Ordfører i Øygarden, Tom Georg Indrevik, mener Bildøy bibelskole har vært med og sette vertskommunen på kartet. På bildet klipper han snoren under åpningen av Bruktbutikken i Straume Forum i 2016, assistert av Atle Våge. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ordfører roser bibelskole-jubilant

/0 Kommentarer/i , /av

Øygarden-ordfører Tom Georg Indrevik (H) bor i nærheten av Bildøy bibelskole og opplever at skolen har levd godt sammen med lokalsamfunnet de siste 40 årene.

Ordføreren skal ha en hilsen på jubileumsfesten lørdag 3. juni.

På spørsmål fra sambåndet.no om hva slags betydning Bildøy bibelskole har hatt som arbeidsplass i Øygarden kommune, svarer Tom Georg Indrevik (H):

– Bibelskolen har vært med og sette kommunen på kartet ved å rekruttere lærere, og ungdommer fra hele landet velger å gå på skolen, og det er jo positivt.

Respekt

– Hva tenker du om at konservativ kristendom blir holdt frem på en skole i din kommune?

– Jeg tenker at vi skal ha stor respekt for ulike tros- og livssyn. Jeg er åpen for skoler basert på ulike tros- og livssyn som del av et samfunn preget av mangfold, og jeg tror slike skoler kan bidra til respekt for mangfoldet, sier ordføreren og legger til:

– Jeg bor i samme skolekrets som Bibelskolen ligger i, og jeg opplever at den har levd godt med lokalsamfunnet gjennom disse årene den har vært her.

Stevne

Gjennom året vil det på ulike måter markeres at det er 40 år siden Bibelskolen flyttet fra Bergen til Bildøy.

– Vi kommer til å markere jubileet i forbindelse med utreisehelger og ImFs arrangementer, sier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Feiring
Selve feiringen blir helgen 2.–4. juni i forbindelse med det årlige studentstevnet, med jubileumsfest lørdag 3. juni. Årets studentstevne på Bildøy bibelskole blir altså litt spesielt.

– Vi har invitert alle tidligere ansatte og jubileumsstudenter, sier Evensen.

Jubileumsstudenter vil si de som avsluttet bibelskolen for 5, 10, 20, 25, 30, 40, 50, 60 eller 70 år siden. Selv om jubileumsstudenter er spesielt invitert, er likevel «alle tidligere studenter velkommen», ifølge bibelskolens hjemmeside. Per i dag (30. mai) er det 140 påmeldte til festen.

Brenna kunne ikke
– Vi inviterte kunnskapsminister Tonje Brenna, men hun kunne ikke komme, forteller Evensen videre.

Blant dem som derimot kommer, er – i tillegg til ordføreren, KrF-leder Olaug Bollestad (KrF), som skal ha hilsen, ImF-leder Runar Landro, som skal tale, og Divisi, som vil synge.

I juni-nummeret av Sambåndet blir det mer om prosessen rundt flyttingen av Bibelskolen fra Bergen sentrum til Søre Bildøy.

STRUKTUR: På ImFs generalforsamling i 2022 var Sondre Orrestad ein av innleiarane i saka om organisasjonsprosessen. No blir kretsen han er leiar for, den første til å gjera endringar. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane Indremisjon blir først med å endra

/0 Kommentarer/i , /av

Sogn og Fjordane Indremisjon blir anten oppløyst som krets og arbeidet i området administrert av ImF sentralt, eller restarta i forenkla form med større geografisk ansvar lagt på lokale forsamlingar.

Det er valet årsmøtet i Vestland-kretsen blir invitert til å ta 3. juni. I sakspapira er det gjort greie for begge alternativa. Det første, som har fått bokstaven A, inneber at kretsen opphøyrer som sjølvstendig juridisk eining. Alt av ansvar, forpliktingar, eigedelar, gjeld og tilsette blir overført til ImF sentralt.

ImF klar

– Samtalar med ImF-leiar Runar Landro syner at ImF er klar for å ta dette ansvaret, og at det kan fungera bra, heiter det i utgreiinga.

På møtet i ImF-styret 5. mai vart det gjort vedtak om at administrasjonen skal starta ein prosess for å finna ut korleis dette kan skje i praksis.

– Det var eit vedtak me trong for å kunne leggja dette alternativet fram for årsmøtet, seier kretssekretær Sondre Orrestad til sambåndet.no.

To årsmøte

I dag har kretsen kretssekretær i 80 prosent stilling og har gitt støtte til 20 prosent stilling i Bygstad Indremisjon. Går årsmøtet for oppløysing av kretsen, er det klart at ImF vil tilsetja ein områdeleiar for Sogn og Fjordane og kanskje også fleire deltidsstillingar med tanke på dei store avstandane.

Alternativ A treng to tredels fleirtal på årsmøtet 3. juni og må også få to tredels fleirtal på eit ekstraordinært årsmøte innan tre månadar etter det første vedtaket.

Restart

Alternativ B går på ein forenkla krets med ei ny rolle. Kretsen vil primært forvalta ressursar, som eigarskap, økonomi og eventuelle tilsette, medan lokale einingar vil stå for mest mogleg av det operative arbeidet. Løn og personalarbeid vil bli flytta til ei lokal eining eller til ImF sentralt.

Lokalt er det primært Sogndal indremisjonsforsamling i Sogn og Bygstad indremisjonsforsamling i Sunnfjord ein tenkjer på når det gjeld å ta eit områdeansvar og som tilsette skal arbeida ut frå.

Dette alternativet krev lovendring og må difor også ha to tredels fleirtal 3. juni, men det er ikkje krav om ekstraordinært årsmøte.

