SKATTER: Ingvald Kårbø deler om de skjulte skattene han finner hos profeten Jona. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Skjulte skatter hos profeten Jona

/0 Kommentarer/i , /av

Ingvald Kårbø er glad i de små profetene i Bibelen. Han har skrevet bok om Malaki, og når han skal ha bibeltime på Bibelcampen, er det om Jona.

LYNGDAL: Den andre uken på Lyngdal bibelcamp er det mediepastor Ingvald Kårbø i P7 Kristen riksradio som er bibeltimeholder. Sambåndet.no får med seg bibeltimene fra tirsdag til og med fredag. De handler om profeten Jona.

Hel bibel

– Hvorfor har du valgt å ha bibeltimer om Jona?

– Jeg er så glad for at vi har fått hele Bibelen. I de små profetene er det skjulte skatter. Jeg tror Jona er en som vi kan kjenne oss igjen i, svarer Kårbø.

Disposisjon

På den første bibeltimen på tirsdag nevner Kårbø pedagogisk hvordan han vil legge opp undervisningen om Jona. Han vil først ta for seg

  • Jona sin flukt fra Herren
  • Så stormen Jona og sjøfolkene kom ut for
  • Deretter hvordan Herren frelser Jona og sjøfolkene
  • Til slutt at Jona var sint på Gud fordi han frelste innbyggerne i byen Ninive.

Et speil
– Det handler om en mann og hans forhold til Herren og Herrens forhold til verden. Vi møter også besetningen på et skip og et folk. Det løfter opp Jona og Herren og Herrens budskap og handlinger. Det kan forstås som et speil. Jeg kan speile meg i Jona og Gud som har omsorg for Jona, for Ninive og for deg, begynner Kårbø den første bibeltimen.

Han gir den historiske bakgrunnen. Kongedømmet Israel er delt etter kong Salomo. Folket har gått vekk fra Herren. Jona er profet på midten av 700-tallet f.Kr, noen tiår før Assyria knuser Nordriket Israel.

Kall

– Jona får et kall til å gå til byen Ninive som er en del av det assyriske imperiet. Han skal gå til fienden, for Gud har også omsorg for dem. Gud hadde et budskap til Ninive, for han ville dem vel, sier Kårbø og legger til:

– Å formidle Guds omsorg er ikke bare å stryke medhårs, men å gi motstand, peke på det ubehagelige, det man ikke vil høre.

Flukt
Kårbø peker på at Jona vil bort fra Herren, for han vil ikke høre på Herren, og han vil ikke følge kallet.

– Sannsynligvis var Jona en rik mann som kunne kjøpe hele båten han flyktet i. Han går ned i båten, lenger og lenger vekk fra Herren. Hvor går vår skute for tiden, spør Kårbø.

Distanse

Mediepastoren viser til to måter man kan distansere seg fra Gud på:

– Den ene er å bryte med det Gud tydelig har sagt i sitt ord. Det andre å forsømme det grunnleggende kall vi har i vår hverdag. Forsømme vårt tjenestekall.

Hvorfor storm?
I bibeltimen om stormen spør Kårbø om hvorfor det stormer.

– Stormen rammet Jona og de rundt ham på grunn av urett han har gjort. Det er Jona sin forståelse av stormen. Stormen kan komme på grunn av ulydighet – urett – men den kan også komme fordi jeg er nær Herren.

Avguder

Også her gir Kårbø noe av bakgrunnen. Sjømennene på båten Jona flyktet i, som var fønikere, hadde ulike guder til ulike formål. Det var kamp mellom gudene og kreftene.

– Havet er noe vi frykter, fordi det er utenfor vår kontroll, uregjerlig. Sjøfolkene roper at gudene må hjelpe oss, men de hjelper ikke, framholder Kårbø og kommer med det motstykke:

– Bibelen er annerledes. Naturen, kulturen, historien står under Guds hånd. Bibelens store historie er en historie om at djevelen er reell, han herjer, men har seirer ikke. Jesus har seiret.

Muligheter

Stormen har også, fremholder Kårbø, muligheter uansett hvorfor det stormer.

– Mannskapets øyne blir åpnet. Gudene deres kan ikke hjelpe dem. De får frykt for Herren. Uansett hva som blåser på deg – gå til Gud, han som sier «kom til meg dere som strever og har tungt å bære».

ORDET: Ingvald Kårbø har tro på at Bibelen kan forandre mennesker. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Under
Når Kårbø tar for seg tre dager Jona i hvalens buk, kommer han inn på om det kunne ha skjedd og om Jona er en historisk bok. Selv tror Kårbø at det kan ha skjedd, akkurat som han tror at Jesus mettet flere tusen mennesker, og at Moses gikk gjennom Rødehavet.

– Jeg tror Gud har gitt oss naturlovene. Men han kjenner sin natur. Gud er over naturlovene. Han er den som klarer å holde Jona i live i tre dager i hvalens buk. Et enda større under er at Gud ble menneske, døde og oppsto fra de døde for vår synd og skyld, fremhever Kårbø.

Aldri for sent

Han fortsetter med den oppvåkningen Jona får. Jona sin bønn fører til forandring. Gud hjelper ham, selv om han ikke var nødt til å gripe inn og hjelpe profeten. Det skjer noe med ham.

– Det er aldri for sent i dette livet å få hjelp, frelse, nåde. Det er ingen unnskyldning for å utsette. I dag frelser Herren. Han kaller deg til omvendelse, slår Kårbø fast.

Nåde

Etter at Jona blir reddet av Herren, blir han grepet av Guds nåde. Han følger kallet som fortsatt står der. Han går til Ninive, som Kårbø sammenligner med å gå den veien man frykter og avskyr. Innbyggerne i Ninive skal også reddes.

Igjen gir Kårbø den historiske bakgrunnen. Det var en krevende tid i historien og en turbulent tid i Assyria. Småkonger styrte sine områder i riket. Folk var astrologisk interessert, og det var et samfunn som i opprør.

Budskapet
– Det var kanskje årsaken til åpenheten og hungeren etter Jona sitt budskap, undrer Kårbø.

Jona sitt budskap er kort: «Ennå førti dager, og så skal Ninive bli ødelagt!»

– Det er ikke den mest imponerende talen, konstaterer Kårbø.

