ANSATT: Lars-Petter Ødegård (36) blir ny kretsleder i ImF Sunnmøre allerede fra 1. januar. FOTO: Benjamin Zocholl

ImF Sunnmøre har fått ny leder

/0 Kommentarer/i , /av

Lars-Petter Ødegård (36) blir ny kretsleder i ImF Sunnmøre med oppstart 1. januar.

Publisert fredag 14. november 2025 kl. 09.00.

Lars-Petter Ødegård har de siste ti årene vært pastor i Misjonssalen i Kristiansund, en NLM-menighet som han også har vært med og bygge opp. 36-åringen har i tillegg vært områdearbeider for Misnonssambandet (NLM) på Nordmøre og også reist en del som forkynner for NLM på landsplan.

Han er gift med Miriam, og de har ett barn. Familien er bosatt på Frei, den største øya i Kristiansund kommune på Nordmøre.

– Flott forkynner

– Fra ImF Sunnmøre sin side er vi svært glad og takknemlig for at Lars Petter har sagt ja til denne stillingen. Vi vet at Lars Petter er en flott forkynner som også har et stort hjerte for forsamlingsbygging og menighetsplanting, noe som er viktig for ImF Sunnmøre. I tillegg er han rett og slett en trivelig kar, noe som jo ikke akkurat er en ulempe når du skal gå inn i en slik viktig lederstilling i misjonen. Det framholder konstituert kretsleder Arild Ove Halås i ImF Sunnmøre.

Sunnmøring

Lars-Petter Ødegård er fra Dyrkorn/Stordal i dagens Fjord kommune på Sunnmøre. Til sambåndet.no forteller han at familien hadde planer om å flytte tilbake Sunnmøre, og at han også trengte ny jobb.

– Jeg så stillingsutlysningen første gang den ble lagt ut på Facebook, og jeg la også merke til den da den ble lyst ut på nytt. Da stillingen fortsatt sto åpen etter andre gangs utlysning, begynte jeg å tenke at dette kanskje kunne være aktuelt for meg – siden jeg trengte ny jobb, og vi uansett hadde planer om å flytte til Sunnmøre.

Tok kontakt

Hva gjør at du har takket ja til stillingen?

– Jeg tok kontakt med ImF Sunnmøre for en uforpliktende samtale, og den samtalen gjorde meg enda mer interessert. Gjennom prosessen opplevde jeg også at kretsstyret hadde et ønske om en kretsleder som vil forkynne, inspirere og utruste fellesskapene – og det er nettopp det jeg brenner for. Så når jeg fikk tilbudet om stillingen, så kjentes det naturlig å si ja.

Respekt

– Hvilket forhold har du til ImF/ImF Sunnmøre fra før?

– Jeg har ikke selv vært aktiv i ImF, men jeg har fulgt organisasjonen i mange år – blant annet gjennom Sambåndet og Radio Sunnmøre. Jeg kjenner også flere ansatte og frivillige og har alltid hatt stor respekt for den bibeltroskapen som preger organisasjonen. På mange måter føler jeg meg derfor hjemme her, selv om jeg kommer «utenfra».

Bredere ansvar

– Hva tror du vil bli den største endringen mellom å være pastor i NLM og kretsleder i ImF?

– Som pastor hadde jeg én menighet og ett fellesskap å følge opp tett. Som kretsleder blir ansvaret bredere – nå skal jeg støtte og utruste mange ulike fellesskap. Det er en stor overgang fra pastorstillingen, men mye av det ligner faktisk på rollen jeg har hatt som områdearbeider på Nordmøre, der jeg nettopp besøkte, veiledet og inspirerte flere ulike fellesskap, sier Ødegård og fortsetter:

– Den største forskjellen blir nok derfor at jeg nå får personalansvar for medarbeidere, og at ImF Sunnmøre har et bredt arbeidsfelt – alt ifra barnehage og begravelsesbyrå til jernvarehandel og reiseselskap. Det blir en variert og spennende hverdag som jeg gleder meg til å ta fatt på.

Forkynnelse og forsamlingsbygging

– Hva vil du legge vekt på i stillingen som kretsleder?

For meg er det aller viktigste forkynnelsen av Guds ord – at mennesker får møte Jesus, enten for første gang eller på nytt. Samtidig er jeg opptatt av forsamlingsbygging, og tror at jeg har opparbeidet meg erfaringer fra Kristiansund som kan være nyttige for andre også, framholder Ødegård og kommer allerede nå med en liten utfordring:

– Jeg vil derfor gjerne oppmuntre fellesskap i ImF Sunnmøre som vurderer å ta steget mot å bli en forsamling, til å ta kontakt etter hvert som jeg kommer inn i stillingen – så kan vi se på mulighetene sammen.

På vei til Ålesund

– Kommer dere til å flytte i forbindelse med den nye jobben?

– Ja, vi kommer flyttende til Ålesund, men vi hadde allerede bestemt oss for å flytte dit, så egentlig var det motsatt – jeg søkte på jobben fordi vi skulle flytte. Både jeg og kona har vært utflyttede sunnmøringer i mange år, så vi ser fram til å komme nærmere familien vår og gleder oss til å bli en del av miljøet her på Sunnmøre igjen.

Foreldrepermisjon

Torsdag ble det klart at den nye kretslederen blir fristilt av NLM fra nyttår av. Han har for tiden gradert foreldrepermisjon. Planen nå er å starte i 30 prosent som kretsleder fra 1. januar 2026 og gå inn i full stilling fra mandag 6. april.

Les også: – Stort å få være misjonsprosjekt-leder (publisert 13. november)

MISJONSLØP: Elever ved Framnes KVGS løper inn over en million kr til Stefanusalliansens arbeid i Nord-Korea. FOTO: FREDE GRAVDAL

– Stort å få være misjonsprosjekt-leder

/0 Kommentarer/i , , /av

Miriam Høyland ville gjerne bli leder for årets misjonsprosjekt på Framnes KVGS. Nå har hun vært med på å samle inn over 1 million kroner til Stefanusalliansens prosjekt i Nord-Korea.

Før ferien sendte Miriam Høyland, som er elev ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), en søknad på stillingen som leder for skolens misjonsprosjekt 2025-26. Som en del av forberedelsen til intervju med sambåndet.no henter hun frem søknaden.

Der skrev hun blant annet: «Jeg har iallfall fått øynene mine veldig åpnet for at Nord-Korea ikke bare er en lost case, men at de virkelig er verdt å gå for … hvis ikke det blir misjonsprosjektsleder på meg, så lurte jeg på om det fins eller går an å lage en bønnekomité som har ansvar for å møtes regelmessig og be for prosjektet, Nord-Korea og russekullet?»

Hun fikk stillingen.

Gjøre en forskjell
– Hva betyr det for deg å være engasjert i misjonsprosjektet?

