretsene skal informere etter paragraf tre. Kretser har investert uten å informere.

Svar fra Pollestad:

Sjøholt FHS Eiendom har hatt avdragsfrihet i banken. Det skal være fire millioner i likviditet på dette tidspunkt.

Andreas C. Våge, Innbjoa IM:

Det er vi i Framnes Eiendom som har lånet til Sjøholt FHS Eiendom på tre millioner, med ImF som garantist, med forfall 1. mai i år. Kan eiendomsselskapet betale disse 1. mai?

Kl. 13.50

Pollestad svarer (les fra kl. 13.40 og oppover):

Vet jeg hvilke inntekter jeg har om fem år? Det er inntektssiden vi sliter med, utgiftene ligger der.

Avdrag: To millioner per år, 0,5 i kvartalet.

Kretsene: De har ikke lån til oss, men et eiendomsselskap har (Framnes).

Jon Osvald Harila spørsmål:

Det betyr at budsjettet som er fremlagt, har forskuttert at man skal selge for å betjene lånet 1. juli? Jeg vet også at noen kretser har lånt penger inn, det har stått noe om det i avisen.

Det store spørsmålet er likviditeten fremover. Hvordan er avdragsprofilen? Hvordan er likviditeten om to og fire år?

Pollestad svarer:

Vi må betale ned 15 millioner på lånet til banken innen 1. juli 2024, og det er penger vi ikke har.

Sjøholt FHS Eiendom ble registrert som et momsselskap for å kunne ha sommerdrift i internatet, det vil si andre inntekter. Momspengene får vi tilbake i en to måneders periode. Seks terminer i løpet av et år der vi får igjen momsen man har lagt ut.

De neste ti årene må vi bevise at vi sender en faktura der vi ber om å få inn moms.

Skolen kostet 104 millioner. Vi lånte 90 millioner for å bygge for 104. De 14 i differanse er tilbakebetalt moms. De pengene hadde vi bruk for da vi bygde skolen. Vi har ikke tilgang på dem nå.

Kl. 13.40

Pause til 13.50

Kl. 13.26

Spørsmål til Pollestads innlegg (les fra kl. 12.59 og oppover):

Svar fra Gabriel Pollestad:

Gjort om fra ansvarlig lån i Sjøholt FHS til aksjekapital: 32,5 mill. gjort om til aksjekapital. Ikke hatt kapasitet til å utarbeide likviditetsbudsjett. Tilgjengelig likviditet på tre millioner.

Jon Osvald Harila, BI

Savner likviditetsbudsjetter og prognosene for det. Jeg har forstått at det er det som er problemet.

Svar fra Rune Bødalen, Knif Regnskap:

Har tatt 15 millioner i nedbetaling fra og med 1. juli. De pengene har vi ikke i balansen nå.

Spørsmål fra Svenning Bjørke:

Hvis det ikke blir salg av eiendommer?

Kl. 12.59

Saken om økonomi (sak 8)

Opprinnelig forslag til vedtak fra ImF-styret lød slik: «Generalforsamlinga takkar for informasjon om tiltak som skal betre den økonomiske situasjonen i ImF både på kort og lang sikt, og gjev si tilslutning til at ImF set i verk dei førelagte tiltaka.»

ImF-styreleder Gabriel Pollestad innleder:

– 2023 så ut til å bli meget utfordrende. Renteøkninger var en ekstra byrde med en gjeldsbelastning på nesten 50 millioner. Foreløpig ser regnskapet slik ut:

23,7 millioner i inntekter.

Utgifter på 23,6 millioner

Finanskostnad på 2,7 millioner, mot budsjettert 2,5 millioner.

Minus 217.000 som årsresultat.

Vi fikk disse tallene tidligere denne uken, og det er foreløpige regnskapstall etter at kjente bilag er ført. Men vi tror ikke det blir dramatiske endringer.

Balansen:

210 millioner totalt.

Egenkapital på 54 millioner.

Langsiktig gjeld:

48,5 mill. hvorav 40,5 mill. er lån til Sjøholt Eiendom og resten til Bildøy bibelskole.

Budsjett for 2024:

Minus 1,2 millioner i årsresultat, som ikke er vedtatt ennå.

Kl. 12.54

Avstemning i saken om Sjøholt FHS (sak 7):

Enstemmig vedtatt.

Del 2 av GF 

 

Kl. 12.10

GF tar lunsjpause til kl. 12.55.

Kl. 11.17

Innlegg om Pollestads innledning (les oppover fra kl. 11.07.)

Replikk Karl Arne Austnes, ImF Sunnmøre:

– Departementet krevde internatkapasitet for 100 elever straks. Da spratt kostnadene fort opp mot 70-80 millioner.

Kjell Hauan, ImF-styret (siste innlegg i denne saken):

– ImF-styret ønsket denne GF-en. I 2019 opplevde jeg det som krevende å komme på sporet. Viste til par. 9d i Lov for ImF: «Større saker legges frem for kretsene samme år, før behandling i generalforsamlingen.» Det punktet manglet i Sjøholt-saken. Det er punkter i tidslinja der styret satt med valget om vi må stoppe nå. Orientert om til GF i 2022.

2018/19 var prisen 40-50 millioner. Ut fra rådgivning skullke driften av skolen kunne dekke den forpliktelsen. Så har det skjedd ting underveis som har ført til at prisen har økt.

Det er gitt en del info. i mediene i forkant. BI ba om ekstraordonær GF, men de måtte ha søkt sammen med de andre kretsene. Sambåndet har gitt en prisverdig oppsummering. Samtidig kan det skape et inntrykk av at misjonsfolket burde ha reagert. Det oppfordrer oss alle til å være våkne, men det er ImF-styrets ansvar å kalle inn til ekstraordinær GF.

Linda Austnes, ImF Sunnmøre:

– Da jeg ble frelst som 18-19-åring, fikk jeg begynne på Bildøy. Jeg har alltid støttet både Bibelskolen og KVS Lyngdal, selv om sistnevnte ligger langt sør. Dette handler ikke om geografi.

Mange nedlagte bedehus, men på skolene når vi mange som ikke hører Ordet andre steder. Vi har råd til Sjøholt.

Gudmund Furnes, Bygstad IM:

– For 51 år siden ble livet mitt forandret pga. en kristen folkehøgskole, Framnes. Der ble jeg en kristen. Jeg har også vært med i forbundsstyret da vi vedtok å satse på Sjøholt. Jeg er takknemlig for at vi våget det. Det er ikke noe problem å løse det om vi står sammen om det. Før fikk vi ikke statsstøtte, men misjonsfolket bar det. Da Salomos tempel ble bygd, ga de av glede. La oss fortsette å bygge.

Njål Skrunes, Bergens IM:

– Jeg har jobbet med kristen skolevirksomhet hele livet. Det en må lære seg, er å skille mellom det åndelige og det verdslige regiment. Sak sju (Sjøholt) er innenfor det åndelige regiment.

Men det er også en del av det verdslige regiment og er underlagt fornuftens vurderinger. Innleggene glir fra det åndelige til det verdslige. Sak 8 (økonomi) er i hovedsak i det verdslige regiment. Dersom vi hele tiden åndeliggjør, så er vi ille ute. Og i vår lutherske arv er det grunnleggende å skille.

Jeg er glad for at skolen er oppe og går. Men det betyr ikke at økonomisaken er løst.

Gunnar Ferstad, ImF Straume:

– Jeg ønsker å reise på GF for å være med på vedtak som gjør det lettere for de ansatte på skolen å stå opp om morgenen. Jeg har lyst til å legge til i vedtaket: «GF vil uttrykke takknemlighet til ansatte og ledelse ved skolen.» Da blir det lettere for Ruben å stå opp!

Sigurd Nybø, ImF Sunnmøre:

– Jeg har en kone som jobber på skolen. En elev sa det slik: «Denne skolen har berget livet mitt!»

Atle Våge, ImF Straume:

Økonomien gikk over styr, men alt er en kjempesuksess – akkurat som for Lillehammer-OL og oppussingen av Slottet. Vi må framsnakke skolen.

Harald Voster, ImF-styret:

– Ungdommene våre vokser opp i et samfunn uten grenser. Mine observasjoner er at spesialundervisning har eksplodert. Mange ungdommer kommer med liten utholdenhet til å stå i krevende ting. Mange sliter med motivasjon og har mindre tro på seg selv etter ti år i skolen. Mange, og det er nytt, vegrer seg for å møte på skolen. De orker det ikke.

