SURRENDER: Solveig Hosøy skal tale om overgivelse. Her i dialog med ungdommer som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp i 2022. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Klar for sjuende Crossroad

Helgen 14.-17. februar skal en stor gjeng ungdommer samles til en festivallignende leir på Lyngmo Ungdomssenter. Sondre Orrestad både gleder seg og er spent på helgen.

Crossroad begynner å bli et godt innarbeidet konsept. Vi har inntrykk av at dette er et arrangement som har godt rykte på seg, og det kommer mange som vi ikke ser ellers i året, sier Sondre Orrestad, områdeleder Sogn og Fjordane i ImF, til sambåndet.no.

Til helgen arrangeres det sjuende Crossroad, som er for ungdom fra 13-19 år (8. klasse – 3. VGS). Det er et samarbeid mellom Tabu Sunnfjord, som er NLM sine leirer, og ungdomsleiren som er på Lyngmo Ungdomssenter.

Vi legger en god del ressurser inn i det for å skape en festivalfølelse, men det er en leir, understreker Orrestad.

Ledere
Han opplyser at de i år har med seg 20 ledere. Noen er ledere for første gang, og noen har vært med i 40-50 år.

Det er en god plass for å disippelgjøre ledere også. Vi tenker dette er en god arena der folk kan få prøve seg ut på noen oppgaver, slik at vi også jobber med fremtidige ledere.

Når det gjelder deltakere, har det ifølge Orrestad vært mellom 60 og 90 deltakere. Lyngmo Ungdomssenter har plass til 90 deltakere. Da Orrestad sjekket onsdag 5. februar, var det 62 påmeldte til Crossroad.

AKTIVITETER: Det blir lek og konkurranser på Crossroad. Her fra Crossroad 2019. FOTO: Privat

Overgivelse
Solveig Hosøy er med som taler, og hun vil ta for seg temaet «Surrender».

Jeg har fått temaet fra arrangør og synes det er et spennende og relevant tema, sier Hosøy og legger til:

Jeg vil legge vekt på at Gud er vår frelser og ønsker at vi skal overgi oss til ham.

Hvorfor har dere «Surrender» som tema?

Crossroad som konsept handler om at vi står ved et veiskille, og vi må ta valg. Surrender går på å overgi seg selv til Jesus og legge fra seg det som tynger, ved Jesu føtter, svarer Orrestad.

Vinterferie
Hva er nytt med årets Crossroad?

Det som er spesielt, er at vi kjører fra fredag til mandag, siden det er vinterferie neste uke. Mandag er det bare opprydding og utsendelse. Søndagskvelden har vi nattverdmøte, delemøte og bønnevandring. Da er det mange som kommer til nattverd for første gang, sier Orrestad.

En del ledere har et stykke å reise, og ikke alle har ferie.

Vi er takknemlige for at noen tar feriedager og avspasering for å være med. Uten at vi har nok ledere helt til mandagen, kan vi ikke kjøre det møtet på søndagskvelden, og den kvelden er veldig viktig for oss.

Standpunkt for Jesus

Det blir også et seminar om trosforsvar der det blir et panel som deltakere kan sende spørsmål til. Orrestad forteller at de har fått mange vitnesbyrd de siste årene, og det har kommet frem at folk har tatt et standpunkt i løpet av Crossroad til å følge Jesus.

Det er absolutt verdt det, konstaterer han.

Program

Møtene er hovedinnholdet i Crossroad, men det blir også aktiviteter, lek, konkurranser og underholdning. Den ene dagen har deltakerne valget mellom å være på Lyngmo med aktiviteter, eller en kan stå i slalåmbakken eller dra til Lustrabadet.

Jeg regner med at det blir en helg med mye moro, mange gode samtaler og mye sang. Vi har med band, så det blir mye bra lovsang. Det blir nok lite søvn, sier Sondre Orrestad.

ØYGARDEN: Arbeidssted for den nye generalsekretæren er Straume Forum på Sotra vest for Bergen, men pendling er ikke utelukket. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Historisk utlysning av stillingen som generalsekretær

UTVIDET Ansettelsesutvalget i ImF-styret har valgt å lyse ut stillingen som generalsekretær i ImF. - Første gang det skjer, konstaterer indremisjonshistoriker.

Publisert tirsdag 11. februar 2025 kl. 12.57. Oppdatert kl. 13.51. Sist oppdatert kl. 15.54.

Annonsen ble lagt ut på nettstedet til Human ved lunsjtider tirsdag 11. februar. Rådgivningsbyrået er engasjert for å bistå i hele rekrutteringsprosessen.

Uvanlig

– Det må være første gang i ImF at en slik stilling lyses ut, sier Johannes Kleppa til sambåndet.no. Kleppa er blant annet medforfatter av hundreårsskiftet om ImF, «Ordets folk».

– Jeg tenker prinsipielt at en gang må være den første, repliserer leder for ImF-styret og medlem av ansettelsesutvalget, Gabriel Pollestad. Les resten av svaret hans lenger nede i artikkelen.

Johannes Kleppa sier at man tidligere ikke lyste ut stillinger i det hele tatt, men i stedet kalte folk inn i dem.

– Her har det vært en glidende endring, og nå har det endret seg helt til topps. Det er første gang at en toppstilling i ImF er lyst ut, sier Kleppa.

Metode

Indremisjonshistorikeren påpeker at også selve rekrutteringsmetoden, med bruk av rekrutteringsbyrå, er ny.

– En arbeider på andre måter enn en gjorde før. Og det ligger i den måten å arbeide på at en også lyser stillinger ut, konstaterer Kleppa.

Han antar at ImF-styret har formulert seg slik at de ikke er forpliktet til å ansette noen av dem som eventuelt søker, men at styret også er aktive selv.

– En ser det som en måte å komme i kontakt med og få fram folk som man ellers kanskje ikke hadde kommet på, sier Kleppa.

Færre folk

Den tidligere Sambåndet- og Dagen-redaktøren viser til at det tidligere var mange flere «å ta av» internt, og at folk gjerne hadde markert seg slik at det utkrystalliserte seg kandidater.

– Nå er det færre folk i ImF og også færre profilerte folk, og det gjelder for alle organisasjoner, egentlig. Det gjør at utfordringen med tanke på å finne folk – og rette folk – er større nå. Da kan det hende en må bruke nye metoder, slik en nå har valgt, resonnerer Kleppa.

Kall

Likevel er det et aspekt til han vil trekke fram. I misjonen har en alltid vektlagt kombinasjon av det indre kall, altså hos den enkelte, og det ytre kall, altså fra dem som har en ledig stilling.

– Når en bruker utlysning, kommer en i et dilemma med det ytre kall. For da går en ut bredt. På den andre siden må de som kjenner på noe, altså har et indre kall, ta et initiativ selv. For en del av oss hadde vi aldri kommet til å søke på en stilling, fordi det ytre kall betyr så mye, framholder Kleppa.

Den nåværende styrelederen i Misjon Sarepta sier han «har vært i misjonen hele livet, men har aldri søkt på en stilling».

– Andre igjen opplever det indre kall så sterkt at de kan godt kan søke. Her er man forskjellige. Men jeg er ikke sikker på at man har tenkt godt nok gjennom dette kallsaspektet, sier Johannes Kleppa.

ANSETTELSESUTVALGET består av Gabriel Pollestad (stående), Rannveig Møller og Willy Landro. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Få fram kandidater

Leder av ImF-styret, Gabriel Pollestad, sier til sambåndet.no at det var ansettelsesutvalget som ImF-styret har satt ned, i samarbeid med Human, som kom fram til at stillingen burde lyses ut.

– Diskusjonen handlet om hvordan vi skal få tak i aktuelle kandidater. Vi hadde en prosess for to år siden som ikke førte fram med tanke på å ta kontakt med ulike kandidater vi vurderte som aktuelle. Nå mente vi det var aktuelt å bruke samme metode, med selv å ta kontakt og få innspill fra kretser, og i tillegg lyse ut stillingen for å se om det kom fram noen vi ikke selv hadde tenkt på, utdyper Pollestad.

