IDEOLOGI: - Vi fordømte nazismen, men ikke kommunismen, påpekte Jaroslaw Lukasik (t.h.) i samtale med Stefan Gustavsson. FOTO: PETTER OLSEN

– Kommunismens ånd forlot aldri Russland

/0 Kommentarer/i , /av

Kommunismens ånd er en hovedårsak til den russiske aggresjonen mot Ukraina, mener lederen for Eastern European Leadership Forum (EELF).

WISLA, POLEN: På første kveld av European Leadership Forum (ELF), som i år samler mellom 500 og 600 evangeliske kristne, ble krigen i Ukraina satt på dagsorden. Møteleder Stefan Gustavsson intervjuet Jaroslaw Lukasik, som leder forumets arbeid i Øst-Europa.

Målgruppen til EELF er russisktalende kristne i blant annet Hviterussland, Ukraina, Russland og Moldova.

Kommunisme

– Folk i Ukraina har levd i frykt for denne krigen i lang tid. Hva er årsaken til den russiske aggresjonen overfor Ukraina, spurte Gustavsson.

– I Vesten har vi glemt hva krig er, men krig er fremdeles en del av menneskeheten, innledet Lukasik.

Han mente det var mange grunner til at Russland gikk til krig, men var ikke i tvil om hovedårsaken:

– Ut fra mitt perspektiv handler det om kommunismens ånd, som aldri forlot Russland etter Sovjetunionens fall. Vi fordømte nazismen, men vi fordømte ikke kommunismen. Så da Putins så Vestens svakhet, kom denne ånden tilbake, kanskje med sju enda verre ånder, sa Lukasik, med referanse til Matt 12,45.

Imperiebygging

– Det handler om å gjenopprette imperiet, fortsatte Lukasik. – De første ofrene er Ukraina og Hviterussland, som mange russere tenker at ikke eksisterer som egne nasjoner. Men Ukraina eksisterer, og all motstanden som ukrainerne yter, er et vitnesbyrd om at nasjonen Ukraina eksisterer, understreket forumlederen.

– Den kristne kirke må være under et enormt press i denne situasjonen. Hva har dens respons vært, hva har skjedd mellom Guds folk, spurte Gustavsson videre.

De kristne i Ukraina

– Kristi disipler bør være der hvor det er smerte og lidelse, og jeg vet ikke om noen kirker i Ukraina som ikke er aktive. Eksempelvis hjelper mange kristne til med evakuering av mennesker fra farlige steder. Kirker har tatt inn hundretusener av flyktninger, sier Lukasik.

Ifølge forumlederen er det flere enn 14 millioner fordrevne mennesker i Ukraina. Flertallet av dem er fremdeles i Ukraina, i vest, men mange er også i andre land. Bare i Polen er det 2,8 millioner flyktninger.

– I begynnelsen av krigen fungerte kirker som sykehus. Det er også en stor mulighet til å gi åndelig hjelp til mennesker, for mennesker ønsker virkelig å be nå. Krig er en situasjon der du møter ondskap, og da trenger du kjærlighet, framholdt Lukasik.

Bønn

– Så hvordan kan vi be for Ukraina og for ukrainske kirker og kristne?

– Be! Vi trenger bønn, vi trenger Gud. Jeg tror at bare Gud kan hjelpe oss. Ingen vet hva som vil hende om en uke, en måned, seks måneder. Men vi stoler på Gud, så vi må be, understreket Lukasik og utdypet:

– Vi bør be om seier. Om seier for rettferdighet, for bare rettferdighet kan gi en varig fred, og om seier for sannheten. Jeg tror bønner er dyrebare for Gud når vi også kan handle i tråd med våre bønner. Midt i denne katastrofen ser vi mye nydelig respons i form av solidaritet, omsorg og kjærlighet fra alle nasjoner. Det er stort å ta imot all denne kjærligheten, sa Lukasik.

Langvarig

Et praktisk eksempel er å starte et partnerskap med kirker eller organisasjoner som yter støtte til Ukraina.

– Og det er viktig å være klar over at krigen kan bli langvarig, og at også behovet for støtte kan være langvarig, avsluttet Jaroslaw Lukasik.

Fornyelse

JERNTEPPE: – Et nytt jernteppe har senket seg i Europa, sa Adam Szabados. FOTO: PETTER OLSEN

Adam Szabados leder ELFs arbeid i Ungarn. Han minnet om en av målsettingene til ELF, nemlig å fornye den bibelske kirke og bringe Europa tilbake til evangeliet. Szabados fortalte om en mann han møtte i forbindelse med en hjelpesending han deltok på til vestre del av Ukraina. Mannen hadde flyktet fra Irpin. To uker før krigen startet, hadde pastoren hans talt over Apg.

– Pastoren sa til denne mannens forsamling at dersom vi ikke adlyder Apg 1,8, vil det som der står, skje.

I dette verset sier Jesus til disiplene at «dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende».

Flyktninger som vitner

– Det handler om adspredelsen av kirken i Jerusalem. «Kanskje», sa denne mannen som jeg møtte, «gjør Gud noe i Europa ved å spre mange ukrainske kristne til Europa».

Szabados viste bilde av en 16 år gammel gutt som var blitt adoptert av en familie i forumlederens forsamling.

– Da han kom, var hans første spørsmål til familien dette: «Er dere kristne? For det er jeg.» Og han gav dem en bibel som han hadde brakt med seg. Hans foreldre er ikke kristne, men han er, sa Szabados og fortsatte:

– To–tre uker etterpå tok jeg gutten med meg til en ungarsk videregående skole, hvor han bar fram sitt vitnesbyrd foran minst hundre elever.

Vasket toaletter

Da krigen startet, strømmet ukrainske flyktninger inn i Ungarn. Ifølge Szabados er ca. 700.000 blitt hjulpet i Ungarn, og om lag en tredjedel av den ungarske befolkningen har vært involvert.

– Det var kaos på jernbanestasjonene, for hver dag ankom titusener av ukrainere. Grupper av ungarske kristne dro da til stasjonene for å gjøre rent på toalettene, slik at trette flyktninger kunne komme til rene toaletter. Dette var et vitnesbyrd overfor ikke-kristne i Ungarn om kristen nestekjærlighet, sa Adam Szabados.

Jernteppe

Ukrainerne gjennomgår store lidelser på grunn av den russiske aggresjonen. Millioner har forlatt sine hjem, og mange har ikke lenger noe hjem.