– Det er så stort å kunne oppleve å være med og gjøre en viktig forskjell, og å få ledet skolen til å gjøre det samme. Jeg er overbevist om at både engasjementet og erfaringen jeg får med å arbeide med dette prosjektet, kan følge meg livet ut.

Nord-Korea
Årets misjonsprosjekt er Stafanusalliansens arbeid i Nord-Korea og deres partner Helping Hands, som støtter nordkoreanske flyktninger i Kina og hjelper til å flykte til Sør-Korea. Cirka 50 prosent av prosjektet går til å sende mat, penger og ressurser inn i Nord-Korea. Der fokuserer man på undergrunnskirken og forfulgte kristne, men også andre.

– Nesten alle som bor i Nord-Korea, sulter, og ofte spesielt kristne. I kristne familier er ofte faren i huset tatt til fange eller drept for sin tro, og da er det nesten umulig å få nok til å leve av. Selv om ingen er tatt til fange, lever de likevel i frykt, og da kan støtten vi gir, både være livsviktig og en fin påminnelse om at de har folk utenfor som tenker på dem, framholder Høyland.

De resterende 50% av prosjektet går til å redde nordkoreanske flyktninger i Kina.

Stort og viktig
– Hvorfor valgte dere akkurat dette prosjektet?

– Hele russekullet var med på å stemme fram dette prosjektet, og jeg tror alle følte på det at dette er så sykt stort og viktig. Vi får være med og hjelpe våre trossøsken i verdens mest lukkede land og sette søkelys på et land det virker som at verden har gitt litt opp.

Miriam Høyland fremhever også at det kjentes som prosjektet var for et helt land, ikke bare en kristen organisasjon.

– Jeg tror vi er et kull der mange er engasjerte og hadde veldig lyst til å kunne være med og gjøre en stor forskjell for mange.

Misjonsløp
– Hvordan gikk misjonsløpet dere hadde nylig?

– Det var mye som skulle skje på få uker. Vi hadde fire motivasjonskvelder, som vi kaller det, hvor vi oppfordrer hele skolen til å komme. Der har vi mange ulike konkurranser for å få elevene til å samle inn sponsorer. Det er også mye logistikk og planlegging bak et slikt arrangement.

Resultatet av misjonsløpet ble 1.012.000 kroner til misjonsprosjektet.

Konkurranse
– Hva er din kommentar til det resultatet?

– Jeg har på en måte prøvd å distansere meg litt fra akkurat det tallet. Grunnen til det er at det fort blir veldig konkurransefokusert og mye snakk om fjoråret i forhånd til i år. Det er både sykt slitsomt og dårlig for miljøet, tror jeg.

«Rått engasjement»

Samtidig fremholder Høyland at hun er veldig stolt av innsatsen til russekullet og resten av skolen.

– Det viser et rått engasjement, og stå-på-vilje til de grader.  Det føles helt surrealistisk å ha stått i ledelsen sammen med andre for et så stort prosjekt. Disse pengene kan redde mange liv, og om vi husker å stå sammen i bønn, kan det skje store ting med dette prosjektet.

Kiosk og basar
I tillegg til misjonsløp har elevene på Framnes en kiosk som er åpen nesten daglig, hvor alt overskudd går til prosjektet. Fire 3. klassinger har ansvar for den. De har også hatt basar og kafé hver gang foreldrene kommer på besøk, og de har arrangert eksempelvis måneskinnstur hvor overskudd går til misjonsprosjektet.

Til helgen skal de ha fakkeltog med det lokale bedehuset, hvor det skal være litt informasjon om og kollekt til prosjektet. Ifølge Høyland har de samlet inn totalt cirka 1, 2 millioner.

– Alt i alt er jeg bare veldig takknemlig for tilliten og muligheten jeg har fått, og føler at jeg lærer nye ting og vokser veldig mye på grunn av det, konkluderer Miriam Høyland.

KVS-Bygland
Sist helg hadde også KVS-Bygland misjonsløp. Skolens Facebook-side opplyser om at elevene løp én time og samlet inn over 100 000 kr til Misjon Sareptas arbeid i Marokko.

«På KVS-Bygland er vi glade i misjon, og det er fantastisk å se hvordan fellesskapet samles rundt et viktig formål. Takk til alle som bidro – sammen gjør vi en forskjell!», skriver skolen på Facebook-siden.

Les også om misjonsløpet til KVS Lyngdal.

TRYGT: Jerusalem er blant stedene det nå anses trygt å reise til. FOTO: SAMBÅNDET AKRIV

Plussreiser starter turer til Israel igjen

/0 Kommentarer/i , /av

Den 7. november kom Utenriksdepartementet med nye reiseråd for Israel. Disse åpner opp for at Plussreiser kan arrangere sju reiser til Israel våren 2026.

– Ja, nå satser vi. Nå er reiserådene slik at vi kan dra på tur til Israel, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til sambåndet.no.

I Utenriksdepartementets oppdaterte reiseråd den 7. november 2025 står det:

«Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige innenfor 5 km fra Israels grenser mot Libanon, mot Gaza i Palestina samt mot grenselinjen mellom israelsk-okkuperte Golanhøydene og Syria.» Det betyr at man kan reise til Israel så lenge man ikke er innenfor 5 km fra Israels grenser mot Libanon, Gaza, Golanhøydene og Syria.

Reiseråd
– Hvor trygt er det å reise til Israel?

– Det er trygt. Vi går aldri mot reiserådene på en eneste tur. Vi følger UDs reiseråd. Hvis vi ikke gjør det, vet vi ikke om folks sin forsikring gjelder. Vi har undersøkt med forsikringsselskap, og de sier at nå er alt orden og klart til å reise.

Mange vil reise
– Ut fra dagens situasjon og reiseråd, hvordan vurderer du muligheten for at turene til Israel våren 2026 går som planlagt?

– Det tror jeg de kommer til å gjøre, for der er veldig mange som har lyst til å reise. Vi har pågang nå, og folk er veldig positive. Så er folk forskjellige. Noen vil nok vente litt og se hvordan det går, sier Kindervåg Halsne.

Ingen økonomisk risiko

Hun opplever at etter UDs nye reiseråd er det mange som ringer og sier at nå vil de reise til Israel, for nå er det trygt.

– Noen av turene har vi solgt mye av allerede, selv om vi ikke visste om de kunne gå. Der er alltid noen som satser og melder seg på, og så er det andre som venter med å melde seg på. Men de vet jo at om vi ikke gjennomfører en tur, så får de alle pengene tilbake. Det er ikke noe økonomisk tap.

Sju turer

1.oktober i fjor skrev sambåndet.no om at Plussreiser hadde måttet kansellere oppsatte turer til Israel og legge en midlertidig ny strategi.

På programmet for våren 2026 har Plussreiser sju turer til Israel, blant annet en tur med Harald Sundsbø, som er litt ferie og litt tur til bibelske plasser; en bønn- og solidaritetstur og en påsketur der en feirer påske i Jerusalem.