Suverene

Når det gjelder det Johannes Kleppa trekker fram, forteller Pollestad at de diskuterte problemstillingen med at det kan komme søkere som ikke er aktuelle.

– Men utover det har vi ikke diskutert noe rundt dette med utlysning. Det er styrets suverene rett å ansette den en vil ha i stillingen. Og når det kommer så langt, vil tilbud bli gitt i form av et kallsbrev fra et samlet styre, sier Pollestad.

Én eller to

I dagens midlertidige løsning er ledelsen delt på to personer. Styrelederen bekrefter at det foreløpig ikke er tatt høyde for en slik modell i den nye rekrutteringsprosessen.

– Det er fordi vi ikke vet hvilken type kandidater vi får. Etter hvert må vi vurdere styrke og svakheter og eventuelt spille inn en delt løsning som en mulighet, sier Gabriel Pollestad.

Styrelederen opplyser at styret foreløpig ikke har spurt noen om å gå inn i stillingen som permanent generalsekretær.

Spesifikasjon

12. januar skrev sambåndet.no at første fase i prosessen var å lage en spesifikasjon over hva man ser etter i en ny generalsekretær. I annonsen heter det at den nye generalsekretæren vil få en «sentral og synlig lederrolle».

Videre står det: «Du vil videreføre og styrke organisasjonens arbeid, legge til rette for forkynnelse og fellesskap og sikre at forbundet sentralt fornyes og utvikler seg i takt med organisasjonen».

Styrke sentralleddet

Som Sambåndet tidligere har skrevet, ønsker minst én av kretsene at ImF sentralt skal overta en del administrative oppgaver. Om dette står det i annonsen:

«Vi ser et økende behov for å styrke sentralleddet sitt tilbud av støtte, veiledning og kompetanse til de tilsluttede enhetene og søker en strategisk leder som vil bygge organisasjonen gjennom gode relasjoner og tjenlige strukturer.»

Visjonsbærer

Når det gjelder kvalifikasjoner, søkes det etter «en visjonsbærer med ledererfaring, teologisk innsikt og forståelse for dynamikken i en organisasjon hvor frivillighet er en stor del av arbeidet.»

Personen ImF-styret ser etter, «har ønskelig erfaring med å lede gjennom andre, lede endring og evner å balansere pågangsmot og tålmodighet i langsiktige prosesser.»

Teologisk profil

Styret ønsker videre at den nye generalsekretæren «har erfaring fra frivillig eller lønnet misjonsarbeid, er trygg i formidlingsrollen og har god kjennskap til Indremisjonsforbundet».

Avslutningsvis må den nye lederen «kunne identifisere seg med og aktivt formidle forbundets verdier og teologiske profil». Sistnevnte betyr i klartekst at det handler om en mann.

Utelukker ikke pendling

Annonseteksten opplyser om at at «Arbeidssted er ved hovedkontoret på Straume». Men så legges det til at «vi er innstilt på å finne fleksible løsninger for kandidater som ikke er bosatt i nærområdet. Det må påregnes reiseaktivitet i stillingen». Med andre ord er det ikke utelukket med pendling.

Søknadsfristen er oppgitt til 12. mars, altså om én måned.

NY: Petter Løwenhamn er ny arrangementsansavarlig for Lyngdal bibelcamp. FOTO: Privat

Lyngdal bibelcamp har fått ny arrangementsansvarlig

Petter Løwenhamn er vant til butikkdrift, opplæring av ansatte og kommunikasjon. Nå skal han lede teamet som planlegger og drifter Lyngdal bibelcamp.

Nytt av året for Lyngdal Bibelcamp (LBC) er altså ny person i funksjonen som arrangementsansvarlig. Han heter Petter Løwenhamn, er født i Sverige, men kom til Norge i 1998. Han har tidligere jobbet som butikksjef på Rimi.

Løwenhamn var ikke kristen, men på et møte i Storsalen i Oslo fikk han et møte med Jesus. I dag bor han i Konsmo i Lyngdal kommune, er gift og har tre barn og er aktiv på Konsmo bedehus. I august i fjor begynte han å jobbe på KVS Lyngdal som nattevakt og vikar som internatarbeider.

– Det har fungert veldig bra, og jeg er veldig takknemlig for å få jobbe på KVS Lyngdal, sier Løwenhamn til sambåndet.no.

Spennende
Nå har han gått inn i en 20% stilling som arrangementsansavarlig for LBC og skal lede teamet som skal planlegge og drifte Bibelcampen.

– Jeg liker veldig godt nye utfordringer og å være med på nye ting. Dette synes jeg er veldig spennende. Det er mye å sette seg inn i, men jeg gleder meg veldig til å være med på dette, sier Løwenhamn for å forklare hvorfor han sa ja til å overta stillingen etter Mats Alvheim.

– Jeg er vant til butikkdrift og opplæring av ansatte og kommunikasjon fra før. Det tror jeg skal passe veldig godt med de nye oppgavene.

Viktig for ImF
Hva slags erfaring har du med Lyngdal bibelcamp?

– Jeg har vært på møter og vært til stede på dagsbesøk. Så har jeg også mange venner som har vært leirsjefer og hatt andakter eller er aktive i ImF som har fortalt mye om Bibelcampen. Jeg kjenner godt til den og vet hvor viktig den er for ImF.

Endringer
Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF forteller at det i fjor ble gjort noen endringer for LBC som vil bli videreført for årets sesong, som er 30. juni til 27. juli.

– Vi satset mer på sang og musikk og på turer og kveldskafe med litt program. Vi har fått god tilbakemelding på programmet i fjor – at vi hadde bra kvalitet på sang og musikk. Det var veldig populært med tur. De var en fin gjeng som var med. Kveldskafé med litt program var også populært, sier Foss.

Noe annet som blir nytt i år, er at den siste uken vil Sarah og David Åstrøm for første gang være forsangere på bibelcampen. De vil være sammen med deler av gruppen Rett kurs, som har vært på Bibelcampen tidligere.

– På den måten prøver vi å trekke mer folk til den siste uken, sier Foss.

Program
I uke 27 er det VBF Lovsang som er forsangere, mens bibelskolerektor Andreas Evensen er bibeltimeholder, og radiopastor i P7, Ingvald Andre Kårbø, taler på kveldsmøtene.

I uke 28 har familien Løsnesløkken ansvar som forsangere, mens bibeltimeholder er bibelskolelærer Ole Magnus Breivold. Sangevangelistene Marit og Irene taler på kveldsmøter fra torsdag til søndag.

I uke 29 er det familiene Sangolt og Voldsund som er forsangere. Pastor Torgeir Lauvås har bibeltimer og kveldsmøter fra mandag til torsdag, mens ImF-leder Runar Landro overtar fra torsdag til søndag.

I uke 30 er det kretsleder Johan Halsne som har bibeltimene, mens forsamlingsarbeider i Flekkerøy bedehusforsamling, Aud Karin K. Ringvoll, taler på kveldsmøtene.

Booking
Når det gjelder priser, opplyser Petter Løwenhamn at det blir korrigert litt på noen rom, men at det ikke blir noen store forandringer. I fjor var det noen rom som hadde frokost inkludert. I år blir ikke frokost inkludert i noen av rommene.

Onsdag, fredag og søndag kan man få kjøpt middag, og det blir større utvalg av varer i butikken. Priser er klare fra 3. februar, mens booking av rom åpner 7. februar kl. 09.00. Booking på campingplassen åpner 28. februar kl. 09.00. Oppdatert program og informasjon finner man på bibelcampen.no

Godt samarbeid
Petter Løwenhamn er klar på hva som er viktig for ham som arrangementsansvarlig.

– Vi har lyst til å fokusere på å være et godt team og ha et godt samarbeid. Så har jeg lyst til å legge vekt på tilbakemeldinger og forbedringer. Hvis vi får tilbakemelding på at noe ikke fungerer, så har jeg ikke lyst til å vente til neste år, men prøve å finne løsning mens det holder på.