– La oss be om at Herren må møte deres behov, kanskje gjennom oss, sa forumlederen – og la til en ting som også lå ham på hjertet:

– Det er ingen russiske kristne her på ELF akkurat nå. Et nytt jernteppe har senket seg i Europa. La oss be for dem som er bak dette jernteppet nå, slik at de kan være gode vitner for sin egen nasjon i denne mørke tiden.

Nåde

Sovjetunionen invaderte Ungarn i 1956. – Min far så de sovjetiske stridsvognene som rullet inn. Han var en sterk motstander av kommunismen hele sitt liv, men han sa alltid til oss: «Hat ikke russere, de lider også», sa Adam Szabados og avsluttet med en oppfordring:

– La oss be om at denne krigen kan fornye Europa gjennom Guds underfulle veier, og fornye kirken og hjelpe oss med å evangelisere. La oss be for de ukrainske kristne og for det ukrainske folket, om at Gud må vise dem nåde, og at de får erfare nåde og rettferdighet.

NEDGANG: Ålesund folkehøgskole har for mange ansatte i forhold til søkertallet for neste skoleår, konstaterer rektor Sven Wågen Sæther. Bildet er fra 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV 

Ålesund folkehøgskole må nedbemanne

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund folkehøgskole registrerer at skolen har en liten vekst i søkertall, men ikke stor nok til at den kan holde på alle ansatte. 

Først publisert i mainummeret. Oppdatert 20. mai av Petter Olsen.

Per 20. mai i år har Ålesund folkehøgskole (FHS) 264 søkere, mot 207 på samme tidspunkt i fjor. 55 av disse er opptatte elever. På denne tiden i fjor var det tallet 48. Med disse søkertallene regner rektor Sven Wågen Sæther med at de får 80 elever skoleåret 2022/23. 

– Vi har vekst, men ikke stor nok til at vi kan holde på alle ansatte. I år må vi nedbemanne. For å beholde bemanningen må vi ha 110 elever. Vi tilpasser oss nå en situasjon med 95 elever, sier Wågen Sæther til Sambåndet. 

Til sammenligning hadde skolen 115 elever skoleåret 2018/19 og 120 elever skoleåret 2019/20. 

Tre årsverk

Totalt sett for hele skolen teller nedbemanningen litt under tre årsverk.  

– Hvordan har dere gjennomført nedbemanningen? 

– Det skjer gjennom en kombinasjon av naturlig avgang, frivillige permisjoner og oppsigelser, sier Wågen Sæther.  

Samtidig melder Sjøholt folkehøgskole på sin Facebook-profil at de har ansatt Anne Marte Aasebø som lærer på den nye reiselivslinja, og at hun kommer fra lærerstilling på Ålesund FHS. 

– Vi glad for at Anne Marte har fått jobb på Sjøholt. I den situasjonen vi er, kunne vi ikke tilby henne full stilling, sier Sven Wågen Sæther. 

Reiseskole

– Hvorfor tror du at dere har nedgang i søkertall de siste to årene? 

– Jeg tror en hovedforklaring er at ved opptaksdato for folkehøgskolene, 1. februar, var ikke gjenåpningen av samfunnet kommet i gang. Det var ikke mulig å reise som vanlig. Derfor har vi som reiseskole slitt med nedgang under pandemien. Folkehøgskoler med mer fagrettede linjer har ikke opplevd samme tendens, svarer Wågen Sæther. 

Dette skoleåret har de likevel fått til israelstur i høst og alle de lange reisene nå i mars. 

– Vi tror det er bruk for viktige reiser for unge også etter pandemien. 

Normalt

Informasjonsrådgiver Marit Asheim i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag bekrefter det Sven Wågen Sæther sier. 

– De to siste årene har folkehøgskoler med reiselinjer opplevd nedgang på grunn av koronapandemien, som skapte usikkerhet om hvorvidt det var mulig å reise. Samtidig som det var en nedgang i søkertall for reiselinjer, har det under pandemien vært vekst i søkertall på friluftlinjer, musikklinjer og andre der en ikke er avhengig av å reise, og som kunne gå som normalt under pandemien, sier hun og legger til: 

– Elevene på folkehøgskolene opplevde en ganske normal og sosial hverdag under pandemien sammenlignet med resten av samfunnet. 

Molde 

Molde folkehøgskole har også reiselinjer som del av sitt tilbud. Rektor Helge Kjøll jr. opplyser at de har en nedgang i søkertall i forhold til fjor. I år har de 250 søkere, mens de hadde 290 søkere i fjor, en nedgang på 14 prosent. De har 110 elever i år, mens de kan ta opptil 120 elever. Kjøll regner med at de får 90–100 elever neste skoleår. 

– Studieturer til utlandet har vi vært nødt til å kutte under pandemien. I år har vi gjennomført noen av reisene, forteller Kjøll jr. 

Rektoren forklarer nedgangen i søkertall slik: – Jeg tror det handler om at det etter to år med korona, har vært usikkerhet hos ungdommene med tanke på hva de skal gjøre. Ut fra situasjonen vil vi gå gjennom vår totale ressursbruk. 

 Sørlandet 

Også Folkehøgskolen Sørlandet har nedgang i søkertall, men i likhet med Molde folkehøgskole er det ikke aktuelt med nedbemanning. Så langt har de 320 søkere, og 101 av dem har takket ja til skoleplass. På denne tiden i fjor hadde de 355 søkere, og av dem var det 113 som hadde sagt ja til skoleplass. De kan ta imot 130 elever. 

– Nedgangen er litt dramatisk, men vi har gjort noen tiltak og satser på at skolen fylles i løpet av sommeren, sier rektor Geir Reinertsen. 

Han registrer at noen linjer som har vært populære, som idrettslinjen, nå har nedgang i antall søkere. 

Nordhordland 

Rektor Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole kan derimot notere en oppgang i søkertall. Skolen hadde 400 søkere i fjor på denne tiden. I år har de 500 søkere, en økning på hele 25 prosent. De har også reiselinjer. 

– Vi har vært nødt til å legge om turene, bortsett fra Israelsturen. Vi var en av de få som reiste til Israel, forteller Wiig Andersen. 

Skolen skulle ha linjeturer i januar, men utsatte dem til etter påske. Når Sambåndet snakker med Wiig Andersen, er skolens elver på tur til ulike mål i Europa (uke 17, red.anm.). 

Informasjonsrådgiver Marit Asheim tror søkertallene til reiselinjer og andre linjer vil jevne seg ut etter hvert. 

– Flere reiselinjer opplever en oppgang i søkertall for kommende skoleår, påpeker hun. 

