LOVFORSLAG: Likestillings- og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) vil gå lengre enn sin forgjenger, med de samme byråkratene. FOTO: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Med påholden penn om konverteringsterapi

KOMMENTAR Støre-regjeringen utfordrer sine egne byråkrater når kulturministeren nå vil ha utvidelser i forslaget til lov mot konverteringsterapi.

I Synspunkt-artikkelen i Sambåndet nr. 11/21 stilte jeg spørsmålet om hvorvidt en ny regjering ville utfordre de avgrensningene Solberg-regjeringen la inn. I et intervju med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i VG 18. januar i år får vi en bekreftelse på at det vil skje.

Under ledelse av Solberg-regjeringen sendte Kulturdepartementet (KD) i fjor sommer ut et høringsnotat som inneholdt visse avgrensninger:

  • Det skulle være et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor barn under 16 år. KD holdt det åpent om det skulle gjelde helt opp til og med 17 år.
  • Når det gjelder voksne (fra og med fylte 18 år), skulle konverteringsterapi kun være straffbart dersom det hadde skjedd uten samtykke eller under «omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig».
  • KD foreslo ikke et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi.

Utvidelser

I VG varsler Trettebergstuen at den nye regjeringen har satt KD i arbeid med å lage et forbud som også gjelder for voksne – altså uten aldersgrense. Dette fordi Ap-statsråden anser konverteringsterapi for å være «en stor krenkelse av menneskeverdet».

I tillegg vil regjeringen også ha et forbud mot markedsføring av konverteringsterapi. Trettebergstuen mener at «de som driver med dette, krenker folks frihet og menneskerettigheter ved å påstå at de kan endre dem». Et forslag om et slikt forbud vil bli sendt på høring i nær framtid.

I 2021 definerte konverteringsterapi som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte/undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet». Det var interessant å lese departementets vurderinger i høringsnotatet, ikke minst angående de nevnte avgrensningene.

Menneskerettigheter

KAMP: Statsråd Jim Hacker (sittende bak skrivebordet) fikk det ikke alltid som han ville i BBC-serien «Yes Minister» (Ja vel. statsråd) fra 1980-tallet. Byråkratene Sir Humphrey Appleby (stående) og Bernard Woolley sørget mer eller mindre bevisst for det. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

KD er naturlig nok også opptatt av menneskerettigheter og påpeker (s. 38f) at «menneskerettighetene setter grenser for lovgivers adgang til å regulere borgernes handlinger». Derfor er dette et komplekst spørsmål, og Justisdepartementets lovavdeling har «vurdert det menneskerettslige handlingsrommet for å regulere konverteringsterapi» som del av arbeidet med høringsnotatet. I notatet sammenfatter KD lovadelingens kommentarer på relevante punkter.

Lovavdelingen vurderer det for det første slik at stater ikke har noen juridisk plikt til å forby konverteringsterapi. Når det gjelder menneskerettigheter, må flere hensyn balanseres. I forslaget fra Solberg-regjeringen har lovavdelingen «særlig vektlagt at (…) forbudet ikke vil ramme tilfeller der det foreligger et klart samtykke til konverteringsterapi, og at retten til personlig autonomi (selvstyre, min anm.) derfor er ivaretatt».

«… i strid»

Så følger en setning som i praksis nå utfordrer Trettebergstuen direkte: «Derimot finner Lovavdelingen at det er mye som taler for at (…) et absolutt forbud mot konverteringsterapi også overfor personer over 18 år, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet». KDs egne folk uttaler seg enda mer kategorisk (s. 74): «… et slikt forbud vil ikke stå seg opp mot menneskerettighetene».

Når det gjelder det å fastsette aldersgrensen til 18 år, har lovavdelingen vært «noe i tvil». For barn som nærmer seg myndighetsalder, vil «forbudet (…) kunne utgjøre et klarere inngrep i rettighetene (enn for yngre barn, min anm.) , herunder ungdommenes autonomi». Et forbud vil likevel «sannsynligvis (…) være forholdsmessig» også for ungdommer til og med 17 år.

Markedsføring

I høringsnotatet fra i fjor foreslo KD som nevnt ikke et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi. Departementet mener det vil være «problematisk å forby dette» når det gjelder tilbud som henvender seg til voksne. Dette fordi lovforslaget sik det foreligger fra Solberg-regjeringen, ikke foreslår forbud når det gjelder voksne. Det foreslås derimot et forbud mot konverteringsterapi overfor barn, og KD ser dermed ikke behov for et markedsføringsforbud rettet mot disse.

Også hensynet til ytringsfriheten gjør at KD ikke foreslår et generelt markedsføringsforbud. Departementet tar likevel forbehold om at det kan være aktuelt å vurdere et slikt forbud senere.

Påholden penn

I Norge er det ikke slik at hele byråkratiet skiftes ut fordi om landet bytter regjering. I utgangspunktet er det derfor de samme saksbehandlerne og juristene som nå skal utrede ikke minst det forbudet overfor voksne som de i fjor mente det ikke var grunnlag for. Påholden penn, med andre ord. Blir det «ja vel, statsråd», mon tro?

En litt kortere versjon ble publisert på dagen.no 20.01.22 og i Dagens papirutgave 24.01.22.

AWANA: - Vi særlig se på hvordan man kan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‒ Disippelgjøring er avgjørende

På Awana DNA-konferansen i helgen vil temaet være hvordan man får hele menigheten med i arbeidet med å disippelgjøre barn og unge.

Årets Awana DNA-konferanse arrangeres 21. og 22. januar 2022 og holdes digitalt som følge av smittervernregler på det tidspunktet beslutningen måtte tas.

Vi vil fokusere på familie og trosopplæring i hjemmet, og da vil vi særlig se på hvordan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig for menigheten, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet.

To spor
Fredag 21. januar er det program for medlemmer, mens lørdag 22. januar er det åpent for alle. Som på tidligere konferanser vil også denne Awana DNA-konferansen følge to spor etter lunsj. Det er ett for de som er ikke er kjent med Awana og der det blir innføring i opplegg, materiell og hvordan lykkes med å starte opp, og ett for de som er medlemmer. Der blir det seminarer med aktuelle temaer om samspill hjem og menighet.  