FINNMARK: Fire elever ved Alta folkehøgskole omkom i en skredulykke i Frankrike onsdag. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Alta folkehøgskole i sorg

Fire nordmenn omkom i en skredulykke i Alpene i Frankrike onsdag. Misjonseide Alta folkehøgskole har fått opplyst at de fire var elever ved skolen.

Publisert torsdag 30. januar 20.25 kl. 12.22. Sist oppdatert kl. 15.49.

– Vi har fått beskjed om at fire av våre elever er omkommet i en skredulykke Jeg vet ellers veldig lite, sier en sterkt berørt rektor, Andreas Granerud, ved Alta folkehøgskole til lokalavisa Kronstadposten torsdag formiddag.

– Vi er i dyp sorg. Dette er fryktelig tragisk, og vi skal ta vare på hverandre. Våre tanker går til de pårørende, legger han til.

Skolen eies av ImF, Normisjon og Norges Samemisjon. Kronstadposten siterer franske myndigheter på at det var tre menn og én kvinne som omkom. Ifølge VG er de i 20-30-årene. Tre av dem omkom i skredet, mens den fjerde døde på sykehus som følge av skredet.

– Dyp tragedie

– Dette er en dyp tragedie som primært berører familie og nære relasjoner. Vi tenker på de pårørende og skolens ansatte og elevene, sier ImF-leder Runar Landro til sambåndet.no.

ImF-lederen framholder at dersom skolen har behov for hjelp, vil ImF, som en av skolens eiere, stille med alt organisasjonen har å tilby. Daglig leder Anja Ulveseth Heggen i ImF er nestleder i skolens styre.

– Hun har vært i kontakt med skolen i dag, Torsdag og vil følge opp eventuelle henvendelser, sier ImF-leder Runar Landro.

Samling på skolen

Rektor informerte ansatte og elever torsdag morgen.

– Vi har i dag lagt bort de planene vi skulle ha, og så har vi først hatt en samling her på skolen. Og det er så langt vi er kommet, sier rektoren til Kronstadposten.

– Vi er en skole i dyp sorg og har nå fokus på å ta vare på elever og alle ansatte som nå har en svært tung tid, sier Andreas Granerud.

Sju til sammen

Ifølge VG var de omkomne tilknyttet halvårskurset Ski og skred ved Alta folkehøgskole. Kurset skal gi erfaring med å være på ski i skredterreng i Alpene, Canada og Nord-Norge. På sin Facebook-profil skriver Alta folkehøgskole at kurset var for «erfarne skikjørere», og at de hadde vært på skolen siden november. – Våre tanker går til pårørende, venner og medelever til de pårørende, står det i innlegget.

Tre andre nordmenn kan uskadet fra hendelsen. VG og Vårt Land skriver at de tilhørte det samme reisefølget som de omkomne.

Redningsaksjon

Ifølge VG ble skredet utløst rundt kl. 16.20 onsdag, og redningstjenestene rykket raskt ut med flere helikoptre, skipatruljer og skredhunder.

– Dessverre kunne de ikke gjenopplives. Den personen som ble funnet sist, ble transportert til sykehuset i Grenoble, men døde senere av skadene, sier Jacques Arnoux, ordfører i Val Cenis.

Altaposten siterer Arnoux på at nordmennene var «erfarne mennesker utstyrt med skredofferdetektorer».

Informert onsdag kveld

sambåndet.no får opplyst at ledelsen ved Alta folkehøgskole fikk informasjon onsdag kveld om de omkomnes tilknytning til skolen. Altaposten skriver at de onsdag kveld ble gjort kjent med at de skredrammede hadde en tilknytning til Alta folkehøgskole. Av hensynet til arbeidet med å varsle de pårørende valgte avisen å avvente med å omtale skredhendelsen.

sambåndet.no fikk torsdag formiddag ikke direkte kontakt med administrasjonen ved den delvis ImF-eide skolen. Altaposten skriver at skolen flagget på halv stang torsdag formiddag. En gruppe personer hadde samlet seg rundt et bål på utsiden av skolen, hvor de satt i stillhet sammen.

Får bistand

Altaposten skriver at kommunes psykososiale kristeteam bistår skolen.

– Vi stiller med folk etter behovet folkehøgskolen måtte ha, for å støtte dem så godt vi kan etter den tragiske ulykka. Kommunen har løpende dialog med skolen, og om de signaliserer at de har behov for mer hjelp, så vil kommunen stille med flere ressurser. Vi har en kontinuerlig dialog med folkehøgskolen nå, sier ordfører Monica Nielsen.

Til Kronstadposten sier ordføreren dette: – Det er veldig, veldig trist. Unge mennesker på studietur, og så blir man rammet av en så alvorlig ulykke. Jeg tenker veldig på de som har mistet sine nærmeste.

Reiser til Frankrike

Til nrk.no opplyser rektor Andreas Granerud at skolen har sendt «en kontakt» til Frankrike for å være til stede for de berørte. Fredag vil noen fra skolen reise til Frankrike.

Skolen har kontakt med sjømannskirkene i Frankrike og Sveits, samt Norges ambassade i Frankrike.

Fra fire steder

Kripos skriver i en pressemelding at de onsdag fikk beskjed om ulykken fra Utenriksdepartementet. De omkomne sine pårørende er varslet av Oslo politidistrikt, Sør-Øst politidistrikt, Sør-Vest politidistrikt og Trøndelag politidistrikt. De omkomne har tilknytning til henholdsvis Oslo, Færder (Vestfold og Telemark), Vindafjord (Nord-Rogaland) og Stjørdal.

KJENSLER: – Eg har alltid sagt at eg ynskjer å slutta med glede, med ei god oppleving av det som har vore. Det seier Johan Halsne når han blir spurt om korleis det blir å slutta i ImF Sunnmøre. Bildet er frå Leiakonferansen i 2024. FOTO: PETTER OLSEN

Johan Halsne skiftar beite

Til hausten blir Johan Halsne leiar for kretsen i Rogaland i staden for på Sunnmøre.

Publisert onsdag 29.01.25 kl. 09.11.

– Det er viktig å slutta medan ein framleis har føtene langt framme i skorne, seier Halsne til sambåndet.no.

Over ti år

Johan Halsne inntok det luftige kretsleiarkontoret i Vikakroken i Ålesund kommune 1. januar 2015. Når den høgreiste 61-åringen går inn døra på Ognatun og tar over leiinga av ImF Rogaland 1. september, har han dermed vore kretsleiar på Sunnmøre i ti og trekvart år.

Det er meir enn dobbelt så lenge som han og kona Aud såg føre seg då dei flytta oppover frå Halsnøy i Ryfylke. Aud Kindervåg Halsne byrja som dagleg leiar i misjonseigde Plussreiser alt 1. februar 2014.

– Me tenkte vel begge då at fem år var passeleg i slike leiarstillingar, hugsar Halsne.

Flyttar

15. august i fjor vart det klart at Aud Kindervåg Halsne ønskte å gå av som dagleg leiar for Plussreiser, der ImF Sunnmøre er stor eigar. Ny leiar er ikkje på plass enno, og ho fungerer framleis i stillinga. Frå hausten går ho inn i ei stilling som prosjektmedarbeidar i Plussreiser, også ho med base i Rogaland.

Det er førebels ikkje klart kvar ekteparet skal busetja seg.

– Vi feira nettopp 40 års bryllupsdag, så vi har tenkt å bu saman framleis, humrar Johan Halsne.

Radarpar

Så er det då også slik at dei har vore to om det på Sunnmøre.

– Den eg er, er eg ikkje berre på grunn av meg, men fordi vi er to, seier Halsne filosofisk.

Aud og Johan har vore saman som høvesvis reiseleiar og forkynnar på turar i Plussreiser-regi, og ikkje minst også på ulike arrangement, eller «eventar» som amerikainspirerte Johan uttrykkjer det.