VAL: Torje Winterthun har funne ut kva yrkesveg han vil gå i løpet av året på Sjøholt. FOTO: PETTER OLSEN

Fann roen på Sjøholt

/0 Kommentarer/i , /av

– Året på Sjøholt folkehøgskole har gitt meg ro, og det vil bety noko for livet mitt vidare, seier Torje Winterthun.

ÅLESUND: 18-åringen sit på tunet mellom det som går under namnet Slottet – hovudbygningen til den ImF-eige folkehøgskulen på Sjøholt – og det heilt nye internatbygget som deler seg i Kongen i aust og Dronningen i vest.  

Når Sambåndet snakkar med han ein solfylt fredag i siste del av april, er det tre veker til 13. mai, når det intensive folkehøgskuleåret er over for elevane sin del. Korleis har det vore for den unge Florø-karen, som vart myndig i mars? 

Pause.

– Eg trengte ein pause frå vanleg skule, seier Torje Winterthun.  

Han har fullført ungdomsskulen og gått første året på vidaregåande, nærare bestemt Salg og service. Men resultata vart heller dårlege – «eg strauk», som han sjølv uttrykkjer det. Slik sett er den nybakte 18-åringen i målgruppa for det som Sjøholt folkehøgskole har som visjon – å motivera og utrusta til vidare utdanning. Det har då også skjedd med Torje. 

– Eg har funne ut at eg vil bli ambulansearbeidar, fortel han. 

Eigentleg ønskte han å gå musikklinje, men den hadde for få søkjarar og vart ikkje starta opp. Dermed vart det Arbeidslivsfag.  

Ambulanse

– Her har me fått prøva ulike yrke. Først ville eg jobba i butikk, men no er altså målet mitt å bli ambulansearbeidar.  

– Kva er grunnen til det? 

– Eg er glad i menneske og er ein person som møter andre. Eg vil hjelpa andre menneske, seier Torje. 

Dei har ikkje vore innom dette yrket i skuletida på Sjøholt, men på spørsmål stadfestar 18-åringen at han har sett populære «113» på NRK – ein norsk dukumentarserie som nettopp fylgjer livet til ambulansearbeidarar og apparatet rundt dei.  

– Serien slo ganske godt an hos meg, og eg noterte meg òg ting som dei kanskje gjorde feil. Eg har lese meg opp og lært ein del, og det surrar rundt i hovudet utan at eg bevisst på det, seier han. 

Koseleg

INTERNAT: Torje Winterthun valte å bu på dobbeltrom på internatet. – Det er billigast, seier han med eit lurt smil om munnen. FOTO: PETTER OLSEN

Elles om året på skulen brukar han ordet «koseleg». – Det er gode folk og eit godt miljø. Vi har budd tett i lag og blitt kjent med kvarandre på ein annan måte enn elles, seier han. 

Han valte å bu på dobbeltrom og har hatt Even Birkebekk som romkamerat. – Det er billigast, konstaterer han med eit smil. 

Eigentleg kjenner han seg framleis skulelei. – Men no veit eg kva eg vil og kva veg eg skal gå for å koma dit. 

Planane framover er å ta VG 1 på ny, denne gong Helse- og oppvekstfag, og så VG 2 Ambulansefag. 18-åringen har lese- og skrivevanskar og innser at han må jobba hardt for å nå målet sitt. 

– Eg treng over fem i snitt for å koma inn på andre året, men det er dette som er drømmen min, konstaterer han. 

Kristen

Det var elles storebror hans som ut frå eiga erfaring anbefalte eit år på folkehøgskule. Torje valte å søkja på Sjøholt fordi det ikkje er så langt frå heimstaden, og fordi det er ein av veldig få folkehøgskular som tar inn elevar frå 16 år og oppover. 

– Kva tenkjer du om at det er ein kristen skule? 

– Eg har ingen problem med det. Mor mi er kristen. 

– Kva med deg sjølv – er du ein kristen? 

– Eg veit ikkje, svarar Torje med ettertanke. 

VAKTMESTER: Torje Winterthun forteller om et godt skoleår på Sjøholt sammen med blant andre driftsleder og lærer Tormod Løvås. FOTO: PETTER OLSEN

Tru 

– Korleis opplever du det kristne innhaldet på skulen? 

– Det er ikkje påtrengjande. Lærarane vil at du skal vita kva du trur på og ikkje trur på. Alle trur ikkje likt. No veit eg meir om kva det vil seia å vera ein kristen. 

Gode opplevingar og det å læra seg å vera sosial er noko av det 18-åringen sit igjen med etter året på Sjøholt. 

– Eg vil anbefala folkehøgskule for alle – gjerne på Sjøholt – det skulle ha vore påbode, oppsummerer Torje Winterthun.      

TYSKLAND: Totalt er det ventet en halv million tilskuere til årets oppføring av pasjonsspillet i Oberammergau. Foto: Passion Play, Oberammergau.

Feirer 17. mai med fem timers pasjonsspill

/0 Kommentarer/i , /av

For en fulltegnet reisegruppe fra Plussreiser blir grunnlovsdagen preget av det tradisjonsrike pasjonsspillet i Oberammergau.

Lørdag 14. mai var det premiere på verdens største amatørteaterforestilling. Årets versjon er 42. oppføring av pasjonsspillet i Oberammergau siden starten i 1634. Innbyggerne i den tyske byen ga et løfte om å fremføre et pasjonsspill hvert tiende år dersom Gud skånte dem for en byllepest som herjet i området. Oppføringen visualiserer frelsen gjennom Jesu lidelse, død og oppstandelse.

Plussreiser skriver i en pressemelding at det er ventet 500.000 gjester fra hele verden til årets oppføring, som på grunn av koronapandemien er utsatt fra 2020. Selv sender det kristne reiseselskapet 24 turistgrupper til Oberammergau i tiden mai til oktober.

Oversatt til norsk

Den første gruppen landet i Milano torsdag 12. mai. De oppholdt seg først i området ved Italias største innsjø, Gardasjøen – som ligger nord i landet. I starten av denne uka satte de kursen mot Tyskland. Turen gikk via Brennerpasset til den tyske delen av alpene. De feirer den norske grunnlovsdagen i Oberammergau, hvor de fra kl. 14.30 og fram mot kl. 22.30 får se pasjonsspillet. De åtte timene inkluderer en tre timers middagspause.

Kurt Hjemdal er reiseleder på turen sammen med sin kone Reidun. Hjemdal har stått for norsk oversettelse av den tyske spillteksten, og alle gjestene på Plussreisers turer får utdelt denne boken på 120 sider slik at de enkelt kan følge med på spillet som fremføres på tysk.

