HÅ: Det var godt oppmøte på påskemøtene på Ognatun. FOTO: Johan Halsne/Tor André Johannessen

Snudde seg rundt da festival ble avlyst

/0 Kommentarer/i , /av

Da Plussreiser måtte avlyse påskefestival i Lyngdal på grunn av for få påmeldte, laget ImF Rogaland til påskemøter på Ognatun i stedet.

I påsken inviterte Plussreiser til Påskefestival i Lyngdal med møter i KVS-hallen fra 2.-5. april. Klaus Muff, Johan Halsne og Ragnar og Aud Karin Ringvoll skulle være talere, og sang var ved Sarah og David Åstrøm.

Det arrangementet ble imidlertid avlyst i slutten av februar.

Få påmeldinger
– Vi avlyste fordi vi hadde altfor få påmeldinger til opplegget som vi laget til. Folk måtte melde seg på, for det var en pakke med tilbud om buss og overnatting, sier administrasjons- og økonomileder Kurt André Henriksen i Plussreiser til sambåndet.no.

– Det kan hende at folk ikke ønsket den pakken, men bare ønsket å ta det litt sånn på egen hånd, legger han til.

Initiativ
Men talerne og sangerne fikk likevel talt og sunget i påsken. Da påskefestivalen ble kansellert, tok ImF Rogaland initiativ.

– Vi så at det var en mulighet til å lage et tilbud rundt det på Ognatun, og vi bare tok en avgjørelse og sa at «vi arrangerer og ser om det funker», og vi gikk for det, forteller kretsleder Johan Halsne i ImF Rogaland.

Det har ikke vært påskemøter på Ognatun tidligere, siden leirstedet har vært utleid til andre arrangement.

– Men dette året var påsken ledig, og derfor gjorde vi det da det ikke ble noe i Lyngdal, forklarer Halsne.

Tilbakemeldinger
Skjærtorsdag, langfredag og påskeaften var det bibeltimer og sang- og musikkmøter, og første påskedag var det formiddagsmøte. Kretslederen opplyser at det var mellom 85 og 120 på bibeltimene og 150-170 på kveldsmøtene.

– Det vil vi absolutt si var et oppmøte som vi er veldig fornøyde med, sier Halsne.

– Hva sitter du igjen med etter påskemøtene?

– Vi sitter igjen med veldig mange gode tilbakemeldinger fra folk som var der. Jeg tenker at det å ha samlinger som dette når det er påske, må være helt naturlig for oss. Det er den største kristne høytiden.

– Dere kan tenke dere å gjenta dette?

– Det vil vi gjenta, lover kretsleder Johan Halsne i ImF Rogaland.

PÅSKEMØTE: Bibelskolelærer Gunhild Redse Cornelius er en av talerne på påskemøtene i Straume Forum. Bildet er fra 2016. FOTO; SAMBÅNDET ARKIV

Skal feire påske med å tale

/0 Kommentarer/i , /av

I år skal Gunhild Redse Cornelius feire påske hjemme på Sotra, men hun ikke helt fri. Hun skal tale i Straume Forum på skjærtorsdag.

Også i år blir det påskemøter i Straume Forum. De arrangeres i samarbeid mellom Indremisjonsforbundet, Bildøy bibelskole, ImF Straume og ImF Midthordland.

Skjærtorsdag skal lærer Gunhild Redse Cornelius på Bildøy bibelskole tale, langfredag bærer pastor Gunnar Ferstad i ImF Straume fram budskapet, første påskedag er det fritidsforkynner Odd Roger Nesjes tur, mens førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen er taler andre påskedag.

En opptakt
– Jeg gleder meg til å tale på denne spesielle kvelden hvor vi skal fokusere på det som skjedde ved det siste måltidet og i Getsemanehagen etterpå. Skjærtorsdag er en opptakt til selve påskehandlingen, til det som skjer videre. Jeg håper den første kvelden kan gi en god inngang, sier Redse Cornelius til sambåndet.no.

Fotvask og tjeneste
– Hva vil du fremheve med tanke på hva som skjedde på skjærtorsdag?

– Det blir å trekke frem fotvasken, denne ydmykheten hos Jesus, måten han elsker sine, og også komme med et bud om å gjøre det samme, svarer Redse Cornelius og legger til:

– Så skal vi selvfølgelig feire nattverd. Der kan vi komme til Gud med alt som vi bærer på.

Første gang
Det er første gang hun deltar på påskemøtene i Straume Forum.

– Vi bruker vanligvis å reise bort i påsken, men i år blir det hjemme-påske på Sotra. Min mor kommer på besøk.

Godt å møtes
Gunhold Redse Cornelius har hørt at det bruker å komme folk fra ulike sammenhenger på påskemøtene.

– Det blir spennende å se hvilken forsamling man får. Vi troende er samlet om det viktigste i påsken, og vi har dette viktigste budskapet til felles, og det forener oss. Da kan det være godt å møtes på tvers av ulike sammenhenger, sier hun.

VEKSLING: Knut Kvamme skal etter planen gi seg som pastor fra nyttår 2027. Bildet er fra Lederkonferansen i 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Knut Kvamme i siste år som pastor

/0 Kommentarer/i , /av

Både Bedehuskirken i Lyngdal og Nainkyrkja på Voss ser etter ny pastor da pastorene Steffen Dyve og Knut Kvamme skal slutte.

Den 18. mars 2026 hadde Bedehuskirken Lyngdal en stillingsutlysning på sin Facebook-side der de søker etter pastor i 100% stilling. Forsamlingen er tilsluttet Misjonssambandet (NLM), Indremisjonsforbundet (ImF) og Normisjon.

I dag er Steffen Dyve pastor i 50% stilling.

Satser på småbruk
– Jeg gir meg. Vi vil satse fullt på småbruket vårt som er Inn på tunet-gård rettet inn mot demensomsorg for de som er i tidlig fase av demens, og i tillegg alternativ skolearena, der vi har elever på gården hver dag. Det sier Steffen Dyve til sambåndet.no og legger til:

– Vi vil fortsette å engasjere oss frivillig i Bedehuskirken Lyngdal. Det er vårt åndelige hjem.

Vekst
Eldsterådsleder Johnny Iversen forteller at menigheten har hatt stor vekst over flere år, særlig i barne- og ungdomsarbeidet, og at de er over 150 medlemmer.