Nettverk

Utgangspunktet for endring er organisasjonsprosessen i ImF. Kretsstyret ber årsmøtet om å velja mellom alternativa, og styret har også sagt at det er kretsgruppa som er sett ned i samband med organisasjonsprosessen, som skal leggja saka fram for årsmøtet.

– Kretsgruppa kjem ikkje med ei felles tilråding om A eller B, men begge vert lagt fram for årsmøtet som reelle alternativ, og det vil bli lagt til rette for gruppesamtale og plenumssamtale, opplyser Orrestad.

I organisasjonsprosessen har særleg to organisasjonsformer vore diskutert, nettverksmodell og regionsmodell. Kretssekretæren stadfestar at særleg årsmøtet i fjor gjekk i retning av nettverksmodellen, og at arbeidsforma i den liknar mest på alternativ A.

Tilsett

– Årsmøtet i 2022 var likevel klar på at det måtte vera ein områdeleiar, og det har ImF sagt at ein vil sikra i første omgang for tre år, peikar Orrestad på.

Områdeleiaren vil primært driva med forkynning, undervisning, nettverksbygging og å halda kontakt med lokale einingar.

Kretsstyre

Kretsårsmøtet i juni 2022 viste, slik det står i årsmeldinga, at det er blitt vanskelegare å finna folk til å ta på seg verv i indremisjonen i Sogn og Fjordane. Dei fleste verva vart ståande opne, og årsmøtet valte eit interimsstyre på tre personar til å leia kretsen. Kretssekretær Sondre Orrestad har vore open om at desse vanskane har vore eit argument for oppløysing av kretsen, altså alternativ A.

I ein restarta krets etter alternativ B vil styret bli redusert frå fem til tre–fire medlemmer, og det blir ikkje noko valnemnd.

– Tre personar har no sagt seg villig til å gå inn i eit styre for ein forenkla krets, noko som gjer alternativ B meir aktuelt enn det har vore fram til no, seier kretssekretær Sondre Orrestad.

GODHET: Vara i styret i ImF Straume, Marit Skogestad Kleiven. Forsamlingen skal delta i godhetsaksjonen. FOTO: Privat

ImF Straume vil vise godhet

/0 Kommentarer/i , /av

Etter noen års opphold skal ImF Straume igjen være med på den årlige godhetsaksjonen.

Styret i ImF Straume i Øygarden kommune har bestemt at forsamlingen skal være med på godhetsaksjonen 2023 som går fra 23.-25. mai, sammen med seks andre menigheter i kommunen.

Da kan folk melde inn behov hvis de trenger hjelp til arbeid i hus og hage og melde seg som frivillig til å hjelpe. Vara i styret, Marit Skogestad Kleiven, er kontaktperson for godhetsaksjonen for ImF Straume.

Kjekt
– Hvorfor vil ImF Straume være med på godhetsaksjonen?

– Det er et ønske om å ta med unger og ungdom på oppdrag. Vi synes det er kjekt å samarbeide med andre kristne om å vise Guds godhet gjennom praktisk hjelp i hus og hage, og vi vil være med på et løft for å vise godhet, sier Kleiven til sambåndet.no.

Godhetsaksjonen i Øygarden kommune blir koordinert av Fjell kirke, som er med på aksjonen for niende gang.

– Det er veldig hyggelig og kjekt å være med på Godhetsaksjonen, og vi treffer mange takknemlige folk, sier Eigil Nødtvedt fra Fjell kirke.

Få oppdrag
Han opplyser til sambåndet.no at det per 23. mai er meldt inn 16 oppdrag, og 16 har registrert seg for å jobbe.

– Det er litt få oppdrag. Vi håper det kommer flere, sier Nødtvedt.

Ifølge ham bruker det å være 20 frivillige og 20 oppdrag på godhetsaksjonen.

– Hvor godt kjent er Godhetsaksjonen blant folk?

– Den burde vært godt kjent. Vi har skrevet om det i menighetsbladet og informert om det på gudstjenestene. Vi har også hatt oppslag på butikker og delt ut plakater til menighetene som er med.

Flere godhetssteder
Godhetsaksjonen eller godhetsuka startet i Stavanger i 2006. I 2012 ble Godhet Norge opprettet, en organisasjon som ønsker å gi støtte og hjelp til lag og foreninger i hele landet som ønsker å starte Godhet på sitt eget hjemsted. Ifølge leder i Godhet Norge, Norunn Kvamme Bakkebø, er det i dag 45 godhetssteder i landet, og det blir stadig flere.

– På hvert godhetssted går menigheter sammen om å arrangere godhetsaksjon/-uke/-festival, sier Bakkebø.

Behov
– Hvordan er behovet for hjelp?

– Behovet er stort, men det er ikke lett å få tak i dem som har det vanskeligst og har størst behov. Det kan av og til oppleves som litt flaut å be om hjelp. Vi har sett en endring i samfunnet de siste årene ved at det for eksempel er flere som har behov for mat enn tidligere. For noen har det blitt mer utfordrende å håndtere økonomien når både matvarepriser og lånerenter har gått opp.

– Hvordan nå de som har det vanskeligst?

– Der er det viktig å samarbeide med kommunen, frivillighetssentraler og organisasjoner som for eksempel Blå Kors, som ser og vet hvor behovene er. Mange av oss kan absolutt se oss rundt i nabolaget for å tilby hjelp, sier Bakkebø og legger til:

– Alle har glede av å bidra. Forskning og erfaring viser at de som gjør noe godt for andre, nyter mange goder av det. Øverland sier at den største glede en kan ha, er å gjøre andre glad. Det erfarer vi!