– Det har me fått mange tilbakemeldingar på. Det handlar om å våga å spela kvarandre gode saman som eit ektepar. Det er veldig viktig, streker Johan Halsne under.

RADARPAR: Johan Halsne har lagt armen rundt kona Aud Kindervåg Halsne på den første leiarkonferansen til ImF, i 2017. Dei sit saman med Anne og Erik Furnes. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mållaus

Styreleiar Sigurd Nybø i ImF Sunnmøre seier til sambåndet.no at kretsstyret fekk nyheita av Halsne sjølv som siste punkt på styremøtet måndag kveld.

– Då eg skulle prøva å seia nokre ord, vart eg mållaus. Så det var ei stor overrasking der og då, fortel Nybø.

Forståeleg

Når styreleiaren har fått summa seg litt, noterer han poenget i at Halsne har vore i leiarjobben i om lag ti år.

– Eg ser at det er ei vurdering han må ta, og slik sett er det forståeleg. Aud sa jo også opp som dagleg leiar i Plussreiser i fjor, så heilt overraskande var det eigentleg ikkje, resonnerer Nybø – og legg til:

– Johan har løfta ting her på Sunnmøre, i form av arrangement, som aldri har skjedd før. Johan er ein svært godt likt mann som vil bli sakna av mange.

Ny mann

Kretsstyret hadde ein liten prat heilt på slutten av møtet måndag kveld, og alt 3. februar vil dei samlast igjen for å starta arbeidet med å finna ny kretsleiar.

– Vi jobbar for ein større leiar enn oss sjølve, og Vår Herre har nok noko godt liggjande for oss i denne settinga òg. Nå får vi starta arbeidet umiddelbart, og eg vil seia det så sterkt at eg er roleg for at vi har ny mann på plass i god tid før 1. september, seier Sigurd Nybø.

Den oppriktige oppsummeringa fra styreleiaren lyder slik: – Vi er takknemlege til Johan for jobben han har gjort!

Delstilling

I ImF Rogaland skal Johan Halsne, etter eige ynskje, ha 80 prosent stilling som kretsleiar. Dei siste 20 prosenta held han framleis litt ope, men lar det skina gjennom at han har noko på gong.

– Innanfor stillinga på 80 prosent er avtalen at eg kan leiga meg ut til andre aktørar. Men det vil først skje etter 1. januar 2026, seier Halsne.

Både kretsen i Rogaland og på Sunnmøre er i omorganisering som følgje av strukturprosessen i indremisjonsfamilien. Rogaland har valt ein modell der ansvar blir flytta ut frå kretskontoret til lokale nettverk.

– Eg ynskjer å bruka tida mi mest mogleg på det eg er sterkast på, som forkynning og relasjonsbygging, seier Halsne.

Møteplassar

Halsne er klar over at det ikkje alle stader i Rogaland er grunnlag for å gå frå foreining til forsamling. Då må ein som krets utvikla ei løysing, peikar han på.

– Konkret kan det ta form av å skapa møteplassar gjennom arrangement som er med på å styrkja og byggja relasjonar, seier Halsne.

Han stadfestar at han mellom anna tenkjer på stader i Nord-Rogaland. Frå 2005 og utover hadde han ei prosjektstilling i ImF sentralt med Nord-Rogaland og Ryfylke som arbeidsområde. Då var han mellom anna to dagar i veka i Haugesund, knytt til ImF-forsamlinga der.

– Den erfaringa er nyttig å ha med seg, seier han.

Kontakt

1. august i fjor gjekk Reidar Røyland inn i eit engasjement på eitt år som kretsleiar for ImF Rogaland. 26. april sa tidlegare kretsleiar Torgeir Lauvås til sambåndet.no at «kretsstyret er i dialog med folk med tanke på permanent kretsleiar frå 1. august 2025».

Johan Halsne opplyser at det var kontakt mellom han og kretsstyret gjennom 2024, og at dette leia fram til ein avtale i slutten av fjoråret.

Rivjern

Kari Helen Garheim er styreleiar i ImF Rogaland. Det var eit utval i kretsstyret som jobba med saka, og Garheim stadfestar overfor sambåndet.no at dei snakka med fleire personar.

– Vi er veldig heldige som har fått Johan Halsne til ny kretsleiar. Han har mange av dei kvalitetane vi har vore ute etter. Vi veit kva for arbeid han har drive, og – for å seia det på godt jærsk – kva for eit rivjern han er. Så dette er vi veldig godt nøgde med, seier Kari Helen Garheim.

«RIVJERN»: Både Johan Halsne sin næraste overordna no, styreleiar Sigurd Nybø, og hans nye sjef i Rogaland, Kari Helen Garheim, beskriv Halsne som ein kretsleiar som får ting gjort. Bildet er frå Leiarkonferansen 2024. FOTO: PETTER OLSEN

Bærekraftig

Kva var det så som trigga Johan Halsne til å ta på seg leiarstillinga i Rogaland?

– Rogaland er eit fylke der ein finn igjen mykje av det som ligg i entreprenørskapen på Sunnmøre. Ut frå det ser eg med spaning fram til å vera med på å vidareutvikla arbeidet i Rogaland, seier Halsne.

61-åringen trekkjer også fram at han kjenner mange i Rogaland.

– Det er mange ressurssterke i misjonsfolket som kan løfta i flokk og vera med på å skapa noko i det framtidige arbeidet i Guds rike.

Glede

Når det gjeld det å slutta av på Sunnmøre, siterer Halsne seg sjølv:

– Eg har alltid sagt, og det står eg ved, at eg ynskjer å slutta med glede, med ei god oppleving av det som har vore.

Dinest trur han det er lurt at det kjem nye krefter inn i ei slik stilling etter ei viss tid.

– Så er det jo slik at eg har passert 60 år. Skulle eg skifta jobb ein gong til før eg blir pensjonist, var det kanskje på tide, konstaterer han.

Sorg

– Kva kjensler du trur du at de vil ha når flyttelasset går?

– Eg trur det vil vera ulike kjensler. Me har trivest veldig godt her oppe. Måten folket her har møtt oss på, med openheit, støtte og positiv tilbakemelding, har sørga for det. Så det vil vera ei grad av sorg på grunn av sterke band som no blir meir avstandsrelaterte. Det gjeld både misjonsfolket og kolleger.

– ImF Sunnmøre er i omorganisering. Kva skjer når du forsvinn?

– Første trinn i prosessen, med Haram som eit kraftsenter, er starta, og ein trio i administrasjonen har fått i oppgåve å driva det vidare. Eg er ikkje redd for det.

ImF førsteval

– Du satsar vidare i ImF. Kva tenkjer du om framtida for organisasjonen?

– For meg er det slik at så lenge eg jobbar i noko som er misjonsrelatert, og ImF har den retninga dei har no – med takhøgde for å tenkja ulikt om enkelte ting og vera samde om det sentrale – er ikkje nokon annan organisasjon aktuell. Det har vorte viktigare og viktgare for meg å våga å retta blikket utover våre forsamlingar til dei som enno ikkje trur, og slik vera med på å gå med Guds ord til folket. Dette Ordet har evnen og kraft til å forandre liv også i 2025.

Næringsliv

I pressemeldinga som er sendt ut av ImF Sunnmøre, er det nemnd at Halsne også har jobba i privat næringsliv. Han har vore sauebonde og jobba elleve år i laksenæringa og fire år i eit entreprenørfirma.  I tillegg har han også vore aktiv innan politikk.

– Vurderte du no å gå til ein jobb utanfor misjonen?

– Det har eg gjort ei vurdering på, og eg hadde nok også hatt moglegheit til det. Men så lenge eg finn glede og overskudd i å formidla, trur eg det er det mest bærekraftige eg kan bruka mine ressurser på, seier av- og påtroppande kretsleiar Johan Halsne.

MØTEPLASSER: Blå Kors Bryne har åpnet sin tredje møteplass. Her Kjersti Landro under åpningen av nummer to, Blå Kors Sammen, i oktober i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Blå Kors Bryne overtar drift av mekkeklubb

Time kommune legger ned en fritidsklubb, men nå blir Blå Kors Ung Mekkeklubb den tredje møteplassen til Blå Kors Bryne.