I tillegg til pastorstillingen er André Heradstveit ansatt som ungdomsleder. Han slutter til sommeren.

Behov

– Da blir vi sittende igjen uten stab. Nå søker vi etter pastor først, sier Iversen og forklarer:

– Vi har hatt lite stab og et høyt frivillig engasjement, men så er det også en grense når arbeidet blir så stort. Behovet for å øke ansattressursen har blitt større, og det å jobbe mer målrettet med menighetsutvikling, siden arbeidet har vokst og blitt mer omfattende.

REKRUTTERING: Johnny Iversen er eldsterådsleder i Bedehuskirken Lyngdal. FOTO: PRIVAT

Vanskelig kombinasjon
– Hva slags person ser dere etter?

– Vi ser etter en som har erfaring fra menighetsarbeid og kan ha ansvar for daglig drift og samtidig er en hyrde. Det er en vanskelig kombinasjon, forkynnelse og administrativt arbeid, men stillingen er fritatt for økonomiforvaltning, svarer Iversen.

– I pastortjenesten er det forkynnelse, veiledning og sjelesorg. Vi har mange barnefamilier, så det er mange barn som blir døpt hos oss, fortsetter han.

Pastorkall
– Har dere fått mange henvendelser eller søknader?

– Vi har nylig lyst den ut, så vi har ennå ikke fått noen henvendelser, men vi håper der er noen ute i en av organisasjonene vi er tilsluttet, eller andre, som kjenner på et pastorkall, sier Johnny Iversen.

Voss

Også Nainkyrkja på Voss søker etter pastor på finn.no. Knut Kvamme er pastor i dag.

– Nå kjenner jeg på at jeg har stått i det lenge som forsamlingsleder og så pastor. Jeg er ikke pensjonist ennå, men jeg kjenner på at det kan være en fin tid å en veksling i fellesskapet vårt, sier Knut Kvamme til sambåndet.no.

Etter planen slutter han som pastor fra nyttår 2027.

Veksling

– Jeg håper vi får en ny pastor i løpet av 2026 slik at vi kan veksle og gå litt sammen i en periode. Vi er i en veldig god fase som forsamling, der det er mange ting som skjer. Så det er en god tid for å få en veksling i pastorstillingen.

Kvamme har ikke helt klart for seg hva han skal gjøre videre.

–Men vi er åpne for ulike ting. Sånn som det ser ut, så blir vi boende på Voss og vil engasjere oss lokalt i frivillig arbeid, sier han.

SER FOR SEG: "Man sitter igjen og kjenner på at man har vært på en teaterforestilling der man ser Paulus foran seg der han presenterer eller forkynner sitt brev", skriver Brit Rønningen om Torbjørn Øygards fremføring av Romerbrevet. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Romerbrevet dramatisert

/0 Kommentarer/i , /av

OMTALE Kan et brev som inneholder en teologisk utlegning, bli levendegjort som en slags teaterforestilling? Torbjørn Øygard har klart å gjøre det.

Bibel & Bønn står på programmet til ImF Straume. Denne onsdagskvelden blir det litt spesielt, for i stedet for bibeltime skal Torbjørn Øygard fra Eikelandsosen i Bjørnafjorden kommune i Vestland fremføre Romerbrevet. Tjue minutter før det begynner sitter folk og venter på å slippe inn i salen.

Roald og Gunn Berit Evensen er blant dem som har møtt opp i god tid før det hele starter.

– Vi har hørt det to ganger før. En gang på Florvåg bedehus på Askøy og en gang i Betlehem i Bergen, sier Roald Evensen til sambåndet.no.

OPPLEVELSE: Roald og Gunn Berit Evensen har sett fremføringen av Romerbrevet to ganger. De synes det er en stor opplevelse.

Stor opplevelse
– Hva synes dere om fremføringen?

– Det er en stor opplevelse. Jeg var spent på kapittel 16 i Romerbrevet med alle de merkelige navnene, hvordan han ville klare det. Han klarte det med glans.

– Det var veldig bra og oppbyggelig å høre på, og han var veldig flink, synes Gunn Berit Evensen.

– Jeg har drevet mye reklame for dette, legger Roald Evensen til.

Pastor Gunnar Ferstad i ImF Straume kan bekrefte det.

– Det var Roald Evensen som tipset oss om dette. Vi går gjennom Bibelen, og nå er vi kommet til Romerbrevet, forteller Ferstad.

Dypt og massivt
Så er klokken 19, og fremføringen begynner. Det er cirka 80 personer i salen. Ferstad åpner med noen innledende ord.

– Brevet er kjent for dypt og massivt innhold. Det er nokså skiftende innhold i det, og det vil oppleves engasjerende i skiftende grad. Vi gjør oppmerksom på at i enkelte avsnitt kan enkeltpersoner komme til å kjenne seg ekstra pekt på og dømt både tidlig i brevet og lenger ute, sier Ferstad.

Som en trøst føyer han til:

– Når Torbjørn setter seg i stolen, vil han markere at han ikke ser på seg selv som bedre enn noen andre. Tvert imot. Vi står alle uten ære for Gud.

NÅDEN: Torbjørn Øygard viser hvor nåden er å finne, hos den oppstandne Kristus.

Levende
Øygard gjør seg klar og går på scenen. Der er det en liten talerstol hvor Bibelen ligger, og en stol ved veggen, den Ferstad har nevnt. På høyre side henger et lerret med den oppstandne Kristus. På venstre side er det et lerret med et bilde av tre kors.

«Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium», begynner Øygard.

Med en gang blir en revet med. Øygard forteller Romerbrevet, og han gjør det levende. Han bruker kroppen og stemmen til å fremheve teksten.

Peker
«Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv», siterer Øygard og peker først på noen vi kan se for oss står fremfor ham, for så å peke på seg selv for å vise at han fordømmer seg selv.

«Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus», fortsetter han og peker på bildet av den oppstandne Kristus.

Når Øygard kommer til Romerne 7,12: «Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt.», tar han opp Bibelen og viser den frem.

Spenningesfylt
For undertegnede blir det sterkt når Øygard siterer avsnittet i kapittel 9 der Paulus skriver at Gud elsket Jakob, men hadde uvilje mot Esau, og at dette ikke viser at Gud er urettferdig. Han fremfører det slik at man sitter igjen med nettopp det spenningsfylte som ligger i teksten.