Brutalt

Han påpeker at assyrerriket var et brutalt rike. Derfor fikk de et domsord og en advarsel. Det de holder på med, er ondskap, og ondskapen har steget opp til Herren.

Budskapet om å bli ødelagt, høres brutalt ut, men Kårbø understreker at det handler om Herrens omsorg for byen og hans hjerte for byen, og at Gud har et blikk både på den ene og på hele verden.

Omvendelse
– Det er et kall til omvendelse. Folket snudde og vendte seg til Gud. Budskapet berørte innbyggerne, det skjer noe med dem. Det blir vekkelse. Herrens ord gjør sin gjerning. Guds respons er at han angret på det onde han hadde tenkt å gjøre.

Her utfordrer Kårbø tilhøreren på bibeltimen.

– Av og til går kallet på uforutsigbare stier. Hvis alle blir i det kjente, det forutsigbare – hvordan kan nye mennesker møte ham som har gitt sitt liv for dem, spør han.

Jesus
Gjennom alle bibeltimene sammenligner Kårbø profeten Jona med Jesus og ser paralleller og motpoler.

– Jona var Herrens tjener. Jesus var også en Herrens tjener. Som Jona fikk Jesus et oppdrag om å formidle et budskap som kom med en kostnad, men der Jona flyktet, utførte Jesus sitt oppdrag i full lydighet. Det er vårt store håp, vårt eneste håp som kom, som leter, som døde for oss.

Jona-tegnet

Kårbø henviser også til Matt 12 der Jesus drar på Jona-historien når noen skriftlærde og fariseere ber om tegn. Jesus svarer at de ikke skal få noe annet inn Jona-tegnet.

– Slik som Jona, skal menneskesønnen være tre dager og tre netter i dypet, dødsriket. Som det skjedde med Jona, skal det skje med Messias. Gud vil frelse, og det endelige frelsestegnet er Jesu død og oppstandelse. Den tomme graven er tegnet på at Jesus lever, sier Ingvald Kårbø.

Les mer: Profeten Jona var tema for bibeltimene også under Lederkonferansen i 2018:

Jona for oss konservative (10.11.18)

Når Bibelen blir livsnær (12.11.18)

KVS LYNGDAL: KVS Lyngdal blir stedet for UL neste uke. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fra bibelcamp til UL

/0 Kommentarer/i , /av

For å rigge til Ung Landsmøte (UL) som går neste uke på KVS Lyngdal, blir den avsluttende storsamlingen på Bibelcampen framskyndet.

I år er det bare tre uker med bibelcamp på KVS Lyngdal, fordi UL skal være på den ImF-eide skolen den fjerde uken, det vil si uke 30.

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF sier de sett på flere alternativer med tanke på hvordan overgangen fra Lyngdal bibelcamp til UL skal organiseres.

Siste samling
– Det vi har landet på, er at uke 29 på bibelcampen går som planlagt. Siste samling blir storsamlingen på søndag som begynner klokken 10.00 i stedet for klokken 11.00. Ganske umiddelbart etterpå begynner UL å rigge til sitt arrangement som begynner på tirsdag, sier Foss til sambåndet.no.

Godt fornøyd
Daglige leder og pressekontakt i Misjonssambandet Ung, Andreas Furnes, opplyser til sambåndet.no at UL har solgt over 700 ukespass forrige uke.

– Hva tenker du om salget?

– Vi er godt fornøyde med salget. Samtidig håper vi å selge en god del mer. Vi selger kanskje ikke like mange dagspass på UL i år som når vi har vært i Stavanger. Derimot satser vi på å selge en god del helgepass, sier Furnes.

Fornyelse og frimodighet
– Hva slags forventninger har du til UL?

– En uke fylt av Jesus, Bibelen og misjon. Vi vet at Jesus vil være midt iblant oss, og hans ord er virkekraftig. Vi forventer masse liv, nye vennskap og mye glede. Vi håper at det kommer deltakere fra hele landet, og at fellesskapet på UL skal gi fornyelse og frimodighet.

Nytt sted
– Hva tenker du om at UL i år er på KVS Lyngdal?

– Jeg tror UL på KVS Lyngdal blir veldig bra! Der får vi de gode rammene vi ønsker for å arrangere en trygg og god ungdomsfestival. Det er spennende med UL på et nytt sted. Vi er veldig takknemlig for det gode samarbeidet med både KVS Lyngdal og andre lokale aktører, samt mange trofaste frivillige. Vi har fått god respons fra mange hold for å legge UL til KVS Lyngdal, svarer Andreas Furnes.

SØRLANDET: Generalsekretær Jarle Haugland synes Lyngdal bibelcamp er et fint sted å være. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Generalsekretæren om Bibelcampen og vekst

/0 Kommentarer/i , /av

Når Jarle Haugland skal tale på Lyngdal bibelcamp for første gang som generalsekretær, blir det om hvorfor den første kristne menighet vokste så mye.

LYNGDAL: Jarle Haugland er akkurat kommet til Lyngdal bibelcamp (LBC). Han skal tale på kveldsmøtene resten av den andre uken, og det blir første gang som ImFs generalsekretær. Det blir tid til et intervju med sambåndet.no før kveldsmøtet.

– I oppveksten har jeg ikke vært noe her, men jeg giftet meg inn i en familie som er fra Lyngdal. Så da har vi vært flere somre her, og da har vi gjerne fått med oss noen møter. Men jeg har aldri vært på ferie og bodd på Bibelcampen, sier Haugland om sitt forhold til LBC.

Leirsjef og taler
Når han tenker etter, kommer det frem at han har vært leirsjef i en uke for 25 år siden i sin tidlige ImF-karriere.

– Da var det organisert på en litt annen måte, så da var det å passe på at doen ble vasket.

Haugland har også talt på LBC to ganger før.

Fint sted
– Hva vil du si Bibelcampen betyr?

Generalsekretæren begynner med hva det har betydd for ham.

– For min del har det vært et fint sted å besøke og et sted der det har vært god forkynnelse. I og med at jeg ikke har vært her så mye, har ikke Bibelcampen betydd noe spesielt for meg personlig. Men mine barn har sommerjobb på Kidzcamp, og det har vært positivt, forteller han og legger til:

– Ellers så hører jeg jo mange som forteller om at det har betydd mye, ikke minst for barna deres, å ha et sted som dette.

Knytte sammen
– Hva vil du si Bibelcampen betyr for ImF?