Hvilket verdigrunnlag har de gått under? De er preget av samfunnsnormene: gjør som du vil, vær den du vil ,og lev som du vil. Jeg tror mange opplever et ubevisst press på å prestere og å være noen. Hvem skal jeg være, hvor er rammene mine, hvem skal jeg forholde meg til? Offentlig skole i dag ønsker ikke å være dannende. Jeg tror at etter ti år i skolen er det flere enn før som kjenner på tapsopplevelser.

Alle er ikke klar for VGS etter ti år. Det er lett å vente at myndighetene skal ta ansvar. Men vi har en diakonal tradisjon, og det må vi fortsette med. Er vi villige til å gå et ekstra skritt for disse ungdommene? De blir enten en byrde eller et løft. Mange på Sjøholt har ekstra tung bagasje.

Torunn Tvedt, Betania IM Haugesund:

– Det har vært en uting at enkeltpersoner har gått ut i mediene med kvasse uttalelser. Honnør til dere i ImF. Det er klokt at dere ikke har kommet med uttalelser til mediene.

Sjøholt har vært et trosprosjekt fra begynnelsen av. Vi er alle ansvarlige for at dette skal få fortsette. Jeg har full tillit til at VI skal få det til. Vi må se fremover.

Odd Asbjørn Nybø, Sjøholt IM:

– Det var halleluja-stemning i kommunestyret for at ImF ville gå inn med dette prosjektet.

Replikk Knut Magne Ås, Møre og Romsdal IM:

– Denne skolen løfter ImFs renomme. For hver ungdom skolen klarer å møte, er det noen som legger merke til det.

Håvard Sæverud Nybø, Sjøholt IM (og nestformann i styret for Sjøholt FHS):

– Det smertet meg stort for noen år siden da vi fikk bygdefolket mot oss pga. omtalen i riksmediene. Litt etter hvert stilnet stormen. Så har vi fått et fantastisk anlegg og fått med oss bygda. De heier på oss og ser utviklingen i ungdommene.

Det er krevende å få tak i nok elever. Jeg håper at vi som ImF-familie kan være med og snakke opp og fram skolen på lik linje med Bildøy. Sjøholt er vår skole for 16-åringer.

Jeg vil be dere være med og snakke opp og fram skolen, og ta med de ansatte i bønn.

Karl Arne Austnes, ImF Sunnmøre:

– I ettertid er det ikke vanskelig å se at det var en for stor økonomisk risiko. Men når det er sagt, er det viktig å ta med at ImF har fått et fantastisk skoleanlegg, og at vi ikke glemmer muligheten vi fikk til å drive folkehøgskole for 16-åringer. Det er midt i misjonsoppdraget vårt.

Jeg vil takke ImF-ledelsen for at de den siste tiden ikke har slått tilbake mot offentlig kritikk. De har vist til at det er oss på GF som må løse dette, og det ligger på oss alle å bidra til gode løsninger.

Jeg vil uttrykke tillit til forbundsstyret og støtte begge forslag til vedtak. For gjelden til ImF må reduseres.

KL 11.07

Pollestad fortsetter:

– Vi bygde skolen da Norge var i unntakstilstand (korona). Vanskelig for oss å forholde oss til at skolen kalles for et skjellsord. Vi er nødt til å eie i dette alle. Det kan jeg ikke formane dere til, men jeg kan oppfordre til det.

Jeg driver selv bedrift. Ca. 30 prosent av mine ansatte er enten innvandrere eller folk med spesielle utfordringer. Unge folk kommer ikke en gang inn i Nav-systemet dersom de dropper ut av videregående skole.

Grunntanken vår var å fange opp de som står i fare for å havne på utsiden som 16-åringer. I tillegg får vi møte ungdommer som ikke er kristne, som vi får møte med evangeliet. De to årene vi har drevet skole har vi flere eksempler på at vi lykkes med det som er målet. Men vi sliter med tilgang på elever og kommer fortsatt til å gjøre det om vi ikke omtaler skolen på en annen måte.

Det første regnskapsåret gikk med stort pluss, og det andre året gikk med et nesten like stort minus. Skolen betaler husleie til eiendomsselskapet, og det går bra økonomisk.

Det er 37 prosent høyere søkertall til neste år enn det som er i dag. Stor tro på 65 elever, og noen av disse er dobbelttellende, slik at det kan bli 80.

Kl. 10.57 Sak 7 Sjøholt folkehøgskole (FHS)

ImF-styrets forslag til vedtak lød slik: «Generalforsamlinga takkar for orienteringa vedrørande Sjøholt folkehøgskule og tek det til etterretning.»

ImF-styreleder Gabriel Pollestad innleder:

– Vi er takknemlig for engasjementet som er vist. Det er vanskelig å vite hvordan vi skal håndtere meninger, men jeg er glad for engasjement.

Jeg må være den første til å beklage om det er noen på forrige GF som opplevde at det jeg sa knyttet til økonomi, ikke hadde tilstrekkelig alvorlighetsgrad. Jeg beklager dersom dere oppfattet at vi tar lett på saken.

Jeg anser et problem som en mulighet til å lære noe nytt, ikke som en hindring. I november 2022 visste vi ikke om kravet fra revisor om at vi måtte skrive ned verdiene på Sjøholt. Vi måtte innhente en takst om salgsverdi i stedet for teknisk verdi.

Ønsker å gi en honnør til ledelse og ansatte. 2023 har vært et innholdsrikt år med ny ImF-leder og ny daglig leder. Fantastisk engasjement og innsats fra alle ansatte. Det handler om fullt arbeid på dagtid og forkynnertjeneste på kvelder og helger. Det skår rett inn på økonomien vår.

I tillegg vil jeg berømme hele indremisjonsfamilien for måten dere har respondert på. Vi startet året med et budsjett i stor underbalanse og endte med et år som gikk nesten i balanse.

Med tanke på det som har vært av kritikk, presiserer vi at vi ikke innkaller til GF for å be om blankofullmakt, men vi har behov for å be om fortsatt tillit til å gjøre det som er nødvendig for å få økonomien på rett kjøl.

Kl. 10.50

Valg til ulike roller i GF.

Kl. 10.41

Nestleder i ImF-styret, Kjell Hauan, åpner GF.

120 utsendinger med stemmerett er siste oppdaterte tall.

Njål Skrunes, Bergens Indremisjon (BI), ber om ordet til innkalling og saksliste: – Dersom det er viktige opplysninger som blir lagt fram muntlig, må det gis rom til å stille spørsmål, og det kan være behov for en pause der delegatene får tenke seg om og snakke sammen når spørsmål som er avgjørende for sakens innhold skal belyses og til slutt stemmes over.

Kl. 10.28

«Makten er i Jesu hender» synges etter andakten,

Kl. 10.14

ImF-leder Runar Landro får ordet til en andakt:

– Jeg har kjent at jeg blir testet på viktige ting som Bibelen formaner meg om. Ved krevende ting har Bibelen særlige formaninger. I august begynte jeg på en tre måneders studium av 1. Kor 13. Det vokste fram en dyp erkjennelse av at før jeg skal bruke Bibelen som et sverd, må jeg bruke den som et speil. Det var krevende å bli speilet så kraftig av Guds ord.

Noen av oss er stolte av vår kunnskap. Vi ønsker å være Ordets folk, og så blir jeg så kraftig møtt i mitt eget liv. Om jeg har alt inne av kunnskap, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting, sier Paulus.

I møte med misjonsfolket utfordres jeg til å sette de andre høyere enn meg selv. Hvordan står det til når jeg ser meg i speilt målt med kvalitetene fra 1. Kor 13?

Det har vørt en lengsel i mitt liv at dette må vokse fram. Jeg er ikke naturlig anlagt med ydmykhet. Da er det krevende å speile seg i at det er en Åndens frukt som Gud ønsker at skulle prege mitt liv.

«La alt dere sier være vennlig …» Jeg bommer av og til på det.

1.Tim 5,1: Bruk ikke harde ord mot en eldre mann, men forman ham som en far». Nå er vi i en sammenheng der det er bejhov for å være vennlig.

2. Tim 2,14: «… pålegge dem å unngå ordkrig. …»

Jesus sier at et rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde. Den kristne menighet har en fiende, og det er dem selv.

Fil 1,27: «… står sammen i én ånd , kjemper med ett sinn for troen på evangeliet.