Øystein Gjerme fra Salt Bergen Pinsebevegelsen vil snakke om «Hva betyr det å bli disippelgjort? Og hvorfor er det viktig å disippelgjøre barn og familier?», Linda Andernach Johannesen fra Misjonskirken vil snakke om «Å vokse seg ung», og Øivind Augland fra Frikirken vil snakke om «Å bygge menighet for alle generasjoner».

Fellesprogram
Lørdagen innledes med fellesprogram. Her vil blant andre barne- og familie-evangelist Viggo Klausen ha et innlegg om «Far og åndelig far», og det blir paneldebatt. Temaet for paneldebatten er «Hvordan kan vi hindre at barn og unge forsvinner ut av menigheten? Hvordan kan disippelgjøring av barn og unge føre til vekst i menigheten?». Debattpanelet består av tidligere nevnte Øystein Gjerme, Linda Andernach Johannesen, Øivind Augland og Otterøen.

Forventninger
Hva slags forventninger har du til konferansen?

På grunn av korona har vi de siste to årene blitt frarøvet det relasjonelle. I høst har vi i Awana besøkt flere menigheter, og det vi ser, er at folk savner fellesskap. Vi ønsker å heie på hverandre og sette mot i hverandre. Det er viktig at vi kan løfte blikket sammen og se det store oppdraget. Vi er privilegerte som får være med, sier Anne Lene Otterøen.

Sambåndet vil delta på konferansen og bringe reportasjer i kommende utgaver av bladet.

FORELDREFOKUS: Foreldre i Bergens Indremisjon har fått et nytt tilbud. ILLUSTRASJONSFOTO

Gir hjelp til å være kristne foreldre

Småbarnsforeldre i Bergens Indremisjon får et samtaleforum der de kan få støtte og hjelp til å formidle kristen tro og kristne verdier til sine barn.

– Dette er et helt nytt tiltak. Det er et uttrykt ønske fra dåpsforeldre å ha et forum hvor en kan ta opp barneoppdragelse og hvordan formidle kristen tro til sine barn, sier barne- og familieleder Marta Lomheim i Bergens Indremisjon om det det nye tilbudet i forsamlingen.

Det heter Foreldrefokus og er et samtaleforum og en møteplass for foreldre som har spørsmål rundt formidling av kristen tro i oppdragelsen.

Behov
– Det viktigste er at foreldrene definerer behovet, fortsetter Lomheim.

Hun har hatt møte med noen i foreldregruppa i menigheten, og der kom de frem til dette opplegget, og at møte en gang i måneden er overkommelig. Hver gang blir det tatt opp et tema etterfulgt av spørsmål og samtale. Første møte var onsdag 19. januar, og det var ifølge Lomheim ni foreldre som kom. Temaet var «Det er bare en fase, ikke gå glipp av den».

– Det var et fint møte med en kombinasjon av samtale og undervisning. Folk satte pris på tiltaket og muligheten til å komme sammen, forteller Lomheim.

– Bedehuskirken på Bryne har et lignende opplegg – Oppdrift, læringsfellesskap for foreldre. Kjenner du til det og har det eventuelt vært en inspirasjon for Foreldrefokus?

– Jeg kan ha hørt om det, men har ikke fått med hva det er. Foreldrefokus er startet etter lokalt ønske og behov.

Møtested
– Hva vil dere med Foreldrefokus?

– Tanken er at det kan være et møtested hvor en kan bli kjent og skape relasjoner, og at det kan bli et fellesskap. Noen av foreldrene har lite familie og nettverk her i byen, og det kan være godt å få støtte og hjelp i foreldreoppgaven.

Temaene for de neste samlingene er ikke klare, det kommer an på ønskene fra foreldrene.

Krevende
– Så det å være foreldre er såpass krevende at man trenger et slikt forum?

– Én ting er generelle utfordringer i barneoppdragelsen, der kan en få råd og hjelp fra folk uavhengig av tro og livssyn. Men det er utrolig krevende i vår tid å være kristne foreldre og formidle kristen tro og kristne verdier til våre barn, sier Marta Lomheim.

BEKYMRET: En ung muslimsk kvinne ser med bekymring ut av vinduet. FOTO: ÅPNE DØRER

Afghanistan er blitt verdens farligste land for kristne

WORLD WATCH LIST For første gang på 20 år er det skifte når det gjelder det landet som er aller verst i forfølgelsen av kristne. Et vitnesbyrd fra Afghanistan lyder slik: - Taliban går fra dør til dør og prøver å finne oss.

Da Taliban tok makten i Afghanistan, begynte en klappjakt på de kristne. Menn ble drept, kvinner og unge jenter voldtatt og solgt. Hverdagen for den kristne minoriteten i Afghanistan er fortvilende, og de som ikke allerede er tatt, befinner seg på flukt eller er gått i dekning.

Scenene fra de kaotiske augustdagene har brent seg fast i minnet: Desperate afghanere som klamrer seg til flykroppene i håp om å få bli med ut. Mødre som løfter små barn opp for at vestlige soldater skal gripe dem og ta dem med seg. Mennesker som så altfor godt vet hva Taliban står for, og som er redde. Nyhetskommentatorer og politikere som diskuterer om vi kan stole på Talibans forsikringer om at denne gangen skulle alt bli så mye bedre.

Det kunne vi ikke. Mer enn 700.000 afghanere har i løpet av 2021 blitt internt fordrevet. Titusener har forlatt landet, og FNs høykommisær for flyktninger melder at Pakistan, Iran og Tadsjikistan i stadig større grad sender flyktninger tilbake. Burkaen er igjen påbudt, kvinner får ikke bevege seg fritt, musikk er bannlyst, og alt som avviker fra de strenge sharia-lovene, blir straffet.

«Jentene på universitetet som skulle ha blitt våre dommere og leger – er nå innestengt i hjemmet», forteller Gulshan*, en kristen, afghansk kvinne. «og det kan se ut som om deres skjebne er beseglet – å bli tvangsgiftet med en taliban-soldat».