Forventninger

REISELEDER: Kurt Hjemdal er reiseleder sammen med kona Reidun. Foto: Plussreiser

sambåndet.no når Kurt Hjemdal på telefon noen timer før pasjonsspillet starter 17. mai. Han forteller at han oversatte teksten på oppdrag fra Plussreiser.

– Gruppen vår på 40 personer har store forventninger til det vi skal få oppleve, og vi har gått gjennom hele spillet på forhånd, sier Hjemdal.

Sammen med kona har han sett pasjonsspillet to ganger tidligere. Det består av 12 akter med mange replikker og framføres i to omganger på to og en halv time hver, avbrutt av middagspause.

Evangeliet

– Spillet plasserer oss midt i evangeliet, og det er veldig meningsfullt for min kone og jeg å få være med på å formidle det til andre, sier Hjemdal.

– Hvilken effekt tror du spillet vil ha på folk som ser det for første gang?

– Jeg tror det vil ha en sterk effekt, særlig om man har et personlig forhold til det som formidles. Det er sterkt å se eksempelvis når Jesus piskes og når Judas tar sitt eget liv. Spillet tar hele deg, sier en tydelig engasjert Kurt Hjemdal på telefon fra Oberammergau.

VOSS: Bare sju leiligheter gjenstår å selge i Helgatunlia borettslag ved misjonseide Helgatun fjellpensjonat. FOTO: PETTER OLSEN

– En suksess for misjonen

/0 Kommentarer/i , /av

Prosjektleder Odd Inge Austevoll opplever at salget av leiligheter i Helgatunlia har vært svært godt. Nå er 65 av 72 boenheter i prosjektet solgt.

6. juni i fjor meldte sambåndet.no at eierne til de 15 første ferieleilighetene i det første bygget i prosjektet Helgatunlia fikk overlevert nøklene fra Odd Inge Austevoll. Et år senere, 1. juni 2022, skal prosjektlederen overlevere nøkler de til 15 leilighetene i det andre bygget. To måneder deretter igjen, 1. august, er det overtakelse for eierne av de tolv leilighetene i det tredje bygget. Oppsummert er det solgt 65 av 72 leiligheter.

Prosessen
På årsmøtet for Indremisjonssamskipnaden (IMS) i 2016 ble det lagt frem en plan om å danne et eiendomsselskap og bygge 32 leiligheter på eiendommen til Helgatun Fjellpensjonat som eies av IMS. Rett før jul 2018 sa formannskapet i Voss herad ja til planene, som da var utvidet til 74 nye boenheter tett på Myrkdalen fjellandsby. I februar 2019 godkjente også kommunestyret på Voss planene.

Det første spadetaket ble tatt 5. august 2019. Da forklarte Austevoll at hensikten med prosjektet er å tilføre Helgatun kapital og på sikt skape en kristen fjellmenighet med utgangspunkt i Helgatun. Den 22. juni 2020 var det byggestart for Helgaunlia-prosjektet, som er organisert som et borettslag, Helgatunlia Borettslag.

Salg
– Salget har vært helt fantastisk og har gått som forventet. Vi har solgt det vi skal for å få lån i banken, sier Austevoll til Sambåndet.

I mai vil de begynne å støype på bygg fire, fem og seks i prosjektet. – Vi har hele vinteren på å til å selge de resterende sju leilighetene, sier Austevoll.

FERDIG: 1. juni skal prosjektlederen overlevere nøkler de til 15 leilighetene i det andre bygget. To måneder deretter igjen, 1. august, er det overtakelse for eierne av de tolv leilighetene i det tredje bygget. FOTO: PETTER OLSEN

Krigsutbruddet i Ukraina har påvirket hyttesalget i Norge. – Krigen har ført til økte priser på matvarer og strøm og også renteoppgang. Alt dette har skapt en usikkerhet som har gjort at det har stoppet litt opp, konstaterer prosjektlederen.

Suksess
– I det siste har det vært litt debatt om hvor bra den hytte- og ferieleilighetsutbyggingen vi ser i Norge, er med tanke på naturtap og klimaendringer. Hva tenker du om det?

– Vi bygger veldig fortettet på lite areal, så det er lite natur som går tapt, svarer Austevoll.

Han konkluderer på følgende måte: – Helgatunlia-prosjektet har vært en suksess for IMS. Byggingen har gått som planlagt, vi har fått solgt leilighetene, og det er planer om videre utbygging og oppgradering av Helgatun Fjellpensjonat.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i IMS opplyser til Sambåndet at Helgatun-styret jobber med disse planene i samarbeid med IMS-styret.

– Vi trenger i første omgang å se på oppgradering av hovedbygget for at Helgatun skal være et tjenlig bygg for fremtiden. Det går på isolasjon, energibruk, utfordringer knyttet til konstruksjon av taket og begrensning i overnattingskapasitet. Neste trinn vil være å øke antall rom, sier Ådnanes.

HOVEDSTYRET slik det ble valgt for fire år siden: Fra venstre: Knut Espeland, Robert Mulelid, Raymond Bjuland, Håvard Måseide, Reidar Bøe (opprinnelig 1.vara), Kjartan Urangsæter Åsebø (trakk seg senere), Lars Stensland og Thor Fremmedgård. FOTO: Kjetil Vatsøy/NLM

Svekket hovedstyre i Misjonssambandet

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR I det bildet vi nå ser, framstår MIsjonssambandets hovedstyre svekket i saken om Øyvind Åslands plutselige avgang som generalsekretær.

I et leserinnlegg som ble offentliggjort av Dagen og Vårt Land fredag, gjør tre av sju hovedstyremedlemmer, samt 1. varamedlem, det klart at de «ikke kunne stille oss bak» vedtaket om at Åsland måtte gå 15. mai. «Avtalen med en fratredelse 15. mai er en løsning som etter vår mening ikke er god», skriver nestleder Håvard Moseide, styremedlemmene Robert Mulelid og Knut Espeland og fast møtende første varamedlem Enok Thorsen. Sistnevnte har ikke stemmerett i styret.

Det betyr i praksis at styremedlemmene Thor Fremmegård, Lars Stensland (til daglig pastor i ImF-tilknyttede Vea bedehusforsamling) og Reidar Bøe, samt styreleder Raymond Bjuland, utgjorde flertallet som ville ha Åsland ut av stillingen nærmest på dagen.

«Planlagt»

«Slik vi ser det, ville det vært i organisasjonens og alle parters interesse at et planlagt lederskifte kunne skje i etterkant av generalforsamlingen i tråd med det som Åsland tidligere har meddelt hovedstyret, ref. hans uttalelse til nlm.no den 10. mai», utdyper Moseide, Mulelid, Espeland og Thorsen.