Ef 4,3: «Sett alt inn på å bevare åndens enhet, i den fred som binder sammen»

Vi trenger ikke å være enige om alt. Men vi skal snakke sammen på en måte som bygger broer. Bevare en åndens enhet i det vi skal snakke sammen om. Vi har gjennom tidene vært rause med hverandre, fordi det er noe som binder oss sammen, og det er evangeliet. Det har ikke mistet ett gram av sin kraft. Mennesket trenger Jesus, og det er vårt kall. Jeg gleder meg til å være en del av det.

Kl. 10.10

«Navnet Jesus» runger i salen, akkompagnert av et usedvanlig lydsterkt el-piano.

Kl. 10.05

Daglig leder i ImF, Anja Ulveseth Heggen, tar ordet til praktisk informasjon.

Kl. 09.30

Salen er i ferd med å fylles. Generalforsamlingen (GF) starter med en møte-del kl. 10.

Kl. 09.00

Registreringen av utsendinger starter utenfor konferansesalen The 2 på Scandic Flesland Airport.

YTRABYGDA: I hotell-salen med det Bildøy-klingende navnet "The 2" (!), samles utsendingene til ImFs ekstraordinære generalforsamling lørdag. FOTO: PETTER OLSEN

Hvor er de alternative løsningene for ImF?

KOMMENTAR Det er sjelden lurt å svare på noe annet enn det som er spørsmålet.

Lørdag formiddag samles drøyt 130 utsendinger til ekstraordinær generalforsamling for ImF i Bergen. I innkallingen er det lagt fram to forslag til vedtak. Det ene er at ta orienteringen i sakspapirene om Sjøholt folkehøgskole (FHS), «til etterretning». Det andre handler om forbundsøkonomien og ber om at delegatene «gjev si tilslutning til at ImF set i verk dei førelagte tiltaka».

Sjøholt

Diskusjonen i forkant har i stor grad dreid seg om Sjøholt FHS. Grunnen er at ImF-styret, i sakspapirene, som kjent kommer med en beklagelse for deler av denne saksbehandlingen.

På Synspunkt-plass i nr. 01/24 og 02/24 i Sambåndet har jeg omtalt hvilken informasjon som har vært tilgjengelig for misjonsfolket fra 2011 og fram til i dag om etableringen av skolen og utviklingen av prosjektet. Poenget har vært å vise at det fantes både tilgjengelig informasjon og tilstrekkelig med tid til at både ImF-ledelsen og eksempelvis kretsene i ImF kunne ha dratt i nødbremsen dersom de ønsket det, med mulighet også for å minimere tap.

Økonomi

Hovedgrunnen til at ImF-styret har innkalt til ekstraordinær GF er sak nummer to – den økonomiske situasjonen. Sakene henger riktignok sammen, ettersom Sjøholt FHS – sammen med satsingen på Awana – fremstilles som hovedgrunnen til de økonomiske utfordringene.

Men det gjøres også klart at «det er fra styrets side ikke lagt opp til en behandling av selve opprettelsen av Sjøholt folkehøgskole, ei heller drøftelser vedrørende videre drift av skolen.»

Hovedsaken fra ImF-ledelsens side er å legge fram en plan for bærekraftig økonomi- og å skissere noen satsinger som det kan muliggjøre (se øverste lenke). Om man ser bort fra likviditeten, er ImFs økonomi bunnsolid. Selv med et underskudd på nesten 35 millioner kroner i 2022 som følge av at verdien av Sjøholt-anlegget måtte nedskrives, plasserer proff.no barometernålen for soliditeten (egenkapitaldekningen) på høyeste nivå.

Likviditet

Men likviditeten, kontantene i kassen, er et akutt problem, noe Sambåndet har skrevet om flere ganger. For å bedre situasjonen «vil vi … være avhengig av å selge noen av våre eiendelen», understrekes det i saksutredningen.

Allerede på GF i 2022 var styreleder Gabriel Pollestad klar på at «vi har en utfordring med de pengene som skal betale regninger og lønn hver måned». Og i Sambåndet nr. 07/23, som kom ut 18. oktober, gjorde ImF-leder Runar Landro det klart at ImF må selge eiendom for å komme ned på et forsvarlig utgiftsnivå.

Etter at nyhetssaken fra Sambåndet ble plukket opp av Dagen (01.11.23), kom flere forståsegpåere på banen med kritikk av misjonsorganisasjoners eiendomsforvaltning (dagen.no 23.11.). I sakspapirene til GF framholder da også ImF-ledelsen at det «faller utenfor ImF sin kjernevirksomhet … å drifte eiendommer for utleie», slik det er tilfelle med salgsobjektet Betania Laksevåg.

Eiendomssalg

At misjonsorganisasjoner selger eiendom for å få økonomien på rett kjøl, er ikke noe nytt. Etter store underskudd i tiden 2016 til 2018, startet eksempelvis Normisjon en snuoperasjon der eiendomssalg inngikk som en vesentlig del for å få overskudd i 2020 og 2021.

Stavanger misjonsmenighet har til og med revet sitt 62 år gamle bygg og inngått samarbeid med en eiendomsutvikler om gjeldfrie lokaler i et nytt næringsbygg på samme tomt. Dette bare for å nevne noen av mange eksempler som kunne vært trukket fram.

Kritikk

I tiden før GF har to tidligere sentrale indremisjonsledere, Karl Johan Hallaråker (12.02. og intervju) og Ingebrigt Sørfonn (17.02.), i Dagen kritisert ImF-ledelsen. Det som forundrer meg når jeg leser Hallaråker og Sørfonn, er for det første at de ikke i det hele tatt er opptatt av den akutte økonomiske situasjonen som ImF befinner seg i, og som er hovedsaken for GF.

For det andre skuffer det meg stort at de i sin offentlige kritikk av Sjøholt-prosjektet, ikke tar innover seg at Sjøholt FHS faktisk er i drift, og den betydningen den har for elever, foreldre og ansatte.

Les mer: «Jeg er så redd for at uroen skal gjøre at dere ikke ser» (leserinnlegg fra assisterende rektor på Sjøholt FHS)

Ubesvart

Jeg forutsetter at både Hallaråker og Sørfonn er klar over vurderingene fra ImF-ledelsen om at eiendomssalg er nødvendig for å styrke likviditeten. Når de da er så imot ImF-ledelsens konkrete forslag til løsning, forundrer det meg at de ikke lanserer alternative løsninger.

Når de er så imot ImF-ledelsens konkrete forslag til løsning, forundrer det meg at de ikke lanserer alternative løsninger

Slik vi må forstå ImFs tidligere generalsekretær, gjør han det nærmest til et samvittighetsspørsmål for delegatene å ikke stemme for ImF-styrets forslag til vedtak i økonomisaken. «Å forventa at misjonsfolket skal ta ansvar for slikt er uforståeleg!», skriver han. Utsendingene til GF trenger i det hele tatt ikke ImF-styrets «til dels luftige forslag om løysingar», mener faktisk Hallaråker.

Så hvordan mener Karl Johan Hallaråker at forbundet skal betale sine regninger framover? På forsommeren skal ImF eksempelvis etter planen tilbakebetale et lån på tre millioner kroner til Framnes Eiendom. Ifølge nyeste regnskapsrapport tilsvarer bare det brorparten av forbundets kontantbeholdning (3,7 millioner kroner per 6. januar 2024).

Skal ImF i stedet si opp sine ansatte og/eller slutte med Awana? Det er alvoret i den kortsiktige situasjonen – dersom forbundet ikke tilføres kontanter.

Skal ImF i stedet si opp sine ansatte og/eller slutte med Awana?

Gransking

Når det gjelder økonomien, er Hallaråker og Sørfonn i stedet kun opptatt av pengene som er brukt. Hallaråker: «ImF treng faktisk ei uavhengig gransking av heile situasjonen», «Organisasjonen må også få på plass ein kontrollkomité».

Når Sørfonn får spørsmål av Dagen om hva som er alternativet til å selge eiendommer, siteres han slik: «Det er det kontrollkomiteen og en grundig økonomiplan ville vist.» Ja vel?

Stryk

Det står både delegater og ImF-ledelse fritt til å legge fram forslag om slike ting. Men granskning, økonomiplan og kontrollkomité genererer ikke penger til å betale regningene etter hvert som de forfaller. Og det er det spørsmålet som må besvares på kort sikt, noe annet står til stryk.

Granskning, økonomiplan og kontrollkomité genererer ikke penger til å betale regningene etter hvert som de forfaller

ImF er misjonsfolket stor takk skyldig for det sjusifrede håndslaget de har gitt i form av gaveøkning i løpet av 2023. La oss håpe at noe av den ånden også får prege den ekstraordinære generalforsamlingen.