Den sårbare, kristne minoriteten

Alle grupper har fått det vanskelig etter Talibans seier, kanskje med unntak av Taliban selv. Virkelig ille ute er det likevel med Afghanistans lille, sårbare kristne minoritet. «I september sirkulerte det lister om hvem som kunne tenkes å være kristne. Disse fikk Taliban tak i, og de begynte å gå fra dør til dør for å ta de kristne. Menn som ble tatt, ble holdt fanget en tid for at de skulle røpe nettverkene sine. Deretter ble de skutt», sier Hana*, en av Åpne Dørers feltarbeidere i området.

Åpne Dører har tall – både på antall kristne i landet og på hvor mange som har blitt drept siden august. – Av sikkerhetsgrunner kan vi ikke gå ut med opplysninger som kan røpe våre kilder eller være til hjelp for Taliban, men tallet er urovekkende høyt, sier generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører.

Åpne Dører er den norske avdelingen av Open Doors International, som står bak rapporten World Watch List 2022.

Menn blir drept, mens kvinner og unge jenter kan ende opp som ‘krigsbytte’ til unge Taliban-krigere. Deretter blir de tvangsgiftet, voldtatt eller solgt. Dette er justisen i et land hvor det å forlate islam både er en skam og en kriminell handling. Og på tross av et vestlig nærvær i Afghanistan i nesten 20 år, var det dødsstraff for å bli en kristen også før Taliban overtok.

Men det er en forskjell. Tidligere fantes det ‘lommer’ hvor det var mulig å leve ut en kristen tro, bare man var diskret nok. Noen levde litt mer åpent med troen sin. Noen visste hvem de kristne var. Og – etter at Taliban kom til makten – var det noen som gikk til Taliban med det de visste.

Det farligste landet

Så ille har det blitt at Afghanistan nå er regnet som det landet i verden der det er farligst å leve ut sin kristne tro. I 20 år har førsteplassen på World Watch List vært holdt av Nord-Korea, mens andreplassen i en årrekke har vært Afghanistan. I år er det byttet om. Ikke fordi det har blitt bedre i Nord-Korea – tvert imot er landet på sitt høyeste nivå noen gang – men fordi Afghanistan er blitt så mye verre.

– Det som teller nå, er å beskytte de kristne som fortsatt er på flukt – ikke å gi Taliban ytterligere opplysninger som kan avdekke kildene våre, understreker Morten Askeland i Åpne Dører.

Endringen der Afghanistan klatrer til toppen av World Watch List, gjør inntrykk, på generalsekretæren.

– I tillegg til den lidelsen dette representerer for en hel befolkning, kan det sende et tydelig budskap til islamistiske ekstremister internasjonalt. De ser at korrupte og vestligstøttede regimer kan knekkes – bare de prøver hardt og lenge nok.

Høyeste grad av forfølgelse siden 1993

Afghanistan er ikke det eneste som vekker uro. I 29 år har Åpne Dører publisert World Watch List, og aldri i løpet av disse årene har organisasjonen registrert
høyere grad av forfølgelse av kristne enn akkurat nå.

• Hver dag blir 16 kristne drept for sin tro
• Hver uke blir 98 kirker ødelagt eller stengt
• Hver måned blir 514 urettmessig fengslet for sin tro

360 millioner kristne opplever nå svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse og diskriminering. Nivået er på sitt høyeste siden World Watch List første gang ble publisert i 1993. Særlig ille er det blitt i Afrika sør for Sahara. Islamistisk terror har drevet hundretusener på flukt, og noen regioner er tømt for kristne. I Myanmar er mange kristne drevet på flukt etter militærkuppet i
februar. I tillegg er kristne minoriteter i flyktningleirer sårbare for overgrep, og mange nøler med å oppsøke leirene og går glipp av fordelene en formell flyktningstatus fører med seg.

Nivået på forfølgelsen er høyere enn noen gang siden World Watch List ble publisert første gang i 1993. 360 millioner kristne opplever nå svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. Nær 6000 kristne ble i fjor drept for sin tro, og over 5000 kirker ble ødelagt eller stengt.

Over hele verden strammer autoritære regimer grepet, og tiltak i forbindelse med pandemibekjempelsen har blitt misbrukt til å diskriminere og forfølge svake grupper. I flere land –
blant annet Qatar, Myanmar, Malaysia og Kina – har kirker blitt nektet å åpne etter nedstengningen. Viljen til å kontrollere minoriteter har blitt større, og det har også mulighetene. Rapporten peker på hvordan kinesisk metoder og teknologi eksporteres til andre autoritære land.

FORDREVET: Mer enn 700.000 afghanere har i løpet av 2021 blitt internt fordrevet, melder Åpne Dørers kilder. FOTO: Bildet er gjort tilgjengelig av Åpne Dører og brukes her som illustrasjonsfoto fra Afghanistan.

Vekkelsen i Afghanistan

Under de forholdene som nå råder i Afghanistan, er det et under at den afghanske kirken har vært en kirke i vekst. Siden språkgrensene ikke følger landegrensene, har mange blitt vunnet gjennom den iranske vekkelsen. Selv om antallet kristne i Afghanistan er beskjedent – man opererer med ‘noen tusen’ – er deres historie et vitnesbyrd om en usynlig kirke av modige mennesker som har tatt radikale valg om å følge Jesus Kristus. Og som av den grunn befinner seg i livsfare og må flykte eller gjemme seg.

Flukten til nabolandene

«Afghanere svømmer over elva og gjemmer seg på jorder og i siv», forteller en lokal kilde, som bor i grenseområdet i et av nabolandene, til Åpne Dører. «Grensevaktene finner dem og sender dem tilbake. Vi vet at det er afghanske flyktninger i hovedstaden vår og i andre byer. Vi aner ikke hvordan de har kommet så langt, men de er der – og de gjemmer seg slik at politiet ikke kan sende dem tilbake».