Tirsdag 14. januar åpnet det pastor i Bedehuskirken, Kjersti Landro, kaller den tredje møteplassen til Blå Kors Bryne. Bedehuskirken og Misjonskirken Bryne startet Blå Kors Bryne, og menighetenes diakonale arbeid drives gjennom Blå Kors Bryne. Fram til sommeren bruker Landro om lag halvparten av arbeidstiden sin på arbeidet i Blå Kors Bryne.

Bakgrunnen for at Blå Kors Bryne åpner en ny møteplass, er at Time kommune i over 20 år har hatt en fritidsklubb for ungdom med mekkeinteresse, i alderen ungdomsskolen og videregående opp til 18 år, som de har bestemt seg for å legge ned.

Forespørsel
– I den forbindelse tok de kontakt med Blå Kors Bryne og lurte på om vi hadde mulighet til å starte noe her. Vi kjente at dette hadde vi lyst til. Vi hadde også flere i miljøet vårt som hadde samme interessen, sier Landro til Sambåndet.

Hun er nestleder i styret for Blå Kors Bryne.

Verksted

Mekkeklubben skal være åpen tirsdag og torsdag fra 18-21. Den skal være i kommunens lokaler, i de samme lokalene som fritidsklubben har vært i tidligere. Det er et verksted med oppholdsrom ved siden av, en gapahuk utenfor og en terrengløype.

– Det er jo veldig fint for oss med tanke på at det er et verksted og det er utstyr der som gjør det enklere å ha en mekkeklubb.

De andre to møteplassene til Blå Kors Bryne er Blå Kors Sammen, en møteplass for barn og foreldre på dagtid, og Blå Kors Lyspunkt, som er møteplass for flyktninger og innvandrere. Der er det også en butikk der en kan plukke med seg klær gratis hvis en trenger.

Møte byens behov
– Hvorfor sa dere ja til forespørselen fra kommunen om å overta denne fritidsklubben?

– Vi ønsker å være en menighet som er med på å møte byens behov. Vi ser viktigheten av at ungdommene har en plass å være, holde på med sine interesser og treffe andre. På en møteplass som dette kan vi få møte dem som trygge voksne med de kristne verdiene i bunn, svarer Landro.

Viktig tilbud

Hun fremholder at fritidsklubben har vært et tilbud for ungdommer som gjerne ikke har funnet sin plass i andre fritidsaktiviteter som idrett og kultur.

– Denne fritidsklubben vært veldig viktig for veldig mange gjennom mange år, sier Kjersti Landro og legger til:

– Vi er spent på å se hvordan det vil utvikle seg, og vi gleder oss til å få lov til å bety noe for en ny gruppe ungdommer i lokalmiljøet vårt.

Ansatt

Siden nyttår har Terje Tjensvoll vært ansatt i 20 prosent stilling som daglig leder av Mekkeklubben. Ifølge Jærbladet er det Blå Kors sentralt som har bevilget pengene som har gjort dette mulig.

SKAL FRIGIS: Tegning av Hamas' bortføring av Bibas-familien 7. oktober 2023. Ariel, Yarden, Kfir og Shiri Silberman Bibas står på lista over gislene som skal frigis i første fase. Kilde: גזרתי מפוסט בפייסבוק, פניתי לצייר שאישר את העלאת התמונה/uri inks/Wikimedia Commons

Har Trump sviktet Israel?

KOMMENTAR Vi kan bare håpe på at det finnes hittil ukjente detaljer som gjør at påtroppende president Donald Trump ikke har presset fram en avtale som er svært dårlig både for Israel og for den palestina-arabiske sivilbefolkningen.

Fredag ettermiddag godtok det israelske sikkerhetskabinettet (en mindre gruppe innen regjeringen) gissel- og våpenhvileavtalen for Gazastripen. Avstemningen i hele regjeringen ventes å skje før sabbaten inntrer fredag kveld, Det er ventet at våpenhvilen og frigivning av de første gislene, skjer fra søndag kl. 12.15 lokal tid.

Så langt vi kjenner til, bygger avtalen på det rammeverket som avtroppende president Joe Biden presenterte for verden 31. mai i fjor (datert 27. mai). Teksten som ble anbefalt av forhandlerne på begge sider 16. januar, supplerer avtalen fra mai.

Svakhet: flere faser

Det som umiddelbart er den største svakheten med avtalen, er at den legger opp til å frigi gislene i to faser. I første fase, som varer i 42 dager, skal terrororganisasjonen Hamas frigi 33 av de 98 gjenværende gislene, altså om lag en tredjedel (fire av gislene er fra før 7. oktober 2023).

Gruppen på 33 består av tre kategorier: kvinner (sivile og militære); barn under 19 år som ikke er soldater; og eldre (mer enn 50 år), syke og sårede sivile. Tallet 33 gjelder uavhengig av om de som er i denne gruppen, er levende eller døde.

Menneskesyn

Et av tilleggene i den nye avtaleteksten spesifiserer hvor mange palestina-arabiske fanger som Israel skal sette fri i bytte mot gislene:

  • For ni syke og sårede av de 33 skal 110 livstidsdømte frigis.
  • Israel skal løslate 1000 fra Gazastripen som ble internert (innestengt) 8. oktober 2023, men som ikke deltok i massakrene dagen før.
  • For hvert mannlige gissel over 50 år av de 33, skal det settes fri tre ganger så mange palestina-arabiske livstidsdømte og 27 ganger så mange med andre straffedommer.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere. Det samsvarer godt med det menneskesynet man kjenner fra den kanten. Ifølge den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp har Israel lagt ned veto mot frigivelse av 72, kanskje så mange som 100, navngitte personer som Hamas har ønsket å få ut.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere.

Pårørende til gisler som ikke er med i fase én, frykter at det aldri vil komme lenger enn til fase én, fordi våpenhvilen kan bli brutt av den ene eller andre siden. Ifølge redaktør David Horovitz i avisen The Times of Israel skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ha sagt til pårørende at forhandlerne ikke var i stand til å oppnå en avtale der alle gislene ble frigitt samtidig.

Fase to og tre

Senest 16 dager inn i fase én skal forhandlingene om fase to, som også er på 42 dager, starte. Da skal det tre i kraft en permanent våpenhvile før de resterende 65 av de israelske gislene – alle mannlige – skal frigis. Ifølge sikkerhetsanalytiker for den israelske avisen Haaretz, Amos Harel, er kanskje færre enn halvparten av disse i live. De skal byttes mot et større antall palestina-arabiske straffedømte. Israelske styrker skal starte uttrekkingen fra Gazastripen.

I tredje fase, på nye 42 dager, skal implementeringen av en plan for gjenoppbygging av Gazastripen i løpet av tre–fem år, igangsettes. Grensene skal også åpnes for folk og for varer.

Svakhet to: grensekontroll

Avtalen fra 16. januar har flere detaljer om hvordan den israelske tilbaketrekkingen skal skje. Philadelphi-korridoren er den viktige buffersonen mellom Gazastripen og Egypt. Etter at det siste av de 33 første gislene er løslatt, på dag 42 i fase én, skal israelske styrker starte tilbaketrekkingen fra korridoren, og fullføre den innen dag 50 (altså inn i fase to). Analytiker Amos Harel, påpeker at Israel også skal forlate Netzarim-korridoren, som deler Gazastripen i to sør for Gaza by.

For bare måneder siden var Netanyahu klar på at han aldri ville oppgi disse to korridorene, av sikkerhetshensyn. I tillegg er det et spørsmål om hva som skjer med sikkerhetssonen som Israel har snakket om på innsiden av Gazastripen. Vil israelske styrker kunne hindre noen fra å ta seg inn i en slik sone?

Press fra Trump

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn. Ifølge Harel kan det rett og slett handle om en påtroppende president som øyner en nobels fredspris i det fjerne.