TV-NYHETER: Bjarte Ystebø (t.v.) og Johnn R. Hardang i et av Bedehuskanalens TV-studio i Øygarden.. FOTO: GEIR JENSEN

Bedehuskanalen skal rapportere fra Israel

Mandag 2. september skal Bedehuskanalen være på lufta med sin første nyhetssending, produsert i samarbeid med Bjarte Ystebø-selskapet 2323 Media AS.

Nyhetssendingen har fått navnet «TV12 Nyhetene».

– Dette er en drøm som går i oppfyllelse, uttaler ansvarlig redaktør i Bedehuskanalen, Johnn Hardang, i en pressemelding.

Redaktøren påpeker at egne nyhetssendinger har vært en tanke helt siden man begynte å planlegge den kristne TV-kanalen.

– Etter å ha vært på lufta i snart to år, ser drømmen ut til å kunne bli virkelighet. Vi er både spente og forventningsfulle, men først og fremst takknemlige, fortsetter Hardang.

Samarbeidsavtale

Bedehuskanalen har signert en samarbeidsavtale med 2323 Media AS, som har Bjarte Ystebø som daglig leder og styreleder. Selskapet ble stiftet 12.08.22 og registrert i Brønnøysund 09.11.22. Selskapets vedtektsfestede formål er medieproduksjon.

– Å produsere nyheter for TV er et stort og ressurskrevende prosjekt både økonomisk og innholdsmessig. Og vi er svært glad for den samarbeidsavtalen vi nå har signert med Bjarte Ystebø og 2323 Media AS, som blir produksjonsansvarlig for TV12 Nyhetene. De skal etablere både studio, redaksjon og en nødvendig infrastruktur som skal til for å gjøre produksjonen av gode nyhetssendinger mulig. For dette er noe vi ønsker å gjøre skikkelig, framholder Hardang.

Kostnadskrevende

Redaktøren legger ikke skjul på at det er en kostnadskrevende satsing.

– Men det er lagt et godt fundament for finansiering av disse nyhetssendingene for det første året framover. Og så satser vi på at responsen fra våre seere er slik at «TV12 Nyhetene» på sikt kan finansieres på en ordinær måte innenfor TV12 Norge AS sitt driftsbudsjett.

Israel

Hardang kan også fortelle at nyheter fra Israel blir en sentral del av TV12 Nyhetene. Det skal ansettes en person som både skal bo i Israel og rapportere fra Israel.

– I en tid som dette, og ikke minst i lys av den situasjonen som i dag er rådende i Midtøsten, ser vi et stort behov for en ny stemme fra Israel og Jerusalem. Og dette tror vi skal føre til at TV12 Nyhetene vil bli lagt merke til langt utenfor Bedehuskanalens nåværende grenser. Lykkes vi med disse nyhetssendingene, ser jeg også her et stort potensial for fortsatt vekst i arbeidet med Bedehuskanalen, sier Johnn Hardang.

Ti minutter

TV12 Nyhetene blir en ti minutter lang sending som skal gå på lufta fem dager i uka, med premieretidspunkt tidlig på kvelden. Nyhetssendingen vil også bli sendt senere på kvelden, kanskje også neste morgen eller formiddag.

Nå venter et halvt år med forberedelser, tilrettelegging og hardt arbeid, både for 2323Media AS og i Bedehuskanalen, heter det i pressemeldingen.

Pressemeldingen er redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

POTENSIAL: Jeg håper så inderlig at mine venner i Indremisjonsforbundet også kan ha blikket til en pedagog og se potensialet som ligger i Sjøholt folkehøgskole, skriver assisterende rektor Ruben Lie Monsen (t.h.). Her sammen med rektor Lars Johan Klokk. FOTO: PETTER OLSEN

«Jeg er så redd for at uroen skal gjøre at dere ikke ser»

LESERINNLEGG Jeg ønsker med dette å gi skolen et fjes og dele litt av historiene til oss som jobber ved skolen, skriver assisterende rektor Ruben Lie Monsen ved Sjøholt folkehøgskole.

Kong Harald sa en gang at det sies at visdommen kommer med alderen, før han fortsatte med å si: «Men min erfaring er at alderen ofte kommer alene.» Det opplever jeg stemmer med de siste ukers uttalelser fra Karl Johan Hallaråker og Ingebrigt Sørfonn.

Jeg ble frelst inn i en indremisjonssammenheng for snart 14 år tilbake i tid, og jeg har siden den gang hatt et tett, nært og kjært forhold til ImF. For tre år siden opplevde jeg og min familie et konkret kall om å rykke opp, flytte til Sjøholt og begynne å jobbe ved Sjøholt folkehøgskole. Dette var ikke bare enkelt, særlig for de to små i familien, men vi opplevde at Gud kalte. Da ble det boligjakt, oppstart i ny barnehage, flytteesker og alt kaos som hører med.

For tre år siden opplevde jeg og min familie et konkret kall om å rykke opp

Vi rykket altså opp, en familie på fire, for at jeg skulle begynne å jobbe ved Sjøholt folkehøgskole. Dette gjorde vi fordi vi har tro på prosjektet. Vi har tro på at Sjøholt folkehøgskole kan være et diakonalt redskap, en trygg og god havn for ungdommer som ennå ikke er helt klar for videre skolegang etter ti års grunnskole. Vi sier det ofte til hverandre i kollegiet: «Vi skal være Jesu hender og føtter for disse ungdommene». Vi har tror på at Gud vil noe med skolen.

Jeg har hele veien vært stolt av å være en del av ImF, en organisasjon som er modig nok til å satse på ungdommer. Jeg blir så utrolig lei meg når jeg leser overskriften i Dagen og videre i Sunnmørsposten, at Sjøholt har blitt et skjellsord. Jeg trodde vi var et forbund, en gjeng som står sammen i medgang og i motgang.

Jeg trodde vi var et forbund, en gjeng som står sammen i medgang og i motgang.

Skolebygget står, og skolen er i drift. Det får man ikke gjort så mye med. Vi må sammen finne løsninger, gode løsninger. At man da går ut i mediene og sier at Sjøholt har blitt et skjellsord, er en katastrofe! Jeg skjønner ikke hva det skal tjene til? Hva tenker man at man oppnår med dette?

Jeg ser for meg den flotte stabben jeg til daglig jobber med på skolen. Jeg ser for meg Wenche på kjøkkenet som sender meg boller hjem fra jobb, fordi det er sykdom hjemme. Jeg ser for vaktmesteren vår, Tormod, som står opp kl. 04.30 for å kjøre en enkelt elev til tidligflyet. Jeg tenker på de flotte elevene våre, ikke bare i år, men også de to foregående årene. Jeg tenker på elevene jeg har fått klem av etter endt skoleår. Jeg tenker på alle de foreldrene vi har fått en takk fra. Jeg klarer ikke helt å se skjellsordet?

Jeg klarer ikke helt å se skjellsordet?

Jeg skjønner, som alle andre, at dette handler om økonomi, men det er kanskje her alderen har vist seg å komme alene? For her handler det også om mennesker. Jeg ønsker med dette å gi skolen et fjes og dele litt av historiene til oss som jobber ved skolen. Husk på oss, husk på elevene vi har, og husk at vi ønsker å rekruttere elever også for fremtiden. Både Sørfonn og Hallarårker er varmt velkommen på besøk for å se skolen med egne øyne, og jeg lover at dere skal bli tatt godt imot.

Jeg er pedagog av utdanning. Når man kommer inn i et klasserom, er ofte de første elevene man legger merke til, de elevene som bråker, forstyrrer undervisningen og utagerer. Som pedagog vet jeg at disse elevene ikke mener å forstyrre undervisningen og ødelegge for alle andre. Jeg vet at det alltid ligger noe bak, og jeg vet at også disse elevene har et enormt stort potensial! Det er min jobb å se forbi uroen og se selve eleven.

Det er min jobb å se forbi uroen og se selve eleven.

Jeg håper så inderlig at mine venner i Indremisjonsforbundet også kan ha blikket til en pedagog og se potensialet som ligger i Sjøholt folkehøgskole. Jeg håper at vi faktisk kan være et forbund, og at dere kan heie på oss og be for oss.

Jeg er så redd for at uroen skal gjøre at dere ikke ser.

Ruben Lie Monsen, assisterende rektor ved Sjøholt folkehøgskole.