Det er også sterkt når Øygard på slutten sier: «Gud være med dere alle» og åpner armene mot salen, som om han lyser velsignelsen.

BEGEISTRET: Brage Flostrand er begeistret for hva han har vært med på.

Begeistret
Brage Flostrand er begeistret for det han har vært med på denne kvelden.

– Det var helt fantastisk og kult at han klarte å sitere hele Romerbrevet uten å lese det, synes han.

Han forklarer at han egentlig ikke skulle vært her i kveld, men på bibelgruppen sin som er knyttet til Kristent Fellesskap på Skjold i Bergen. På frisørsalongen der han jobber som frisør, klippet han håret til en kamerat som går i samme menighet, men i en annen bibelgruppe.

– Hans bibelgruppe bestemte seg for å gå hit i kveld i stedet for å ha vanlig bibelgruppe. Så jeg byttet og ble med deres bibelgruppe i stedet, sier Flostrand.

Man sitter igjen og kjenner på at man har vært på en teaterforestilling der man ser Paulus foran seg der han presenterer eller forkynner sitt brev.

Publisert 26. mars 2026: Dømt etter lov som har rasistiske trekk (kommentar om Päivi Räsânen).

DØMT: Den kristne politikeren Päivi Räsänen er overraskende funnet skyldig i oppfordring til hat mot homofile, etter å ha blitt frifunnet i to lavere rettsinstanser. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Dømt etter lov som har rasistiske trekk

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Loven som den kristne politikeren Päivi Räsänen er dømt etter, reduserer enkeltmennesker til en gruppe av likesinnede. En slik prosess defineres som rasisme.

Torsdag 26. mars ble Päivi Räsänen dømt av finsk høyesterett for «oppfordring til hat mot en etnisk gruppe» (les: homofile) i forbindelse med et hefte hun skrev i 2004. To av de fem dommerne tok dissens, og dommen ble dermed avsagt med knappest mulig flertall.

Nettavisen Verdinytt var først ute med å omtale domsslutningen. Straffen ble en bot på det som i norske kroner tilsvarer om lag 20.000 kroner.

Jeg har lest dommen basert på en automatisert oversettelse av den til norsk. Jeg må derfor ta forbehold om at oversettelsen er korrekt.

Hefte fra 2004

Det den kristne riksdagspolitikeren er dømt for, er altså noen avsnitt i et hefte hun skrev i 2004. Disse er gjengitt i dommen, og jeg tar med noen utdrag:

«Til syvende og sist er spørsmålet om homofili er en nøytral tilstand eller en negativ utviklingsforstyrrelse for personen selv (…) Et seksuelt avvikende følelsesliv er sjelden en bevisst, selvvalgt eller forårsaket tilstand. Den finnes i bakgrunnen av forstyrrelser knyttet til psykoseksuell utvikling både i tidlig barndom og ungdomsårene. Homofil tilbøyelighet er i seg selv ikke en egenskap sammenlignbar med et psykisk helseproblem eller fysisk sykdom. På den annen side viser de vitenskapelige bevisene ubestridelig at homofili er en forstyrrelse i psykoseksuell utvikling.

(…) Integrering av seksuell identitet mot et normalt heteroseksuelt emosjonelt liv er mulig dersom personen er motivert og villig til å motta behandling.»

Päivi Räsänen har i den lange rettsprosessen uttalt at hun i 2004 bygde på en en medisinsk lærebok som var i bruk under hennes studier fra 1978 til 1984, og at artikkelen nå er utdatert.

Gruppe

Høyesterett mener at Räsänen med disse uttalelsene har «fornærmet homofile som gruppe på grunnlag av seksuell orientering», som det står i dommen.

Dette mener jeg altså er problematisk med tanke på en bestemt form for rasisme. Store norske leksikon (SNL) beskriver tre hovedformer for rasisme. Felles for disse er «antagelsen om at individer kan reduseres til sin gruppetilhørighet».

En annen antagelse som ifølge SNL rammes av rasismebegrepet, er at «hver ‘rase’ eller kultur kjennetegnes av bestemte egenskaper som er entydige og historisk uforanderlige.»

– En slik feilaktig kulturforståelse, som ikke tar hensyn til at levende kulturer er sammensatte og i stadig forandring, kalles gjerne «essensialisme», heter det i SNL-artikkelen.

Rasisme

Straffebestemmelsen som Räsänen dømmes etter, legger altså – slik jeg forstår det – til grunn at alle som omfatter seg som homofile, blir fornærmet eller anser seg utsatt for hat, på samme måte. Jeg kan ikke se annet enn at en slik forestilling rammes av den formen for rasisme som jeg ovenfor har beskrevet.

Høyesterett kommer i dommen med en uttalelse som jeg mener støtter opp om min forståelse her. Om noe av det Räsänen skriver i det pådømte heftet, uttaler retten: «Det er også bemerkelsesverdig at at artikkelen ikke behandler spørsmålet utfra de problemene enkeltpersoner homofile kan oppleve, men som en psykoseksuell utviklingsforstyrrelse som er knyttet til homoseksualitet som sådan, altså til alle homofile som gruppe.» (min uthevelse).

Retten har altså en oppfatning av at også mennesker som definerer seg som homofile, er enkeltpersoner, mens de mener Räsânen slår dem sammen til en gruppe.

Overivrige

Men så er det altså akkurat det lovbestemmelsen gjør – nemlig å redusere enkeltpersoner til en gruppe og definere hvordan de – som følge av gruppetilhørigheten – tenker og føler. Lovparagrafen krever jo ikke at det føres vitner som erklærer seg som fornærmet og hatet.

Dette synes å være en side som overivrige lovgivere de siste årene ikke i det hele tatt har tenkt på.

Dette synes å være en side som overivrige lovgivere de siste årene ikke i det hele tatt har tenkt på. Man definerer stadig flere grupper av minoriteter i straffelovgivningen, tillegger dem uforanderlige og generaliserte følelser og utmåler straff i henhold til hva lovgiverne mener er fornærmende og hatefullt overfor gruppen.

Om det handlet om en gruppe jeg kunne sies å tilhøre, ville jeg ha oppfattet det som nedlatende. Og spørsmålet er om det altså ikke også er rasistisk, som jo er den aller største dødssynden i våre dager.