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn.

Jonathan Conricus var tidligere pressetalsmann for den israelske hæren (IDF), men er nå ansatt i en amerikansk tankesmie (FDD). Han mener at det eneste positive med avtalen så langt vi kjenner den nå, er at 33 gisler trolig vil bli frigitt.

Men det israelske målet om å fullstendig knuse Hamas militært og politisk, er ikke oppnådd. Terrororganisasjonen vil fortsatt holde sin egen befolkning som gisler og opprettholde sitt mål om å ødelegge Israel. De gjenlevende Hamas- terroristene kan nå krype ut av sine tempererte tunneler og snakke om «seier».  Ettersom Israel skal trekke seg ut fra grensen mot Egypt, er faren også til stede for at de kan begynne en gjenoppbygging av sin militære kapasitet gjennom våpenimport.

Noe i ermet?

Conricus trøster seg imidlertid med at statsminister Benjamin Netanyahu ikke er naiv. Reserveoffiseren håper dermed at Netanyahu har fått løfter fra Donald Trump som vi ennå ikke vet noe om. Det kan handle om framtidige planer mot Iran, som er Israels egentlige hovedfiende, og det kan også handle om en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Det kan også være at Trumf har lovet Netanyahu helhjertet amerikansk støtte dersom Hamas bryter avtalen, slik at terrororganisasjonen kan slås helt ut.

Det ville ikke ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor.

Det som likevel synes klart, er at det ikke ville ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor. Både Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon er sterkt svekket, og Assad-regimet i Syria er falt. Av 30.000–35.000 trenede Hamas-terrorister i Al-Qassam-brigadene 7. oktober 2023, skal det være 9000–10.000 tilbake. Ettersom disse er håndlangere for Iran, er også Israels hovedfiende svekket.

MEXICO: Guadalupe Perez og hans kone, fra sørlige Mexico, ble truet med påtenning av huset og forvisning fra landsbyen hvis de fortsatte å praktisere troen sin. Nå må de være forsiktige, stille og usynlige.. FOTO: Åpne Dører

Kaos og kontroll fører til økt forfølgelse

World Watch List 2025 viser at volden mot kristne øker mange steder, og at stater strammer grepet med tanke på hva som er lov og ikke. Rommet for å tro blir trangere.

Onsdag formiddag 15. januar lanseres World Watch List (WWL) 2025. Den årlige rapporten som utgis av Åpne Dører, dokumenterer forfølgelse av kristne og rangerer land etter alvorlighetsgraden av diskrimineringen og forfølgelsen.

Når faglig leder Ole Petter Erlandsen skal oppsummer rapporten, trekker han frem at forfølgelsen er på et vedvarende høyt nivå, og at det er flere enn noen gang som befinner seg i områder hvor det er høy grad av forfølgelse.

Tendenser
Erlandsen bruker to begreper for å beskrive det som skjer; kaos og kontroll.

– Det er kaos i verden som gjør at det er lettere å begå overgrep enn tidligere, altså i borgerkrigsområder og i områder hvor jihadister (militante islamister, red.anm.) har tatt makten, særlig i Afrika. Så er det en tendens til at stater strammer grepet, eller kontrollen, med tanke på hva som er lov og ikke lov. Begge disse tendensene gjør seg gjeldende, slik at rommet for å tro blir trangere.

Viktig å be
– Hva er din kommentar til WWL 2025?

– At det er viktig å be, at det er viktig å se at dette dreier seg om ekte mennesker, ikke bare tall. Det er også viktig for oss som jobber med det, og at det er viktig å se at disse menneskene er en del av oss. Det er ikke snakk om at det er noe som er langt der borte, men de er en del av den kirken som blir forfulgt.

Økt voldsnivå
– Hva kan du si om endringer når det gjelder forfølgelse av kristne?

– Vi ser at voldsnivået har gått opp. Terskelen for å bruke vold mot kristne, er lavere.

Den faglige lederen nevner Mexico som et eksempel på et land hvor volden er på topp på grunn av at det er krig mellom ulike karteller. Les mer om det i Sambåndet 1/25, som kommer ut 22. januar.

– Også i urolige områdene hvor jihadister har tatt makten, og i Sudan, hvor det er borgerkrig, er tendensen at det er lettere å slippe unna med overgrep mot kristne. Det gjelder også India.

Når det gjelder India, har det skjedd en endring de siste ti årene, siden hindunasjonalistene kom til makten. Før ville man blitt arrestert og dømt hvis man gikk til angrep på en kirke. Nå så slipper man ofte unna med det.

 

Nord-Korea på topp
Som i fjor og flere år tidligere, er Nord-Kora fortsatt nummer 1 på listen, og volden har økt fra i fjor til i år. Tidligere var Kina et sted kristne nordkoreanere kunne flykte til. Nå risikerer de å bli arrestert og sendt tilbake til en uviss skjebne i nordkoreanske fengsler.

Asia
I samtlige land i Sentral-Asia har forfølgelsen av kristne økt. Kirgisistan er det sentralasiatiske landet som har utviklet seg raskest i negativ retning. Landet er for første gang siden 2013 å finne blant landene i «topp 50» på WWL. I år er landet rangert på 47. plass, mens det i fjor befant seg på 61. plass. Under dekke av vage ideer om kulturelle tradisjoner og nasjonale verdier har myndighetene innført lover som begrenser ytringsfriheten.

I borgerkrigene i Jemen på Den arabiske halvøy og Myanmar er særlig de som tilhører en minoritet, utsatt. Siden 2015 har Jemen vært preget av en borgerkrig mellom etniske Houthi-opprørere, støttet av Iran, og myndighetene, som får støtte fra Saudi-Arabia og Emiratene.

Konvertitter

Både i områder under Houthi-kontroll og i områder kontrollert av den internasjonalt anerkjente regjeringen, har den voksende kirken av konvertitter fra islam det vanskelig. Jemenittisk lov forbyr borgerne å forlate islam og utøve blasfemi, noe som har ført til arrestasjoner av enkelte kristne.

Siden militærkuppet i Myanmar i 2021 har det vært uro og kamper i landet mellom regjeringshæren Tatmadaw, som baserer sin makt på burmanerne som utgjør flertallet, og flere etniske minoritetsgrupper hvor andelen av kristne er høy. Kristne i Myanmar utgjør omtrent 8 prosent av befolkningen. De befinner seg midt i den pågående konflikten og kommer under angrep både fra hæren, som stadig oftere angriper kristne kirker der de mistenker at opprørere skjuler seg, og fra etniske opprørsstyrker.

Pastor Sore og konen, som da var gravid, måtte flykte etter at jihadister angrep landsbyen deres for tredje gang. De flyktet sammen med mange barn som enten var foreldreløse eller overlatt til dem for å overleve. FOTO: ÅPNE DØRER

Afrika
Selv om det bor flere kristne i Afrika enn på noe annet kontinent, er 15 afrikanske land med på topp 50-listen, og i 13 av dem er volden mot kristne regnet for å være «ekstremt høy», ifølge metodologien i WWL. I Sudan er det rapportert en sterk økning i forfølgelse og økning i bruk av vold, først og fremst på grunn av borgerkrigen som brøt ut våren 2023 mellom Sudans hær og en allianse av militser, er blitt mer intens.

Også i Tsjad har volden økt. Bare i Kirgisistan er det registrert en sterkere økning i volden enn her. Selv om det var valg i fjor, er landet er fortsatt preget av politiske spenninger, av svake demokratiske prosesser og volden i kjølvannet av myndighetenes krig mot Boko Haram.

Nigeria kommer på 7. plass, og volden er på det høyeste nivået. Nord i landet angriper den radikaliserte og islamistiske fulani-militsen jordbrukssamfunn og dreper hundrevis, og da spesielt kristne. Også jihadistgrupper som Boko Haram og utbrytergruppen ISWAP (Islamci State West African Province), er aktive i landets nordlige stater, der den føderale regjeringen har liten kontroll.