«Vi er i en desperat situasjon», forteller Zabi*, en ung afghansk kristen kvinne, til en av våre partnere. Hun klarte å flykte fra Afghanistan sammen med sin mor. Selv om hun har penger i banken, har hun ingen mulighet til å få tilgang til dem. Derfor strever hun med å betale for mat, klær og husleie.

Hvordan ser framtiden ut for Afghanistans kristne?

Zabi og hennes mor har visum til det landet de befinner seg i, men det utløper snart. «Jeg ber om at jeg skal få forlate dette landet og dra videre til et trygt sted», sier hun. «Jeg må kanskje gjemme meg, ellers blir jeg deportert til Afghanistan. Jeg kan bli drept dersom det skjer.» Hun er utsatt fordi hun – i tillegg til å være kristen – også har jobbet for en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Mens andre afghanere i samme situasjon ble reddet ut av  internasjonale styrker før flyplassen ble stengt, ble Zabi overlatt til seg selv. «Jeg føler meg alene og uten håp», sier hun. «Jeg jobbet for internasjonale organisasjoner i årevis, og nå får jeg ingen hjelp. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal vi overleve?»

«Jeg forbereder meg selv og mannen min på at det ligger store vanskeligheter og lidelser foran oss», sier Gulshan.  «Men når jeg ser på vår sønn og datter, og tenker på det som kanskje venter dem, synker hjertet i meg… Våre naboer, som er troende, har forsvunnet. Vi aner ikke hvor de er. Jeg lurer på om de er trygge. Vi savner dem og ber for dem, og ber om at de har kommet seg ut og lever et bedre liv i et nytt land.»

– Årets World Watch List er urovekkende. Med selvsikre islamister, gjenoppstått nasjonalisme og et Kina med stadig mer sofistikerte former for digital forfølgelse, virker det som om vi går inn i en tid med svekkede menneskerettigheter. I en slik situasjon er det viktigere enn noen gang å fremme og beskytte trosfriheten, understreker generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører.

*navn er endret av sikkerhetsgrunner

Innholdet i denne artikkelen er levert av Åpne Dører i forbindelsen med fremleggelsen av World Watch List 2022 onsdag 19.01.22. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

TALL OG FUNN

  • Nær 360 millioner kristne blir utsatt for svært høy eller ekstrem forfølgelse.
  • 5898 kristne ble drept for sin tro i rapporteringsåret 2021, mot 4761 året før. Det er en økning på nesten 25%.
  • Antallet kirker angrepet, ødelagt eller stengt økte fra 4488 til 5110.  Her er det Kina som topper med 3000 kirker.

TILTALA: – Eg set mi lit til at vi framleis lever i eit demokrati der kristne ikkje skulle trenge å drive med sjølvsensur, seier den finske politikaren Päivi Räsänen. Foto: Privat.

Räsänen til retten med sinnsro og tru til Gud

Måndag startar rettssaka mot den tidlegare finske innanriksministeren Päivi Räsänen, som er anklaga for å skape hat mot homofile ved å sitere Bibelen. Ho nektar straffskuld.

Saka mot Räsänen (62) har vakt oppsikt internasjonalt. Den rettslege prosessen mot henne starta i 2019 og har sin bakgrunn i tre tilfelle av påstått hatefulle ytringar, gjennom attgjeving av bibelvers mellom anna på Twitter, og kommentarar knytta til dette.

Nektar skuld

Räsänen sit i den finske riksdagen for Kristdemokraterna (Suomen Kristillisdemokraatit) og var innanriksminister i Finland i åra 2011 til -15. Ho risikerer no inntil to år i fengsel for ytringane sine, men nektar seg skuldig på alle dei tre tiltalepunkta.

Ei melding ho la ut på Twitter i 2019, er nok den som har fått størst merksemd. Der synte ho til Romarbrevet 1,27 og kritiserte Den evangelisk-lutherske kyrkja i Finland for at dei stødde Pride-markeringa det året.

«Korleis passar det med kyrkja og Bibelen si lære når skam og synd vert løfta fram som noko å vere stolt over?» spurde ho.

I det aktuelle verset omtaler Paulus homofili som utukt og ei villfaring som Gud vil straffe.

– Absurde avhør

I ein Youtube-video produsert av den kristne støttegruppa Alliance Defending Freedom i forkant av rettssaka, fortel Räsänen korleis ho har opplevd dei i alt 13 timar lange politiavhøyra.

– Avhøyra var dels svært absurde. Eg sat der med Bibelen på bordet, og politiet spurde meg om trua mi. Mellom anna spurde dei meg om kva eg meinte om det apostelen Paulus skriv om homoseksuelle handlingar, fortel ho.

Samstundes ser ho det som eit privilegium å ha vore igjennom avhøyra.

– Dei ga meg ein sjanse til å fortelje politiet kva Bibelen seier om menneskeverdet og at alle menneske er skapte i Guds bilete. Det er jo dette som gjer at vi alle er så verdifulle, seier Räsänen som er lækar av yrkje.

Politi-ansvarleg

Räsänen skal mellom anna ha blitt spurd om ho var viljug til å seie frå seg synspunkta sine og fjerne dei fra sosiale medium.

– Eg svarte at eg vil halde fast ved det eg trur på, og at eg vil snakke og skrive om desse tinga fordi det handlar om overtydinga mi, ikkje berre nokre meiningar eg har, står det i ei attgjeving av videoen som nettstaden Evangelical Focus har gjort.

Medan Räsänen var innanriksminister, hadde ho det politiske ansvaret for politiet.

– Eg såg aldri for meg medan eg hadde dette ansvaret, at eg ein dag ville bli avhøyrd av politiet og bli stilt slike spørsmål på ein politistasjon. Dette var vanleg i sovjettida, men ikkje i demokratiske samfunn, seier Räsänen.

Ho fortel at ho alltid har vore svært open om trua si.

– Då eg skreiv om og diskuterte desse tinga, meinte eg aldri å fornærme eller ærekrenkje nokon, for eg trur at alle menneske har same verdi og at alle er dyrebare. Mi overtyding har si rot i kjærleik, ikkje i hat, seier Räsänen.