– Hvordan er det for menigheter å yte gratis tjenester når alt er blitt dyrere?

– De som er med og tar oppdrag, betaler 100 kroner for å bidra. Vi ønsker å være samfunnsbyggende, og da bidrar vi. Menighetene betaler alle utgiftene under en godhetsaksjon. Vi tar opp kollekter på gudstjenester og prøver å få sponsorer til godhetsuka/godhetsaksjonen. Vi ønsker at alle som mottar godhet, skal få det som en gratis gave. Når vi for eksempel maler et hus, kjøper vi maling og gjør hele jobben gratis, sier Norunn Kvamme Bakkebø i Godhet Norge.

Respons
Marit Skogestad Kleiven fra ImF Straume forteller om god respons fra folk i forsamlingen når hun har informert om godhetsaksjonen.

– Flere er interessert og har vært med på det før. Men jeg vet ikke hvor mange som melder seg på, sier hun.

Som del av aksjonen blir det gratis bilvask utenfor Fjell kirke og utdeling av boller.

Sjokkere
– Når vi startet med godhetsuke, var utgangspunktet at vi ville sjokkere byen med godhet. Vi ville at kirken skulle ha en naturlig plass i samfunnet. Godhet er ofte det språket folk forstår og den måten vi kan nå ut til de som bor rundt oss. Vi har jo verdens beste budskap. Tenk om vårt rykte som kristne er at vi er de som gjør godhet! Vi ønsker å bidra til at det skapes en godhetskultur i våre kirker og forsamlinger som kan inkludere alle som kommer til oss, sier leder i Godhet Norge, Norunn Kvamme Bakkebø.

OPPFYLT: Folkehøgskolen Sørlandet har jobbet for å oppfylle alle pålegg fra Arbeidstilsynet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Misjonseid skole unngår tvangsmulkt

/0 Kommentarer/i , /av

Folkehøgskolen Sørlandet, som er deleid av ImF Sør, slipper å betale tvangsmulkt fra Arbeidstilsynet.

– Jeg har fått muntlig bekreftet fra Arbeidstilsynet at de to påleggene det til slutt handlet om, nå vil bli vurdert som oppfylt. Det sier konstituert rektor Tommy Land ved Folkehøgskolen Sørlandet til sambåndet.no.

I et brev datert 28. mars i år kommer det fram at Arbeidstilsynet hadde gjort vedtak om tvangsmulkt på tusen kroner per virkedag regnet fra 30. april. Skolen fikk samtidig frist på seg til samme dato med å dokumentere at påleggene var oppfylt.

Korrespondansen i saken er offentlig i henhold til offentlighetsloven. Folkehøgskolen Sørlandet er eid av Normisjon region Agder (60 prosent), ImF Sør (30 prosent) og KFUK/KFUM Agder krets (10 prosent).

Tilsyn

Saken starter med at Arbeidstilsynet var på tilsyn ved skolen på Birkeland i Birkenes kommune den 31. oktober i fjor. I tilsynsrapporten datert 11. november ble det varslet seks pålegg Arbeidstilsynet mente at skolen ikke jobbet systematisk med rutiner for HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet), og at ledelse og verneombud ikke hadde gjennomført HMS-opplæring. Ifølge Arbeidstilsynet ble det heller ikke jobbet godt nok med forebygging av psykiske plager og forebygging og håndtering av vold og trusler. Dette var brudd på arbeidsmiljøloven og/eller tilhørende forskrifter.

Konflikt

På punktet om psykiske plager («psykososiale og organisatoriske faktorer») refererer Arbeidstilsynet til «en pågående konflikt i arbeidsmiljøet som preger de ansatte. Det fortelles at dette gir seg utslag i fysiske plager og arbeidsrelatert fravær». Tilsynet vurderer det slik at det «dreier seg om organisatoriske forhold, men at dette igjen påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet. Ledelsen og de ansatte forteller om en låst situasjon, og de uttrykker et behov for bistand til å løse denne». Se kommentar fra rektor senere i artikkelen.

Tilsynsrapporten ble omtalt av regionavisen Fædrelandsvennen 15. november i fjor, men den senere utviklingen i saken har ikke vært offentlig kjent før nå.

Seks pålegg

1. desember sender Arbeidstilsynet brev med vedtak om å gi seks pålegg for det som var omtalt i tilsynsrapporten. Skolen får nå frist til 28. februar med å dokumentere at påleggene som var gitt, var oppfylt.

28. februar sender skolen inn et dokument på 49 sider, som blant annet er utarbeidet av Avonova. Firmaet beskriver seg selv som «Nordens ledende tilbyder av bedriftshelsetjeneste». Her blir det beskrevet hvordan skolen vil oppfylle de seks påleggene.

Delvis godkjent

10. mars har Arbeidstilsynet vurdert det omfattende dokumentet skolen hadde sendt inn. Konklusjonen er nå at skolen har oppfylt fire av seks pålegg, deriblant det som er nevnt ovenfor om psykiske plager. Men Arbeidstilsynet vurderer det slik at to av påleggene fortsatt ikke er oppfylt. Tilsynet varsler tvangsmulkt på tusen kroner per virkedag for begge disse to.

De to gjenstående punktene er for det første opplæring av verneombud. Under tilsynet i fjor kom det fram at det to nyvalgte verneombudene ikke hadde gjennomført HMS-opplæring med normal varighet på 40 timer. I brevet av 28. februar hadde skolen dokumentert gjennomføring av todagers kurs for verneombud, men Arbeidstilsynet skriver at 40-timerskurset ikke kan velges bort på bakgrunn av skolens egne vurderinger.