De sier altså ikke nødvendigvis at de ønsket at Åsland skulle ha fortsatt på ubestemt tid som om ingenting hadde hendt, men at avgangen burde ha skjedd i ordnede former. De viser til følgende uttalelse fra Åsland til nlm.no:  «… senest i april sa jeg til hovedstyret at jeg var motivert for å fortsette i hvert fall til høsten. Det var, slik jeg så det da, også i organisasjonens interesse. Men i løpet av de siste ukene innså jeg at hovedstyret og jeg vurderte situasjonen ulikt.»

12 år

Dette viser altså at det har vært samtaler for flere uker siden mellom Åsland og hovedstyret om at Åsland, i forholdsvis nær framtid, kunne komme til å slutte som generalsekretær.  Senest i fredagens jubileumsepisode (!) av podkasten «Ottosen og generalen» viser Åsland til at han har sittet som toppleder for Misjonssambandet i 12 år, og at han hadde tenkt på om det ikke var på tide å slutte «lenge før det begynte å skrante dette samarbeidsforholdet med hovedstyret».

Dette tidsperspektivet er han også inne på i pressemeldingen om avgangen. Her er det den avtroppende generalsekretæren selv som trekker inn samarbeidsforholdet mellom ham selv og hovedstyret: «… det (har) hatt betydning for min vurdering at jeg har opplevd et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret i den senere tid». I den nevnte podkast-episoden understreker Åsland at disse problemene spilte «en veldig viktig rolle», i alle fall for ham selv. Hovedstyreformann Raymond Bjuland har i pressemeldingen skrevet under på at avgangen ikke skyldes varslingssakene eller «noen spesifikke hendelser».

Ulik vurdering

Nå har det altså kommet fram at vedtaket i hovedstyret om at Åsland måtte gå på den måten det nå skjer, har blitt gjort under betydelig dissens. Det er nærliggende å tolke dissensen slik at for disse styremedlemmene var ikke situasjonen så alvorlig at de mente Åsland måtte gå på få dagers varsel. I stedet mente de altså at et lederskifte kunne ha skjedd «planlagt» og «i etterkant av generalforsamlingen» i starten av juli.

Hovedstyrets flertall har et forklaringsproblem som det vil være underlig om går upåaktet hen på den forestående generalforsamlingen.

I podkasten sier Åsland at han «inntil nylig hadde tenkt at han skulle være med på generalforsamlingen og få en avslutning i løpet av en måned eller to etter den. Og så ble det ikke sånn, og det kom veldig brått på alle». Til tross for at det er han som i pressemeldingen setter ord på samarbeidsproblemene, og forsterker det inntrykket i podkasten, vurderte Åsland det altså ikke slik at det var nødvendig å gå av på den måten som nå skjer. Enda viktigere er at det kan heller ikke styremedlemmene som skrev leserinnlegget, ha gjort.

Uavklart

Spørsmålet er dermed hvilken «totalsituasjon», for å bruke Bjulands ord (se første lenke), de fire andre med stemmerett i styret, mente var så alvorlig at det foranlediget den plutselige avgangen som nå skjer». I podkasten sier Øyvind Åsland at han og styret er «enige om at arbeidsforholdet avsluttes og betingelsene for det». Det er nærliggende, og også rimelig, å anta at hovedstyrets flertallsvedtak har hatt en økonomisk kostnad for Misjonssambandet. I tillegg har det skapt mye omtale som jeg vil tro mange oppfatter som uønsket.

Hadde hovedstyrets flertall gitt Øyvind Åsland mer tid, kunne de etter alt å dømme fått et planlagt og frivillig lederskifte uten hemmelighetenes uroskapende skjær over seg. Slik bildet framstår nå, har hovedstyres flertall et forklaringsproblem som det vil være underlig om går upåaktet hen på den forestående generalforsamlingen.

SKUFFET: Seniorrådgiver Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund er skuffet over Revidert nasjonalbudsjett.

Ingen kompensasjon til friskolene

/0 Kommentarer/i , /av

REVIDERT NASJONALBUDSJETT Håpet var inntil 400 millioner kroner mer til friskolene, men resultatet ble i praksis null kroner.

– En skuffelsens dag. Jeg hadde trodd på noe korrigering av tilskuddssatsene, sier seniorrådgiver Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

To rapporter – en av dem laget for Utdanningsdirektoratet – slo fast at friskolene hadde fått for lite i statstilskudd for 2022. I samarbeid med Virke hadde KFF regnet seg fram til et beløp på mellom 350 og 400 millioner kroner, slik Sambåndet skrev i marsnummeret (nettversjon her). I nr. 12/21 skrev vi at de videregående skolene der ImF er hel- eller deleier, til sammen fikk 8,6 millioner mindre enn ventet over Solberg-regjeringens statsbudsjett.

Totalt sett var tilskuddet til friskolene kuttet med 170 millioner kroner i dette budsjettet. KrF fikk imidlertid inn en setning om at tilskuddssatsene for 2022 skulle vurderes nærmere. Støre-regjeringen har gjort det, men torsdagens framlegging viser at vurderingen har resultert i at det ikke blir noen kompensasjon.

Tre faktorer

Som kjent skal friskolene få støtte tilsvarende 85 prosent av av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen to år tilbake i tid. Kommunesektoren hadde gjennomgående lavere utgifter til grunnopplæringen i koronaåret 2020 sammenlignet med 2019. Det er årsaken til at friskolene fikk store kutt i statstilskuddet for 2022.

Reduserte utgifter for den offentlige skolen i 2020 skyldtes hovedsakelig tre forhold, går det fram av regjeringens forslag til stortingsvedtak om Revidert nasjonalbudsjett:

1. Reduserte utgifter som følge av covid 19-pandemien, særlig fordi skolene var stengt en periode våren 2020.

2. Reduserte pensjonsutgifter som følge av ny offentlig tjenestepensjon, nye samordningsregler med folketrygden og lavere lønnsvekst enn ventet i 2020.

3. Arbeidsgiveravgiften ble redusert med fire prosentenheter i mai og juni 2020.

– Ikke «større feil»

Kunnskapsdepartementet (KD) har vurdert om det har skjedd feil i tilskuddsberegningen for i år. «Den samlede vurderingen» er at det «ikke har skjedd større feil» som det bør kompenseres for.

Når det gjelder de tre punktene, mener KD for det første at tilskudd som friskolene mottok i 2020 i forbindelse med korona, er trukket korrekt ut av tilskuddsgrunnlaget for 2022.