– Det er jo en arena der vi, indremisjonsfolket, samles både for å bygge hverandre opp og for å møte hverandre i fantastiske omgivelser. Det er med på å knytte oss sammen, og vi tror jo at forkynnelsen av Guds ord har kraft til både å fornye og forandre liv. Det er jo det som er grunntonen i det vi gjør, å samle mennesker til både forkynnelse og tilbedelse og bønn.

En annen rolle
– Hvordan blir det når du er her for første gang som generalsekretær og skal tale på kveldsmøtene?

– Jeg gleder meg, men det blir spennende, for det er jo en helt annen rolle nå. Før så har jeg bare vært her, som Jarle, som en vanlig deltaker. Jeg tror det vil være mye læring for meg og mye fine folk. Kan jeg se på ting med et friskt blikk? Er det mulig å forbedre ting?

FORKYNNER: Jarle Haugland er taler på kveldsmøtene de sist kveldene den andre uken på Lyngdal bibelcamp. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Apostlenes gjerninger
– Hva vil du ta opp og snakke om på kveldsmøtene?

– Det blir nok litt forskjellige ting, men på lørdag må det nesten være fotball-relatert. I kveld (torsdag i uke to, red.anm.) skal jeg snakke om Apostlenes gjerninger og prøve å forstå hvorfor menigheten vokste så enormt den første tiden. Kan vi lære noe av Apostlenes gjerninger og hva de gjorde som gjorde at kirken vokste sånn?

Vekst
– Du er opptatt av vekst?

– Ja, det er jeg, for det mener jeg ligger i vårt oppdrag og i kirkens natur. Ikke bare vekst i antall, men vekst i modning, i Gudslivet. Bibelen snakker veldig mye om vekst, både den enkeltes vekst og kirkens vekst. Vi er sendt ut for å forkynne evangeliet for at nye mennesker kan komme til å tro, og vi er kalt til å leve et liv der vi vokser i modenhet og bærer åndens frukt, utdyper Haugland og kommer med en presisering:

– Det som er utfordringen min, er at det ikke må bli noe lovisk, at nå skal vi selv produsere vekst. Det kan lett bli veldig kvantitativt.

Den ene
Han fremholder at Bibelen snakker både om kvantitativ og kvalitativ vekst.

– Bibelen snakker om åndens frukt som kjærlighet og glede og fred, men det var en som sa en gang at «vi teller mennesker fordi mennesker teller». Hyrden visste at det var en som manglet. Da det var 99 sauer, var det en som visste at én manglet. Han var opptatt av antallet, fordi han var opptatt av det ene mennesket.

Guds ønske
For generalsekretæren er en viktig grunn til å også være opptatt av kvantitativ vekst, at Gud ønsker det, fordi han ønsker at nye mennesker skal komme til tro.

– Gud ønsker at vi skal finne den ene personen han ønsker at vi skal finne. Men vi må passe oss at ikke antall mennesker blir et slags trofé, som vi skal klappe oss på skuldra for, og se hvor flinke vi er.

UL
I år er Bibelcampen bare tre uker, fordi Ung Landsmøte (UL) skal være på KVS Lyngdal i det som vanligvis er Bibelcampens fjerde uke. Generalsekretæren er spent på årets UL.

– Det er jo noe nytt at det er her, og jeg håper og tror det blir godt tatt imot, for det er fantastisk å samle flere tusen ungdommer, og at vi kan få bruke den uken til å gi evangeliet til neste generasjon, synes Jarle Haugland.

TID FOR Å LE: Torbjørn Greipsland forteller gode historier fra kristne sammenhenger, FOTO: BRIT RØNNINGEN

Stamgjesten med gode historier

/0 Kommentarer/i , /av

De siste 30 årene har Torbjørn Greipsland vært fast gjest på Lyngdal bibelcamp. Han liker å fortelle gode historier som får folk til å le.

LYNGDAL: En gjeng voksne har samlet seg på kveldskafé i matsalen på KVS Lyngdal etter kveldsmøtet på Lyngdal bibelcamp (LBC). På programmet står kaffe, vafler og quiz.

Quiz-en som Torgeir Lauvås har laget, går ut på å gjette hva slags ord og uttrykk forskjellige tegninger illustrerer. Når Lauvås avslører løsningene, viser det seg at logikken man må gå ut fra, er som følger: En tegning viser en politimann med en kam i lommen. Det blir politikammer.

Tid for å le
Kveldens program har imidlertid mer å by på. Lauvås viser til en mann på kveldskafeen, Torbjørn Greipsland, og forteller at han har vært på Bibelcampen så lenge han kan huske.

Straks tar Greipsland ordet og begynner å fortelle historier fra sin serie «Tid for å le», der han har samlet preste- og predikanthistorier og andre morsomme anekdoter.

Paulus
Den ene historien handler om en som heter Paulus.

– Det er jo et litt spennende navn. Han som heter Paulus, var venn med en som var en grad av alkoholiker, og han prøvde å hjelpe ham. Han sa til alkoholikeren at han kunne komme på kontoret hvis han ville ha en prat, for han jobbet der i byen.

En gang kom alkoholikeren inn i bygget der og spurte: «Hvor er det Paulus holder til?» En kone sa at «Paulus er en medarbeider av Jesus.» «Jo, det er riktig, men nå jobber han her i et forsikringsselskap.»

Draugedalen
Den siste historien Greipsland forteller, handler om sangeren Gunstein Draugedalen.

– Jeg ringte ham en gang i forbindelse med den første «Tid for å le». På en times tid tror jeg han fortalte tjue historier, erindrer Greipsland.

Men historien som han deler, gjelder Draugedalen selv, da han sang i radioen på 70-tallet, i andakten. Der sang han «Jeg går til himmelen, det er mitt hjem.»

– I en indre bygd i Agder var det en kone som hørte den, og hun skrev sangen ned, for hun ville kjøpe den kassetten. En dag så kom nabokona og sa at «nå skal jeg til Kristiansand, du kan bli med.»

Det ville hun gjerne. Hun ville bare gi en beskjed til mannen, som var på skauen. Men det ble en litt alvorlig forveksling. Da mannen kom hjem, fant han en lapp med konens underskrift hvor det sto: «Jeg går til himmelen med Gunstein Draugedalen», forteller Greipsland.