Risikovurdering

For det andre handler det om risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold. I henhold til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning skal arbeidsgiver kartlegge forhold som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for slike ting.

Selv etter å ha vurdert dokumentasjonen i brevet fra skolen av 28. februar, påpeker Arbeidstilsynet 10. mars at skolen ikke har gjennomført eller dokumentert en slik kartlegging og risikovurdering, og at det ikke er gitt opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av slike situasjoner.

Vedtak om tvangsmulkt

Da er vi framme ved 28. mars, da Arbeidstilsynet altså sendte ut vedtaket om tvangsmulkt. Skolen kan likevel unngå dette ved å dokumentere, innen 30. april, at påleggene er oppfylt.

Overfor sambåndet.no kommenterer konstituert rektor Tommy Land de to gjenstående punktene. Senest mandag 22. mai snakket han med saksbehandleren hos Arbeidstilsynet og fikk da bekreftet at saken vil løse seg uten tvangsmulkt.

Løsning

– Vår kursleverandør vurderte det slik at det var mulig med kortere kurs, så dette har vært gjort i god tro fra vår side. Arbeidstilsynet tolker loven annerledes, og nå sender vi de to verneombudene på kurset på 40 timer, sier Land.

Når det gjelder punktet om risikovurdering av fare for vold og trussel om vold, har det ifølge rektor ikke vært noen slike konkrete saker ved skolen.

– Det er de skriftlige rutinene som ikke har vært godkjent, det er ingen saker ved skolen som gjelder trusler og vold, påpeker Tommy Land.

Etter 10. mars har bedriftshelsetjenesten Avonova jobbet mer med rutinene for å unngå slike situasjoner, og rektor har fått bekreftet at rutinene nå vil bli godkjent.

Rektor gikk av

Selv om pålegget knyttet til psykiske plager ble vurdert som oppfylt allerede 10. mars, er rektor ærlig på at det har vært en konflikt her, og at den ennå ikke er løst.

– Det dreide seg om et forhold mellom noen ansatte og tidligere rektor, og det førte til at rektor sluttet våren 2022, sier Land.

Tommy Land ble så konstituert som rektor for skoleåret som nå er avsluttet.

– Min inntreden har ikke skapt ro i den konkrete konflikten. Nå er det ansatt en ny rektor, Ingfrid Farestad Skofteland, fra 1. august, og vi ser fram til det, sier Land.

Prosessen

Den konstituerte rektoren har i hovedsak opplevd den lange prosessen med Arbeidstilsynet som positiv.

– De har hjulpet oss med å få gode rutiner. På den andre siden har oppslag i regionavisa med ord som «trusler» og «vold» i ingressen, skapt støy, sier Land.

Nedgang

I likhet med folkehøgskoleslaget generelt opplever også Folkehøgskolen Sørlandet lavere søkertall for skoleåret 2023/24.

– Det har vært en reduksjon i elevtallet de to siste skoleårene, og den trenden har forsterket seg inn mot kommende skoleår, sier han.

102 elever avsluttet skoleåret nå i mai, og den avtroppende rektoren kan slå fast at det blir færre til høsten.

– Det kan føre til overtallighet i staben, med det er ikke avklart ennå, sier konstituert rektor Tommy Land.

DAGLIG LEDER: – P7 ønsker å følge med i tiden og sørge for at vi også når nye generasjoner med det gode budskapet om Jesus Kristus, sier Ole Kristian Sameien. FOTO: P7 KRISTEN RIKSRADIO

Fra konstituert til fast P7-sjef

/0 Kommentarer/i , /av

P7 Kristen Riksradio har ansatt Ole Kristian Sameien (52) som daglig leder i fast stilling. Sameien har vært konstituert daglig leder i P7 siden august 2022.

Publisert 19. mai 2023 kl. 16.38.

Det får sambåndet.no opplyst fra den kristne mediekanalen der ImF er en av medlemsorganisasjonene (se faktaboks nederst).

Ole Kristian Sameien kom til P7 i februar 2020 som utvikler og forkynner. Tidligere hadde han i nesten 17 år jobbet som pastor i Hamarkirken, som er en forsamling tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband.

Mediemisjon

Før han ble pastor, har han siden 1996 hatt ulike stillinger i Misjonssambandet.

– P7 er en mediemisjon som ønsker å formidle Guds ord der folk er – på radio, TV og andre medieplattformer. P7s radiovirksomhet vokser, og i store deler av landet er P7 den største kristne radiokanalen, påpeker Sameien.

Endring

Den nyansatte daglige lederen viser samtidig til at medievanene er i endring. – P7 ønsker derfor å følge med i tiden og sørge for at vi også når nye generasjoner
med det gode budskapet om Jesus Kristus, sier Ole Kristian Sameien.

Han gleder seg til å utvikle P7 videre sammen med dyktige medarbeidere.

To konstituerte

Etter at Kenneth Hjortland høsten 2021 gikk ut i permisjon og senere sa opp stilling som daglig leder for P7, for å bli fosterfar på heltid, har kanalen hatt to konstituerte daglige ledere. At man ventet med å ansette ny daglig leder i fast stilling, har sammenheng med fusjonssamtalene med PTro, som nå er lagt på is.

Først ut var radio- og TV-pastor Ingvald André Kårbø. Da han gikk ut i farspermisjon, overtok Ole Kristian Sameien, som altså nå får lederstillingen på fast basis.