– Reduksjonen i kommunenes utgifter til opplæring i 2020 betyr ikke at kompensasjonen som kommunen mottok (som følge av korona, red.anm.), ikke er brukt på skoledrift. Det er heller ikke mulig å isolere effekten av pandemien på kommunesektorens økonomi, mener KD.

Departementet mener at også de reduserte pensjonsutgiftene i kommunesektoren er riktig håndtert i tilskuddsberegningen.

– Tilskuddet til private skoler (Støre-regjeringen velger å beskrive friskoler som «private», mens Sambåndet fortsatt vil bruke begrepet «friskoler», red.anm.) er basert på utgiftene i offentlig skole, uavhengig av hvilke utgifter de private skolene har, resonnerer KD.

«Overkompensert»

KD har heller ikke noe å gi når det gjelder redusert arbeidsgiveravgift. I beregningen av kompensasjon til kommunene for merutgifter som følge av korona i 2020, «ble fordelen av redusert arbeidsgiveravgift trukket fra kompensasjonen for å unngå at kommunesektoren ble kompensert dobbelt», skriver departementet. Friskoler fikk også fikk også kompensasjon for merutgifter til korona i 2020, på om lag samme nivå per elev som kommunesektoren fikk, ifølge KD. Dette tilskuddet ble beregnet uten å trekke ut fordelen av redusert arbeidsgiveravgift.

– Dersom private skoler nå kompenseres for redusert arbeidsgiveravgift, vil de bli overkompensert sammenlignet med kommunesektoren, mener KD.

Departementet har også vurdert om endringene i tilskuddet for 2022 er urimelig stor. Men her mener KD at friskolene må ta høyde for svingninger fra år til år.

– Veksten i tilskuddsgrunnlaget fra 2017 til 2018 var langt høyere enn faktisk kostnadsvekst i private skoler fra 2019 til 2020, uten at dette ble korrigert. Det er derfor heller ikke naturlig å korrigere satsene når det er en reduksjon i tilskuddsgrunnlaget fra 2019 til 2020, mener Kunnskapsdepartementet.

Skuffet

Jan Erik Sundby, som nå har tittel seniorrådgiver i Kristne friskolers forbund (KFF), deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet torsdag morgen. Han tror ikke friskolene vil ha noe å hente når Revidert nasjonalbudsjett skal behandles i Stortinget.

– Regjeringens primære forhandlingspartner er SV, og jeg tviler på at de vil ønske å gi oss noe, sier Sundby til sambåndet.no. – Jeg er særlig skuffet av Sp, legger han til.

Han viser til at rapporten fra rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO, som Utdanningsdirektoratet bestilte, primært foreslo å droppe hele beregningen for 2022 og i stedet bruke satsene for 2021 med tillegg av normal lønns- og prisvekst.

– Unntaksåret 2020 er ikke et gjennomsnittsår. Det overser KD blankt. Og friskolene må være den eneste sektoren som i praksis må betale tilbake den delvis reduserte arbeidsgiveravgiften i 2020, sier Jan Erik Sundby.

HOVEDKONTOR: Birger Helland blir fungerende generalsekretær i Misjonssambandet og ukependler til hovedkontoret i Oslo. FOTO: KPK

Birger Helland skal lede Misjonssambandet

/0 Kommentarer/i , /av

Hovedstyret i Misjonssambandet har bedt Birger Helland om å fungere som generalsekretær fra 15. mai 2022.

Det går fram av en pressemelding torsdag som er offentliggjort på nlm.no. Teksten er slik:

«Hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband har, som følge av at Øyvind Åsland fratrer som generalsekretær 15. mai, gjort følgende vedtak:

‘Hovedstyret ønsker å be Birger Helland om å fungere som generalsekretær i Misjonssambandet fra 15. mai 2022 og frem til permanent ansettelse av generalsekretær.’

I en krevende situasjon er Hovedstyret takknemlig til Birger Helland for at han tar på seg denne oppgaven. Han er en mann med allsidig og bred erfaring fra ulike stillinger i Misjonssambandet både på nasjonalt og regionalt nivå.

Helland har vist stor velvilje når han nå på kort varsel tar på seg denne oppgaven. Vi ber om at misjonsfolket, ansatte og frivillige, tar godt imot han og husker på han og tjenesten i bønn til Gud.»

Så langt pressemeldingen.

Erfaren

ERFAREN: Birger Helland har tidligere vært økonomileder og fungerende generalsekretær i Misjonssambandet. FOTO: KPK

Helland har tidligere vært økonomileder i Misjonssambandet og regionleder i Misjonssambandet sørvest. I tiden som økonomileder var han også i en periode assisterende generalsekretær.

Han har vært forkynner i Misjonssambandet frem til nå, og han driver det kristne forlaget EB Media AS. Helland er gift og har tre barn.

Overfor nlm.no er Helland tydelig på at løsningen er midlertidig:

– Jeg fikk en forespørsel på mandag om jeg kunne fungere i en periode inntil hovedstyret finner en permanent løsning. Etter litt betenkningstid fant jeg ut at jeg ville forsøke å gjøre det, sier han til organisasjonens eget nettsted.

Det var tirsdag det ble kjent at Øyvind Åsland fratrer som generalsekretær 15. mai.

Les mer:

Åsland slutter som NLM-general – hovedstyret får kritikk.

Knytter seg til avsatt leder (kommentar).

NOTHEIM: Tomta ligger sør for NLM-eide Kristen videregående skole Haugalandet. Bildet ble tatt vinteren 2021. FOTO: GEIRMUND MONSEN

Danielsen fikk godkjenning for skolebygg på Norheim

/0 Kommentarer/i , /av

Med stort flertall godkjente Karmøy kommunestyre mandag kveld reguleringsplanen for nytt skolebygg til Danielsen ungdomsskole Haugesund.

Publisert 12. mai kl. 10.41.

33 av 45 kommunestyrerepresentanter stemte for å godkjenne reguleringsplanen. Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) holder i dag til i et skolebygg i Skåredalen i Haugesund som har dispensasjon fram til juni 2024. Nå velger altså skoleeieren, Egill Danielsen Stiftelse (EDS), i praksis å flytte skolen over kommunegrensa til Norheim på fastlandssida av Karmøy kommune.

Positiv

Rådmannen i Karmøy kommune innstilte på godkjenning av reguleringsplanen og mener at en plassering på Norheim har en rekke fordeler: kort vei til kollektivknutepunkt, gåavstand til idrettssenter, kjøpesenter og friluftsområder, og teknisk infrastruktur er etablert.

– Skolen kan ha sambruk med allerede etablert videregående skole på nabotomta og slik spare arealer, og uteområder kan brukes av allmennheten etter skoletid, påpeker rådmannen.