SOTRA: Torbjørn Øygard har lært seg Romerbrevet utenat og fremfører det i Straume Forum onsdag 25. mars. ILLUSTRASJON: Redigert versjon av plakat

Fremfører Romerbrevet utenat

/0 Kommentarer/i , /av

Da mannsgruppen gikk gjennom Romerbrevet, fikk Torbjørn Øygard lyst til å lære brevet utenat. Så begynte han å fremføre det. Onsdag kommer han til Straume Forum.

I morgen blir det en spesiell Bibel og Bønn i ImF Straume. På programmet står ingen bibeltime, men fremføring av Romerbrevet ved Torbjørn Øygard. Han er fra Eikelandsosen i Bjørnafjorden kommune i Vestland.

Dette er såpass uvanlig at sambåndet.no finner det på sin plass å ringe Øygard for å høre nærmere om dette. Han vil gjerne fortelle.

Kjærlighetsbrev
– Hvorfor ville du lære akkurat Romerbrevet utenat?

– Det er det flere grunner til. For det første: Det er fordi det er en del av Bibelen, og jeg ser på Bibelen som et kjærlighetsbrev fra universets skaper til oss mennesker. Det er en gammel bok, en dokumentert gammel bok med en treffsikkerhet fremover i tid som ligger langt over det menneskelige å få til.

God informasjon
Øygards grunn nummer to er at Romerbrevet har mye god informasjon til oss.

– Det setter på plass både hvem Gud er og hvem vi er. En del lærde folk kaller Romerbrevet for Bibelens hovedskrift og ser på det som veldig viktig. Vi mennesker måler oss gjerne mot hverandre. Vi måler hverandres rettferdighet og sammenligner oss med hverandre. Da kan vi havne en eller annen plass mellom gulv og tak, alt etter hva slags sak det gjelder, sier Øygard og fortsetter med å sitere en han kjenner:

– Hva hjelper det for vår frelse og rettferdighet om det er gulvet eller taket – når Guds standard er langt opp under månen? Romerbrevet viser tydelig at vi alle står uten ære for Gud. Vi trenger alle å få tilregnet Jesus sin rettferdighet. På samme måte som Jesus fikk tilregnet vår urettferdighet på korset.

Mannsgruppen
Den tredje grunnen til at Øygard lærte seg Romerbrevet utenat, handler om hvordan det hele startet. Han er blant lederne av en frittstående bedehusforsamling i hjembygda som heter Holdhus kristne forsamling. 58-åringen er også med i en mannsgruppe, og for noen år siden bestemte de seg for å gå gjennom Romerbrevet kapittel for kapittel.

– Da vi kom til kapittel åtte, bestemte jeg meg for å lære et eller to vers av det kapittelet utenat hver morgen ved frokostbordet. Da vet jeg at da kan jeg hele kapitlet etter 31 dager.

Det fortsatte han med morgen etter morgen, og han repeterte det han kunne fra før, og så gikk han et vers videre hver morgen.

– Slik fikk jeg stadig repetisjon og lærte nye vers, og da kunne jeg det.

Så kunne han si kapitlet utenat til de andre i mannsgruppen.

– Det var jo litt kjekt.

Han fortsatte og lærte både kapittel 9,10,11,12,13 og 14 utenat. Da hadde han brukt sju måneder på å lære seg de kapitlene. Når de var ferdig med Romerbrevet, tok han de syv første kapitlene og kapittel 15 og 16 for seg selv.

Inspirasjon
– Jeg tenkte på Svein Tindberg som har fremført Markusevangeliet og Apostlenes gjerninger. Han var en inspirasjon som viste at vi alle har evne til å lære masse utenat. Da tenkte jeg: «Tenk hvis jeg kan fremføre Romerbrevet på bedehuset hjemme», forteller Øygard.

Han så gjorde. Til sin 56-årsdag i 2023 leide han Eikelandsosen bedehus og fremførte Romerbrevet.

– Så det at mannsgruppen hadde Romerbrevet på agendaen, var begynnelsen på puggingen av Romerbrevet, slår han fast.

Ikke så abstrakt
– Skuespiller Svein Tindberg har fremført Markusevangeliet og Apostlenes Gjerninger. Der er det fortellinger og handling. I Romerbrevet er mer en teologisk utredning. Hvordan har du tenkt for å formidle Romerbrevet slik at det blir levende og at du får tilhørernes oppmerksomhet?

– Jeg har funnet ut når jeg leser Romerbrevet og tenker på å fremføre og formidle det på scenen, at brevet er ganske visuelt. Det er ikke så abstrakt som jeg tenkte. Jeg ble litt overrasket over det.

Visualisering
Når han skal bli konkret om det han gjør på scenen, forteller han at han har to lerret med bilder. På publikums høyre side har han bilde av den oppstandne Kristus. På publikums venstre side på scenen har han forskjellige bilder som skifter etter hva Romerbrevet handler om. Ofte er det bilde av tre kors, av og til Abraham, Adam og forskjellige andre ting.

– Jeg henvender meg mot publikums venstre side når jeg henviser til jødene. Jeg henvender meg også til publikum som romere, alle folk og hedninger. Så bruker jeg scenen som en tidslinje fra publikums venstre side til høyre, der evigheten er mot høyre.

Han bruker også Bibelen til å demonstrere med. Den ligger plassert på en talerstol og skal tidsmessig være rundt Moses sin tid. Bibelen peker han på som Guds bud og lov, og han peker på bildet av korset og den oppstandne Kristus som evangeliet.

– Jeg bruker scenen, bildene og tidslinjen, og jeg bruker også publikum. Det er ikke så vanskelig å vise visuelt ting fremme på scenen, oppsummerer Øygard.

Pugging
– Hvordan har du gått frem for å lære det utenat?

– Jeg har vel egentlig bare pugget på samme måte som når noen av oss pugget salmevers. Jeg har prøvd å huske setning for setning og så repetert på samme måte som vi har lært Fader Vår. Jeg ikke fotografisk minne slik at jeg ser teksten, men jeg kan si at jeg har alltid brukt egen bibel, slik at når jeg går gjennom Romerbrevet, vet jeg alltid hvor på siden jeg er.

Bibelen han har og bruker i fremføringen, er Norsk Bibels nynorske oversettelse fra 1994.