Mykje debatt

Saka har ført til omfattande debatt i media samt i riksdagen og i kyrkjelege krinsar. Päivi Räsänen seier ho har sinnsro i møte med rettsvesenet sjølv om ho også er ein tanke nervøs.

– Eg er nervøs fordi eg ikkje har vore i ein liknande situasjon før, så eg ber om at eg får visdom når eg skal svare for meg. Eg set min lit til at vi framleis lever i eit demokrati der kristne ikkje skulle trenge å drive med sjølvsensur, seier ho og syner til den finske grunnlova og internasjonale konvensjonar som sikrar trus- og ytringsfridomen.

Samstundes er ho uroa fordi ho merker at kristne er usikre på kva dei kan seie og ikkje seie.

– Nokre pastorar har sendt meg talar og ting dei har skrive, og spurd meg om dei risikerer å bli skulda for noko kriminelt, fortel Räsänen, som trur at særleg unge truande no er redde for å seie at dei er kristne av frykt for dei mogelege konsekvensane.

Ho har fått monarleg mykje støtte i Finland, ikkje minst frå den næraste familien.

– Dessutan stolar eg på Gud, seier den finske politikaren veka før rettssaka tek til. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor

BYGGEPLASS: Raknestunet er en byggeplass for tiden, og derfor arrangerer Nordhordland Indremisjon sine leirer andre steder. FOTO: Privat

Leirer seg andre steder mens Raknestunet er stengt

I vår leier Nordhordland Indremisjon andre leirsteder for å arrangere sine leirer. Kretsens eget leirsted er en eneste stor byggeplass.

  • Familieleir på Misjonsselskapets leirsted Alværa på Lavik ved Sognefjorden
  • Ungdomsleir på Helgatun fjellpensjonat i Myrkdalen som er eid av Indremisjonssamskipnaden
  • Barneleirer på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly i Møvik på Sotra – det er leirprogrammet for Nordhordland Indremisjon våren 2022.

Byggeplass
‒ Raknestunet er en eneste stor byggeplass. Der er det verken kjøkken eller andre fasiliteter som vi trenger for å kunne arrangere leirer, forteller kretsleder Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Jeg er bare glad for at vi kan ha leir mens vi pusser opp, og at vi kan tilby noe selv om vi må bruke andre steder. Så gleder vi oss til vi igjen kan arrangere leir på Raknestunet, sier daglig leder på Raknestunet, Martin Eknes.

Savner
 Etter planen skal kretsens eget leirsted blir klart til å tas i bruk den 1. juni i år.

‒ Foreløpig ligger vi godt an til å klare å bli ferdig til da, sier Hetlebakke.

‒ Hvordan er det å bruke andre bygg for å arrangere leir?

‒ Vi må være så ærlig å si at vi savner Raknestunet og er veldig glad i det leirstedet. Heldigvis har vi fine leirsteder i nærområdet som vi har fått leie, og vi har fått veldig gode avtaler hos dem og har opplevd samarbeidet her som veldig positivt. forteller Hetlebakke.

Økonomi
Hvordan blir det økonomisk med disse leirene når dere må leie andre bygg – vil dere gå med større underskudd enn normalt?

‒ Jeg har ikke full oversikt over det økonomisk, men på generell basis vil det selvsagt koste oss en del ekstra å leie andre leirplasser. Det er nok heller ikke fullt så stor oppslutning om leirene våre når de ikke er på Raknestunet, som også spiller inn på økonomien i dette. Samtidig tror vi jo at dette er en viktig og nødvendig investering i framtida, og jeg tenker at det er viktig å bevare relasjoner til deltakere i byggeperioden. Det vil jeg påstå er en mye viktigere faktor enn det økonomiske tapet, sier Vegard Hetlebakke.

Ny Fredheim-ansatt 

Dag Reidmar Pettersen (45) blir ny ungdomspastor i Fredheim Arena.

– Jeg har de siste årene kjent at det som begynte som et kall til en tjeneste som trosopplærer og bibellærer, har vokst seg tydeligere og tydeligere til å handle om et kall til en pastortjeneste.

– Erfaringene jeg har gjort i møte med ungdommer, har bekrefte dette, sier Dag Reidmar Pettersen.

Flytter

Den nye ungdomspastoren bor i dag på Sotra vest for Bergen der han de siste elleve årene har arbeidet som trosopplærer i Den norske kirke i Sund. I tillegg til den praktiske erfaringen har han også en bachelor i teologi, årsenhet i psykologi og ulike erfaringer med sjelesorgsarbeid med i bagasjen.

– Da jeg så stillingsutlysningen fra Fredheim, kjente jeg dette som «midt i blinken» for min del. Det passet også godt tidsmessig da vi som familie har tenkt oss «hjem» til Stavanger fra høsten av. En god samtale med Runar Landro og Anne Lene Otterøen under Lederkonferansen til ImF i fjor høst, bekreftet opplevelsen av at dette var noe jeg kunne tenke meg.

– Mange gode

Stillingen ved Fredheim hadde åtte søkere, flere av dem så godt kvalifiserte at de også var med i intervjurundene. Til slutt falt valget på Pettersen.

– Vi valgte Dag Reidmar ut fra hans lange fartstid og hjertet vi opplever han har til ungdom, karakteren hans, erfaringen han har fra ulike kristne miljøer, og kompetansen han har både inn mot teologi, psykologi og sjelesorg, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

Han forteller at Pettersen vil få hovedansvaret for ungdom/unge voksne-sektoren.

– Og da med hovedvekt mot konfirmantene, de øvrige ungdommene, unge voksne og ledertrening. Astrid som er allerede er ungdomsleder hos oss, vil lede Zoom In-arbeidet videre.

UiO-bakgrunn

Dag Reidmar er gift med Melissa, og sammen har de tre barn. Han er født og oppvokst i Stavanger og hadde sin ungdomstid i Imi-kirken, og han har også bakgrunn fra Ungdom i oppdrag. De siste årene har han blitt bedre kjent med ImF.