Kristne og deres lokalsamfunn fortsetter å være mål for direkte angrep, seksuell vold og drap utført ved veisperringer. I tillegg har bortføring mot løsepenger økt betraktelig de siste årene. Voldshandlingene har også spredt seg til de sørlige statene.

Under jorden
Flere autoritære regimer bruker i økende grad overvåkning, vold og press mot alle opposisjonelle stemmer for å holde seg ved makten, og de kommer med stadig nye krav for å strupe kirkene. Derfor er det også en økende tendens til at menigheter går under jorden. Det er tilfelle i land som Algerie, Libya, Afghanistan og Kina.

Etter motstandsbevegelsens seier i Syria i desember har det oppstått en helt ny situasjon, en situasjon som oppsto etter at rapporteringsperioden for WWL 2025 var over. Også der har Åpne Dører fått rapporter om grupper av konvertitter til kristen tro som nå møtes i den ytterste hemmelighet.

Lyspunkt
Som et lyspunkt peker WWL 2025 på at de mest ekstreme formene for vold mot kristne i Indonesia avtok i løpet av den 12-månedersperioden som sluttet 30. september 2024. Volden mot kristne i Indonesia var i kategorien «ekstremt høy» i henhold til metodologien som World Watch List følger. I løpet av 2024 falt den til «svært høy».

Det skyldes i stor grad at dokumenterte drap på kristne av trosmessige årsaker gikk ned. Det gjorde også antall angrep på kirker. Indonesia, som har hele 36,6 millioner kristne, har dermed gått fra en 42. plass forrige år til en 59. plass i år.

Nøkkeltall fra WWL 2025

  • Hver dag blir 12 kristne drept for sin tro.
  • Hver dag blir 90 kristne fengslet uten lov og dom.
  • Hver uke blir 70 kristne kidnappet.
  • Hver uke blir 150 kirker og offentlige kristne bygg angrepet.
  • Hver uke blir 550 kristne hjem angrepet.
  • 1 av 7 kristne på verdensbasis lever i områder hvor de risikerer høy grad av forfølgelse og diskriminering. I Afrika er tallet 1 av 5, i Asia 2 av 5.
  • Mer enn 380 millioner kristne lever i områder med høy forfølgelse og diskriminering for sin tro.

STYRET: Ansettelsesutvalget i ImF-styret består av styreleder Gabriel Pollestad (stående) samt styremedlemmene Rannveig Møller og Willy Landro. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV/HELGE KLEVEN

Human bistår i letingen etter ny ImF-sjef

ImF-styret engasjerer rådgivningsselskapet Human i prosessen med å rekruttere ny generalsekretær for ImF.

Vedtaket ble gjort på møte i ImF-styret 11. januar, bekrefter styreleder Gabriel Pollestad overfor sambåndet.no.

– Human skal nå sette sammen en spesifikasjon over hva vi ønsker å finne hos en ny generalsekretær, sier Pollestad.

Utvalg

På møtet ble det også satt ned et ansettelsesutvalg. Foruten Pollestad består det av styremedlemmene Willy Landro og Rannveig Møller. Målet er å ha ny toppleder på plass innen generalforsamlingen i september.

Human var også inne i 2022/23, da det ble en midlertidig løsning med lederduoen Runar Landro og Anja Ulveseth Heggen.

HUMAN: Edvard Thormodsæter har lang erfaring fra Human og er nylig blitt daglig leder i rådgivningsselskapet. FOTO: APPEX

Daglig leder i Human AS, Edvard Thormodsæter, var med på deler av styremøtet lørdag.

– Vi er engasjert til å delta i hele prosessen, sier han til sambåndet.no.

Tredelt

Den daglige lederen knytter det til stikkordene definere, tiltrekke og vurdere.

– Før en snakker om navn, må en finne ut hva en trenger, påpeker Thormodsæter.

Definisjonsfasen består blant annet av å kartlegge nåsituasjonen og sette ord på hva som er utfordringer og muligheter. På bakgrunn av en slik analyse utarbeides så den spesifikasjonen som styreleder Gabriel Pollestad refererer til. Den vil liste opp hvilke kvaliteter styret tenker at man trenger hos en ny generalsekretær.

Særtrekk

– Det er viktig at en klarer å forstå omgivelsene en skal lede i, og særtrekkene ved de omgivelsene, framholder Thormodsæter.

At ImF er en bunnstyrt organisasjon, der de tilsluttede enhetene er selvstendige, er ifølge Human-sjefen et interessant moment ved virksomheten til ImF sentralt.

Tiltrekkingsfasen består så av å nå ut med at stillingen er ledig og å begynne å tenke på personer. Her handler det om både å få innspill og å drive oppsøkende arbeid. I denne fasen må det også bestemmes om stillingen skal lyses ut. Til slutt handler så Humans oppdrag om å bistå i vurderingen av aktuelle kandidater.

– En slik tredelt prosess er standard beste praksis i alle sammenhenger, sier daglig leder Edvard Thormodsæter i Human AS.

ARENAKVELD: Øivind Benestad (t.h.) ble introdusert av pastor Torgeir Lauvås. FOTO: PETTER OLSEN

– Uenighet om kjønn fører ikke til selvmord

Antydninger om at felleskristen erklæring kan medvirke til selvmord blant transpersoner, støttes ikke av forskning. Det framholder Øivind Benestad i Stiftelsen Mor far barn.

SANDNES: 30. oktober i fjor holdt Øivind Benestad foredrag på Arenakveld i Fredheim Arena. Han er daglig leder i Stiftelsen Mor far barn, som tok initiativ til «Felleskristen erklæring om ‘kjønns- og seksualitetsmangfold’». Sambåndet.no skrev første gang om erklæringen 15. oktober, dagen da den ble publisert.

I Sandnes denne onsdagskvelden kunne Benestad fortelle at avisen Vårt Land dagen etter ville komme med en rekke leserinnlegg om felleserklæringen. Og i papiravisen 31. oktober var fem sider satt av til dette.  

Trans 

Benestad og andre pressekontakter var blitt bedt om å komme med et tilsvar til ett av disse innleggene. Det var skrevet av en transperson som avisen hadde latt komme på trykk uten bruk av navn. Ifølge ordboken har transpersoner «en kjønnsidentitet som er forskjellig fra kjønnet som ble registrert ved fødselen».  

I punkt fem i erklæringens avsnitt om biologi står det følgende: «Å undervise barn og unge om ‘gutter, jenter og andre kjønn’, at det finnes et ‘indre kjønn’, at de kan være ‘født i feil kropp’ og at kjønn er ‘flytende’, er dypt problematisk. Slik påvirkning kan føre til forvirring, utrygghet og destruktive livsvalg for mange barn og unge.»  

Skribenten var blitt provosert av dette, både på egne vegne og «for de stakkars transpersonene som må velge mellom å være trans og å være kristen. For mange vil svaret på det være å ta sitt eget liv. Det er realiteten». 

Forskning 

I et tilsvar som ble trykket i samme avis (se nederst i øverste lenke), understreker Benestad og øvrige pressekontakter at uenighet i debatten om kjønn ikke handler om hat, men om å ta biologiske sannheter på alvor. Aktivister har i flere år hevdet at kristne som ikke er enig i «transagendaens virkelighetsforståelse», er skyld i at transpersoner tar sitt eget liv. Men Benestad og kollegene framholdt at dette ikke støttes av nyere forskning. 

På nettstedet felleskristen.no, som er en ressursside for punktene i erklæringen, siteres det fra en artikkel skrevet av leder av Nasjonalt behandlingssenter for kjønnsinkongruens på Rikshospitalet, Anne Wæhre: «Vår erfaring er at en stor andel av ungdommene har alvorlige psykiatriske symptomer», og at mange har hatt kontakt med barnepsykiatrien tidligere «for andre årsaker enn kjønnsinkongruens» (som betyr at en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med fødselskjønn, red.anm.), skriver legen.  