Jeriko og Betlehem
– At dere ikke kan reise innenfor 5 km inn mot grensene til Gaza, Libanon, Golanhøydene og Syrias, har det betydd noe når dere har planlagt?

– Det som jeg tenker vi hadde gjort annerledes om vi kunne reist 5 km inn mot grensene, er at vi ville ha besøkt Betlehem og Jeriko. Det kan vi ikke nå slik situasjonen er. Begge steder har vi mange venner. Vi håper det åpner seg etter hvert slik at vi kan besøke dem, sier Aud Kindervåg Halsne.

– Jeg tenker at det blir fantastisk å komme tilbake til Bibelens land. Det er ingen reisemål som kan sammenlignes med det. Det er ufattelig flott vi kan reise dit etter så lang ventetid, legger den daglige lederen i Plussreiser til.

KONFERANSE: Konstituert kretsleder Arild Ove Halås (t.v.) intervjuer Rune Tobiassen under gudstjenesten på misjons- og lederkonferansen i Ålesund i helgen. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sitter igjen med takknemlighet etter ny konferanse

/0 Kommentarer/i , /av

Kretslederne Ole Christian Martinsen og Arild Ove Halås er fornøyd med helgens felles misjons- og lederkonferanse i Ålesund. Kanskje kommer de til å gjenta det.

ÅLESUND: – Min opplevelse er at det har vært en kjempefin helg med godt fellesskap, kjempefine møter med god forkynnelse med Jesus tydelig i sentrum, og gode, relevante tema for seminarene. Vi som misjonsfolk trenger slike helger, der vi kan treffe andre utenfor den sammenhengen vi til daglig er i. Det er med på å inspirere, utruste og skape en ny giv, sier kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) til sambåndet.no.

Som forventet
Det er hans første evaluering av helgens regionale misjons- og lederkonferanse i Ålesund før komiteen skal gjøre sin evaluering. Konferansen var et samarbeid mellom NRI og ImF Sunnmøre.

– Det var litt som forventet. Vi hadde lagt opp til en konferanse med godt og relevant innhold med tanke på seminar og hvem vi har spurt om å være bidragsytere. Det svarte til forventingene, legger Martinsen til.

LOVSANG: Kretsleder Ole Christian Martinsen spiller og synger i NRI lovsangsteam.

Godt fornøyd
Konstituert kretsleder i ImF Sunnmøre, Arild Ove Halås, opplevde det som en veldig fin og vellykket konferanse.

– Folk er godt fornøyd; takknemlig for det de fikk, og det var gode folk som bidro. Så var det fint for ImF Sunnmøre og NRI å få samarbeide, både for kretsene sin del og folket og ikke minst for oss som er ansatt. Å få jobbe sammen var veldig fint, er hans foreløpige oppsummering.

Programmet
Fredag ettermiddag kunne man velge mellom seminar om nådegaver av Vidar Godøy og om sang og musikk ved Arvid Pettersen. Lørdag formiddag gikk seminar om Israel ved Sigbjørn og Johann Halsne parallelt med seminar om trosforsvar ved Rune Tobiassen.

På ettermiddagen var det fellesseminar – «Hvorfor spurte dere ikke meg?» – ved Rune Edvardsen. I tillegg var det kveldsmøter, morgenmøte, konsert med Arvid Pettersen med band og gudstjeneste.

Rundt 120 var påmeldt konferansen.

FORNØYD: Malene Lund Trondsen synes det var en fantastisk konferanse.

Masse inntrykk
Malene Lund Trondsen fra Molde fikk med seg hele konferansen.

– Jeg synes det har vært helt fantastisk. Det har vært masse inntrykk, og det har vært kjekt med fellesskapet mellom ImF Sunnmøre og NRI, sier hun.

– Hva sitter du igjen med etter konferansen?

– Seminaret med Rune Edvardsen gjorde veldig inntrykk. Jeg synes også at Audun Vesetviks tale på morgenmøtet var veldig bra. Han snakket om «først og fremst», det vil si om hva som er viktigst og hva vi prioriterer. Lovsangteamet fra Vigra og NRI lovsangteam var gode. De hadde gode tekster og gode sanger. Det var flott å synge sammen.

En velsignelse
På kveldsmøtet fredag kveld var styreleder Knut Magne Aas i NRI møteleder.

– Det har vært fint å arbeide frem mot konferansen. Vi begynte i fjor høst. Det har vært mye jobb. Vi har hatt et felles fysisk møte, ellers har det vært møter på teams.

– Hvordan var det å være møteleder?

– Slik jeg har opplevd det, var det et godt møte og godt oppmøte en fredagskveld. Jeg opplever at det er en velsignelse å være her. Jeg har gledet meg til det, og jeg håper det vil være en kraftstasjon, svarer Aas.

Oppmøte
– Det kan vel alltid være flere folk. Naturlig nok var det flere sunnmøringer til stede. NRI var også greit representert, sier Ole Christian Martinsen om oppmøtet.

– Vi var ikke få, men vi kunne vært dobbelt så mange, konstaterer Arild Ove Halås.

– Blir det ny misjons- og lederkonferansen?

– Hvis det er et nytt år ImF ikke har lederkonferanse på Straume, kan det hende vi gjør det opp igjen, svarer Arild Ove Halås.

Sambåndet kommer tilbake med mer fra konferansen.

 

EKSKLUSIVT: 21. januar er det bare for menn i Straume forum. ILLUSTRASJON: Plakaten for arrangmentet

En kveld for menn

/0 Kommentarer/i , /av

I lang tid har Indremisjonsforbundet arrangert en årlig kvinnefest. Nå er det menns tur til å få en egen kveld.

Onsdag 21. januar 2026 står «Mann 26» på programmet i Straume forum. Indremisjonsforbundet (ImF) er arrangør.

– Det er for så vidt flere grunner til at vi arrangerer Mann 26. I flere år har Indremisjonsforbundet arrangert kvinnefest. Hvorfor ikke arrangere en kveld for menn, spør arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF retorisk.

Frimodighet
– Hva vil dere med Mann 26?

– Hovedhensikten er å gi enda større frimodighet slik at enda flere menn går inn og tar ansvar i det lokale bedehusarbeidet. Vi håper det kan bli en årlig samling. Vi ønsker å ha innslag fra lokalt arbeid, og at det kan inspirere til lokalt mannsarbeid gjennom hele året.

Sterk historie

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF skal tale på kvelden, og det blir intervju med pastor i Logoskirken, Arve Walde.

– Han har en sterk historie om avhengighet å fortelle som kan være til inspirasjon. Vi skal også bruke tid på å be og lovsynge. Det blir også en quiz.

Likt, men ulikt
– Er dette tilsvarende kvinnefesten?

– Det er tilsvarende på den måten at det er for menn. Det er likevel annerledes, for det er ikke fest med middag, svarer Foss.

Manne-mat

På plakaten står det at det blir pizza.