– Godt kjent er jeg nok ikke, men jeg har hatt en tilknytning til bedehusmiljøet i ImF Straume og kjenner mange av dem som holder til her. Jeg tiltales av det jeg ser, men jeg vil nok slite med å ramse opp alle kretsene på strak arm – foreløpig, sier Dag Reidmar Pettersen.
Pettersen begynner i jobben i august 2022.

NYTT TILBUD: Overnattingen vil skje i internatbygget (til venstre på bildet), og så er det i tillegg fellesarealer i hovedbygningen. FOTO: PRIVAT

Sjøholt folkehøgskole blir bed & breakfast om sommeren

For å utnytte fasilitetene mest mulig, har Sjøholt folkehøgskole lansert Sjøholt bed & breakfast i sommermånedene.

4. januar ble det nye bed & breakfast-tilbudet lansert på Facebook. Sjøholt bed & breakfast vil være åpent fra mai til august. Da kan folk overnatte i internatbygget på Sjøholt folkehøgskole. I tillegg vil det i samme periode være mulig å bestille lokalene for selskap, arrangement som krever mye overnatting, møter, minnestunder, bryllup og konfirmasjoner. Ifølge Facebook-siden til Sjøholt bed & breakfast er både konfirmasjoner, bryllup og bursdager allerede booket inn for sommeren 2022.

MATSALEN: Sjøholt bed & breakfast vil gjerne vise frem matsalen. FOTO: Privat

Nytte
‒ Det er kjekt for oss, og vi er veldig positivt overrasket. Vi hadde ikke forventet såpass stor respons så snart etter at vi så vidt har begynt å gjøre tilbudet kjent, sier kontorleder Rannveig Nybø ved Sjøholt folkehøgskole.

Hvorfor starter dere med dette tilbudet?

‒ Vi er en folkehøgskole og har et bygg som står tomt noen måneder i året. Tanken er å få utnyttet fasilitetene så mye som mulig og at andre kunne få nytte av dem når bygget står tomt. Vi synes at vi har gode fasiliteter som det er kjekt å få vise frem, som både matsalen, rommene og gymsalen som folk kan benytte.

MATEN: Sjøholt bed & breakfast satser på god mat. FOTO: Privat

Høy standard
På Facebook-siden står det: «Dette konseptet tilbyr høy service på mange tjenester både for lokale, nasjonale og internasjonale interesser. Vi ligger perfekt til MIDT i Møre og Romsdal, med sentralt vegkryss til Molde, Ålesund, Geiranger, Valldal, Trollstigen Åndalsnes rett ved oss. I nye ærverdige omgivelser kan vi tilby overnatting med hotellstandard i nye rom med bad/dusj.»

Rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole vil nyansere det med «hotellstandard».

‒ Hotellstandard er ikke dekkende, men det er høy standard på internatet/elevromma. Internatet er bygd etter dagens krav i Tek 17 (krav til nybygg og totalrenovering), som betyr at det har høy standard, presiserer Klokk.

Økonomi
Hvor mye betyr økonomien til Sjøholt folkehøgskole for at dere starter med bed & breakfast?

‒ Utleie vil være viktig for økonomien både på kort og lang sikt, svarer Klokk.

‒ Målet er at dette skal være et positivt tiltak også økonomisk. Å få positive tilbakemeldinger på både maten og lokalene fra de som allerede har vært innom her, betyr veldig mye for oss og gir oss overskudd og energi i arbeidet. Men til når alt kommer til alt, er det inntekter det handler om, og så langt ser det ut til at dette kan gi en positiv gevinst for oss, sier Rannveig Nybø.

MINORITETER: Et syn som går ut på at minoriteter er utsatt for krenking eller behandles urettferdig av majoritetsbefolkningen, er sentralt i identitetspolitikk. Plakaten på bildet har budskapet «Homofiles rettigheter er menneskerettigheter» og er hentet fra en parade i Washington, DC i 2011. ILLUSTRASJONSFOTO: EP_JHU/WIKIMEDIA COMMONS

Når politikk blir frelseren

BAKGRUNN Den såkalte identitetspolitikken forklarer mange av konfliktene vi i dag ser rundt oss. Hva er det, og hvor kom det fra?

Under digitalt European Leadership Forum i mai i år hadde den svenske apologeten Stefan Gustavsson, som har gjestet ImFs lederkonferanse, et seminar om dette som jeg deltok på. Denne artikkelen er den første av flere som bygger på det jeg lærte på dette seminaret. Senere skal vi blant annet se identitetspolitikken i et evangelisk perspektiv.

Gustavsson definerer identitetspolitikk som en politisk tilnærming der mennesker samler seg på bakgrunn av spesifikke identitetsfaktorer, og former eksklusive allianser. Eksempler på slike faktorer er religion, folkeslag og sosial bakgrunn eller samfunnsklasse. Som fenomen er ikke dette nytt, men vi ser det nå i en ny og mer variert form. Selve betegnelsen identitetspolitikk ble først brukt i USA på 1970-tallet.

Med utgangspunkt i identitetspolitikken har det utviklet seg en rekke nye (engelske) ord som ikke engang har fått gode norske oversettelser. Vi hører snakk om skeiv (queer) teori, kjønnsstudier, utestengingskultur (cancel culture), Black Lives Matter og woke (å være våken for etnisk og sosial rettferdighet). Personene som bruker disse ordene, gjør det på bakgrunn av en tanke om undertrykkelse. De ønsker rettferdighet, frigjøring og frihet slik de ser det, og det hele spiller seg ut i et opphetet klima som gjør det vanskelig å diskutere de ulike temaene på en konstruktiv måte.

Identitetspolitikk springer, ifølge den svenske apologeten, ut av en overraskende sammensmeltning av to bevegelser: marxisme og postmodernisme. Grunnleggeren av marxismen, Karl Marx (1818–1883), analyserte samfunnet som en konflikt mellom to grupper. På den ene siden kapitalistene eller borgerskapet, som eide produksjonsmidlene, og på den andre siden proletariatet eller arbeiderne, som ble undertrykket av kapitalistene. Dette kunne bare endres gjennom en voldelig revolusjon.