Les mer: «Alle burde kjenne til …» (kommentar om utviklingen i Sjøholt-prosjektet) NY: «Hvor er de alternative løsningen for ImF?» (kommentar til kritikk av ImF)

ÅLESUND: Saken om etablering av Sjøholt folkehøgskole står sentralt i forkant av den ekstraordinære generalforsamlingen i ImF. FOTO: PETTER OLSEN

«Alle burde kjenne til …»

KOMMENTAR Hadde misjonsfolket nok løpende og offentlig tilgjengelig informasjon til eventuelt å be om stopp av Sjøholt-prosjektet før det var kommet for langt?

Bakgrunnen for den ekstraordinære generalforsamlingen (GF) 24. februar gjør det relevant å gå nærmere inn på det spørsmålet.  

21. desember i fjor skrev sambåndet.no at ImF-styret ønsker å «uttrykke en tydelig beklagelse» i saken om Sjøholt folkehøgskole (FHS) på Sunnmøre. Beklagelsen, som kom overraskende, har flere ledd:

    1. At etableringen av skolen ikke var «forankret i tydelige vedtak på tidligere generalforsamlinger».
    2. At saken hadde så store økonomiske konsekvenser at den «skulle først ha vært forelagt våre kretser for uttalelse».
    3. At det ikke skulle ha vært gjort «bindende avtaler med store økonomiske konsekvenser … uten vedtak fattet i generalforsamlinger».

«Større sak»

Paragraf ni i lov for ImF fasetter styrets oppgaver i seks punkter. Det fjerde (d) handler om prosesser i forbindelse med GF, og her står det blant annet følgende: «Større saker legges frem for kretsene samme år, før behandling i generalforsamlingen.» 

Begrepet «større sak» er ikke definert nærmere i loven. Ett spørsmål er om det omfatter alle typer «større saker», også de som ikke er planlagte og dermed ikke nødvendigvis kan behandles i et tempo samsvarende med interne innkallingsfrister. Sjøholt var en sak i sistnevnte kategori. Her hastet det med å sikre bygg og overholde frister for oppstart knyttet til statens godkjenning og bevilgning.

Les mer: Ja til kjøp av skuletomt (19.03.19).  

Kretsene

Dersom vi legger til grunn at Sjøholt både er en «større sak» og er omfattet av paragraf 9d, sier ikke lovteksten noe om hvordan en «større sak» skal «legges fram for kretsene». Som jeg skrev i nr. 1/24, var de to kretsene i Møre og Romsdal representert på skoleledermøtet i februar 2011 der ideen om skolen ble unnfanget (Rettelse: Det jeg skrev, var at Sunnmøre og IMS var representert). Kretsene i Møre og Romsdal ble også holdt informert da det på våren samme år ble aktuelt for ImF å overta bygget til tidligere Ørskog videregående skole for en symbolsk sum.

Første søknad om statsstøtte ble sendt våren 2012. ImF-styret fornyet søknaden hvert år før den en sen novemberkveld i 2018, overraskende for noen og enhver, fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene på Stortinget.

Forankring   

Når det gjelder forankringen, beskrev jeg i forrige nummer kort hvordan ImF-styret informerte om Sjøholt-prosessen i årsmeldinger til fire påfølgende generalforsamlinger (2013–2022). Først på siste GF kom det kritiske merknader, da fra Bergens Indremisjon (BI). I desember 2021 hadde BI bedt ImF-styret om å innkalle til ekstraordinær GF (noe en krets for øvrig ikke kan kreve uten støtte fra en tredjedel av kretsstyrene totalt sett).

Les mer: – Tidenes skoleprosjekt i ImF (06.11.22)

ImF-styret er utgiver av herværende blad på papir og nett. Det er via Sambåndet ImF kommuniserer på daglig basis. I meldingen til GF i 2022 innleder ImF-styret eksempelvis avsnittet om Sjøholt slik: «Sjølv om vi har gitt forklaringar gjennom Sambåndet, gjev vi eit riss over prosjektets historie».   

Byggestopp

Vedtakene i ImF-styret som førte til at Bergens Indremisjon i desember 2021 ba om ekstraordinær GF, ble fattet lenge før. 20. mars 2020 melder sambåndet.no at byggearbeidene på Sjøholt stoppes midlertidig med bakgrunn i koronapandemien, og at staten har godkjent utsatt skolestart fra høsten 2020 til høsten 2021. Daværende styreleder for Sjøholt FHS AS kunne ikke si når arbeidene ville starte igjen, men opplyste at «renoveringa av hovudbygget så langt ligg omtrent i tråd med budsjettet.»

Her var det en periode der de som måtte ønske det, kunne ha bedt om at prosjektet ikke ble gjenopptatt.  

I bladet datert 20. juni 2020 skriver Sambåndet om møte i ImF-styret 5. juni. Det framgår at kostnadsrammen må utvides. Internat vil koste 36 millioner kroner, og ImF som skoleeier har ansvar for finansiering. Styreleder Gabriel Pollestad uttaler at godkjenning av videre byggearbeid forutsetter plan for fullfinansiering og for hvordan driften kan betjene lånegjeld. At arbeidene ikke blir gjenopptatt, er med andre ord en mulighet.  

Byggestoppen skulle vise seg å vare til september måned. Her var det en periode der de som måtte ønske det, kunne ha bedt om at prosjektet ikke ble gjenopptatt, eventuelt via en ekstraordinær generalforsamling. Alternativet ville ha vært å forsøke å selge den delvis rehabiliterte hovedbygningen for å minimere tap. På den andre siden befant man seg i starten av en koronapandemi med store restriksjoner på å samle mennesker.

Selvkritikk 

Etter et ekstraordinært møte i ImF-styret 29. august 2020 ble byggearbeidet gjenopptatt, og prosjektet passerer raskt punktet for mulig retrett. Høsten 2020 og utover i 2021 bringer Sambåndet forklaringer fra ImF-ledelsen på at kostnadsrammen flere ganger må økes fra utgangspunktet på 40 millioner. Nr. 09/20 (26.09.) – til 65 millioner, nr. 04/21 (14.04.) – til 82 millioner og nr. 09/21 (22.09.) – til 102 millioner kroner. Samtidig øker ImFs låneforpliktelser i prosjektet fra 15 til 40 millioner.  

Les mer: Sjøholt-prosjektet har vokst (18.09.20). Ny kostnadsøkning på Sjøholt (15.09.21.).

I den omfattende artikkelen i nr. 4/21 tar både generalsekretær og styreleder selvkritikk på prosessen. Daværende generalsekretær Erik Furnes siteres på at dersom dette hadde vært kjent høsten 2020 – altså før byggestoppen ble opphevet – «ville prosjektet mest sannsynleg blitt stoppa». Det kan altså argumenteres for at ønsket i desember 2021 om ekstraordinær GF, kommer halvannet år for seint.

Det kan argumenteres for at ønsket i desember 2021 om ekstraordinær GF, kommer halvannet år for seint.  

I saksutredningen til ekstraordinær GF 24. februar i år (se øverste lenke) gjør ImF-styret det klart at satsingen på Sjøholt FHS – og Awana – er årsakene til det økonomiske uføret organisasjonen er kommet i. I henhold til paragraf 9a skal ImF-styret «forvalte og føre kontroll med Indremisjonsforbundets økonomi». ImF-styret ber om tilslutning fra GF til en plan som går ut på å selge eiendom for å redusere gjeld.

Eiendomssalg 

Et annet spørsmål som kan komme opp, er om eiendomssalg også er en «større sak» som må legges fram for kretsene og/eller behandles i generalforsamling. Det er da relevant å vise til at det har skjedd flere eiendomssalg de siste årene. Våren 2013 solgte ImF eksempelvis sin andel av Vetrlidsalmenningen i Bergen for 11 millioner kroner etter at Vestbok ble lagt ned. I november 2018 solgte ImF Ytre Laksevåg bedehus til Bergens Indremisjon Eiendom AS for to millioner kroner. Dette skjedde uten at verken selger eller kjøper mente at gjennomføring av avtalen måtte utsettes i påvente av behandling i generalforsamling. 

Dersom det skal fordeles skyld i Sjøholt-saken, har det sittende ImF-styret frivillig strukket hånden i været. Men det fantes altså både relevant, tilgjengelig informasjon og tilstrekkelig med tid for kretser som måtte ønske det, til å trykke på alarmknappen før det i realiteten var for seint. Det kan det også være greit å ha i mente når utsendingene samles 24. februar.