– Da vi spurte oss hva vi skal servere på en mannskveld, kom vi frem til at det måtte bli pizza. Det er usikkert om det blir hjemmelaget pizza, men det blir ikke Grandiosa, lover Foss.

For alle menn
– Hvem er dette for?

– Det er for alle menn. Vi håper å få med både 20-åringen og 80-åringen. Vi jobber mot Bildøy bibelskole for å få med oss elever derifra.

Regional

Foss ser gjerne at det kan bli en regional samling for ImF Midthordland, Bergens Indremisjon, Nordhordland Indremisjon og Indremisjonssamskipnaden.

– Poenget er å få opp et arrangement for menn. Det viktigste er at det blir en bra kveld og et bra program. Gjør vi det rette, vil det kanskje komme flere neste år, sier Kenneth Foss.

AGDER: Om lag 400 elevar frå KVS Lyngdal deltok på misjonsløpet i sentrum. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

Sprang inn over ein million til misjon

/0 Kommentarer/i , , /av

Misjonsløpet til elevane på KVS Lyngdal onsdag ligg an til å gi 1,4 millionar kroner til misjons- og bistandsorganisasjonen Mission Aviation Fellowship.

Det blei klart under torsdagsmøtet på den ImF-eigde skulen 23. oktober. Det er avdelingsleiar Livar Apeland, som er kontaktperson for styret i samband med årets misjonsprosjekt, som opplyser dette til sambåndet.no.

– 1,4 millionar blir summen når alle sponsorane har betalt inn. Med det er elevane allereide på god veg mot målet om to millionar kroner, peikar Apeland på.

Sponsorar

Misjonsløpet gjekk føre seg i Lyngdal sentrum. Om lag 400 elevar var med, og runden som skulle springast, var på 420 meter. I løpet av den timen løpet varte, sprang ein av elevane til dømes 28 rundar. Det tilsvarar 11.760 meter.

Elevane oppmoda både kjente og mindre kjente til å sponsa dei, anten med eit fast beløp eller per runde. Målet var at innsamla beløp skulle vera oppe i ein million kroner etter misjonsløpet. Det «overoppfylte» altså elevane med 400.000 kroner.

Fleire aktivitetar

Elev og aksjonsleiar Alfred Matteus Årikstad fortel til lokalavisa Lister 24 at dei tidlegare har samla inn pengar til misjonsprosjektet på foreldredagen 20. september, og at dei seinare i skuleåret skal ha nattcup og andre aktivitetar for å nå målet om to millionar kroner.

Misjonsprosjektet til KVS Lyngdal dette skuleåret skal altså samla inn pengar til eit prosjekt som den flygande misjons- og bistandsorganisasjonen Maf (Mission Aviation Fellowship) har på Madagaskar.

MISJON: Runden som skulle springast, var på 420 meter. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

– Løfta blikket

Marte Jerpstad er tilsett i ungdomsorganisasjonen Maf Co-pilot og var til stades i Lyngdal under misjonsløpet.

– Vi i Maf er veldig takknemlige for at elevane vil løfta blikket til noko som kan redda liv. Dei er med i eit prosjekt som sender helsearbeidarar til isolerte landsbyar der dei ikkje har tilgang på vegar og sjukehus, seier ho til Lister 24.

Misjon

Aksjonsleiar for elevane, Alfred Matteus Årikstad, la også vekt på ei anna side ved Maf sitt arbeid:

– I tillegg til helsearbeidarar sender Maf også inn evangelistar og pastorar, som fører folk til Jesus. Vi synes det er bra at Maf også set dette høgt, i tillegg til å gi helsehjelp og bistandsarbeid. I Jesus har vi frelsen og det evige livet, strekar Årikstad under.

Skuleåret 2024/25 samla elevane ved KVS Lyngdal inn 1,7 millionar kroner til Ingen Utelatt sitt arbeid i Uganda.

ENDETID: Njål Skrunes (t.v.) har latt seg utfordre av Johannes' Åpenbaring. Her i samtale med Torgeir Landro. FOTO: BRIT RØNNINGEN

En trøstebok for Guds menighet

/0 Kommentarer/i , /av

Professor Njål Skrunes har brukt mer enn to årsverk på å skrive en kommentar på nesten 700 sider til Johannes' Åpenbaring. For Skrunes er hovedbudskapet i Bibelens siste bok et budskap til trøst.

BERGEN: Det er boklansering på NLA Høgskolen, campus Sandviken i Bergen. Professor emeritus Njål Skrunes har nylig utgitt en kommentar til Johannes’ Åpenbaring, «Trøst for Guds menighet. Johannes Åpenbaring – En kommentar». Nå intervjues forfatteren av Torgeir Landro, prorektor for forskning og formidling ved NLA Høgskolen.

Først får Skrunes spørsmål om hvor lenge han har holdt på å jobbe med denne kommentaren.  Skrunes svarer at det ligger cirka to årsverk i arbeidet med boken. Så opplyser han om at de fleste store internasjonale kommentarene til Johannes’ Åpenbaring er skrevet av folk som er rundt 70 år og altså på slutten av sitt akademiske liv.

Ble utfordret
– Bakgrunnen for at jeg begynte på denne kommentaren, er at jeg opp gjennom årene har hatt mange bibeltimer om de siste ting. Så ble jeg litt tilbaketrukket og litt reservert når man kom til Johannes’ Åpenbaring, for jeg opplevde at det var en bok som utfordret ganske mye. Den var spesiell i språkbruk og spesiell i innhold, sier Skrunes.

I tillegg påpeker han at det er mange teorier om hvordan man skal forstå Johannes Åpenbaring.

– Det gjorde at jeg tenkte du må ha god tid for å kunne sette deg inn i den. Så ble det utsatt og utsatt, inntil da jeg for vel to år siden konstaterte at «skal det bli, så må det bli nå», forteller Skrunes.

Språkbruk

Han forklarer at Johannes’ Åpenbaring er skrevet til syv menigheter i Lilleasia, dagens Tyrkia,

– De som levde den gangen i de menighetene, kjente Det gamle testamentets terminologi.  Deres språkverden var betydelig annerledes enn vår, slik at de levde i Det gamle testamentets språkverden. Derfor var det nok atskillig mer gjenkjennelig enn for oss i dag som kanskje ikke har den samme språkverdenen. Der er ingen bok i Det nye testamentet som er så gjennomsyret av en gammeltestamentlig språkbruk som denne boken.

Strid
Intervjuer Landro fremholder at det har vært strid om hvorvidt Johannes’ Åpenbaring burde være med i Bibelen.

– Det kan være flere grunner til at det var strid om det, men én tidlig grunn var montanismen, en profetisk bevegelse i oldkirken. Denne bevegelsen kom i miskreditt og var ekstrem og ble satt på sidelinjen sammen med deres måte å bruke nytestamentlige tekster på. Spørsmålet kom opp: «Bør denne Johannes’ Åpenbaring med?»