Fakta

● P7 Kristen Riksradio er en tverrkirkelig medieorganisasjon basert på Lausanne-pakten.
● P7 har fem medlemsorganisasjoner: Den indre sjømannsmisjon, Ibra Radio, Indremisjonsforbundet, Kabb (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) og Tro & Medier. P7 samarbeider også med andre kristne organisasjoner.
● P7 har hovedkontor i Straume Forum i Øygarden kommune.
● P7 har fire ansatte i tillegg til flere frivillige medarbeidere.
● P7 er en partnerorganisasjon med Trans World Radio og samarbeider om internasjonal mediemisjon med TWR.
● P7s radiokanaler har ca. 20.000 daglige lyttere, og over 50.000 månedlige lyttere på landsplan.

Kilde: P7 Kristen riksradio

HAMAR: Folkehøgskolefestival erstatter årsmøtet for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Sted er Hedmarktoppen folkehøyskole. Bildet er fra 2006. FOTO: CATO EDVARDSEN/WIKIMEDIA COMMONS

Inviterer til første folkehøgskolefestival

/0 Kommentarer/i , /av

Noregs Kristelege Folkehøgskolelag bytter ut sitt landsmøte med folkehøgskolefestival.

Leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Helge Kjøll jr., skal snart ønske velkommen til landets første folkehøgskolefestival.

– Det er noe helt nytt. NKF har en lang landsmøtehistorie, og vi har hatt flotte landsmøter med relativt god oppslutning. Men vi ser at yngre folkehøgskolelærere ikke prioriterte å få med seg landsmøtet. Vi fant ut at vi måtte kaste garnet på den andre siden av båten, sier Kjøll jr. til sambåndet.no.

I en pressmelding forteller han at de har hatt et mål om mellom 150 og 200 påmeldte til festivalen. Når sambåndet.no snakker med ham 16. mai, er det 220 påmeldte til festivalen, som blir arrangert 23.–25. mai på Hedmarktoppen folkehøyskole.

Endring
– Vi har doblet antall deltakere i forhold til de siste landsmøtene. Tydeligvis har vi truffet med programmet. Mange yngre har meldt seg på.

– Hva skiller folkehøgskolefestivalen fra tidligere landsmøte?

LYKKES: Leder i NKF, Helge Kjøll jr., konstaterer at festival tiltrekker seg flere deltakere enn landsmøte. FOTO Svein Finneide

– Landsmøtene har brukt å være fire dager. Nå har vi redusert det med to dager. På landsmøtet var det en konsert – på festivalen blir det tre konserter. Det blir flere foredrag enn det bruker å være på et landsmøte, og på festivalen blir det en rekke workshops (seminarer, red.anm.), som er helt nytt.

Påfyll
– Hva vil dere med folkehøgskolefestivalen?

– Vi skal som kristne folkehøgskoler ha program for både ånd, sjel og kropp. Ordet «påfyll» skal være sentralt. Festivalen skal gi påfyll som gir motivasjon og inspirasjon til å fortsette å jobbe i kristen folkehøgskole. Seminarene skal gi faglig påfyll, sier Kjøll jr.

Deltakerne kan velge mellom temaer som «Reisens pedagogikk», «Hva er dannelse?», «Fake news», «Apologetikk», «Bærekraft», «Friluftsliv og sikkerhet», «Den gode elevsamtalen», «Kristen folkehøyskole med ånd, sjel og kropp» og «Volleyball». De tre nevnte konsertene blir med Trygve Skaug, Marianne Engebretsen og Oslo Funckybaptized.  Tidligere biskop Per Arne Dahl skal snakke om «Sårbarhetens kraft» og «Håp i krevende tider».

Demokrati
– Den ukrainske ambassadøren i Norge, dr. Liliia Honchharevych, kommer også til festivalen. Hvorfor har dere invitert henne?

– Vi har invitert den ukrainske ambassadøren rett og slett fordi vi som folkehøgskoler er opptatt av demokrati og menneskerettigheter. Når demokratiet er truet som følge av den russiske invasjonen i Ukraina, viser det hvor viktig det er, og hvor viktig det er å jobbe for eget demokrati og ikke ta det for gitt.

Erstatter
– Skal dette bli en årlig festival?

– Det blir nok flere festivaler, og folkehøgskolefestivalen erstatter landsmøtet. Vi skal evaluere etterpå. Det er et stort arrangement, så vi vurdere om festivalen skal arrangeres hvert eller annet hvert år, sier Helge Kjøll jr.

Rektor Oddvar Sæter jr. ved Molde folkehøgskole, som eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon, er positiv til at folkehøgskolefestival erstatter landsmøtet.

– Nytt navn og en dag kortere festival kan få flere av de yngre folkehøgskolepedagogene til å delta og utveksle erfaringer og få påfyll. Programmet ser spennende og innholdsrikt ut og oser av god kvalitet. Jeg gleder meg til å delta, sier Sæter jr.

LENGSEL: – Jeg tror folk har en lengsel etter å oppleve Gud i sitt liv, og folk vil ha mer av Jesus. Det sier Marianne Timenes Norum, som er med i arbeidet på Vigeland bedehus. FOTO: PRIVAT

Tror at Gud har en plan på Vigeland

/0 Kommentarer/i , /av

- Vi merker at vi blir vekket opp. Både kristne og ikke-kristne blir forandret, sier Marianne Timenes Norum fra Vigeland bedehus.

Marianne Timenes Norum er til daglig lærer på KVS Lyngdal og er med i arbeidet på Vigeland bedehus, som tilhører Normisjon. Til sambåndet.no forteller hun den etter hvert ganske kjente historien om det som startet med et vanlig søndagsmøte i november i fjor.

– Sangevangelist Arthur Robertsen talte om å få gnisten igjen, forteller Norum.

Møtet i november førte til at de begynte å snakke om å ha flere møter.