En god stol
Sambåndet.no får en liten prat med Greipsland når han er ferdig med sine historier. LBC-veteranen har skrevet flere bøker enn serien «Tid for å le», og han har blant annet vært redaktør for Kristelig Pressekontor.

– Jeg begynte å for cirka tretti år siden å dra på Bibelcampen, sier han.

– Hvorfor drar på Bibelcampen år etter år?

– Det er god forkynnelse og fin sang. Så er det gode stoler her, og det er veldig greit å kunne sitte på en god stol, svarer Torbjørn Greipsland.

SMERTE: Daglig leder Håvard Kyte for Verdifull Bok og Hobby får Elisabeth Fosse til å forteller om sin bok "Gjennom smerten" og sin historie. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Forfatteren som ikke leser bøker

/0 Kommentarer/i , /av

Elisabeth Fosse har opplevd mye tap i livet. Det har hun skrevet bok om, men hun er egentlig ikke en leser eller en som skriver.

LYNGDAL: Før fredagens bibeltime på Lyngdal bibelcamp skal daglig leder Håvard Kyte for Verdifull Bok & Hobby i Lyngdal anbefale en bok.

Denne gangen har han med seg boken «Gjennom smerten» og hun som har skrevet den, Elisabeth Fosse.

Boken er blitt anmeldt i Dagen, og der sto det i ingressen at Fosse kanskje var Norges minst kjente forfatter.

– Jeg ser ikke på meg selv som forfatter, sier Fosse selv.

Mange tap
Med det sier hun at det som er hennes første bok, antagelig blir hennes siste. Men hun har en sterk historie som hun skriver om og som hun deler med de som er på Bibelcampen.

Som liten mistet hun en lillebror, som satte fast en perle i halsen. Som ung voksen mistet hun faren i kreft. Senere, når hun ble gift og fikk to barn, fikk den eldste jenta blodkreft.

Så opplevde hun at søsteren og hennes mann og deres tre barn var i en trafikkulykke, der bare to av barna overlevde.

Fosse og mannen adopterte de to barna, en gutt og en jente. Gutten var seks måneder, og jenta var to år, og hun fikk så store skader at hun ble satt tilbake på seksmåneds stadiet.

Brått ble familien Foss en stor familie. Selv hadde de en gutt på ni måneder og to jenter på fire og seks år.

Desperat
– Jeg var desperat etter Gud og sa at «hvis Gud virkelig finnes, så trenger jeg å kjenne og skjønne meg på deg», forteller Fosse.

– Etter ulykken ble jeg helt avhengig av Gud, virkelig avhengig, fortsetter hun og fremholder at det overhodet ikke var naturlig for henne å skrive bok om sine tap.

– Jeg føler bare at jeg har gjort akkurat det som Gud ba meg om. Jeg har fått lov til å leve i Guds ledelse, fått lov til å kjenne at han kan møte meg på det mørkeste. Og jeg vet at det sitter mange her som sliter med mange sår, mye smerte og mye sorg, og jeg vet at Gud ønsker å møte hver og en akkurat der man er.

Lettlest
Når det gjelder boken «Gjennom smerten», beskriver Fosse den slik:

– Det som er fint med denne boken, er at den er veldig lettlest. Ikke noe komplisert, ikke noe litterært verk. Det er fint hvis du ikke leser bøker. Jeg er heller ikke en leser. Ikke er jeg en skriver, heller. Men nå leser jeg mer. Det handler om at folk kommer til meg og har sagt at «ungdommene mine elsker boken din».

Berørt
Hun har fått meldinger fra hele landet fra folk som er blitt berørt av boken.

– Når Gud ber meg om å ta med meg noen bøker ned til Bibelcampen, så tør jeg nesten ikke å spørre. Men så utfordrer han meg. Så da gjorde jeg det, bekjenner Fosse og legger til:

– Mange sier at: «Jeg ønsker å søke Gud. Jeg har lyst til å lære. Jeg har lyst til å kjenne hvordan Gud kan virke.» Jesus ønsker å være med dere.

Bibeltime
– Du tar jo snart hele bibeltimen. Tusen takk, Elisabeth, for at du har delt historien din, og at du forteller om en Gud som er med, på høyden, men også i dypet. Noen opplever mye tap i livet. Mange har nok ikke opplevd så mye tap som du, men vi alle har nok kjent på det at Gud er med, avslutter Håvard Kyte bokanbefalingen.

 

 

 

 

 

HELT MED: Rebecca Waldemar får tilhørerne med på sangen "Hvem er kongenes konge?" FOTO: BRIT RØNNINEN

Som far, så datter

/0 Kommentarer/i , /av

Rebecca Waldemar blander både moro, lek og alvor når hun skal forkynne evangeliet til barn.

LYNGDAL: Det er torsdag på Lyngdal bibelcamp (LBC), og det betyr familiemøte på ettermiddagen. Denne torsdagen – i uke 2 – er det familiemøte med Rebecca Waldemar og hennes venn Titus.

Sambåndet.no får noen ord med Waldemar før møtet starter. Hun står i møtehallen ved bord der det ligger hennes barnebøker om Titus, hettegensere og t-skjorter med Titus på som hun selger, samtidig som hun altså skal ha møte på Bibelcampen.

Går unna
– Hva skjer i familien Waldemar?

– Vi har en liten datter på ett år, så det går unna. Det er veldig gøy, men det kreves litt. Det går mye i at vi holder på med en ny bok som kommer, noe som blir veldig spennende. Vi gleder oss til det.

Etter at hun fikk barn, reiser ikke Rebecca Waldemar like mye som før. Nå gjør hun det en til to ganger i måneden, i helgene. Hun er også lærerstudent – og datter av Jarle Waldemar.

Mye positivt
– Hvordan er det å komme fra en familie som Waldemar-familien?

– Veldig gøy. Jeg synes det har vært mye positivt. Jeg har vokst opp på masse bibelcamper og festivaler, og jeg har likt det veldig godt.

– Hvordan er det å ha sitt eget prosjekt og ikke jobbe med din far?

– Mye er forskjellig, men det blir kanskje også litt likt. Vi gjør ting på hver vår måte. Jeg har maskoten Titus, det har ikke far.

– Hva betyr det for deg å holde på med dette?