Ingen innsigelser

Som Sambåndet skrev i februarnummeret, ble det ikke innsigelse verken fra Haugesund kommune – som innledningsvis varslet at det kunne komme – eller Rogaland fylkeskommune. En innsigelse ville ha forsinket reguleringsprosessen fordi det ville vært nødvendig med megling mellom partene med sikte på å bli enig.

– Planen kan godkjennes av kommunestyret, og det er ikke foreslått endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn, fastslår dermed rådmannen.

Vurderte også Flotmyr

EDS har også sett på tomter i Haugesund kommune, nærmere bestemt Flotmyr-området nord i byen. Men skoleeieren konkluderte med at det var for usikkert om ny skolebygg kunne realiseres der før dispensasjonen for eksisterende skolebygg går ut sommeren 2024. «Nye DUH» er av Utdanningsdirektoratet godkjent for inntil 180 elever.

Målet er at det nye skolebygget skal stå ferdig til skolestart 2024.

PÅ BANEN: Leder for Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid (t.v.), informasjonsleder Espen Ottosen og økonomileder Øystein Frøysa kommer med sterk kritikk av hovedstyret. FOTO: KPK. MONTASJE: SAMBÅNDET

Knytter seg til avsatt leder

/1 Comment/i , /av

KOMMENTAR Medlemmer av ledergruppa i Misjonssambandet legger ikke fingrene imellom i sine kommentarer til nyheten om Øyvind Åslands forestående avgang. Kommer flere til å gå av?

Tirsdag ettermiddag ble det kjent at Øyvind Åsland 15. mai går av som generalsekretær for Misjonssambandet. Dette skjer som følge av en «omforent» og hemmeligholdt avtale mellom Åsland og organisasjonens hovedstyre. Uttrykket «omforent» mer enn antyder at det har vært forutgående forhandlinger mellom de to partene.

Kritikk

Kort tid etter nyheten rykket flere sentrale ledere i Misjonssambandet ut med overraskende sterk kritikk av prosessen rundt den forestående avgangen. Både økonomileder Øystein Frøysa og informasjonsleder Espen Ottosen, sistnevnte har i perioder også fungert som generalsekretær, sier de frykter at Åsland er blitt «presset ut».

Til eget nettsted (nlm.no) forteller Frøysa at han «har forstått de siste månedene at hovedstyret har ønsket å presse generalsekretæren ut av organisasjonen». Tilsvarende siteres Ottosen i Vårt Land indirekte på at han «de siste månedene har vært bekymret for at generalsekretæren skulle bli presset ut av jobben».

Informasjonslederen sier videre at han «gir hovedstyret det fulle og hele ansvaret for den brå avgangen». Til nlm.no bruker Frøysa ordparene «sjokkerende brutalt» og «vondt og problematisk». Han tror prosessen rundt avgangen er «ødeleggende for organisasjonen». Flere sitater kunne vært trukket fram.

Dette er oppsiktsvekkende klare uttalelser. Under henvisning til det tette samarbeidsforholdet mellom Ottosen og Åsland – de to har blant annet en populær podkast sammen – får Ottosen også spørsmål fra Vårt Land om han har vurdert sin egen stilling «oppi dette». I stedet for å svare «ingen kommentar» eller tilsvarende, siteres den erfarne mediemannen på følgende: «Det vil jeg gjerne svare på en annen gang». Med andre ord har Espen Ottosen noe å si om dette, men avventer.

– Det gjør noe med oss som ledergruppe når hovedstyret sørger for en så brå avgang som de har regissert her, sier Øystein Frøysa til nlm.no.

«Krevende samarbeidsforhold»

Årsaken til avgangen oppgis i en pressemelding å være «et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret». Det er vanskelig ikke å tenke at dette dreier seg om varslingssakene i Misjonssambandet og behandlingen av dem, selv om hovedstyret i august i fjor uttrykte tillit til generalsekretæren i den forbindelse.

Også Kåre Johan Lid, leder for Misjonssambandet Norge, er skarp i kritikken av måten avgangen skjer på. På spørsmål fra Vårt Land om hva han mener heller burde skjedd, «gitt at samarbeidsforholdet mellom hovedstyret og Åsland var krevende», svarer han: – Man kunne i alle fall hatt en lenger tidshorisont. Men jeg har forståelse for at det er grenser for hvor mye et menneske kan tåle.

Med det siste refererer Lid blant annet til kritikken Åsland har fått i mediene som følge av de mye omtalte varslingssakene. Han er med andre ord mer opptatt av mennesket Åsland enn samarbeidsforholdene med hovedstyret.

Paradoksalt

Det hele blir nærmest litt paradoksalt når Endre Stene, som bidro til at uroen i Misjonssambandet ble en offentlig sak, også kritiserer hovedstyret.

– Den måten det kommuniseres om Åslands avgang på, virker uryddig på et gjenkjennbart vis. Mangelen på transparente prosesser og tydelig kommunikasjon er et stort problem i NLM, sier Stene i en skriftlig uttalelse til avisen Dagen (lenke krever innlogging). Stene fortsetter: – Det har aldri vært mitt mål at Åsland skulle fratre, men at det skulle skje et oppgjør med en problematisk ledelseskultur.

Heller ikke her får altså hovedstyret støtte. Om det er slik at de oppgitt vanskelige samarbeidsforholdene knytter seg til behandlingen av varslingssakene – og hovedstyret med Åslands avgang har ønsket å vise en form for handlekraft eller sett det som et forsøk på å skape ro i organisasjonen – kan det foreløpig synes som om de har bommet på målet. Mer informasjon om hva som ligger bak det påstått «krevende samarbeidsforholdet», må på bordet for eventuelt å skape mening og forståelse.

Det kan ende med at flere ledere går av og/eller at det får konsekvenser for hovedstyret selv.

Hovedstyret er arbeidsgiver og nærmeste overordnede for generalsekretæren, mens de ikke er det for øvrige ledere og ansatte. Det vi nå ser, er ledere som slutter rekkene rundt generalsekretær Øyvind Åsland mot hovedstyret. Spørsmålet er hvilken dynamikk dette setter i gang i Misjonssambandet. Det kan ende med at flere ledere går av og/eller at det får konsekvenser for hovedstyret selv. Uansett er det akkurat nå vanskelig å se at tirsdagens nyhet vil skape ro i den prøvede misjonsorganisasjonen.