– Vi opplevde oppmuntring, og at dette er noe vi vil, å få gnisten tilbake. Forkynnelsen handlet om hva Gud kan gjøre gjennom hver enkelt av oss, og den var personlig, fortsetter Norum.

Det ble bestemt å ha en møtehelg februar, fra fredag til søndag, med Robertsen som taler. Bedehuset var nesten fullt den helgen.

Respons

– Det var mer enn dere hadde forventet?

– Vi hadde forventinger, men ikke at det kom så mange. Det var fine møter. Mange ble berørt av Gud, noen ble helbredet, og mange søkte forbønn.

Siden de fikk god respons og det kom henvendelser til ledelsen for møtehelgen, ble det bestemt å ha flere møter. Det ble nye møter i mars.

– Da var det enda mer respons. Vi måtte ta inn ekstra stoler for å få plass til alle. Vi hadde også video-overføring på Teams, og på en kafé kunne 60 personer følge møtene, sier Norum.

Måtte flytte

Den første helgen etter påske var det fullt en time før møtet. Møtet på lørdagskvelden ble flyttet til Betania Vigeland for å få plass til flere. Det kom bortimot 500 personer på møtene.

– Det hadde aldri vært plass på bedehuset, men nå var det plass.

De hadde en møtehelg til i Betania Vigeland, og da kom det enda flere, over 800 personer.

– Folk kom to og en halv time før møtet for å få plass, og de satt på gulvet og sto i gangen. Det var fantastisk. Det sprer seg blant folk. De som har vært på møtene, forteller om hva de har opplevd der, det sprer seg på sosiale medier, og aviser har skrevet om det.

FOR LITE: Vigeland bedehus er blitt for lite, og forsamlingen inviterer derfor til møtehelg i Lindesneshallen for å få plass til alle. FOTO: Marianne Timenes Norum

Hall

– Har dere jobbet mye med markedsføring av møtene?

– Vi har ikke det. Det trenger vi ikke, slår Norum fast.

Nå har de hatt møter med kommunen om å ha møtehelg i Lindesneshallen, og det skjer 19.–21. mai.

– Vi gleder oss veldig til dette. Kommunen har vært veldig positiv og møtt oss med velvilje. Vi er ydmyke og tror at Gud har en plan.

Lengsel

– Hvorfor tror du så mange kommer på møtene?

– Jeg tror folk har en lengsel etter å oppleve Gud i sitt liv, og folk vil ha mer av Jesus. Det prates mye om dette. Da sprer det seg, og folk blir nysgjerrige. Det er en enkel møtestil og ikke noe fancy. Det er bedehussanger, og Arthur Robertsen leder an sangen. Det er god og konkret forkynnelse som alle kan forstå. Han bruker hverdagslige eksempler. Guds nærvær er sterkt på møtene. Folk lengter etter det.

– Hvem er det som kommer på møtene?

– Det er aller flest voksne, men det kommer også mange ungdommer, og det er folk fra alle samfunnslag som har tatt imot Jesus. Det er både kristne som blir fornyet og satt i brann på nytt, og folk som tar imot Jesus.

På møtene har det ifølge Norum vært folk fra hele Sørlandet og til og med folk helt fra Bømlo og Østlandet, og hun har også fått telefon fra en dame fra Bergen som hadde lyst til å komme.

– Vi ønsker at det skal spre seg, og at kristne blir tent i brann og går inn i ferdiglagte gjerninger der de bor.

Oppfølging

– Hva med oppfølging av de som blir kristne?

– Vi har at forbeder-team. Der noterer de navn og telefonnummer hvis folk vil, for å kunne følge opp. Mange kommer sammen med kristne som har invitert dem, og det er naturlig at de blir med i deres fellesskap og følges opp der. De som er blitt frelst, er blitt tatt med av noen, men vi må følge med hvis det er noen som ikke har noen som kan følge dem opp.

Forandret

– Hva vil du kalle det som skjer, er det vekkelse?

– Det er ikke godt å si, og det er ikke så viktig hva vi kaller det. Vi merker at vi blir vekket opp. Både kristne og ikke-kristne blir forandret. Vi reklamerer ikke med vekkelsesmøter, men vi inviterer til møte, og så kommer folk, sier Marianne Timenes Norum.

Lytt: Hva ligger i begrepet «vekkelse», og hva gjør det med oss? Det er temaet for nyeste episode av ImF-podkasten Lydbåndet.

KARMØY: Slik ser den nye tegningen av bedehuset ut. ILLUSTRASJON: HJR Rasmussen Bygg

Nye planer for nytt bedehus på Vea

/0 Kommentarer/i , /av

Etter planen skulle et nytt bedehus på Sørbø på Karmøy være klart til bruk i 2021. Planen ble for dyr, og nå venter forsamlingen på å gå i gang med et billigere prosjekt.

Den 3. april 2019 meldte sambåndet.no at bedehuset Betel i Veavågen på Karmøy hadde kjøpt en tomt på Sørbø ikke langt fra Betel, hvor de planla å bygge nytt bedehus. Ifølge formann Olaf Hansen i bedehusstyret var det laget plantegninger og utarbeidet en reguleringsplan, og det ble jobbet med finansieringen. Fire år etterpå har forsamlingen ennå ikke begynt å bygge.

– Du kan si at i 2019 fikk vi en totalpris for prosjektet der bygget ble for dyrt, sier formann i byggekomiteen, Trond Brattgjerd, til sambåndet.no.

Enklere
På ekstraordinær generalforsamling 19. april 2023 ble det vedtatt bygging av nytt bedehus.