– Det er utrolig flott å få være med og få bety en forskjell for barn rundt om i Norge, og å få forkynne evangeliet på en morsom og opplevelsesrik måte. Jeg gleder meg skikkelig til å være her på Lyngdal.

VENNER: Rebecca Waldermar med sin venn Titus, som hvisker henne noe i øret. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Titus
KVS-hallen fylles av barn og foreldre. Møtet kan starte, og det starter med sangene «Gi ære til kongen» og «Hvem er kongenes konge?»

– Jeg er ikke alene. Jeg har med meg min aller beste venn, Titus, sier Waldemar.

Titus kommer frem. Han surrer litt rundt på scenen før han gir Waldemar en stor klem.

Mirakel
– Jesus er Guds sønn, verdens frelser, født i en stall. Jesus går på vannet, Jesus stiller stormen. Han gjorde mange mirakler, fortsetter Waldemar.

Svaret kommer på en Power Point-presentasjon: «Et mirakel er noe helt spesielt som skjer, som er umulig for mennesker selv.»

Bartimeus
Waldemar ber om en frivillig. En gutt kommer opp på scenen. Han setter seg på en stol og skal være den blinde Bartimeus.

– Bartimeus satt og tigget, og da han hørte at Jesus kom, ropte han: «Jesus, Guds sønn, hjelp meg!», forteller Waldemar og får tilhørerne til å rope det samme.

– De andre som var der, sa «Hysj» til Bartimeus. Kan dere si «hysj», spør Waldemar.

Tilhørerne roper «hysj».

– Så kommer Jesus til Bartimeus og spør ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Titus kommer opp til Waldemar og hvisker henne noe i øret.

– Titus vet hva han ønsker Jesus skal gjøre for ham. Han vil at Jesus skal gi ham uendelig med smoothie, avslører Waldemar.

– La oss be: «Takk, Jesus, for at du vil vi skal si hva vi trenger og hva vi tenker på», avslutter hun den oppbyggelige delen av programmet.

Konkurranse
Lek er neste post.

– Jeg trenger fem voksne og fem barn. Det er ikke farlig. Vi kjører voksne mot barn.

Konkurransen går ut på å gjøre noen håndbevegelser og si «stein, saks, pair». Den som er først, vinner, og premien er godteri.

Når det står én voksen og ett barn igjen, avbryter Waldemar. – En finale kjennetegnes av en lang reklamepause, sier hun.

Skapt

Reklamen er videoen «Hjemmelaget softis//skapelsen» som hun har laget selv. Budskapet i videoen er at Gud har skapt oss alle i sitt bilde som vi skal være.

Det blir en lek til som avslutning på familiemøtet. Rebecca Waldemar får to barn til å komme opp på scenen. I hendene har hun en terning. Barna skal gjette hvilket tall terningen lander på når Waldemar kaster den i luften.

På vei ut av møtehallen sitter man med inntrykk av at barn og foreldre har hatt en god og gøy stund.

MODELLER: Alle de tre som har levert forslag til videre drift av arbeidet i ImF Midthordland, understreker betydningen av leirstedet Fjell-ly. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Midthordland kan likevel bestå

/0 Kommentarer/i , /av

Ingen av de tre modellene som nå foreligger for framtiden til ImF Midthordland, legger opp til en fullstendig nedleggelse av kretsen.

Som Sambåndet har skrevet, vedtok det ordinære årsmøtet i ImF Midthordland 13. april, med mer enn to tredjedels flertall, å legge ned kretsen som egen enhet.

For at vedtaket eventuelt skal bli gyldig, må tilsvarende vedtak gjøres på et påfølgende, ekstraordinært årsmøte. Dette skal finne sted mandag 28. september.

Tre modeller

Kretsstyret fikk i oppdrag å utrede mulige løsninger for arbeidet i kretsens område. Når sakspapirene nå er sendt ut, foreligger det forslag fra tre interessenter: ImF sentralt, Ågotnes bedehusforening og 13 privatpersoner med Atle Våge i spissen.

– Det som er nytt i ImF sin modell, er å ikke legge ned kretsen, men at kretsen og ImF fusjonerer. Da er vi der at vi ikke har noe alternativ ved en hel nedleggelse av kretsen, men ulike former for videre drift, påpeker kretsstyreleder Paul Rødstøl.

Flertall går for ImF

Flertallet i kretsstyret går inn for at ImF sentralt får oppdraget. Ifølge et skriv fra ImF-styret ønsker sentralenheten å arbeide med «en felles modell for områder/kretser der ImF overtar ansvaret».

Fra før har ImF innlemmet Sogn og Fjordane som et område i sentralenheten etter at kretsen vedtok å legge seg selv ned som egen enhet.

Områdeleder

ImF-styret mener arbeidet i Midthordland best drives videre ved at det utvikles «livskraftige og misjonale» forsamlinger. ImF vil bistå det lokale fellesskapet gjennom å  ansette en områdeleder med ansvar for menighetsutvikling og -planting.

Stillingen skal finansieres gjennom fast givertjeneste (FGS) til Midthordland, øremerkede kollekter og ved å bruke av penger som er igjen etter at alle forpliktelser for dagens ImF Midthordland er gjort opp. ImF-styret foreslår at ansatte i forsamlingene blir overført til ImF sentralt.

ImF-styret legger i sin modell opp til å overføre hjemmelen til eiendommen som Fjell-ly er bygd på, fra kretsen til Fjell-ly misjons- og konferansesenter AS. Det skal være en heftelse som sier at eiendommen ikke kan selges videre uten samtykk fra ImF Midthordland/ImF.

Evangeliseringsfond

Det er ellers ikke avgjørende for ImF hva det ekstraordinære årsmøtet vedtar å gjøre med kretsens evangeliseringsfond. På det ordinære årsmøtet i april ble det lagt fram forslag om å avvikle fondet, men dette ble det ikke stemt over.

På vegne av kretsstyret påpeker Rødstøl at henholdsvis Ågotnes og Atle Våge & Co må «svare ut om det er aktuelt for dem å stå ved modellene sine hvis årsmøtet vedtar å avvikle fondet.

Ågotnes bedehusforening

Et mindretall i kretsstyret går inn for modellen til Ågotnes bedehusforening. Allerede på kretsårsmøtet i april tilbød de seg å ta ansvar for videre drift av kretsen, men forslaget ble ikke realitetsbehandlet.