Først publisert i Sambåndet nr. 2/24, som kom ut 14. februar.

GAZASTRIPEN: Det er ikke første gang Rafah rammes av krigshandlinger. Bildet er fra krigen i 2008/2009, da Israel besvarte rakettbeskytning fra Hamas. KILDE: ISM Palesine/Flickr/Wikimedia Commons

Arabiske land må åpne grensene

KOMMENTAR Den palestina-arabiske sivilbefolkningen må få flykte ut av Gazastripen, og FN må ta Israel på alvor og hjelpe til. I motsatt fall vil det internasjonale samfunnet ha blod på hendene.

Bassel Matar, en internt fordrevet i Rafah helt sør på Gazastripen, sa det slik i en reportasje på NRK Dagsrevyen lørdag 10. februar: «Folk er i villrede nå. Det fins ingen trygge steder lenger, og ingen vet hva fremtiden vil bringe. Kan folk vende tilbake til hjemmene sine? Kan de dra til andre områder? Vil grensene åpnes slik at de kan komme seg ut av Gaza?»

Matar treffer spikeren  på hodet med det siste spørsmålet sitt. For mens Israel utkjemper sin nødvendige forsvarskrig mot terrororganisasjonen Hamas, lider den palestina-arabiske sivilbefolkningen. Verken de arabiske landene i nærheten av Gazastripen, eller andre land for den del, vil ta imot dem. Tvert i mot skjerper Egypt, som styrte Gazastripen fram til 1967, grensen.

Hjerteløs politikk

Millioner av mennesker har flyktet ut av Ukraina og til andre land som følge av Russlands fullskala invasjon. Ingen har snakket om «deportasjon» eller «etnisk rensing» av den grunn. Men på Gazastripen overstyrer politikk hensynet til menneskeliv.

På Gazastripen overstyrer politikk hensynet til menneskeliv.

«Det er klart at livsbetingelsene blir så vanskelige at etter hvert kan folk begynne å flytte på egen hånd, og da er det jo ikke lenger nødvendigvis et palestinsk område», har Norges utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap), fått seg til å si. Det er altså bedre at palestina-arabere dør på politisk rett sted, enn at de får leve et annet sted.

Kartet er fra 2009. KILDE: Lencer/Wikimedia Commons

Tidligere Dagen-redaktør Odd Sverre Hove påpeker på sin Facebook-profil at Israel i fire måneder har bedt sivilbefolkningen om å søke tilflukt i den humanitære sikkerhetssonen ved kystbyen Al Mawasi, rett vest for Khan Younis (se kart). Men 1,1 millioner har i stedet samlet seg i Hamas-bastionen Rafah. Det passer mye bedre for de feige terroristene å ha dem der, som menneskelige skjold.

Det passer mye bedre for de feige terroristene å ha dem der, som menneskelige skjold.

Evakuering

Sist fredag ga statsminister Benjamin Netanyahu militærledelsen beskjed om å legge fram en plan for evakuering av sivilbefolkningen og ødeleggelse av Hamas-bataljonene som befinner seg i Rafah. Det fordrer en bakkeinvasjon av byen, og Israel ønsker å evakuere sivilbefolkningen før dette skjer.

I forrige uke sa Netanyahu også at krigen kan være vunnet og over i løpet av noen måneder.

Mandag 12. februar ba en talsperson for israelske myndigheter FN om hjelp til å evakuere sivile fra området. «Vi oppfordrer FN til å samarbeide. Ikke si at det ikke kan gjøres. Samarbeid med oss for å finne en måte, sa Eylon Levi.

Nå er det på tide at arabiske land i nærområdene og verden for øvrig, lytter.

Grensene

Men FN har sagt nei før. Allerede 13. oktober la Etterretningsdepartementet i Israel fram et dokument om hvordan sivilbefolkningen kunne evakueres til teltbyer i egyptiske Sinai, et forslag som har likheter med et utspill fra den egyptiske presidenten i 2014. Men det israelske initiativet ble blankt avvist og møtt med fordømmelse av vestlige land. Igjen: I Midtøsten er politikk og semantikk viktigere for det internasjonale samfunnet enn menneskeliv.

Nå er det på tide at arabiske land i nærområdene og verden for øvrig, lytter til spørsmålet fra Bassel Matar fra innsiden av Gazastripen: Vil grensene åpnes slik at vi kan komme oss ut?

VERNET: Tårnet er karakteristisk for Kalfarveien 31. Tidligere var det sykehus for spedalske her. Legen Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen, drev sin forskning herfra, og kontoret hans er vernet. ALLE FOTO: Brit Rønningen

NLA fra fjordgløtt til historisk sentrumseiendom

NLA Høgskolen har flyttet lærerutdanningen fra Breistein til Kalfaret sentralt i Bergen. Studentene er godt fornøyd med både lokalene og beliggenheten.

Den 2. februar var det åpning for den delvis ImF-eide NLA Høgskolens nye campus (område der skolebygningene ligger, red.anm.) i Kalfarveien 31 i Bergen. Høgskolens lærerutdanning som har holdt til på Breistein, og cirka 450 studenter, har flyttet inn i nye lokaler.

Noen vinterdager senere møter sambåndet.no rektor Sigbjørn Sødal.

Sørfjorden

– Vi flyttet fra Breistein for å komme til et mer attraktivt sted. Vi opplevde Breistein som vanskelig med tanke på å få et godt studentmiljø, og begrensningen ble stadig tydeligere over mange år, sier Sødal.

Breistein ligger ved Sørfjorden i Åsane bydel i Bergen, 15-20 minutters kjøretur fra sentrum.

TIDLIGERE SYKEHUS: Rektor utenfor sitt kontor.

Spennende bygg
NLA Høgskolen overtok Kalfarveien 31 i oktober 2023. Det er ikke et hvilket som helst bygg. Tidligere holdt Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1, et sykehus for spedalske til her. Her drev også legen Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen, sin forskning. Kontoret hans er vernet.

– Vi har utført en mindre oppussing og tilpasning frem til nyttår. Det er en stor bygning. Vi måtte omgjøre noen rom til undervisningsrom, og vi må gjøre noe med ventilasjonen, sier Sødal.

Økonomiutdanning

Studentene har brukt de nye lokalene i hele januar. Til høsten starter NLA Høgskolen en ny økonomiutdanning, og det er en mulighet for at de nye studentene også vil ha undervisning i lokalene i Kalfarveien 31.

– Det er et flott, renovert, gammelt og fredet bygg med sjel og med en spennende historie, oppsummerer Sødal og legger til:

– Fordelen er at det er lettere å komme til sentrum. Studentene blir mer en del av byens studentmiljø. Hvis de jobber deltid, er det lettere å kombinere når studiestedet er i sentrum.

UNDERVISNING: Studentene har brukt bygget i hele januar.

Breistein og NRK

NLA Høgskolen har en langtidsavtale og leier Kalfarveien 31 for fem år, med mulighet til forlengelse.

– Hvordan går det med å få solgt lokalene på Breistein?

– Vi bruker fortsatt litt av Breistein til kunst og håndverk, men eiendommen har vært lagt ut for salg. Vi leier ut deler av den.

– Hva skjer med planene om å flytte campusene i Bergen til NRK-bygget på Minde?

– NRK-bygget har vi kjøpt, men vi venter på at arbeidet med reguleringsplanen skal bli ferdig. Vi kan ikke gjøre noe før det. Jeg regner med at planen kommer på plass om ikke så lenge. Etter det vil vi arbeide ut fra planen. Nå er vi opptatt av at det fungerer best mulig her.

I STØTET: Studenter tar et slag biljard mellom forelesningene.

Omvisning
Rektor tar sambåndet.no med på en omvisning. Særlig er han stolt av kantinen og biblioteket. Det gamle kapellet med det karakteristiske tårnet, er blitt kantine.

Biblioteket er delt i flere rom med en lesesone og en sosial sone med shuffleboard, biljard og bordtennis. Her er også «lab-sone», et tverrfaglige prosjektareal og en sosial arena for studenter, ansatte og eksterne partnere. Rommene i «lab-sonen» har fått navnene Gamelab, Læringslab og Lekelab.

SPISESTED: Rektor Sigbjørn Sødal viser frem kantinen i det tidligere kapellet.

Flott sted
Sofie Halland, Karianne Øverås og Julie Wermundsen som er grunnskolelærerstudenter på femte og siste året, sitter og jobber på et av rommene i biblioteket som kan brukes som lesesal.