Luther

Ifølge professoren var også Martin Luther en periode noe tilbakeholden nå det gjaldt spørsmålet om hvorvidt Johannes’ Åpenbaring hørte med i kanon.

– Det har også sin historiske bakgrunn. På 1520-tallet var det en rekke bevegelser som leste seg opp på Johannes’ Åpenbaring og brukte den til revolusjonære fremstøt mot myndighetene. Luther tok sterk avstand fra disse bevegelsene som var krigerske i sin måte å nærme seg samtiden på. Etter hvert kom Luther til å bruke boken atskillig mer aktivt selv, og han så at der er et budskap i denne boken som gjelder til alle tider, sier Skrunes.

Trøst og realisme
– For en del er denne boken en lukket bok, og du har valgt å kalle den trøst for Guds menighet. Hva gir Johannes’ Åpenbaring som andre bøker i Bibelen ikke gir, spør Landro.

– Kapittel 4 og 5 er framstiller Gud som den suverene som sitter på Guds trone og er den som styrer hele verden. Kapittel 5 stanser ved Jesus som Guds lam som brakte frelse inn i verden, og der ligger det teologiske grunnlaget. Det grunnlaget er det alltid en trøst i for Guds menighet, svarer Skrunes og legger til:

– For det andre forholder Johannes’ Åpenbaring seg til et voldsomt realistisk bilde av virkeligheten. De menighetene han skriver til, er kjent med forfølgelse og forførelse. De lever i spenningen, og vi lever i det som kan kalles verdenssmerten som synden hadde brakt inn. I denne livssituasjonen er det alltid en kamp for å leve en kristen tro ut og inn i den situasjonen.

Tekst-nær
Når det gjelder ulike teorier og måter å forstå Johannes’ Åpenbaring på, er Skrunes’ anliggende at boken må leses nøye, vers for vers, for å bli tett på teksten.

– Det aller viktigste er å lese teksten så nøye som overhodet mulig og la teoriene ligge i bakgrunnen. Først teksten, så får vi danne de større oversiktsbildene etterpå. Jeg kaller boken min for nøktern, tekst-nær og åpenbaringsorientert. Jeg tror jeg er forholdsvis nøktern i måten å tolke teksten på.

Endetiden
Helt til slutt spør Landro Skrunes om det i Johannes’ Åpenbaring er noen holdepunkt for at det er tegn i tiden på at nå kommer enden og fullendelsen. Skrunes trekker frem at en egenart i Johannes’ Åpenbaring når det gjelder endetid, er det universelle perspektivet, og at den derfor treffer tiden vi lever i.

Det universelle perspektivet forklarer han slik:

– Johannes’ Åpenbaring angår alle folk, hele skaperverket. Den er ikke opptatt av Israel og Israels frelse, men den er altså universell. Så er det et perspektiv hvor de destruktive kreftene både i skaperverket, samfunn og mellommenneskelige forhold, forsterker seg i sine uttrykksformer.

Destruktive krefter

Disse destruktive kreftene tror Skrunes folk i andre deler av verden – som Afrika og Asia – kjenner mer på enn det nordmenn gjør. Vi lever i et velstands- og velferdssamfunn der staten tar et ansvar for befolkningen.

Ifølge Skrunes er et av kjennetegnene på hvordan ondskapen manifesterer seg og går igjen i vår verden, forfølgelsen av den kristne menighet.

– Det uttrykker seg som motstand mot Guds ord og vitnebyrdet om Jesus Kristus. Det er noe av den virkeligheten vi lever i, i dag. Det bibelske materialet taler om fødselssmerter som går forut for fullendelsen, som gjør at der er noe som er gjenkjennelig. Så må vi hele tiden ta med oss Jesu ord om å ha sagt det før det skjer, for at vi skal tro når det skjer, avslutter Skrunes intervjuet.

Omfattende
Etterpå tar forfatteren seg til noen spørsmål fra Sambåndet.

– Hvorfor en kommentar om akkurat Johannes’ Åpenbaring?

– Det er den boken som har den mest omfattende tekst om endetiden.

Sentral del

– Hvorfor er du så engasjert i det med endetiden?

– I Det nye testamentet omtales endetiden i samtlige skrifter bortsett fra brevet til Filemon. Det er en integrert, sentral del i Det nye testamentet. Forsømmer vi det, forsømmer vi noe av det nytestamentlige budskapet. Det står mye mer sentralt i Det nye testamente enn det vi kanskje tror i vår tid.

Frelsesplan

– Hva vil du si er hovedbudskapet i Johannes’ Åpenbaring?

– Det er et trøstebudskap, og så er det et budskap om hvordan Gud vil fullføre sin frelseshistoriske plan. Det er et budskap om fullendelsen, en ny himmel og ny jord, sier Njål Skrunes.

En kortere versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 7/25, som kom ut 15. oktober.

SUNNMØRE: Møre barne- og ungdomsskule Skodje holder til i Brusdalen i Ålesund kommune. FOTO: PRIVAT

Skole jakter nye lokaler

/0 Kommentarer/i , /av

Flere ganger har Møre barne- og ungdomsskule Skodje fått nei fra Ålesund kommune om et permanent bygg i Brusdalen. Nå er skolen på jakt etter et nytt bygg å være i.

Møre barne- og ungdomsskole Skodje har vært i drift siden høsten 2015 og eies av ImF Sunnmøre.

Skolen begynte å leie i et tidligere skolebygg som allerede var godkjent og brukt som offentlig skole før. Så opplevde de økning i antall elever og behov for mer plass. Det ble satt opp to midlertidige brakkebygg som de søkte om godkjenning for.

Skolen som er godkjent for 195 elever, har 90 elever i dag, og av disse går 48 på barneskolen som holder til i de midlertidige byggene.

Krav om permanent bygg

– På grunn av at vi ønsker å bygge permanente bygg, samt at kommunen har krevd dette av oss, har vi i to år forsøkt å søke om å starte opp dette arbeidet, sier rektor Hilde Renate Sætre Nes til sambåndet.no.

Kommunen har flere ganger sagt nei til et permanent bygg i Brusdalen der skolen ligger.

Brusdalsvatnet
– Hvorfor har dere fått nei fra Ålesund kommune om et permanent bygg i Brusdalen?

– Enkelt sagt, så er det fordi det ikke er ønskelig med aktivitet rundt Brusdalsvatnet. Det er problematisk at vi skal få bygge nye permanente bygg og bli her ved vatnet. Ålesund kommune ønsker at vi skal flytte her ifra, sier Sætre Nes.

Hun forteller at de foreløpig har signal om at kommunen ønsker en dialog for å finne løsninger, men de har ennå ikke noen plan om hvor de skal flytte hen.

Tidkrevende
– Hvordan har kontakten med kommunen vært?

– Det er en tidkrevende prosess, men dialoger vi har hatt frem til nå, har stort sett vært positive. Noe som gjør det utfordrende, er at vi må forholde oss til ulike roller og instanser i kommunen.