GÅR AV: Generalsekretær Øyvind Åsland slutter som generalsekretær i Misjonssambandet etter nærmere 12 år i stillingen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Åsland slutter som NLM-general – hovedstyret får kritikk

/0 Kommentarer/i , /av

Generalsekretær Øyvind Åsland oppgir «krevende samarbeidsforhold med hovedstyret» som grunn for at han går av som generalsekretær 15. mai.

Meldingen om hans avgang kommer i en kortfattet pressemelding som hovedstyrets formann, Raymond Bjuland, og Åsland selv har signert.

Her oppgir han at en del av begrunnelsen for avgangen er at det har vært vanskelig for ham å samarbeide med hovedstyret.

«Det har hatt betydning for min vurdering at jeg har opplevd et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret i den senere tid», sier Åsland i pressemeldingen.

– Ikke unaturlig

Åsland startet som generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) 1. september 2010 og har ledet organisasjonen gjennom delvis stormfulle år med adskillig intern kritikk både mot organisasjonens sentrale daglige ledelse og hovedstyret.

Åsland gjengis i pressemeldingen på at det ikke er unaturlig å gi seg som generalsekretær etter tolv år i denne rollen.

– Det er noe jeg har tenkt på over tid, og det skjer uavhengig av uroen, ikke minst i mediene, knyttet til organisasjonen vår det siste halvannet året. Skiftet har heller ikke sammenheng med varslingssaker som har preget organisasjonen siden august 2020, sier Åsland i pressemeldingen.

Ingen alvorlige forhold

Både hovedstyreformann Bjuland og generalsekretær Åsland presiserer at det ikke ligger noen spesifikke hendelser bak avgangen. Det er ikke snakk om krenkelser, økonomisk mislighold eller andre alvorlige forhold, blir det understreket.

– Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon når det er avklart hvem som skal ta over som generalsekretær, uttaler Raymond Bjuland, som takker Åsland «for hans iherdige innsats gjennom hele sin tid som generalsekretær». KPK

Taushetsklausul

Ifølge en artikkel publisert på nlm.no og skrevet av informasjonsleder og redaktør Espen Ottosen i Misjonssambandet, er det inngått «en konfidensiell sluttavtale mellom hovedstyret og generalsekretæren».

På spørsmål i nevnte artikkel om hvorfor hovedstyret ønsket at Åsland slutter så brått, er det korte svaret fra hovedstyrets formann, Raymond Bjuland: – Hovedstyret har sammen med Åsland kommet frem til en omforent avtale som innebærer at han fratrer 15. mai. Uttrykket «omforent» betyr at man er blitt enig om noe.

I august i fjor uttrykte hovedstyret tillit til generalsekretæren. Det skjedde etter at et eksternt varslingsutvalg hadde gjennomgått en rekke varslingssaker og konkludert med at «generalsekretæren gjennomgående har behandlet sakene på en forsvarlig måte».

Tillit

I artikkelen på nlm.no får generalsekretæren også spørsmål om han kan si noe mer om samarbeidsproblemene med hovedstyret. Åsland viser da til den hemmeligholdte avtalen og svarer slik til organisasjonens eget nettsted:

– Nei, jeg kan dessverre ikke si noe særlig mer, siden jeg har skrevet under på en avtale med en taushetsklausul. Men som generalsekretær er jeg avhengig av at det er full tillit mellom hovedstyret og meg, og dessverre lå ikke forholdene lenger til rette for at jeg kunne fortsette.

Motivert for å fortsette

5.-10. juli er det generalforsamling i Misjonssambandet der Åsland skulle ha holdt åpningstalen. Dette er bare ett av oppdragene som var plottet inn i NLM-generalens kalender framover. I artikkelen på nlm.no får Øyvind Åsland følgende spørsmål:

– Betyr planene du hadde, at du for noen uker siden trodde at du ville være generalsekretær også etter generalforsamlingen?

– Ja, senest i april sa jeg til hovedstyret at jeg var motivert for å fortsette i hvert fall til høsten. Det var, slik jeg så det da, også i organisasjonens interesse. Men i løpet av de siste ukene innså jeg at hovedstyret og jeg vurderte situasjonen ulikt, svarer Åsland.

Ikke ferdig med NLM

Det er ikke avklart hva Øyvind Åsland skal gjøre videre med tanke på yrkeslivet:

– Jeg er fortsatt opptatt av misjon og utelukker ikke en fremtidig misjonærtjeneste for Misjonssambandet, sier Åsland til NLMs nettsted.

Om forholdet til NLM videre sier Åsland dette til avisen Dagen (lenken krever innlogging):

– Jeg kommer til å fortsette i NLM som frivillig, og Vitalkirken på Tøyen er helt klart mitt sted.

– Brutalt 

Til nlm.no kommer økonomileder og medlem av ledergruppa i Misjonssambandet, Øystein Frøysa, med sterk kritikk av hovedstyret:

– Dette er sjokkerende brutalt. Det er vondt og problematisk, og jeg tror det er ødeleggende for organisasjonen, sier Frøysa.

Også flere andre ledere er kritisk til avgangen.

Til nlm.no sier Frøysa videre at han har forstått de siste månedene at hovedstyret har ønsket å presse generalsekretæren ut av organisasjonen.

– Måten det skjer på, ved at han nærmest må gå på dagen uten å få avsluttet arbeidsforholdet sitt på en ordinær måte ser uverdig ut mot en som har tjent Misjonssambandet i hele sitt yrkesaktive liv, sier han.

Bekymret

Espen Ottosen, som selv har skrevet en av artiklene på nlm.no om Åslands avgang, har i perioder fungert som generalsekretær i Åslands fravær. Til avisen Vårt Land (lenken krever innlogging) sier Ottosen blant annet dette:

– Jeg synes jo det er sjokkerende at han må slutte så brått. Det er jeg egentlig litt rystet over, og synes er vondt og trist.

Ottosen har jobbet tett med Åsland i ti år og forteller – i likhet med Øystein Frøysa – at han de siste månedene har vært bekymret for at generalsekretæren skulle bli presset ut av jobben.

– Men jeg hadde ikke trodd at han skulle slutte før generalforsamlingen. Jeg hadde virkelig unnet ham en ryddig og verdig avslutning etter 12 år, sier Ottosen til Vårt Land.
– Oppsiktsvekkende
Leder for Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid, kommer med uttalelser som ligner på Øystein Frøysas. Overfor Vårt Land er Lid i tillegg kritisk til at hovedstyret ikke har en løsning for hvem som nå skal gå inn som leder.

– Det er oppsiktsvekkende at dette ikke er på plass. Det er en stor bekymring, sier han.

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor, med tillegg skrevet av Petter Olsen, Sambåndet.

Les også kommentar: Knytter seg til avsatt leder.