– Vi har gått gjennom tegningene og lagt frem en plan som er mulig å realisere. Planløsningen er nokså lik den opprinnelige. Vi har utbedret planen for å få ned kostnadene. Vi vil bygge enklere og har tatt vekk fordyrende elementer som spiletak i fellessalen og konstruksjonsmessige forhold, forteller Brattgjerd.

Prosjektet som var lagt frem i 2019, hadde en kostnadsramme på 25 millioner kr, og det var ifølge Brattgjerd snakk om nøkkelferdig hus. I det nye prosjektet baserer de seg på masse dugnad.

Billigere
– Hva er kostnadene for de nye planene?

– Jeg kan ikke oppgi noen eksakt sum, men det blir vesentlig billigere enn første prosjektet. Vi er i en prosess der vi har gått ut for å få inn penger. Vi håper det er et prosjekt som lar seg realisere.

Byggesøknad
– Hva er fremdriftsplanen?

– Fremdriftsplanen er ikke helt klar ennå. Nå venter vi på å få byggesøknaden godkjent av kommunen. Vi begynner å grave så snart godkjenningen er på plass, og som vi håper er klar innen en måneds tid.

Tjenlig
Bedehuset Betel ble bygd i 1911. Forsamlingen har barnesamlinger, ungdomssamlinger og vanlige møter.

– Huset er ofte for lite, slår Trond Brattgjerd fast.

– Vi ønsker å bygge et bedehus for nye 100 år. Vi vil bygge for de unge og barna våre, og vi vil at det skal være et tjenlig bedehus for dem. Det er stor begeistring for dette i forsamlingen, og vi gleder oss over å være nær oppstart, sier formannen for byggekomiteen.

AKSJESELSKAP: Leirstedet Fjell-ly er I dag en avdeling i Midthordland Indremisjon, men eierformen skal endres til AS. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Fjell-ly skal bli AS

/0 Kommentarer/i , /av

På årsmøtet til ImF Midthordland ble det enstemmig vedtatt at leirstedet Fjell-ly skal skifte selskapsform til AS ved neste årsmøte.

Den største saken på ImF Midthordlands årsmøte 22. april i Straume Forum var vurdering av organisasjonsform for kretsens leirsted, Fjell-ly. I kretsbladet Vegen Fram nr. 1 2023 får man en gjennomgang av de ulike selskapsformene for leirstedene. Aksjeselskap anbefales som den mest fornuftige måte å organisere leirstedet i kretsen på, og som den mest tjenlige av de aktuelle organisasjonsmodellene.

Alternativer
De andre alternativene som blir nevnt, er enkeltforetak, ansvarlig eierskap, delt ansvar, samvirkeforetak, stiftelse, egen avdeling innenfor kretsen og at foreninger, lag og ideelle organisasjoner står som eier. AS blir anbefalt fordi selskapet er en egen juridisk person, og eiere kan ikke belastes privat ved eventuell konkurs. En ideell organisasjon som driver utleie av lokaler, kan skille ut denne virksomheten som eget AS som den ideelle organisasjonen eier.

Enstemmig
– Det var et enstemmig vedtak på årsmøtet at vi skal legge til rette for å endre selskapsform til AS, og at vi trenger det neste året for å forberede et endelig vedtak på årsmøtet i 2024, opplyser kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland til sambåndet.no.

– Hvorfor mener dere at AS er beste organisasjonsform for Fjell-ly?

– Tanken er at det da blir en selvstendig enhet og har eget styre som kan drifte leirstedet med lokalt engasjement og eierskap. Det blir mer kortreiste beslutninger i viktige prosesser på leirstedet, som da ikke trenger kretsårsmøtet sin tilslutning.

Kretsleder Otto Dyrkolbotn FOTO: ImF Media arkiv

Lurt?
– Var det mye diskusjon og ulike syn på saken?

– Det var en god samtale, og det kom noen innspill, som: «Er det lurt å gjøre dette før organisasjonsprosessen er ferdig?» Etter restart i prosessen oppleves det som vi i større grad er fristilt til å jobbe videre på kretsnivå, og ikke vente på en fellesbeslutning for hele ImF. Alle kretser behøver ikke å være enige om å gjøre alle ting på samme måte, men i kretsen vår vil vi uansett bygge nettverk med forsamlinger og foreninger og fokusere på misjon, mens tanken om regionssammenslåing pågår parallelt, forteller Dyrkolbotn.

Andre kretser
I ImF Sør er leirstedene Audnastrand og Kvinatun avdelinger i kretsen.

– Pr. dags dato har vi ikke vurdert å organisere leirstedene til AS. Det har ikke vært på agendaen, sier kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

Også i Nordmøre og Romsdal indremisjon er leirstedene Frænabu og Visthus organisert som avdelinger i kretsen. Kretsleder Ole Christian Martinsen opplyser til sambåndet.no at de ennå ikke har vurdert å endre selskapsform for leirstedene.

– Men vi vil se på det, sier Martinsen.

For fem-seks år siden vurderte ImF Sunnmøre å gjøre leirstedene Orreneset og Brusdalsheimen til AS.

– Men kostnadene knyttet til dette syntes styret ble for dyrt, sier kretsleder Johann Halsne.

Vedtekter
Fram mot neste årsmøte må ImF Midthordland få klarhet i hvilke vedtekter selskapet trenger, samt utforme forslag til vedtekter i Fjell-ly AS og foreslå en modell for eierskapet, hvem skal og bør være aksjeeier. Det blir en oppgave for administrasjonen i samarbeid med kretsstyret, forsamlinger og foreninger.