– Det er blitt veldig flott her, noe helt annet enn Breistein. Her er mer plass. På Breistein var vi mer i kantina når vi skulle samles. Her er det mer egnet for å samles og samtale, synes Halland.

Wermundsen er enig.

– Det er mye finere her. Vi har et sted å snakke sammen og diskutere og et sted for å jobbe på egen hånd, sier hun.

– Det er velig greit at det er flyttet til byen. Det er mye finere og mer sosialt, sier Øverås.

FORNØYD: Studentene Sofie Halland (fra v), Karianne Øverås og Julie Wermundsen synes de nye lokalene er fine.

Stimulerende
Kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen har hatt ansvar for innredningen, sammen med en referansegruppe.

– Vi ønsker et stimulerende læringsmiljø og at studentene skal være her etter undervisningen. Det er gode areal til å samtale og samhandle med andre. Biblioteket er ikke bare et bibliotek. Her ønsker vi å ha boklansering, litteraturlunsjer og fagseminarer, blant annet. Vi vil at det skal være et levende bibliotek og at arealene skal bli brukt, sier Ebbesen.

Hun har observert at studentene er på campus etter undervisningen.

– Det er veldig kjekt at studenter er her hele dagen. Tanken er jo å få studentene til å bruke lokalene, sier Solfrid Øvrebø Ebbesen.

KRITIKK: Først på fjerde generalforsamling mens Sjøholt-saken har vært aktuell, kom det kritikk mot ImF-styret. Bildet er fra GF i 2022. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Når et styre sier «unnskyld»

ANALYSE ImF-styret «oppfatta» i 2019 at de hadde «brei støtte i misjonsfolket» for at ImF brukte mye tid og ressurser på etablering av folkehøgskole for 16-åringer. Var det grunnlagt på at ingen hadde protestert, og er det igjen et sykdomstegn i ImF-sammenheng? 

I forbindelse med ekstraordinær generalforsamling (GF) 24. februar vil dagens ImF-styre «uttrykke en tydelig beklagelse for at saken om Sjøholt Folkehøyskole ikke har vært forankret i tydelige vedtak på tidligere generalforsamlinger». Videre uttaler styret at «En sak med så store økonomiske konsekvenser skulle først ha vært forelagt våre kretser for uttalelse. Og det skulle heller ikke ha vært gjort bindende avtaler med store økonomiske konsekvenser uten forankring i misjonsfolket gjennom vedtak fattet i generalforsamlinger for ImF.» 

Det var på styremøtet 25. november i fjor at styret samtalte om behovet for en slik unnskyldning. Det går an å la seg overraske av initiativet, i alle fall om man ser det i forhold til styreleder Gabriel Pollestads offensive holdning til Sjøholt-satsingen på forrige ordinære generalforsamling, i november 2022. 

I lov for ImF handler paragraf 9 om ImF-styrets oppgaver. Første underpunkt er at styret skal «forvalte og føre kontroll med Indremisjonsforbundets økonomi». Et uavhengig fjerde underpunkt sier at «Større saker legges frem for kretsene samme år, før behandling i generalforsamlingen.» Det synes å være denne setningen ImF-styret særlig viser til i sin unnskyldning. 

Unnfangelse

Det er da naturlig å spørre hvordan forankringen for Sjøholt folkehøgskole (FHS) faktisk har vært. På et skoleledermøte 4.–5. februar 2011 var et av temaene de kristne friskolenes diakonale funksjon. De daværende kretslederne Karl Arne Austnes (Sunnmøre) og Svein Bjarne Aase (IMS) sto på deltakerlisten. Daværende generalsekretær Erik Furnes har uttalt at det var det på dette møtet tanken ble født om å starte en folkehøgskole for ungdommer fra 16 år og oppover. 

ImF-styret gjorde i 12. mars 2011 prinsippvedtak om å etablere en ny kristen folkehøgskole, og en arbeidsgruppe ble oppnevnt. Kort tid etter fikk Furnes tips av et styremedlem om at daværende Ørskog videregående skole på Sunnmøre skulle legges ned fra og med høsten 2012. (Bygget som den skolen ble drevet i, er nå hovedbygget til Sjøholt FHS.)  

«Dette konkretiserte ideen mye raskere enn vi selv hadde tenkt. Men når slike muligheter åpner seg, må vi våge å spørre om dette er Guds ledelse og den åpningen vi ser etter», sa Furnes til sambåndet.no 28. juli 2011. De daværende kretslederne på Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal, samt lokale rektorer, ble informert i e-post datert 12. april 2011.

GF 2013

I toårsmelding (2011–2012) for ImF til GF sommeren 2013 skriver styret blant annet følgende om framtidige Sjøholt FHS: «Vi har også arbeidd tungt og seriøst med å starte ein ny folkehøgskule for 16-åringar og er blitt ønskt varmt velkomen av Ørskog kommune …». Den diakonale motivasjonen for skolen blir beskrevet, og så avsluttes avsnittet slik: «Sjølv om vi hadde god hjelp frå fylkesstyremaktene og stortingspolitikarar i møte med departementet, fekk vi dessverre avslag på søknaden våren 2013, men vonar at vi skal få gjennomslag i neste runde.» 

Les mer: Glad for folkehøgskole-søknad (13.08.2012) 

GF 2016

Første søknad om å få etablere folkehøgskolen ble altså sendt i 2012. Søknaden fornyes så hvert år til og med 2018, da den vinner fram i budsjettforhandlingene på Stortinget i november 2018. På GF i 2013 ble det vedtatt en treårig syklus for generalforsamlinger. Neste GF var altså i 2016.

I treårsmeldingen (2013–2015) fra ImF-styret står det følgende om arbeidet med skolen: «Vi har kvart år fornya søknaden om å starte ein ny folkehøgskule for 16-åringar, og Folkehøgskulerådet har no sett denne øvst på si prioriteringsliste.» Til tross for fortsatte avslag på søknad om statsstøtte, skriver styret at «vi lever enno i håpet». 

Les mer: Avslag på skolesøknad (03.05.13) Ørskog folkehøgskole på topp (21.09.15)

GF 2019

Da er vi kommet til GF i 2019. I treårsmeldingen (2016–2018) kan styret melde om at søknad nummer seks «svært overraskande og gledeleg» vant fram «som eit resultat av budsjettforliket mellom regjering og KrF i [november] 2018». Videre står det: «Skulen skal ligge på Sjøholt på Sunnmøre, og vi får overta eigedomen med bygningar for ein symbolsk sum. Arbeidet med å følgje opp dette har tatt mykje ressursar utover i 2019.»

Om det konkrete arbeidet skriver styret: «Av protokollane ser vi at ein god del merksemd og ressursar er nytta på skulesektoren, noko vi oppfattar har brei støtte i misjonsfolket. Det gjeld både oppfølging av eksisterande skular (…), samt oppstart av nye skular (Fjaler og Ørskog/Sjøholt Folkehøgskole).» 

Dette er altså nå tredje GF der styret informerer om et stadig mer omfattende arbeid med skoleprosjektet, uten at det kommer signaler fra utsendingene om at det ikke bør videreføres. Tvert imot oppfatter styret altså at de har «brei støtte i misjonsfolket».

Les mer: Trolig sluttstrek for folkehøgskole i Ørskog (08.10.2018) – Likevel penger til Ørskog (31.10.2018) – Ja til kjøp av skuletomt (19.03.2019)

GF 2022 

Som følge av den første bevilgningen på statsbudsjettet for 2019, senere også 2020, kan arbeidet starte for fullt.

Vi er framme ved GF i november 2022. Sambåndet har i mellomtiden skrevet om kostnadsoverskridelser i forbindelse med renovering av hovedbygg og bygging av internat – med påfølgende låneopptak (mer om dette i Synspunkt-artikkelen i nr. 2/24, som kommer ut 14. februar). I treårsmeldingen (2019–2021) beskriver ImF-styret et tidspunkt der «vi kunne ha stoppa prosjektet utan for mykje tap», og styret begrunner hvorfor dette ikke ble gjort.

Les mer: Blir prosjektleder for ny folkehøgskole (02.07.2019) – Sjøholt folkehøgskole får 4,2 millioner i statsbudsjettet (07.10.2019)

Kritikk

Det er først nå det kommer kritikk fra GF, nærmere bestemt fra utsendinger fra Bergens Indremisjon (BI). Jon Osvald Harila brukte uttrykk som «feilbeslutninger» og «ikke betryggende» og etterlyste mer involvering av misjonsfolket. Til sambåndet.no sa Harila også at BI, i desember 2021, hadde sendt et brev til ImF-styret og bedt om at det ble innkalt til ekstraordinær GF i anledning Sjøholt-saken (les mer i øverste lenke).  