– ImF Midthordland må ikke nedlegges – med de dramatiske følgene et slikt forslag vil få, skriver foreningen.

Arv og salg

Alle de tre modellene legger opp til å bevare kretsens organisasjonsnummer. Dette med tanke på mulige inntekter ved arv eller salg av bedehus i kretsens område.

Det fremheves også at leirstedet Fjell-ly kan miste sin viktigste støttespiller dersom kretsen formelt legges ned.

Styre blir årsmøte

Ågotnes bedehusforening foreslår at foreningens styre blir årsmøte for nye ImF Midthordland og også velger styret for kretsen. Styret skal bestå av fem faste medlemmer og ett varamedlem. Tre av de fem «skal være medlemmer i Ågotnes bedehus» og de øvrige skal velges «fra de indremisjonsforeningene/bedehusene som ønsker fortsatt drift av ImF Midthordland».

Dette nye styret for ImF Midthordland skal ha ansvar for daglig drift, lønnshåndtering, kapitalforvaltning og administrasjonen av Evangeliseringsfondet.

Ågotnes bedehusforening avslutter med å si at «fortsatt drift av ImF Midthordland er det viktigste, ikke nødvendigvis Ågotnes bedehusforenings måte å løse det på».

Atle Våge

Den tredje modellen, som ingen i det sittende kretsstyret går inn for, legges fram av Atle Våge og 12 andre privatpersoner. De vil lage «en minivariant» av ImF Midthordland som skal forvalte kretsens formue, inkludert Evangeliseringsfondet, eiendom og kretsens organisasjonsnummer.

Minivarianten skal i hovedsak være en støttepartner for Fjell-ly og blant annet «finansiere en ekstra ungdomsarbeider knyttet til» leirplassen.

Atle Våge og de 12 andre beholder et årsmøte for kretsen som skal velge et styre bestående av minst tre representanter.

– Vi vil styrke satsingen på leirarbeidet og ha en reserver for økonomiske utfordringer framover, understreker Atle Våge.

VENNER: Peter Haugan (til h.) og Erlend Stokka er gode venner. Her blir de intervjuet av Solveig Hosøy. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Et vennskap som startet på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

Peter Haugan ba om en kristen venn og et kristent fellesskap. På Bibelcampen møtte ham Erlend Stokka. Det ble bønnesvaret.

LYNGDAL: – Disse to gutter her, de er utrolig kule og fine gutter, sier leirsjef Solveig Hosøy idet Erlend Stokka og Peter Haugan setter seg i sofaen på scenen i hallen på Lyngdal bibelcamp (LBC).

Erlend Stokka (22) er leder på Kids Camp og teamleder. Peter Haugan (23) er taler på kveldsmøtene på ungdomscampen, eller som han sier «deler Jesus på kveldsmøte for ungdommer.

Pøbel
Både Stokka og Haugan har vært på LBC før, helt siden de var små. Den erfarne leirsjefen husker dem da de var små og hun skulle ha dem på barneopplegget.

– Spesielt Erlend, han var sånn pøbel, da. Peter tror jeg holdt seg litt mer innenfor regelverket. Men Erlend, han kan alle de tingene som ikke er lov. Så ikke gå til han og spør om det, råder Hosøy med smil om munnen.

Vekk fra campen
– Peter, du nevnte for meg at du hadde noen år vekke fra campen, hvor du ikke var med. Vil du si litt om det, fortsetter hun.

– Jeg vokste opp her og ble introdusert til Jesus og ble kjent med de historiene og det livet han levde. Men jo eldre jeg ble, jo mer avstand tok jeg fra det med Jesus og det med Bibelcampen. Det var ikke før jeg ble 18 år at jeg faktisk ble kjent med en levende Jesus, som jeg kunne leve livet mitt sammen med, sier Haugan.

– Etter at jeg fikk et møte med Jesus, har jeg vært her hvert eneste år og har delt Jesus med gjengen på Betweens på Kidzcamp de siste fire-fem årene. Og nå får jeg lov til å være med og dele Jesus på Ungdomscampen, legger han til.

Kristen venn
– Du nevnte også at du møtte Erlend, og du fikk jo en kristen venn. Kan du si litt om det, ber Hosøy.

– Jeg kom jo her den sommeren da jeg ble kjent med Jesus, og morfaren min fortalte om at det var en ny gutt i campingvognen ved siden av, og det var Erlend. Så han sa: «Du er nødt til å bli kjent med Erlend.» Jeg var litt sånn, «ja, kanskje det», forteller Haugan.

Da hadde han bedt om et kristent fellesskap i fire-fem måneder.

Bønnesvar
– Jeg hadde ingen kristne venner hjemme, og så visste ikke jeg at Erlend skulle bli svaret på mine bønner. Han inviterte meg inn i fellesskapet her i Lyngdal.

Det var mye av grunnen til at Haugan begynte på den kristen internatskolen Lundeneset.

– Der fikk jeg fellesskap og venner for livet som jeg fortsatt har. Erlend var en av de som viste meg et liv der vi kan leve i lag med Jesus. Erlend og jeg har et veldig bra vennskap, og det betyr veldig mye for oss, avslutter Haugan.

Ansvar
– Pøbelen Erlend, du ble et bønnesvar. Hva har Bibelcampen betydd for deg, vil Hosøy vite.

– Da jeg var liten, var det jo bare kjekt. Det var ekstra kjekt hvis vi fant ut av noen nye triks, som for eksempel hvordan du åpner den døren når den var låst.

Erlend Stokka blir mer alvorlig.

– Det har betydd mye, spesielt når jeg fikk begynne å være med og jobbe her og få ansvar. Det betyr mye mer når du plutselig ikke kan være pøbel lenger, og du må passe på de andre pøblene.

Påfyll og fellesskap
Peter Haugan er klar på hva bibelcampen har betydd for ham:

– Den har betydd mye for mitt eget trosliv. Når jeg først kom til tro, var kanskje Bibelcampen en av de viktigste plassene der jeg fikk påfyll og fikk se et fellesskap og mennesker som faktisk fulgte Jesus og levde det livet han har skapt dem til å leve, fremholder han.

– Jeg tror dere er heltene til veldig mange unge på denne campen. Har dere noen tips eller triks med tanke på det å leve livet med Jesus, er Hosøy sitt siste spørsmål til Haugan og Stokka.