– Av en eller annen grunn har jeg fått lyst til å gjøre dette. Det er en glede å lære et vers til. Da begynner jeg å nærme meg mer enn et halvt kapittel. Det er kjekt å lære litt mer og fullføre et kapittel og fortsette med neste.

Siden han begynte for to og et halvt år siden har han hatt sytten fremføringer. 17. og 18. mars var han på Sunnmøre (hør utdrag fra Herøy), og onsdag 25. mars venter altså den attende fremføringen.

Noe annet?
– Har du tenkt på å lære en annen bok i Bibelen utenat?

– Det spørsmålet fikk jeg nylig. Det jeg sa da, var at siden spørsmål om å fremføre Romerbrevet fortsetter å komme, holder jeg meg til det. Jeg har tenkt noen ganger om jeg skal begynne på noe annet. Men så lenge jeg får spørsmål om Romerbrevet, har jeg ikke rotet meg bort i noe annet. Jeg kan godt tenkt meg å fremføre Romerbrevet flere plasser, sier Torbjørn Øygard.

TIL MINNE: Lørdag formiddag var elever og ansatte samlet på broen over veien der ulykken skjedde. Der tente de lys og la ned blomster. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

Familien i bunnløs sorg

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Det var 17 år gamle Julian Løvsland Olstad som omkom i en trafikkulykke i Lyngdal fredag kveld. Han var elev ved KVS Lyngdal.

Publisert lørdag 21. mars 2026 kl. 11.06. Oppdatert kl. 11.18, 13.25, 18.35. Oppdatert med navn og bilde mandag 23. mars 2026 kl. 11.21.

«Det er med stor sorg vi kan bekrefte at en av våre elever mistet livet i en trafikkulykke i går kveld», skrev den ImF-eide skolen i en pressemelding lørdag formiddag.

Fra Flekkerøya

«Hendelsen berører oss sterkt, våre tanker går først og fremst til elevens familie, venner og nærmeste pårørende i en svært tung tid», skrev skolen videre.

Politiadvokat Ingrid Tjaum opplyste lørdag formiddag til regionavisen Fædrelandsvennen at den avdøde eleven er fra Flekkerøya i Kristiansand. Ifølge avisen blir denne opplysningen offentliggjort i samråd med pårørende.

17 år

OMKOM: Julian Løvsland Olstad (17). FOTO: Agder politidistrikt.

I en pressemelding mandag formiddag 23. mars opplyser Agder politidistrikt at det var 17 år gamle Julian Løvsland Olstad som mistet livet i trafikkulykken i Lyngdal fredag kveld.

Navn og bilde frigis i samråd med de pårørende.

Erkjenner ikke straffskyld

Politiet har nå foretatt vitneavhør, og siktede sitt innledende avhør er ferdigstilt.

– Siktede knytter seg til hendelsen, men erkjenner ikke straffeskyld i henhold til siktelsen og har gitt en forklaring på hvorfor han ikke gjør det, sier politiadvokat Ingrid Margrethe Tjaum.

To gikk sammen

Når det gjelder omstendighetene rundt ulykken, kan politiet fortelle at avdøde gikk langs veien på høyre side sammen med en medelev, og at han ble påkjørt bakfra av en varebil.

Ulykken skjedde på en veistrekning i 60-sonen uten fortau og gatebelysning, sier Tjaum.

Mer detaljer er det på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om, heter det i pressemeldingen.

Fra familien

Line Heimdal Oaland er oppnevnt som bistandsadvokat. Via VG ønsker hun å formidle følgende uttalelse på vegne av familien:

«Umistelige Julian – gutten vår – ble brått revet bort fra oss fredag kveld. Bunnløs sorg etter savnet av en lillebror, storebror, sønn, kompis, barnebarn, fetter, nevø. Minnene om deg, omsorgen du gav og alt liv og gleden du skapte, vil vi bære med oss i hjertene våre for alltid. Vi skulle gjort alt for å ha beholdt deg i livet vårt. Uendelig stolt av og elsker deg for alltid.»

Kriseberedskap

KVS Lyngdal opplyste i pressemeldingen lørdag at de hadde iverksatt tiltak for å ivareta elever og ansatte.

«Kriseberedskapen er aktivert, vi er tett på elevene og har tilgjengelig fagpersonell for å ivareta alle best mulig», uttaler rektor Ole Fladstad.

Minnemarkering

Det ble avholdt minnemarkering for alle elever og ansatte i KVS-hallen kl. 11 lørdag formiddag. Deretter gikk elever og ansatte til broen som skolen har bygd over Myrveien, for å tenne lys og være sammen. Broen ligger nært ulykkesstedet.

«Dette er en tung dag for oss alle, dagen i dag vil vies i helhet til elevene og de ansatte», heter det videre i pressemeldingen.

Av hensyn til de pårørende og skolens elever ber rektor om forståelse for at skolen ikke kan kommentere ytterligere detaljer rundt hendelsen.

Ole Fladstad er rektor ved KVS Lyngdal. Bildet er tatt ved en annen anledning, Foto: Andreas Kjøndal/KPK

300 til stede

Rektor Ole Fladstad var tilgjengelig for intervju lørdag ettermiddag. Han forteller til sambåndet.no at minnestunden varte ca. 25 minutter. Rektor ønsker ikke å gå i detalj om innholdet.

– Så gikk vi sammen opp til brua, og der kunne vi tenne lys og legge ned blomster og være sammen i det som er så hjerteskjærende vondt, sier Fladstad.

Skolen har i år vel 400 elever. Rektor anslår at det var om lag 300 til stede i hallen, inkludert ansatte.

– Ca. 200 elever var på skolen, og så kom det om lag 100 flere til samlingen, sier Fladstad.

Ro

– Hvordan vil du beskrive situasjonen på skolen?

– Jeg ønsker å si at elevene er veldig gode til å ta vare på hverandre, både ved å være sammen og å gi hverandre pusterom. Alle har ulikt reaksjonsmønster, men vi opplever at det er en ro over skolen.

Møtepunkt

– Hva skjer videre utover i helgen og på mandag?

– Det vil fortsatt være vanskelige dager for alle. Vi har et opplegg lørdag kveld med mulige aktiviteter, og det vil være et møtepunkt søndag for elevene som kommer tilbake eller som har behov for å være sammen. Mandag vil vi prøve å starte skolen med en ordinær ramme, men det vil ikke bli en vanlig skoledag. Det er mange som er involvert på ulike måter, særlig i klassen der en pult står tom.