Eierskap
– Vil forsamlinger og foreninger eie aksjer i Fjell-ly, eller skal kretsen eie alle aksjene? Skal vi gå for en kombimodell med både forsamlinger og krets som aksjeeier? Dette blir sentrale spørsmålet kretsen må se på. Hvordan vi bruker våre ressurser for på best mulig måte nå ut med evangeliet og drive lokalt misjonsarbeid i kretsen, blir det viktigste verdispørsmålet som må ligge til grunn for vurderingene, sier Dyrkolbotn og presiserer:

– Det er viktig å sikre at lokale forsamlinger og foreninger har et eierskap til Fjell-ly, hvilket kan organiseres på ulike måter. Det er her vi må gjøre de mest grundige vurderingene og søke råd der det er kompetanse å hente.

PARTNERAVTALE: Lars Dale, daglig leder i Awana Norge (t.v.) og Hans Kristian Skaar, daglig leder i Misjonssambandet Ung, signerer avtalen 3. mai. FOTO: Awana

Misjonssambandet Ung er blitt ny Awana-partner

/0 Kommentarer/i , /av

– Det er en svært hyggelig anerkjennelse for oss at Misjonssambandet ung nå blir tettere på Awana, sier Lars Dale, daglig leder i Awana Norge.

– Det har vært en modningsprosess for oss, og jeg vil gi Awana honnør for tålmodig venting gjennom mange år, sier Hans Kristian Skaar, daglig leder i Misjonssambandet ung (NLM ung).

For spørsmålet om parternskap har vært til vurdering tidligere, men da valgte NLM ung å takke nei. Begrunnelsen handlet både om innhold, teologi og pedagogikk – blant annet «pugge-delen» av bibelvers som tidligere var sentral i Awana-opplegget.

Opplegget har etter det vært gjennom flere revideringer og framstår i dag på en måte som Skaar lett kan stille seg bak.

– Det har vært gjort en stor og solid jobb, og det er gledelig å nå bli en del av Awana. Vi har hatt en god og fin dialog i alle disse årene, og vi har hele tiden anbefalt Awana som ressurs. Ved å tegne en partneravtale som vi gjør nå, forplikter vi oss i større grad, sier Skaar.

Forpliktende
Partneravtalen som ble signert 3. mai, gir ikke NLM ung noen form for formelt eierskap i Awana. Det gir heller ikke automatisk plass verken i styringsgrupper eller programkomiteer, men det gir likevel en tettere forpliktelse.

– En partner forplikter seg på å promotere Awana i egne rekker, og på lengre sikt vil det gi oss flere brukere totalt sett. Det betyr også at de uttrykker et ønske og vilje til å bidra med egne ressurser til arrangement og videre utvikling, sier Lars Dale i Awana.

En parternavtale betyr også at NLM ung selv skal trene ressurspersoner som skal følge opp og veilede i det arbeidet som drives i egne forsamlinger.

– Det frigjør ressurser hos Awana, men det viktigste med det er at lederne følges tett slik at barn og unge får et enda bedre kjennskap til budskapet i Awana, sier Lars Dale.

Ikke enerett
Men et partnerskap gir ikke eksklusivitet slik at Awana blir NLM ung sitt eneste anbefalte opplegg.

– Vi har flere gode produkt og ressurser vi anbefaler, og vi har også opplegg vi lager selv. For oss er det viktig å ha flest mulig verktøy vi kan anbefale, for behovene på lokalplanet er ikke alltid like. Hos oss ser vi at det er overvekt av lag i større forsamlinger som bruker Awana, sier Skaar.

Per i dag brukes Awana i 20 lag hos NLM ung. De fleste av dem er i større forsamlinger der halvparten er forsamlinger som er tilknyttet flere organisasjoner.

Misjonssambandet ung blir med dette den tredje partneren i Awana. Fra før er ImF Ung og Fribu partnere. Awana brukes nå av 181 ulike lag.

SE VIDEO: Signeringsfest med kake og salutt

INTERNAT: De to internatbyggene på Sjøholt folkehøgskole er bundet sammen. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt folkehøgskole søker internatleder

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole har en viktig oppgave ledig ved skolen og ser etter noen som kan gå inn i den med iver.

Ikke før har Bildøy bibelskole ansatt internatleder, så er det klart at Sjøholt folkehøgskole også trenger å fylle tilsvarende stilling. I en stillingsannonse i Dagen søker den ImF-eide skolen etter internatleder i 100% stilling. Søknadsfristen er søndag 7. mai.

– Vår internatleder har hatt permisjon fra jobben sin på Ålesund folkehøgskole. Nå skal hun tilbake dit. Derfor søker vi etter internatleder, forklarer rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

I stillingsannonsen står det at skolens internatleder har «ansvar for internatlivet, elevenes ve og vel, elevenes helse og dialog med elevene om deres bosituasjon og sosiale liv. Internatleder skal bidra til et godt og trygt skole- og bomiljø for våre elever.»

Nøkkelstilling
– Utover det som står i stillingsannonsen, hva søker dere etter?

– Vi søker etter en person som kan lede arbeidet på internatet og ha ansvar for daglig oppfølging av det og oppfølging av syke elever. Siden vi har 16-17-åringer som elever, vil også foreldrekontakt være en viktig del av stillingen, sier Klokk og fremholder:

– Det er en nøkkelstilling. Den inngår i det sosialpedagogiske arbeidet sammen med lærerne.

Viktig oppgave
– Hva slags person søker dere etter?

– Vi søker en person som kan se på dette som sin oppgave og gå inn i det med iver. Det er en viktig oppgave.

– Hvor mye respons har dere fått?

– Vi har en del søkere, og vi regner med at det kommer noen søknader rett før søknadsfristen. Vi tror at vi får på plass en internatleder til skolestart til høsten, sier Lars Johan Klokk.