Tid med Jesus
– Tipset mitt ville nok være å begynne å bruke tid med Jesus, snakke med ham og se i Bibelen hvem han er og hva slags liv han har for dere. For det var ikke før jeg ble 18 år at jeg faktisk opplevde at jeg fikk lov til å bli kjent med Jesus, at jeg kunne ha en relasjon med han, et vennskap med han, og det forandret hele livet mitt, svarer Haugan.

Lytt til eldre
Stokka er enig med Haugan i at det er viktig å bruke tid med Gud.

– Men til dere som er de minste og unge her, så er det veldig mange her som er eldre enn dere, som har gjort mye og har levd et kristenliv før. De trenger ikke være mye eldre enn dere, men se på dem, snakk med dem og hør hvilke tips de har. Det er lurt, er Erlend Stokka sitt råd.

ØVING: Barna på Kidzcamp øver på sangen "En, to, tre, fire, fem, seks." før liveopptak. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Fra Kidzcamp til barne-TV

/0 Kommentarer/i , /av

Noen av barna på Kidzcamp kommer på barne-tv på Bedehuskanalen til høsten. De har spilt inn en av familien Løsnesløkkens sanger.

LYNGDAL: Den andre uken på Lyngdal bibelcamp (LBC) er det familien Løsnesløkken som leder lovsangen. De har også en spennende invitasjon til barna på Kidzcamp.

Torsdag ettermiddag kan de som vil, få være med og spille inn en sang som Løknesløkken har laget, sangen «En, to, tre, fire, fem, seks.» Innspillingen skal vises på barne-tv på Bedehuskanalen til høsten.

Barnesanger
– Hun som lager barne-tv på Bedehuskanalen, hørte oss synge i Lyngdal for noen år tilbake, og hun likte så godt sangene våre. Så har hun tatt kontakt og spurt om hun kan bruke noe av materialet vårt, forklarer Lena Løsnesløkken til sambåndet.no mens hun venter på at klokken skal bli 15.00 og barna kommer for å spille inn sangen.

Mannen Ragnar holder på å gjøre det tekniske klart på plenen utenfor hovedbygget til KVS Lyngdal.

Familien Løsnesløkken lager barnesanger. De har spilt inn en plate og har en del barnesanger utenom som ligger på Spotify. De har også en del barnesanger som de ikke har spilt inn ennå. Sangen de skal spille inn denne ettermiddagen, er på platen deres.

Musikkvideo
– De spurte om vi kunne lage en musikkvideo. Så foreslo vi at vi kunne ta det her i Lyngdal, for vi rakk ikke noe annet. Vi tenkte det var jo kjempehyggelig å kunne ta det her på bibelcampen, siden vi er her nå, og invitere alle barna som har lyst til å være med, fortsetter Lena Løsnesløkken.

Hun har en liste foran seg med underskrifter fra foreldre.

– Vi må være sikre på at ingen foreldre kommer etterpå og sier at «min unge skal ikke på TV». Vi må gjøre det ordentlig og ha en samtykkeerklæring.

Spre Guds ord
– Hva tenker du om å lage en innspilling som kommer på Bedehuskanalen?

– Det er jo kjempegøy å kunne bidra til barne-tv. Vi er så glade. Vi har bare lyst til at musikken vår skal bli spilt.

– Hva betyr det for dere at dere får spille inn her og får komme på Bedehuskanalen?

– Vi er opptatt av å spre Guds ord gjennom musikken. Så det som det betyr for oss, er at vi håper at det kan være til oppmuntring åndelig.

Ikke perfekt
Ifølge Løsnesløkken skal de øve gjennom sangen en gang før de kjører liveopptak.

– Det skal ikke være perfekt eller fullkomment. Nå er vi på bibelcamp og får lov til å synge inn. Dette er for å få god stemning og gjøre det enkelt, sier Lena Løsnesløkken og fremholder at barna har øvd på sangen på Kidzcamp.

Klokken er 15.00, og en gjeng foreldre og barn har samlet seg på plenen. Øving og innspilling kan begynne.

RADIO: Innerst ser vi Kristian Bønes Yndestad (t.v.) og Kristoffer Hjortland på jobb for P7 på Lyngdal bibelcamp. Gjestene sitter ytterst og er Ingvald André Kårbø (t.v.) og Kristoffer Vassbø. FOTO: BRIT RØNNINGEN

P7-bølger på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

Kristoffer Hjortland og Kristian Bønes Yndestad i P7 Kristen Riksradio utfordrer bibelcampere til å dele hva Jesus betyr for dem.

LYNGDAL: Utenfor internat G på KVS Lyngdal står det en vogn som ser feilplassert ut. Det står «P7 – godt for sjela!» på den. P7’s driftsansvarlige, Kristoffer Hjortland, og innholdsprodusent Kristian Bønes Yndestad er på jobb og produserer P7-timen fra Lyngdal bibelcamp (LBC). ImF er medlemsorganisasjon i P7.

På kveldsmøtet tirsdag kaller leirsjef Solveig Hosøy dem frem for en sofaprat.

Brei tittel
Hjortland forklarer hva det innebærer å være driftsansvarlig:

– Det betyr at jeg har den mest breie tittelen vi klarte å finne. Det betyr at jeg har en hånd i litt av alt som vi holder på med. Jeg lager litt radio, og generelt så holder jeg oss på luften. Så i dag, når vi hadde litt trøbbel i radioen, er det jeg som må rykke ut og må inn på maskinen og fikse det.

Bibel-innhold
Yndestad har en prosjektstilling i P7 der han jobber med bibel-innhold og å produsere.

– Nå er vi her i Lyngdal, lager litt fra herfra. Jeg synes det er utrolig stas, sier Yndestad.

– Hva er drømmen, målet eller visjonen, spør Hosøy.

– Det er kanskje at P7 får en enda tydeligere bibelundervisningsprofil, svarer Yndestad.

Han viser til at de får litt tilbakemelding på at folk bruker programserien «Veien gjennom Bibelen», og at de får en dypere forankring i troen. De hører også om mennesker som kommer inn på kanalen og hører evangeliet for første gang.

SOFAPRAT: Kristoffer Hjortland (til h.) og Kristian Bønes Yndestad blir intervjuet av lerisjef Solveig Hosøy. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Forkynne
– Vi ønsker å spre Guds ord, slår han fast.