Ingen av de 142 utsendingene stemte imidlertid imot å godkjenne regnskapene for treårsperioden, med et samlet underskudd på 2,6 millioner kroner. Styreleder Gabriel Pollestad ble også gjenvalgt for en tredje og siste periode med 128 av 142 stemmer.  

På ekstraordinær GF 24. februar kan utsendingene velge å bare akseptere styrets beklagelse og gå videre, eller bore mer i saksforløpet.

Først publisert i Sambåndet nr. 01/24, som kom ut 17. januar.

LEDERKONFERANSEN: Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss, her fra lederkonferansen 2023, har datoen for årets lederkonferanse klar. FOTO Sambåndet arkiv

Mer kompakt lederkonferanse

Lederkonferansen 2024 blir 1.–3. november. I år vil ikke konferansen bruke lokalene til Danielsen Sotra.

Den første helgen i november har blitt et fast tidspunkt for ImFs lederkonferanse, slik også i år. Datoen for årets konferanse blir 1.–3. november.

Fram til nå har konferansen vært på Straume Forum, Danielsen Sotra og Bildøy Bibelskole. I år vil ikke konferansen bruke lokalene til Danielsen Sotra, fordi skolebygget vil være i bruk til planleggingsdag.

Ikke behov
Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF opplyser til sambåndet.no at ImF ikke har behov for lokalene til Danielsen Sotra med tanke på nettverk, seminar og måltider.

– I 2023 brukte vi kun ett klasserom på Danielsen til nettverk og gymsalen til å spise lunsj og middag. Nå tar vi inn nettverket i Straume Forum, og de som har spist i gymsalen på Danielsen Sotra, skal nå spise i kafeen i Straume Forum, sier han.

ImF kommer derfor ikke til å vurdere å flytte lederkonferansen til en annen helg.

– Vi kommer til å holde på den helgen, fordi den er ganske innarbeidet, slik at alle vet at da er det lederkonferanse, sier Foss.

Ambisjonsnivå
– Dere regner med at dere ikke trenger de ekstra lokalene i Danielsen. Betyr det at ambisjonsnivået for antall deltakere er senket?

– Ambisjonsnivået er egentlig som før når det gjelder deltakere. Sist hadde vi ti nettverk, og det kommer vi til å fortsette med. Så det blir ikke færre nettverk på grunn av det er færre lokaler.

Ifølge Kenneth Foss er planene å ha det meste av hovedprogrammet klart til 1. mars.

OSLO: Markeringen fant sted på Eidsvolls plass foran Stortinget. Bildet er tatt to uker tidligere. FOTO: PETTER OLSEN

Markerte mot «global bølge av antisemittisme»

Kirker og kristne organisasjoner gjennomførte 3. februar en solidaritetsmarkering utenfor Stortinget med det jødiske folk og Israel. "Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk," heter det i en fellesuttalelse som blant andre ImF står bak.

Publisert lørdag 03. februar 2024 kl. 10.00.

Markeringen fant sted på Eidsvolls plass, som regnes som en av landets viktigste arenaer for folks ytringsfrihet og engasjement. Ifølge Stortingets nettsted gjennomføres det årlig over 700 politiske, religiøse eller humanitære markeringer her.

Den Norske Israelsmisjon (DNI) og Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) står som arrangører av markeringen.

Bekymring

– De siste månedene har vi hatt mange gripende samtaler med norske jøder, og deres historier har vært tankevekkende. De deler en felles bekymring: «Hvem står egentlig opp for oss?», skriver DNI på sin hjemmeside.

Den direkte bakgrunnen for markeringen er det som skjedde lørdag 7. oktober i fjor, da Israel ble angrepet av terrorister. Hendelsen beskrives som den største massakren av jøder siden Holocaust.

«Global bølge av antisemittisme»

– I kjølvannet av massakren har verden blitt vitne til en global bølge av antisemittisme. Som kirke står vi sammen med det jødiske folk. 3. februar inviterer derfor en rekke kirker og kristne organisasjoner til markering for å vise at det skal være trygt å være jøde. Disse organisasjonene og kirkesamfunnene vil også komme med en fellesuttalelse 3. februar, skriver DNI videre.

Her er uttalelsen i sin helhet:

«Fellesuttalelse til støtte og omsorg for det jødiske folk

 

Vi er rystet over angrepet på Israel 7. oktober, og det er med stor sorg at vi er vitne til den pågående krigen og den globale økningen i antisemittisme og hat mot jøder. Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk, ikke minst fordi kirkens historie er fylt med antijødiske holdninger og hendelser. Vi kan ikke være tause i møte med denne virkeligheten.

  1. Vi tror at ethvert menneske, uavhengig av etnisitet og religion, er skapt i Guds bilde og har et unikt og ukrenkelig menneskeverd. Dette gjelder alle mennesker, også̊ i Israel og på̊ Gaza. Lidelsene som har rammet sivilbefolkningen, er fryktelige og angår oss alle.

 

  1. Vi finner det uakseptabelt at jøder som er bosatt i Norge, opplever økt trakassering og frykt. Vi må̊ aldri glemme den urett som kirken og kristne har påført jøder gjennom nærmere 2000 år. Gjennom vår historie har det jødiske folk blitt forfulgt, fordrevet og blitt forsøkt utslettet. I dag er vi igjen vitner til at antisemittismen gir seg til kjenne.

 

  1. I vårt samfunn trenger vi å ta et fornyet oppgjør med antisemittiske holdninger, fordommer og likegyldighet til hvordan jøder omtales i vår kultur. I 2012 reagerte Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) på de sterke antiisraelske holdningene i det norske samfunnet. Dette kommer også frem i omtalen av konflikten mellom Israel og Hamas i 2023.

 

  1. Antisemittisme er et viktig element i krigen mellom Israel og Hamas. Hamas sine uttalelser om at de ønsker å gjenta 7. oktober igjen og igjen til Israel ikke eksisterer lengre, viser Hamas sitt grunnleggende antisemittiske tankegods, slik det også̊ kommer til uttrykk i deres chartre fra 1988 og 2017. Vi tar sterkt avstand fra slike uttalelser. Det antisemittiske elementet i krigen og konflikten mellom Israel og Hamas, kan ikke overses og må ikke glemmes.

 

  1. Vårt fokus på tiltagende antisemittisme betyr ikke at vi glemmer eller overser lidelsen til befolkningen i Gaza og palestinernes kår. Men Hamas sin massakre og angrep mot Israel går hånd i hånd med deres terrorregime overfor egen befolkning. Palestinerne behøver også støtte og hjelp for en bedre og trygg fremtid.

 

  1. Vårt samfunn har et ansvar for å avdekke og bekjempe antisemittisme. Flere rapporter har pekt på at det i vårt norske samfunn finnes antisemittiske holdninger som kommer til uttrykk i omtalen av Israel- og Palestinakonflikten. Vi savner at denne problematikken kommer tydelig frem i norsk mediedekning, og oppfordrer norske redaksjoner til i større grad å løfte frem jødiske og israelske erfaringer og perspektiver.

 

  • Vi oppfordrer til bønn om fred for alle berørte parter i Israel, i Gaza, på Vestbredden og i Midtøsten for øvrig.
  • Vi oppfordrer til engasjement og støttemarkeringer.
  • Vi oppfordrer alle til å avstå fra å demonisere meningsmotstandere, men heller å snakke sammen om det vanskelige med de ulike perspektivene vi bærer.
  • Vi oppfordrer alle til å vise at det skal være trygt å være jøde i vårt land.»

Disse står bak uttalelsen:

  • Pinsebevegelsen
  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
  • Frikirken
  • Misjonssambandet
  • Indremisjonsforbundet
  • Ungdom i Oppdrag
  • Normisjon
  • Misjonskirken
  • Den nordisk-katolske kirke
  • Den Norske Israelsmisjon
  • Kvinner i Nettverk
  • Jesuskvinner
  • Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
  • Ordet og Israel
  • Daniel Sæbjørnsen
  • Mgr. Bernt Eidsvig Can.Reg. (biskop i Oslo katolske bispedømme)
  • Mgr. Erik Varden OCSO (biskop av Trondheim katolske stift og apostolisk administrator av Tromsø katolske stift)
  • Ole Christian Kvarme (biskop emeritus i Den norske kirke)