En slik revolusjon skjedde i Russland (i 1917), men ikke i Vest-Europa. I et italiensk fengsel satt filosofen Antonio Gramsci (1891–1937) og skrev i noen notatbøker, som ble publisert etter hans død. Slik Gramsci så det, hadde borgerskapet utviklet en hegemonisk eller førende kultur med verdier og normer som ble sett på som sunn fornuft for alle mennesker i Vesten og fungerte undertrykkende. Dette opprettholdt tingenes tilstand slik at arbeiderne ikke så behovet for en voldelig revolusjon. Gramscis teorier forandret marxistisk tenkning.

Herbert Marcuse (1898–1979) fortsatte i Gramscis fotospor. Den tysk-amerikanske filosofen og sosiologen mente at det velstående samfunnet undertrykket mennesker, til og med dem som var relativt suksessfulle. Revolusjonen ville ikke komme gjennom arbeiderklassen, som var bundet av den hegemoniske kulturen, men gjennom en blanding av akademiske aktivister som han selv, og outsiderne, de som ennå ikke var integrert i den førende kulturen. Sammen kunne disse to gruppene forandre samfunnet, mente Marcuse.

Den tyske sosiologen Rudi Dutschke (1940–1979) er tillagt sitatet «Den lange marsjen gjennom institusjonene». Han mente at dersom de to foregående hadde rett, måtte man ta kontrollen over de institusjonene som produserer de ideene som skaper det hegemoniske systemet. De viktigste av disse institusjonene var, ifølge Dutschke, undervisning, mediene og sosialarbeiderne. Ved å ta over disse kunne man produsere noe nytt og forandre samfunnet. På dette punktet kan vi for alvor begynne å kjenne oss igjen i vår egen tid.

Les også: Hvordan kom vi dit Klepp-politikerne er?

Den nålevende amerikanske feministen Carol Hanisch (født i 1942) er koblet til et annet sitat – «Det personlige er politisk». Sammen med andre kvinner organisert i små grupper, erklærte hun at «personlige problemer er politiske problemer». (I parentes bemerket sa pensjonert teologiprofessor Halvor Moxnes i minnetalen etter den avdøde homoaktivisten Kim Friele at «det politiske må være personlig», Verdidebatt 06.12.21). Dette ledet til at folk begynte å se på politikk som frelseren, og politikk ble utvidet til å inkludere alle ting. Alle personlige problemer og dilemmaer må ha en politisk løsning. Dette ser vi tydelig utspille seg i dag.

En sjette person som kan knyttes til marxistisk tenkning, er Kimberlé Crenshaw, født i 1959. Den amerikanske advokaten og filosofen har oppfunnet begrepet «interseksjonalitet». En persons sosiale og politiske identiteter, så som kjønn, klasse, seksualitet, folkeslag, religion, funksjonshemning, utseende, høyde osv., møtes og skaper ulike måter av diskriminering og privilegier. Man har et hierarki, og lavt i dette vil typisk en svart, lesbisk, funksjonshemmet, muslimsk kvinne være, ifølge Crenshaw. Alle bringer vi med oss mange ulike identiteter, og de som er på toppen av hierarkiet, utnytter og undertrykker de som er under dem. Og dette kan bare bli forstått med bakgrunn i levd erfaring. Det er bare en person som har erfart en spesiell identitet, som kan snakke for den gruppen.

Denne marxistisk inspirerte tenkningen har, slik Stefan Gustavsson analyserer det, i vår tid slått seg sammen med en annen strøm, nemlig postmodernismen. Her finner vi også en analyse av makt og undertrykkelse. Det handler om dekonstruksjon eller nedbryting av tradisjoner og hierarkier. Det legges stor vekt på språk, og vi ser i dagens kulturelle trender hvor viktig det er å bruke de riktige ordene. I postmodernismen er subjektivitet – jeg-et – det eneste mulige ståstedet. Det finnes ikke noen objektiv beskrivelse av virkeligheten.

Hvordan skal vi forholde oss til denne tenkningen? Det blir tema for neste artikkel om identitetspolitikken.

KAPITAL: Per i dag har ImF-Ung en egenkapital på 1,7 millioner kroner. Noen av disse pengene settes nå i arbeid. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Ung deler fra sparegrisen

– Det er viktigere at pengene kommer til nytte nå enn at de skal stå på bok for sikkerhets skyld, sier Asle Steinbru, styreleder i ImF Ung.

Likviditeten i ImF Ung er god, så god at styret bestemte at året 2021 skulle gå i minus. Det målet ryker. Økte inntekter og redusert utgifter til blant annet kurs- og reisevirksomhet, gjør at også 2021 blir et godt år.

– Vi ønsker at pengene vi får inn, skal komme lag og foreninger til gode. Vi vil drifte arbeidet vårt sunt, men det skal også tjene arbeidet på en best mulig måte. Derfor la vi et offensivt budsjett for 2021, sier Asle Steinbru.

Reduserer egenkapital

Nå ønsker ImF Ung å være enda mer offensive. Per i dag har de en egenkapital på 1,7 millioner, den skal tynnes de neste årene.

– Vi er blitt anbefalt av revisor å ha en grunnkapital slik at vi er i stand til å ivareta våre forpliktelser dersom vi av en eller annen grunn må legge ned. Det vi har på bok i dag, er langt mer, sier Steinbru.

Derfor vedtok landsstyret høsten 2020 at deler av egenkapitalen skal forvaltes ut til lagene. Landsmøtet i november støttet forslaget, og det nye landsstyret har nå vedtatt å gjennomføre planen. Ikke alle detaljer er på plass, men noen hovedtanker er bestemt.

Deler ut Awana

Et av tiltakene, som ble foreslått på landsmøtet, er å finansiere Awana-pakker til kretsene/og eller enkeltpersoner. «Det er ikke alltid så sprek økonomi i kretsene, og ung-arbeidere kvir seg for å spørre om penger», ble det båret fram. ImF Ung vil sponse et «logisk utvalg Awana-materiell til de kretsene som ønsker det».