350 av elevene på KVS Lyngdal bor på internat, og det vil være en fast ramme for aktiviteter på kveldstid.

– Det blir litt ulike aktiviteter framover, alt etter hvilke behov vi ser at enkeltelever og grupper av elever har, sier Fladstad.

Rektor opplyser at det er mange voksne til stede på skolen, og at også eksterne hjelpere vil være til stede så lenge det er behov.

Kriseberedskap

– Har dere en beredskapsplan som dere følger i slike situasjoner?

– Så snart vi fikk greie på hendelsen, aktiverte vi skolens kriseberedskap, og det har vært en god ramme for det arbeidet vi har gjort.

– I hvilken grad har dere hatt kontakt med ImF som eier av skolen?

– Vi har hatt god kontakt både med skolestyret og eierorganisasjonen, og det er vi takknemlig for, sier rektor Ole Fladstad.

Påkjørsel

Agder politidistrikt meldte fredag kveld kl. 19.50 at nødetatene rykket ut til en ulykke. En ung gutt var påkjørt av en bil.

I en oppdatering kl. 23.08 skrev politiet at da nødetatene kom fram til stedet, var den påkjørte personen livløs. Det ble i lengre tid forsøkt gjenoppliving, men livet stod ikke til å redde. Pårørende var da varslet.

Føreren var bilen var en mann i 40-årene. Han ble fredag kveld avhørt, og førerkortet hans er beslaglagt.

Agder politidistrikt skrev også at  kriseteamet i Lyngdal kommune var varslet, og at de følger opp de involverte og pårørende.

SPØRSMÅL: "... vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige", skriver ImF Trossamfunn i et brev til statsforvalter Gina Lund i Agder. FOTO/KILDE: Arbeiderpartiet Wikimedia Commons

Etterlyser hjemmel fra Statsforvalteren

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Trossamfunn utfordrer beslutningen fra Statsforvalteren i Agder om å ta registreringsgrunnlaget opp til ny vurdering.

– Hvilken hjemmel har Statsforvalteren for å vurdere registreringsgrunnlaget på ny, spør styret for ImF Trossamfunn i et brev som 16. mars ble journalført som offentlig.

Brevet er et svar på Statsforvalterens brev av 23. januar, som sambåndet.no omtalte 18. februar. Her er Statsforvalteren opptatt av å få fram hva som er trossamfunnets egne aktiviteter til forskjell fra Indremisjonsforbundets virksomhet.

Aktivitet

Etter et styremøte 5. mars påpeker nå styret at ImF Trossamfunn, så sent som i 2022, fikk godkjent registrering nettopp på grunnlag av «ImF sitt arbeid». Det samme skjedde for øvrig i den opprinnelige godkjenningen fra 2009.

I brevet av 23. januar oppgir ikke Statsforvalteren hvilken hjemmel embetet eventuelt har for å revurdere godkjenningen. Styret for ImF Trossamfunn framholder at vedtaket om godkjent registrering ikke er påklaget, og styret viser da til forvaltningslovens paragraf 35.

Vilkår

Her stilles det vilkår for at et forvaltningsorgan skal kunne omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget. Det kreves blant annet at «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot  eller direkte tilgodeser», i dette tilfellet altså ImF Trossamfunn.

– Foreligger det konkrete forhold som etter deres vurdering tilsier at vilkårene for omgjøring er oppfylt, spør styret.

Som kjent har Statsforvalteren holdt tilbake statstilskuddet til ImF Trossamfunn på om lag 1,6 millioner kroner for 2025 i påvente av behandlingen. Styret spør nå også «Hvilket rettslig grunnlag» Statsforvalteren bygger dette på, ettersom «aktivitet og rapportering har vært i tråd med registreringsgrunnlaget som ble godkjent i 2022».

Annerledes modell

Brevet er holdt i en respektfull tone, og styret understreker at «vi gjør dette for å forstå, og fordi vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige». På et møte med Statsforvalteren før nyttår ble det fra begge parter påpekt at trossamfunnene til ImF, NLM og Normisjon er «noe annerledes modeller» enn mange andre.

– Dermed utfordres trolig både lovverk og forståelsen av disse modellene. Derfor håper vi å kunne bidra konstruktivt og kaste lys over dette landskapet, så prosessen blir så god som mulig for begge parter, framholder styret.

Realistisk

Styret for ImF Trossamfunn understreker også at «om det skulle vise seg at vi ikke har handlet i tråd med eksisterende godkjenning, vil vi selvsagt rette opp i dette».

– For oss er det viktig at vi sammen finner frem til løsninger som både ivaretar lovverket og gir oss realistiske rammer for videre drift, avslutter styreleder Lisbeth Hjortland brevet.

SOGN: Sundag 22. mars blir det møte på ungdomshuset Leikvang. FOTO: PRIVAT

Startar nytt prosjekt i Leikanger

/0 Kommentarer/i , /av

ImF, NLM, Sogndal Indremisjonsforsamling og Bedehuset Betel i Balestrand inviterer til møte for å bygge fellesskap mellom kristne og for å løfte blikket.

Områdeleiar Sogn og Fjordane i ImF, Sondre Orrestad, og Kurt Ohma frå NLM har tatt initiativ til eit nytt prosjekt.

– Vi inviterer til eitt møte i første omgang, på Leikanger – midt mellom Balestrand og Sogndal, seier Orrestad til sambåndet.no.

– På Leikanger har ikkje me som organisasjonar hatt møte på lang tid, legg han til.

Samarbeid
Det er eit samarbeid mellom organisasjonane ImF og NLM, men også forsamlinga SIM (Sogndal Indremisjonsforsamling) og Bedehuset Betel i Balestrand, som arrangerer.

Møtet er sundag 22. mars i ungdomshuset Leikvang.

– Vi har leigd ungdomshuset, for det er ikkje noko bedehus der lenger. Der er ikkje nokon andre moglegheiter, elles måtte vi leigd kyrkja.

Orrestad reknar med at de kjem ein del folk, sidan dei to medarrangørane SIM og Bedehuset Betel til saman samlar 300 stykk på eit sundagsmøte.