Få ledige bygg

Sætre Nes peker på at det per i dag er få aktuelle ledige bygg i kommunen, og at det er en del av grunnen til at de per nå ikke har en plan.

– Så er det sånn at hvis der er ledige bygg, så er det ikke dermed gitt at det er vi som skal inn der. Det er kanskje andre som trenger ledige bygg. Vi prøver å ha en dialog med kommunen om hva som er mulig, og innenfor hvilken tidsramme.

Dialog

– Hvor behjelpelig er kommunen med å finne nye lokaler?

– De sier at de vil ha en dialog fremover og se på løsninger sammen, og det er positivt. De har også bistått i møter med å sammen se på kart over kommunen og hva som kan være aktuelt. Så må vi stå litt på selv for å få ting til å skje. Vi prøver å ta initiativ og tenke ut mulige løsninger.

Midlertidig
– Hvordan er det å drive skole i de nåværende lokalene?

– Det bærer selvfølgelig litt preg av at det er midlertidig, men det fungerer egentlig helt fint i praksis.

Ifølge rektoren er skolens foreldregruppe veldig støttende.

– Vi har god dialog med flere foreldre også som både tipser om bygg og som ber for oss, elevene, skoleledelsen og skolestyret.

Lys fremtid
– Hvordan ser du på fremtiden for skolen?

– Jeg ser fremtiden for skolen som lys. Jeg kjenner en Guds fred for at han har kontroll og har en plan for skolen videre, og jeg tror absolutt av vi skal finne en løsning. Så er jeg veldig spent på hva det blir, sier rektor Hilde Renate Sætre Nes.

Kraftig kutt til kristen høgskole

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole får et kutt på over 11 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Publisert 15. oktober 2025 kl. 11.17. Oppdatert kl. 15.42.

Statsbudsjettet for 2026 ble lagt fram onsdag formiddag. NLA Høgskolen, som eies av blant andre ImF og Misjonssambandet, får en økning i rammebevilgningen på 10 millioner kroner sammenlignet med forslaget til statsbudsjett for 2025, fra 340 millioner til 350. Det er en økning på 2,96 prosent.

Fjellhaug

Situasjonen er helt annerledes for Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH). Her er det foreslått en nedgang i rammebevilgningen på nesten 1,7 millioner kroner, fra 14,7 i forslaget til statsbudsjett for 2025 til 13 millioner nå. Det utgjør et kutt på 11,38 prosent.

For å sette dette i perspektiv, fikk skolen så sent som i 2023 17,2 millioner kroner i rammebevilgning.

Finansieringsordning

– Vi er blitt rammet veldig sterkt av endret finansieringsordning for utenlandske studenter, sier rektor Frank-Ole Thoresen ved Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) til sambåndet.no.

Fra og med statsbudsjettet for 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits, det vil si såkalte «tredjeland». Fjellhaug hadde mange slike studenter, og de har ikke maktet å betale den langt høyere semesteravgiften som ble resultat av endringen.

– Regjeringen forutsatte at høyere innbetaling av semesteravgift fra internasjonale studenter skulle kompensere for lavere rammebevilgning. Men dette var helt urealistisk og har medført betydelig nedgang i inntekter knyttet til denne gruppen, sier Thoresen.

Dårligst finansierte

Rektoren mener at FIH, med unntak av Bedriftsøkonomisk institutt (BI), er «Norges dårligst finansierte høgskole».

– Omkring 60 prosent av inntektene kommer fra statstilskudd. Resten har vi måttet klare selv ved hjelp av gaveinntekter og salg av tjenester, påpeker Thoresen.

Dramatisk

Endringen i finansieringsordningen er blitt innført over noen år. Så sent som i 2023 fikk FIH 17,2 millioner i støtte fra staten. Sammenlignet med den foreslåtte bevilgningen på 13 millioner for 2026, er det en nedgang på hele 24,28 prosent.

– For oss er disse endringene ganske dramatiske, konstaterer Thoresen og fortsetter:  – Vi har ikke fått tilgang til bakgrunnstallene ennå, men det ser også ut som om regjeringen denne gangen innfører et nytt kutt for institusjoner som tilbyr bl.a. religionsutdanning.

Justere drift

Måten skolen forholder seg til dette på, er å justere driften i forhold til inntektene over tid.

– Og det gjør vi fortløpende. Problemet er imidlertid at finansieringsmodellen innebærer to års forsinkelse, slik at resultater fra 2025 først gir uttelling i 2027. Dermed er det ikke lett å gjøre raske endringer, framholder Thoresen.

Gaver

Konsekvensen av nedsatt statstilskudd er at skolen må styrke gaveinntektene.

– Vi er helt avhengig av gode støttespillere som hjelper oss. Gaveinntektene øker, men ikke i takt med reduksjonen fra staten.

Rektor vil nå gå nøyere inn i tallene i statsbudsjettet og se hvordan bevilgningen til FIH er regnet ut.

Fikk ikke svar

Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), som eies av menigheten Filadelfia Oslo og Det norske baptistsamfunn, er i en sammenlignbar situasjon. For denne skolen foreslår regjeringen et kutt på 4,22 prosent sammenlignet med forslaget til statsbudsjett for 2025.

De to høgskolene sendte et felles brev til Kunnskapsdepartementet for to år siden, men FIH-rektoren opplevde det slik at de ikke fikk noe svar.

– Vi må tære på egenkapital og justere driften, og vi skal nok greie det nå også, oppsummerer rektor Frank Ole-Thoresen ved Fjellhaug internasjonale høgskole.

FREDSMØTE: Etter at president Donald Trump hadde talt i Knesset i Jerusalem 13. oktober, reiste han til et toppmøte i Egypt. Der ble en "Erklæring for varig fred og velstand" undertegnet av USA, Egypt, Qatar og Tyrkia. Norge var representert ved statsminister Jonas Gahr Støre (nr. to fra venstre). FOTO: The White House/Wikimedia Commons

Trump: – Et mirakel i ørkenen

/0 Kommentarer/i , , /av

ANALYSE Trumps fredsavtale kan gjøre Israel til "byen på fjellet" i Midtøsten. Det er inntrykket som sitter igjen etter at den amerikanske presidenten besøkte Knesset i Jerusalem mandag.

«En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules», sa Jesus i det vi kjenner som Bergprekenen. I 1630 lånte John Winthrop denne formuleringen fra Matt 5,14 for å beskrive begynnelsen på det som skulle bli USA. I politisk henseende brukes uttrykket om en nasjon som ses på som et eksempel til etterfølgelse for andre land.

Kyros

Bakteppet for talene i den israelske nasjonalforsamlingen var av det mektige slaget: Alle de 20 gjenlevende israelske gislene kom i løpet av noen morgentimer 12. oktober trygt tilbake til Israel, i tråd med første fase i president Donald Trumps fredsplan.