Psykisk 

Den britiske forskeren dr. Hillary Cass ledet et team som jobbet i fire år med en undersøkelse som samlet internasjonal forskning om kjønnsdysfori (se kjønnsinkongruens over), hormonbehandling og kirurgi. Om selvmordsrisiko blant transpersoner står det blant annet dette: «Antallet selvmord blant transpersoner i alle aldre fortsetter å være over landsgjennomsnittet, men det er ingen bevis for at kjønnsbekreftende behandling reduserer antallet. De bevis som er tilgjengelige, tilsier at disse tragiske dødsfallene er relatert til en rekke komplekse psykososiale faktorer og til psykisk sykdom» (fritt oversatt). 

– Så det bildet som skapes, er ikke riktig, sa Øivind Benestad i Fredheim Arena.

Først publisert i Sambåndet nr. 8/24, som kom ut 18. desember 2024.

STILTE SPØRSMÅL: Stortingsrepresentant og tidligere statsråd Abid Raja, Venstre. FOTO: SVEINUNG BRÅTHEN/flickr.com

Tok Sambåndet-sak til Stortinget

Sambåndets artikler om ny tilskuddsregel for nyetablerte folkehøgskoler, ble utgangspunkt for et spørsmål i Stortinget til kunnskapsministeren.

I de to siste numrene i 2024 har Sambåndet fortalt om en endring i beregningen av statstilskudd til nye folkehøgskoler. Dersom de seks skolene det gjelder, ikke oppnår minst halvparten av det antall elever skolen er godkjent for, blir de trukket i tilskudd for differansen.

ImF-eide Sjøholt folkehøgskole (FHS) er en av disse. Den er godkjent for 100 elever. Ettersom de kun hadde 48 elever 1. oktober 2023, førte det til et trekk på om lag 100.000 kroner i utbetalingen for 4. kvartal det året.

Stavanger

Overfor Sambåndet viste rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt FHS til sin kollega Geir Bakken ved Stavanger Urban folkehøyskole (Stuf) som den som har gått fremst i protesten mot regelendringen. I reelle tall er denne skolen svært hardt rammet av den endrede beregningsregelen.

To statsråder fra Venstre kom i september til Stavanger for å fortelle initiativtakerne til skolen og lokale medier at de hadde sikret penger på statsbudsjettet for 2022 til ny folkehøgskole. Ideen bak Stuf er å gi unge mennesker økte kunnskaper om et grønt skifte i urbane – bymessige – regioner. Konseptet som inkluderte bygging av minihus, landbruk på hustak og koding av grønn teknologi, hadde fått nasjonal oppmerksomhet.

GRØNN: Konseptet bak Stavanger Urban folkehøyskole fikk nasjonal oppmerksomhet før oppstarten i 2022. FOTO: PRIVAT

«Urimelige utslag»

Med godkjente budsjetter gikk skolen i gang med det omfattende arbeidet med å forberede oppstart høsten 2022. 21. desember 2022 kommer det så brev fra Utdanningsdirektoratet (Udir) som informerer om at departementet har vedtatt den nye beregningsregelen slik den er beskrevet i starten av artikkelen, og som skal gjelde fra 1. juli 2023. KD mener at deres egen ordning har gitt «urimelige utslag» ved at nye skoler har fått tilskudd til langt flere elever enn de faktisk startet opp med. 

Stuf angrer nå bittert på at de, i tillit til eksisterende støtteordning (se faktaboks nederst), søkte om 140 plasser. Som nyetablert i en tid med generell nedgang for folkehøgskoler, mener Stuf det er urealistisk å komme opp i 70 elever så raskt som staten nå plutselig forventer.

Nær fem millioner i kutt

I september 2023 kommer det beskjed fra Udir om at tilskuddet for 2023 vil bli avkortet med nesten 1,8 millioner kroner. Stuf klager, men blir avvist. Våren 2024 ser seg styret seg nødt til å si opp flere arbeidskontrakter og redusere skoletilbudet.

Skoleåret 2024/25 starter med kun tre linjer. 42 elever ved oppstart er likevel en økning fra høsten 2022, og skolen kjenner til at om lag ti andre folkehøgskoler har lavere elevtall. Men Udir forholder seg til at elevtallet må være på minst 70. Høsten 2024 varsler de ufortrødent ny avkortning, denne gang på litt over tre millioner kroner. 

Spørsmål til kunnskapsministeren

Ettersom Venstre engasjerte seg sterkt i oppstarten av Stuf, kontaktet Sambåndet partikontoret for å be om en kommentar til saken. 18. desember, samme dag som Sambåndet 8/24 kom ut, sendte Venstres tidligere kultur- og likestillingsminister, Abid Raja, et skriftlig spørsmål til nåværende kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Raja viser til innstillingen til årets statsbudsjett, der flertallet «anerkjenner behovet for å oppdatere og utvikle lovverk og rammer for å styrke folkehøgskolenes posisjon».

– Relativt nyetablerte folkehøyskoler som mangler elevdata, opplever nå at endringer i tilskuddsordninger gir avkortning i tilskudd som truer deres driftsgrunnlag. Et eksempel er Stavanger Urban Folkehøyskole i statsrådens eget hjemfylke som brått har fått endret vilkårene. Det truer driftsgrunnlaget til folkehøyskolen. Mener statsråden avkortningen som rammer blant annet Stavanger Urban, er med å styrke folkehøyskolenes posisjon, lyder spørsmålet fra Abid Raja.

SVARTE: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fra Stavanger. Foto: Kunnskapsdepartementet

Mener avkortning er riktig

Det skriftlige svaret fra statsråden kom bare to dager senere, 20. desember (samme lenke som over). Kunnskapsministeren fra Ap gir ikke noe håp til blant andre Sjøholt og Stavanger Urban FHS om en snarlig omgjøring av den nye beregningsregelen.

«Når vi har sett at det er folkehøgskoler som bare har greid å rekruttere en brøkdel av godkjent internatkapasitet, mener jeg det er riktig at det er en mekanisme i tilskuddsordningen som gjør at tilskuddet blir avkortet», skriver statsråden.

«Jeg mener, fortsetter kunnskapsministeren, «det er rimelig at det stilles visse krav til elevrekruttering for å få fullt elevtilskudd, og at det er viktig med en slik mekanisme for å gi et klart insentiv for å rekruttere godt. Jeg mener en slik innretning også styrker tilskuddsordningens legitimitet.»

Forskrift

Det nærmeste Kari Nessa Nordtun går i å komme de seks aktuelle folkehøgskolene i møte, står i siste avsnitt. Statsråden peker på at «Kunnskapsdepartementet arbeider nå med ny lov og forskrift for folkehøgskolesektoren. I dette arbeidet vil vi også se på hvilke vilkår som skal gjelde for tilskudd til nye folkehøgskoler. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å forskriftsfeste hvordan statstilskuddet skal beregnes for folkehøgskoler som er i oppstartsårene.»

I Sambåndet nr. 8/24 kommenterte rektor Geir Bakken ved Stuf blant annet dette lovarbeidet. Han «opplever det uforståelig at det ble innført et vedtak som gikk direkte inn i forutsetningene til utvalget som arbeidet med ny offentlig utredning (NOU)». 

– Vi vil nå stille spørsmål om ikke et grunnlag for ny folkehøyskolelov prinsipielt er blitt forandret gjennom dette nye vedtaket, uttalte rektor Geir Bakken ved Stavanger Urban folkehøyskole.

Statstilskudd til folkehøgskoler 

  • Tilskuddsmodellen for folkehøgskoler består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.  
  • Fordi nyetablerte folkehøgskoler ikke har historiske data som elevtilskudd kan beregnes ut fra, har de fått tilskudd i oppstartshalvåret og de fire påfølgende kalenderårene basert på det antall elever de er godkjent for, uavhengig av hvor mange elever de faktisk har.  
  • Fra og med det femte kalenderåret skulle elevtilskuddet beregnes ut fra et gjennomsnitt av de tre seneste årene. 
  • Fra 1. juli 2023 trådte ny beregningsregel i kraft for nye folkehøgskoler.