– Viss det kjem 50 stykk frå kvar, så blir det 100 stykk.

Byggje fellesskap
– Kva vil de med dette initiativet?

– Vi håpar at det kan bli noko meir. Hensikten er å byggje fellesskap mellom oss som kristne, at vi skal løfte blikket og sjå områda og folka rundt oss.

På plakaten til møtet står det at det blir andakt med song, ei lita utlodding, kaffi, kaker og god drøs.

Låge skuldre
– Vi legg opp til låge skuldre og god drøs der me håpar å komme i kontakt med folk som bur på Leikanger. Så får vi sjå kva Gud vil med dette framover. Vi legg det i Hans hender, men sjølvsagt håpar vi at folk får naud for å nå ut, og vi skal be for Leikanger, alle som jobbar og bur der, seier Sondre Orrestad.

SAMLING: - Jeg opplever av vi lever på lånt tid, sier ImF-styreformann Reidar Røyland. Bildet er fra generalforsamlingen i fjor. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Kristne skoleeiere reiser seg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR "Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid", oppfordret Sabine Baring-Gould i en kjent sang. Og nå tar eiere av kristne skoler hansken opp.

På leder- og kommentarplass de siste tre årene har Sambåndet ment at staten beveger seg i retning av menneskerettighetsbrudd når gjelder kristne friskoler. Og dersom ikke Kunnskapsdepartementet (KD) tøyler Utdanningsdirektoratet (Udir) i saken mot skolene som er eid av Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund, mener jeg at et «pågående menneskerettighetsbrudd» er et faktum.

Som kjent kom ikke staten så godt ut av det når det gjaldt vindmøllene på Fosen. Nøyaktig samme konvensjon som staten tapte mot der, er grunnleggende også for kristne skoler (mer om det i lenkene over).

Uttalelse

Udir kom med pålegg om at Samfundets skoler ikke kan fremme menighetens konservative syn på homofili, og heller ikke undervise i «hva som er rett eller galt for den enkelte eleven».

5. mars i år ble en dokumentsamling innsendt av advokatfirmaet Glittertind, som representerer Samfundets skole Egersund, registrert i den offentlige postjournalen. Her var det blant annet en fellesuttalelse fra Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk), Indremisjonsforbundet (ImF), Kristen-pedagogisk nettverk, Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Oasen skole holding AS.

Dokumentet, som er datert 27. januar, er resultat av et møte i regi av Kristne friskolers forbund (KFF) 6. desember i fjor. Her ble «store skoleeiere» bedt om å skrive en uttalelse «om hvilket handlingsrom deres friskoler trenger for å formidle skolens kristne verdier».

Uttalelsen er ført i pennen av Delk. Noen skoleeiere har skrevet en egen uttalelse, f.eks. Syvendedags Adventistkirken, mens ImF og andre har levert eget skriv i tillegg til å skrive under på fellesuttalelsen.

Solidaritet

– Avtalen var at KFF skulle ta den juridiske biten, så som menneskerettigheter. Organisasjonene skulle skrive om kristen dogmatikk, blant annet syndsbegrepet og samlivsetikk, sier formann for ImF-styret, Reidar Røyland, til sambåndet.no.

På et møte i slutten av januar fikk Kunnskapsdepartementet (KD) dermed overlevert uttalelser fra kristne organisasjoner i et spenn «fra katolikker til pinsekarismatikere», slik Røyland formulerer det. Ifølge Vårt Land, som omtalte uttalelsene 12. mars, er det snakk om 11 kristne organisasjoner og kirkesamfunn.

Verdigrunnlag

I brevet innleder de seks organisasjonene med kort å vise til retten foreldre har etter menneskerettighetene (artikkel 26) til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Dette er også reflektert i privatskoleloven. I denne loven heter det også at kristne friskoler «må synleggjere verdigrunnlaget sitt» både i læreplanen og i enkeltfag.

Det meste av teksten handler om hvordan dette verdigrunnlaget så må prege «både undervisningen og skolens liv». Brevskriverne gjør rede for sentrale begreper i kristen tro og etikk, oppsummert i stikkordene skapelse, fall, frelse og fornyelse, og hvilke konsekvenser dette får for skoledriften.

Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse

– Formålet med kristne skoler er at de skal formidle verdier og et livssyn som delvis er annerledes enn verdiene i den offentlige skolen. Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse, skriver de blant annet.

Skoleeierne mener det er mulig å gjøre dette på en måte som samtidig anerkjenner og respekterer andre syn.

EIGERSUND: Menigheten Del almindelige samfund på Helleland driver Gamleveien skole, som er en av skolene som har klaget på en tilsynsrapport. FOTO: Bjørn som tegner/Wikimedia Commons

«Grovt brudd»

Brevet fra ImF er underskrevet av styreleder og generalsekretær og var innom lære- og tilsynsrådet før det ble ferdigstilt og overlevert til KD.

I brevet understrekes det at menneskeverdet bunner i å være skapt i Guds bilde som mann og kvinne, og at de ti bud er viktige bærebjelker i kristen etikk. Begreper som synd og tilgivelse forklares.

– Når Utdanningsdirektoratet i sitt tilsyn pålegger skolen å ikke undervise verken i Bibelens skapelsesfortelling eller Bibelens syn på ekteskapet, er det et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten i et demokratisk land som Norge, fastslår ImF-ledelsen i brevet.

… et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten

Ukjent tillegg

I fellesuttalelsen tar de seks organisasjonene også selvkritikk på at man historisk sett ikke alltid har vært «tilstrekkelig bevisste» på forskjellen mellom skole og menighet. «… vi anerkjenner og respekterer at elever og familier kan ha andre livssyn eller forstå verdier annerledes enn oss», understreker de om dagens situasjon.

I brevene henvises det til «den overordnede del av læreplan for kristne friskoler». Dette handler om en utvidelse som KFF har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet (Udir) i 2020. Hensikten er å sette den overordnede delen av læreplanen inn i en kristen kontekst.

Jeg har fått innsyn i en dialog mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Udir. Saksbehandleren i KD for klagesaken er tydeligvis ikke kjent med verken denne utvidelsen i seg selv eller at den faktisk er godkjent av Udir. Direktoratet hadde heller ikke sendt inn denne teksten til KD, noe de beklager.