«Speaker «Amir Ohana i Knesset, tilsvarende vår stortingspresident, satte tonen ved å beskrive Trump som vår tids kong Kyros, den persiske kongen som lot jødefolket vende tilbake etter eksilet i Babylon for mer enn 2000 år siden.

Abraham-avtaler

Statsminister Benjamin Netanyahu la i sin tale betydelig vekt på Abraham-avtalene, normalisering av forholdet mellom Israel på den ene siden og De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan på den andre.

Netanyahu påpekte også det spesielle i at Trump hadde maktet å skaffe støtte til fredsplanen sin fra arabiske og muslimske land. Statsministeren mente fredsplanen innebar en avslutning av krigen som oppfyller alle Israels mål, og som «åpner døren til en historisk utvidelse av fred i vår region og ut over vår region».

Forpliktet

– Du er forpliktet på denne freden, jeg er forpliktet på denne freden, og sammen vil vi oppnå denne freden, erklærte Netanyahu.

Netanyahu siterte Fork 3,8 om at det er «en tid til krig og en tid til fred». Etter to år med krig var tiden nå kommet for fred, konstaterte statsministeren, både i og utenfor Israel.

Statsministeren så fram til å arbeide videre med Trump for – under den amerikanske presidentens ledelse – å inngå nye fredsavtaler med «arabiske land i vår region og muslimske land utenfor vår region».

Håp

– Abrahams barn vil arbeide sammen for å bygge en bedre framtid, som vil forene sivilisasjonen mot barbarisme. Lys mot mørke og håp mot fortvilelse. Ingen ønsker fred mer enn Israel. Håp er vår nasjonalsang, vår trosbekjennelse og vår styrke, sa Netanyahu, som beskrev både Israel og USA som «lovede land».

Statsministeren avsluttet sin 25 minutter lange tale med å annonsere at han hadde nominert Trump som den første ikke-israeler til å motta Israel-prisen, landets høyeste utmerkelse.

– Når det gjelder den andre prisen, er det bare et spørsmål om tid, sa Netanyahu, med referanse til at Trump ikke fikk Nobels fredspris i år.

Nobelpris neste år

Yair Lapid var den neste til å innta talerstolen. Han er opposisjonsleder i Knesset, men det bar ikke den om lag 15 minutter lange talen hans preg av.

Også han gikk i rette med den norske nobelkomiteen for ikke å gi årets fredspris til Trump.

– Men neste år vil de ikke ha noe valg. Da må de gi deg prisen, erklærte Lapid.

Invitasjon

Yair Lapid henvendte seg direkte til nabolandene: – Våre naboer må forstå én ting til om oss: Vi skal ingen steder. Midtøsten er vårt hjem, og vi er her for å bli. Vår historie sluttet ikke i Bibelen, den begynte der, og den fortsetter, understreket Lapid. Han viste til Guds landløfte til Abraham i 1. Mos 17,8.

– Vi vender oss til nasjonene i den islamske verden og alle våre naboer, Saudi Arabia, Syria og andre: Vi kan gjøre store ting sammen. Kom og snakk med oss!

Igjen med referanse til Abraham-avtalene uttrykte Lapid tro på at Donald Trump er mannen som kan få «den neste bølgen av fred» til å komme. – Vi er klar, sa Lapid.

Ny tidsalder

Så var det klart for en drøy time med president Donald Trump. Han startet med å rette en takk til «Abrahams, Jakobs og Isaks Gud». Han så for seg intet mindre enn en evig fred i regionen.

– Dette er ikke bare slutten på en krig, det er slutten på en tidsalder med terror og død og begynnelsen av en tidsalder av fred og håp og av Gud, sa Trump. Presidenten mente det var starten på en tid med varig harmoni for hele Israel og alle landene i regionen.

– Dette er det historiske daggryet for et nytt Midtøsten, sa Trump.

Koalisjon

Presidenten spådde en en samvirkende «gyllen alder» for Israel og for Midtøsten. Dette fordi kreftene for kaos, terror og ødeleggelse er «svekket, isolert og utslått». – En ny koalisjon av stolte og ansvarsfulle nasjoner trer fram», sa Trump, og gav de israelske forsvarsstyrkene (IDF) en stor del av æren for det.

Trump understreket at «praktisk talt hele regionen» har støttet fredsplanen. Han understreket punktene i planen om at Gaza skal demilitariseres, og at Hamas skal avvæpnes. Israels sikkerhet skal ikke lenger være truet.

Frukter

– Med vår hjelp har Israel vunnet alt som er mulig ved bruk av våpenmakt. Dere har vunnet. Nå er det tid for å omgjøre disse seirene på slagmarken til fred og framgang for hele Midtøsten. Det er på tide at dere får nye fruktene av arbeidet deres, sa Trump.

Presidenten erklærte at «fred ikke bare er et håp vi kan drømme om, men en realitet vi kan bygge på dag for dag, person for person og nasjon for nasjon».

– Midtøsten er klar for å omfavne sitt ekstraordinære potensial. Det bør nå være klart for alle i regionen at tiår med oppmuntring til terrorisme, ekstremisme, jihadisme og antisemittisme ikke har virket, men har vært en katastrofe, fra Gaza til Iran. – Alle som har prøvd på det, har gjort seg irrelevante, sa Trump.

Vil bli husket

Presidenten viste til at mange land hadde tatt avstand fra Israel. – Verden vinner til slutt, du kan ikke slå hele verden, sa Trump – henvendt til Benjamin Netanyahu.

– Jeg sa til «Bibi» at «du kommer til å bli husket for dette (å gå med på fredsplanen, red.anm.) mye mer enn dersom du holder dette gående», fortale Trumf fra samtalene mellom de to om krigen på Gaza. Han roste motet som dette hadde krevd hos Netanyahu.

Bygge opp

Palestinaarabernes valg kunne ikke være mer klart, sa Trump: – Dette er deres sjanse til en gang for alle å vcnde seg bort fra terror og vold og kaste ut de onde kreftene i deres midte. Jeg tror det kommer til å skje, sa Trump, med klar referanse til Hamas og andre terrorgrupper.

Innbyggerne på Gaza, fortsatte presidenten, må konsentrere seg om å gjenopprette stabilitet og økonomisk utvikling.

– Nå er det tid for dem til å prøve å bygge folket sitt opp i stedet for å prøve å rive Israel ned. Vi vil ikke at det skal skje igjen, sa Trump.

Selv lovet presidenten å være en partner i disse anstrengelsene. Han viste til resten av fredsplanen sin, der arabiske land har en rolle.

Har vunnet

Trump mener det er mer åpenbart enn noen gang før at de produktive og ansvarlige landene i regionen ikke bør være fiender eller motstandere, men partnere og venner.