Hjortland overtar mikrofonen og svarer presist på Hosøy sitt spørsmål:

– Visjonen og målet er i korte trekk at vi ønsker å forkynne ordet, slik at varig frukt skapes i menneskers liv. Vi ønsker å være et medietilbud, en mediemisjon, som skal være oppbyggelig for folk.

Både Yndestad og Hjortland fremholder at P7 har noe for alle, og de har også en app. De har ikke bare et tilbud til voksne, men også P7 Pop som er for unge voksne, og P7 Kids.

Når ut
– Har du noe som du har lyst til å dele med oss, spør Hosøy Yndestad

– Det jeg synes er fint med å jobbe med media, er at vi sprer bredt, vi taler Guds ord, og vi trenger innhold til det, sier Yndestad.

Han kommer med et konkret eksempel på hvordan media når ut. En veldig god venn av ham kom til tro gjennom at han snublet over kristent innhold på internett.

– Han hørte en sang i en tilfeldig spilleliste, og så traff det ham: «Gud finnes. Jeg trenger å møte Jesus». Og så får man et veldig sterkt møte med Jesus når han sitter der på dataen og snublet over dette.

Utfordring
Med det eksemplet gir Kristian Bønes Yndestad en utfordring til folk på bibelcampen.

– Noe av det mest virkningsfulle innholdet vi har, er når folk forteller om hva Jesus betyr for dem og har gjort i livet deres. Hvis noen av dere har lyst og frimodighet på P7-timen til å dele kort hva Jesus er for deg, så tar vi opptak av det, og det blir en del av en større kollasj. Jeg kommer til å gå rundt og plage folk litt i løpet av uken her. Jeg tror det kan bety veldig mye for noen som får høre det: Dette betyr Jesus for den personen, og det har truffet meg.

Behov
– Er det noe vi kan gjøre for kanalen, spør Hosøy, og spørsmålet går til Kristoffer Hjortland.

– Vi trenger både forbønn og økonomisk støtte. Vi har hatt noen tøffe år økonomisk. De siste par årene har vært bedre igjen. Så trenger vi jo alltid frivillige som kan lage noe for oss, eller hvis noen har en idé til program vi kan lage, svarer den driftsansvarlige i P7 Kristen Riksradio.

 

KONKURRANSE: Quiz er en del av programmet på samlingene for unge voksne. ALLE FOTO: BIRT RØNNINGEN

En bibelcamp for unge voksne

/0 Kommentarer/i , /av

For første gang på Lyngdal bibelcamp kan unge voksne møtes til sosialt samvær og aktiviteter særlig tilrettelagt for dem.

LYNGDAL: En ung mann går inn i lokalet Cribben på Lyngdal bibelcamp (LBC) sammen med Sambåndet. Vi er først ute. Det er etter ukens første kveldsmøte, og de unge voksne som vil, kan samles i Cribben.

Dette er et helt nytt tilbud på Bibelcampen. Ikke lenge etterpå kommer ungdomscamp-ansvarlig Tonje Maria Friborg og teamlederne for unge voksne-samlingene denne uken på LBC, Marte Angelskår og Ida Hannevik.

Spennende
– Det er veldig spennende å være med på oppstarten av noe, sier Hannevik.

På bordene er det frukt og snacks på fat, og på en benk er det kaffe og saft.

– Vi har god kaffe. Den anbefales, sier Angelskår.

KOFFEIN Teamlederne Marte Angelskår (til v.) og Ida Hannevik anbefaler kaffen på kveldens samling for unge voksne.

Hun var med på Bibelcampen som liten. De siste årene har hun vært med og jobbet på ungdomscampen.

– Før var jeg bare med de som var på ungdomscampen. Det er veldig kjekt med et slikt opplegg når man er for gammel til ungdomscampen, synes hun om det nye tilbudet.

Kjempebra
Etter hvert kommer fire unge kvinner. En av dem er Ingrid Gonsholt.

– Jeg synes det er kjempebra med egne samlinger for unge voksne, sier hun.

Hun jobber som leder på Kidzcamp på andre året. Det var en venn som spurte henne om hun kunne tenke seg det. Ellers jobber hun i barnehage.

LEDERNE: Ida Hannevik (til v.) og Tonje Maria Friborg utgjør et lag i quizkonkurransen.

– Jobb på Sørlandet om sommeren, det kan ikke bli bedre, synes Gonsholt.

Hun skal jobbe på Kidzcamp alle tre ukene på LBC, og hun har lyst til å komme tilbake neste år.

– Det er ekstra kjekt å synge livsglede til barna, fortsetter hun.

Quiz
Ida Hannevik og Tonje Maria Friborg avbryter den gode samtalen som er på gang. Det er tid for quiz, og folk deler seg i tre lag. På et ark tegner de fem kolonner og fem rader. På kolonnene står det personer i Bibelen, land, ting som får plass i en fyrstikkeske, sommerting og ting man finner i Cribben. På radene står det på hvilke bokstaver man finne disse tingene, B, S, E, K og M.

Det blir god stemning av quizen, og det ser ut til å stemme som Friborg sa på telefon til sambåndet.no før LBC, at det blir mye sosialt på samlingene for unge voksne.

FORNØYD: Ingrid Gonsholt synes det er kjempebra med egne samlinger for unge voksne på bibelcampen.

Sterkt ønske
– Vi vet at unge voksne, som gjerne faller mellom ungdomscampen og voksencampen, er den gruppen hvor kanskje flest faller fra. Derfor har vi et veldig sterkt ønske om å gi dem et tilbud som kan bevare dem og gjøre at de får en plass på campen, og at de vokser i troen og får nye bekjentskap, sa hun da.

I tillegg til samlingen etter kveldsmøtet kan unge voksne møtes en halvtime før bibeltime og kveldsmøte og så følge disse. Hver søndag på LBC vil de ha en utflukt i nærområdet.

Et miljø 
Når quizen er ferdig, kommer det flere unge voksne inn i Cribben, men det tar ikke så lang tid før det er oppbruddsstemning. De skal på ungdomsmøte i hallen som begynner klokken 22.00, og teamleder Ida Hannevik skal låse dørene.

– Jeg håper dette kan være med og bidra til at det kan komme flere unge voksne på Bibelcampen, og at det kan skape et miljø for unge voksne, sier hun før hun og sambåndet.no skiller lag for kvelden.