Stå sammen

KD tar sikte på å avgjøre klagesaken før neste skoleår begynner. Styreformann i ImF, Reidar Røyland, kan fortelle at skoleeierne har nedsatt et utvalg som ønsker å komme i kontakt med ledelsen i Kunnskapsdepartementet.

– KFF og skoleeierne har indikert at dersom ikke klagen blir tatt til følge, kan vi være villig til å stå sammen og ta saken videre til høyere instanser, bekrefter Røyland.

Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid

Formannen for ImF-styret sier det handler om en solidaritet med Samfundet sine skoler i Kristiansand og Egersund.

– Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid. Trosfrihet og foreldrerett utfordres, utdyper Røyland overfor sambåndet.no.

KAMPSANG: Sabine Baring-Gould skrev «Onward, Christian Soldiers» i 1865. ILLUSTRASJON: Wikimedia Commons

To veier

I kommentarartikkelen min i Sambåndet nr. 6/25 pekte jeg på to veier som kristne skoleeiere kunne gå dersom Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund ikke får medhold – lovveien og sivil ulydighet.

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg og tatt fatt på den første. Jeg ser ikke bort fra at den også kan inkludere rettslige skritt. Og skulle dette mot formodning ikke føre fram, mener jeg fortsatt at sivil ulydighet i en eller annen form må vurderes.

Sabine Baring-Goulds sangtekst fra 1865 har, i tillegg til sitt åpenbare kristne innhold, i senere år blitt forbundet med protest mot den etablerte orden. «Fremad, Kristi hærmenn» egner seg godt som kampsang også i saken om kristne friskolers nødvendige handlingsrom.

KONFIRMASJON: På Awana-konferansen 14. mars kunne Runar Liodden i Awana Norge fortelle at ungdomsprest Thor Haavik er involvert i videreutvikling av konfirmantarbeidet. FOTO: PETTER OLSEN

Awana videreutvikler ressurser for unge

/0 Kommentarer/i , /av

Awana vurderer å lage et skreddersydd opplegg for smågrupper for ungdom og en ressurs for konfirmantfamilier. I tillegg gjennomføres det en undersøkelse av hvordan Awana fungerer.

På Awana DNA-konferansen lørdag 14. mars delte assisterende nasjonal leder Runar Liodden i Awana Norge kort om flere nye prosjekter. Overfor sambåndet.no utdyper han.

Trek og Journey

Det ene går på utvikling av Trek (undervisningsopplegget for ungdomsskoletrinnet) og Journey (undervisningsopplegget for videregående trinnet).

– Både Trek og Journey har rikholdige ressurser som holder veldig bra kvalitet på innhold og med leker og aktiviteter og opplegg for smågrupper. Men ungdomsarbeid som skjer rundt om i landet, er ofte mer mangfoldig enn det arbeidet som drives blant barn, forteller Liodden til sambåndet.no.

Undersøkelse
Samtidig jobber Awana med en undersøkelse der ImF-Ung, NLM Ung og Fribu (Frikirkens barn og unge) kontakter sine menigheter og forsamlinger som bruker Trek og Journey for å høre hvordan de bruker disse ressursene, hvordan de synes det fungerer, om de ønsker at det blir gjort noen endringer, og om de savner noe. Det hele skal ende i en rapport.

– Utfra rapporten lager vi en plan for hvordan skal jobbe videre med å gjøre disse ressursene enda mer brukervennlige for forsamlingene og menighetene, sier Runar Liodden.

Smågrupper
Awana Norge ønsker å gjøre ressursene for ungdom mer tilgjengelige og mer relevante i form for forsamlinger og menigheter i Norge. Et av forslagene da er å beholde ressursene som de er, og i tillegg lage en parallell ressurs som er tilpasset bibelgrupper/huskirker.

– Smågrupper er en del av opplegget allerede, men undervisningen som er lagt opp med lek og aktiviteter, er på en måte ikke skreddersydd for en liten gruppe som møtes hjemme hos folk. Det er mer laget for en ungdomsklubb.

Komprimert

Ifølge Liodden vil formidlingen eller undervisningen bli komprimert i den nye ressursen, og opplegget for smågrupper kan utvides med flere spørsmål til samlingen i bibelgruppe/husgruppe.

– Ressursene for barn brukes i større grad enn ressursene Awana har for ungdom. Vi ønsker å styrke ungdomsbiten fra Awanas side, sier Liodden.

Konfirmanter
Et annet prosjekt han jobber med, er å utvide konfirmantopplegget «Smak og se» med ressurser for konfirmantenes hjem.

– Foreldrene er de viktigste personene i konfirmantenes sitt liv. Tradisjonelt så har konfirmantenes familier, altså foreldre og søsken, vært lite eller ikke involvert i konfirmantarbeidet i det hele tatt.

Med den nye ressursen ønskerden assisterende nasjonale lederen å involvere konfirmantforeldre i konfirmantarbeidet.

– Jeg lager opplegg for samling i hjemmet som handler om spørsmål knyttet til tema konfirmantene har hatt på bedehuset eller i kirken, og et bibelvers til det samme tema, sier Liodden.

På konferansen lørdag opplyste han at ungdomsprest i Bønes kirke, Thor Haavik, som også er kjent for deltakelse i TV-programmer, er involvert i dette arbeidet.

Praktisere tro
Runar Liodden vil ikke bare at konfirmantfamilier skal prate om tro, men også gjøre tro. En del av opplegget er derfor at man skal gjøre en trospraksis, en utfordring eller en handling.

Som avslutning kan man be velsignelsen og Fader Vår sammen.

– Jeg har gjort noe tilsvarende i konfirmantarbeidet jeg har hatt i Modum menighet hvor jeg har vært prest. Det har også vært testet ut i konfirmantarbeidet i Molde der ImF og Normisjon samarbeider om konfirmantopplegg. Der har de testet det ut med stort hell.

Foreldre
Den nye revisjonen av «Smak og se» skal stå ferdig 1. august med en ny grafisk løsning, nye lysbildeversjoner som brukes i undervisningen, og en styrking av ressursen for konfirmantens familie som får navnet «Smak og se hjemme».

– Med dette sender vi et viktig signal til konfirmantforeldre: «Dere foreldre er viktige. Vi har tro på dere, og vi ønsker å utruste dere i et godt fellesskap hvor også troen får plass på hjemmebane», fremholder Runar Liodden.