– Og det kommer til å skje. Dere kommer til å utløse en utrolig velstand og muligheter for alle folkene i disse landene i en størrelsesorden som Israel aldri har sett. Dere er så faste, og dere har gjort det rette med å forsvare dere. Dere har vunnet, og nå kan dere bygge og gjøre ting dere aldri trodde var mulig, sa Trump til parlamentarikerne i Knesset.

– Det kommer til å bli et mirakel – mirakelet i ørkenen, sa Trump, som oppfordret flere land til å slutte seg til Abraham-avtalene.

– I stedet for å bygge festningsverker som skal holde dere adskilt, bør nasjonene i denne regionen bygge ordninger for handel som bringer dere tettere sammen, anbefalte Trump.

Kjærlighet

Presidenten trekk fram den kjærligheten han hadde merket i det israelske folket. Kjærlighetn som han mente hadde gitt folket mot til å stå imot tusener av år med forfølgelse og undertrykkelse., og «til å komme gjennom det med et hjerte av David».

– Det er denne kjærligheten som har overvunnet sivilisasjonens fiender, bygget dette utrolige landet og den utrolige økonomien, og skapt et av de store demokratiene i verden. Derfor er det en stor ære og stå her og snakke til denne forsamlingen i den eldgamle og evige hovedstaden Jerusalem. Denne byen og denne nasjonen står som levende bevis for at en mye lysere framtid for hele denne regionen er innenfor vår rekkevidde, sa Trump.

Golgata

I tusener av år, fortsatte presidenten, har Jerusalem vært et hjem for kristne, jøder, muslimer og folk av alle etnisiteter og trosretninger.

– Her, mellom den vestre muren, tempelhøyden og høyden kalt for Golgata, lever, arbeider og ber folk av ulik bakgrunn og ulik tro side ved side og oppdrar sine familier. Og de gjør det i kjærlighet. Dette eksempelet er et av de moderne mirakler som Israel har gitt til verden, sa Trump og fortsatte:

– Dersom trygghet, sikkerhet og sameksistens kan trives her, så kan fred og respekt utvilsomt blomstre mellom nasjonene i Midtøsten i videre forestand. Den Gud som en gang bodde blant folket sitt i denne byen, kaller oss fremdeles med ordene fra Bibelen – «Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!» – siterte Trump fra Sal 34,15.

Sion

– Så han hvisker fremdeles sannhet gjennom åsene, knausene og dalene i hans underfulle skaperverk. Og han skriver fortsatt håp inn i hjertene til sine barn over hele verden. Og det er grunnen til at etter 3000 år med smerte og konflikt har Israels folk aldri gitt opp. Dere vil ha løftet om Sion, sa Trump.

Israel og USA skal nå sammen skape en framtid som er verdig de to landenes arv, erklærte Donald Trump.

Nye bånd

– Vi skal bygge en arv som alle folkene i denne regionen kan være stolte av. Nye samarbeidsbånd skal gå fra Tel Aviv til Dubai, fra Haifa til Beirut, fra Jerusalem til Damaskus, fra Israel til Egypt, fra Saudi Arabia til Qatar, fra India til Pakistan, fra Indonesia til Irak, fra Syria til Bahrain, fra Tyrkia til Jordan, fra De forente arabiske emirater til Oman og fra Armenia til Aserbajdsjan. Vi skal ha håp, harmoni, muligheter og glede i det åndelige og geografiske sentrum av hele verden, avsluttet Donald Trump.

Vi kan bare håpe at det er mulig – med Israel som byen på et fjell som ikke kan skjules.

FORFATTERBESØK: Daglig leder Nadja Elisabeth Brennsæter introduserer Egil Morland som har kommet ut med boken "Fra kristenrett til kyrkjerett". FOTO: BRIT RØNNINGEN

Har betjent Bergen i ti år

/0 Kommentarer/i , /av

10-årsjubileet til Bergen Kristne Bokhandel blir markert med jubileumssalg, gevinster, gratis bøker og forfatterbesøk.

BERGEN: – Det har vært en veldig fin feiring med mange ekstra besøkende. Det er mange som har gratulert med jubileet og som påpeker at de er glade for at butikken finnes og fortsatt er på beina etter ti år, sier daglig leder for Bergen Kristne Bokhandel (BKB), Nadja Elisabeth Brennsæter, til sambåndet.no.

Hun fremhever at alle som har handlet, har fått trukket lodd og vunnet, og at de har skapt god stemning. De har også gitt en del gratis bruktbøker.

I tillegg har BKB gjennom uke 41, jubileumsuken, forfatterfatterbesøk.

  • Mandag var det besøk av Sara Lepsøe, som har gitt ut «Sunnivas reise».
  • Onsdag var det Halldis Reigstad, som er kommet ut med en ny diktsamling, «Hold ut mitt barn», og Egil Morland som har kommet ut med «Frå kristenrett til kyrkjerett» .
  • Fredag var det Marit Andresen Røen og Marit Vedeld Lindeklev, som har kommet med biografien om førstnevnte, «Ei fargerik perle i farta».

Gode salgstall
– Hvordan vil du si at situasjonen er for bokhandelen nå?

– Det ser lovende ut så langt i 2025, og vi fikk et godt resultat i 2024. Så er det en utfordrende bransje, men vi veldig takknemlig for det gode salgstallet for dette året også. Vi ser ut til å ha økt kundegrunnlaget og at det er flere som bruker butikken, noe som er veldig viktig for at vi skal overleve.

Lav terskel
– Hva vil du si at Bergen Kristne Bokhandel betyr for Bergen?

– Jeg tror det betyr mye for mange. Det er et sted å kunne komme inn, og det er mange som kommenterer at det er så fint og god atmosfære. Vi merker også at det innimellom kommer noen som ser skiltet og som er nysgjerrig og kommer inn og stiller spørsmål om Bibelen. Selv om de påpeker at de ikke er kristne, lurer de på ting forteller Brennsæter og legger til:

– Det er flott få lov til å være noen som er synlige og ha et sted der det er lav terskel for å stikke innom for å kjøpe en bibel eller noe annet.

Tverrkirkelig

Hun fremholder også at bokhandelen er er en tverrkirkelig arena hvor de ulike menighetene i Bergen møtes på tvers.

– Vi har et utvalg av trosopplæringsmateriale som de kan dele ut til barn og unge i forsamlingene.

Økt interesse
– Hva tenker du om fremtiden?

– Jeg tenker at vi skal fortsette det arbeidet som vi har startet. Vi ser den økte interessen knyttet til Bibelen og til kristen tro hos mange yngre, og at det er flere som kommer. Det viser at det er en lys fremtid og ny interesse for kristen litteratur og for Bibelen, sier Nadja Elisabeth Brennsæter.

Den daglige lederen nevner at det er det som er målet for bokhandelen.

– Vi har et mål om å nå enda flere, og at de kristne i byen skal kjenne til oss og bruke oss og ha glede av det tilbudet som bokhandelen gir til byen. Det er jo det vi ønsker å gjøre – å betjene byen med Bibelen og med kristen litteratur.