– Hvordan det skal organiseres, er ikke helt bestemt, det skal vi jobbe mer med. Men ønsket vårt er å gjøre Awana mer tilgjengelig for alle, sier Asle Steinbru.

Det er også bestemt at ImF Ung skal «dekke produksjon og utsendelse av rollup-er med visjon og misjon til kretser og andre som ønsker det». Også her jobbes det med utformingen av tilbudet.

Det som allerede er gjennomført, er en støtte på 200 000 kroner til nye Sjøholt Folkehøgskole.

– Sjøholt er et spennende nybrottsarbeid som har fått noen økonomiske smeller i oppstarten. Derfor ønsker vi å være med å gi et lite bidrag, sier Steinbru.

Ikke bekymret for staten

Den største inntektskilden til ImF Ung er ulike støtteordninger fra staten. At regjeringsskifter og framtidig innstramming kunne forsvart en feilt lommebok å tære på, er ikke et tema eller bekymring for Asle Steinbru.

– Dersom statsstøtten ryker, må vi gjøre noe dramatisk i hele vår måte å organisere arbeidet på uansett. Da hjelper det lite med noen millioner på bok. Da er det langt bedre at de kommer lag og foreninger til gode allerede nå, sier styreleder i ImF Ung, Asle Steinbru.

LBC: – Alt er i rute med førebuingane til ny sesong på Lyngdal Bibelcamp, melder arrangementsansvarleg i KVS Drift, Mats Alvheim. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Klart for booking til oppgradert bibelcamp

Det skal investerast for nær ein kvart million kroner før komande bibelcampsesong i Lyngdal. Booking av rom og leilegheiter startar torsdag 6. januar.

Styret for KVS Drift AS gjorde vedtak 23. november om oppgradering av det elektriske anlegget på campingområdet, fleire straumuttak på bubilområdet og pålagde brannverntiltak. Til saman er dette kostnadsrekna til 225.000 kroner.

Bubil

Eigen bubilcamp på grusbanen ovanfor møtehallen var nytt av året ved Lyngdal Bibelcamp (LBC).  Arrangmentsansvarsleg Mats Alvheim i KVS Drift stadfestar at ein legg opp til dette i juli 2022 òg.

– Meininga er å ha på plass sanitærfasilitetar og meir straum, seier Alvheim til Sambåndet.

Sjølv om dei fleste bubilar har både toalett og dusj «innomhus», er det ikkje alle som nyttar denne delen av campingkøyretøyet.

– Tanken på litt lengre sikt er å ha eitt eller to toalett og ein dusj som del av bubilcampen. Men det er enno ikkje ferdige planar for dette. Om me ikkje rekk det før komande sesong, kan det vera aktuelt å leiga ein toaletthengar, seier Alvheim.

Camping

I oktobernummeret skreiv me at Mats Alvheim ville utfordra styret for KVS Drift til å leita etter fleire område på eigedomen til KVS Lyngdal som kan nyttast til camping. I 2021-sesongen var ikkje jordet oppe ved matsalen tilgjengeleg, fordi skulen hadde sett det av til økologisk jordbruk.

– Me har diverre ikkje funne fleire plassar for campingvogner enn det me hadde sist sommar, rapporterer Alvheim no.

Nye samtalar

Det betyr at LBC i utgangspunktet vil ha 39 plassar for campingvogner, der nokre av dei òg er lagt til rette for vogner over sju meter. Fredag 10. desember var det eit møte mellom KVS Drift og ImF om disponeringa av jordet.

– KVS Drift skal no på nytt sjå på om dei kan koma med meir areal enn me hadde i sommar, seier marknads- og arrangementsansvarleg i ImF, Kenneth Foss.

Booking

Elles er det slik at bestilling av rom og leilegheiter startar 6. januar. Dei nye elevbrakkene som Sambåndet tidlegare har skrive om, går no inn i LBC-tilbodet under namnet I-internatet. I hovudsak er det dei som har sommarjobb på campen, som skal inkvarterast her, men det vil vera nokre rom tilgjengelege for gjester som måtte ønskje enkeltrom med eige bad.

Dette tyder også at gjester no kan leiga rom på A-internatet. Rom i A-, B- og I-internata kan leigast for eitt døgn, medan rom i D- og G-internata må tingast for minimum tre døgn. Leilegheiter i C, E og F må, som tidlegare, tingast på vekebasis.

– I veke 30 er prisane sett noko ned i von om at fleire vel å koma den veka enn det som har vore vanleg, seier Alvheim.

Utvask

I 2022 blir det elles obligatorisk å tinga utvask og sengetøy, og det må ein kryssa av for som tilval i bookinga. Då lyt ein òg opplysa om kor mange som skal bu på romma.

– Me ønskjer at alle gjester skal oppleva å koma til reine rom og reine dyner og puter, seier Alvheim.

Bookinga av plassar på campingen vonar Alvheim å koma i gong med 21. april.

Mat

På internata A, B, I og G er frukost inkludert. Middag og kvelds kan kjøpast utanom i høvesvis kafeen ved skulen og butikken på campingen. Middagsmenyen vil innehalda både thaimat, fish & chips, taco og pizzabuffet i tillegg til kompe og søndagsmiddag.

– Me vonar at gjestene vel å eta minst ein middag i tillegg til kompenmiddagen, seier Mats Alvheim.

Om programmet er det klart at Kveldsope blir erstatta av eit kafé-tilbod i delar av matsalen etter kveldsmøta.

Programmet (foreløpig)

Bibeltimer uke 27: Andreas Evensen

Kveldsmøter: Johan Halsne

Konsert: Justified

Bibeltimer uke 28: Jon Roger Nesje

Kveldsmøter: Marit og Irene

Konsert: Sveinung Hølmebakk

Bibeltimer uke 29: Aud Karin K. Ringvoll

Kveldsmøter: Svein Granerud

Bibeltimer uke 30: Erik Furnes

Kveldsmøter: Torgeir Lauvås.

Se flere opplysninger på bibelcampen.no.