sambåndet.no skrev 20. august at en komité nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

“Urimelig”

I sin uttalelse til innstillingen går nå NLA Høgskolen kraftig i rette med komiteen. Rektor mener at komiteens innstilling kan innebære usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av NLA Høgskolen.

– Det er helt urimelig at innstillingen fra en sakkyndig komité, som bygger på vage og udokumenterte påstander hva gjelder akademisk frihet, skal bli stående, skriver rektor Sigbjørn Sødal blant annet.

Uakseptabelt

Akkreditering handler om retten til å opprette nye studium, for NLAs del på bachelor-nivå. Høgskolen har hatt slik akkreditering siden 2006.

Innstillingen fra komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav i lov og forskrift. Mest oppmerksomhet er rettet mot at komiteen mener NLA ikke gir studenter og ansatte nok akademisk frihet. For det andre handler det om den livsynsbaserte høgskolens verdigrunnlag.

– Komiteens resonnementer og konklusjoner knyttet til akademisk frihet og verdigrunnlag er vanskelige å forholde seg til og kan vanskelig aksepteres, skriver rektor Sigbjørn Sødal.

“Sviktende grunnlag”

På dette punktet har NLA Høgskolen benyttet seg av to jurister fra Ernst & Young (EY), som har skrevet et 33 siders dokument. Rektor begrunner omfanget med at “innstillingen (fra Nokut-komiteen, red.anm.) gjennomgående er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag”. Juristene har derfor “foretatt en grundig juridisk gjennomgang av hver enkelt anførsel”.

– På bakgrunn av denne gjennomgangen kan vi ikke se at det framkommer opplysninger som støtter komiteens konklusjon om at NLA ikke lenger oppfyller de juridiske kravene for å opprettholde sin akkreditering som høyskole, oppsummerer Sigbjørn Sødal. De to juristene ber rett og slett styret i Nokut om å “se bort fra” innstillingen fra komiteen.

“Underlig”

Når komiteen fra Nokut mener at NLA ikke oppfyller kravene til akademisk frihet, legger komiteen avgjørende vekt på at høgskolen ikke fulgte opp interne høringsinnspill. Rektor viser til at NLA har eksistert i over 50 år. Han “finner det underlig” at høgskolen da i hovedsak bedømmes på det korte tidsrommet fra august 2020 til februar 2021, da komiteen gjennomførte digitale intervjuer med ansatte.

– I det samme tidsrommet har høgskolen hatt en pandemi å håndtere, påpeker Sødal.

“Tilfeldig og vilkårlig”

Rektor viser videre til formuleringen i innstillingen om at komiteen baserer seg på hva den “er kjent med” om akademisk frihet ved høgskolen.

– Det er altså ingen systematisk informasjonsinnhenting, men nærmest et tilfeldig og vilkårlig beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for påstanden om at NLA Høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet, framholder Sødal.

“Ikke omtalt”

Rektor mener vilkårligheten illustreres ved at ett av de konkrete tiltakene som høgskolen har satt i verk, og som komiteen er gjort kjent med, ikke er omtalt i den over 60 sider lange innstilligen fra komiteen. Han påpeker at komiteen etterlyste en grenseoppgang fra høgskolen når det gjelder utformingen av verdigrunnlag.

– Det er nettopp denne grenseoppgangen som er tema for den betenkningen som ble sendt inn i mai, påpeker Sødal.

“Merkverdig”

Rektor viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet om at bortfall av akkreditering er det mest inngripende virkemiddelet Nokut har. Ifølge rundskrivet bør Nokut vurdere å ta i bruk “mindre inngripende virkemidler” først.

– NLA Høgskolen finner det merkverdig at Nokut i dette tilfellet umiddelbart har gått til det mest inngripende tiltak, skriver Sødal.

Han påpeker at NLA heller ikke har fått innsyn i de bekymringsmeldingene som Nokut “over lengre tid” skal ha registrert, om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Over loven?

Det å frata en institusjon en tildelt akkreditering kan utelukkende gjøres i medhold av lov, skriver rektor videre.

– Dersom sakkyndig komité støtter seg på en forestilling om at deres tolkning følger av et høyere udefinerbart prinsipp som står over loven, vil dette være et brudd på legalitetsprinsippet og på forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, framholder Sødal.

Brudd

Juristene som NLA har brukt, mener at den sakkyndige komiteen ikke har overholdt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette handler om måten komiteen har vurdert om høgskolen overholder universitets- og høyskoleloven på.

– Vurderingen er gjort uten rettslig kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner. Dermed brytes grunnleggende forvaltningsmessige og alminnelige rettsprinsipper, mener Sødal.

“Kritisk for NLA”

Avslutningsvis viser rektor til at regjeringen vil endre loven slik at akkreditering blir et vilkår for statsstøtte.

– Det er kritisk for NLA Høgskolen. Ut fra dette er det helt urimelig at innstillingen fra sakkyndig komite blir stående, konkluderer rektor Sigbjørn Sødal.

Styret for Nokut skal behandle komiteens innstilling i løpet av høsten.

Medieovervakingsbyrået Infomedia har i samarbeid med Nordisk Bibelmuseum gjort ein gjennomgang av norske medium for å sjå nærare på bruken av desse uttrykka i årets valkamp.

Dagleg leiar ved Nordisk Bibelmuseum, Rune Arnhoff, skriv i ei pressemelding at han trur mange blir overraska over å høyra at så mange av desse kjente uttrykka, som flittig blir brukte i dagligtalen, har opphavet sitt i Bibelen.

På museet i Oslo kan ein mellom anna sjå på ordtavler med mange av dei bibelske uttrykka som blir brukte i språket vårt. Dette er ein del av utstillinga, som i sin heilskap omfattar Nordens største bibelsamling.

Ulv i saueham

Miljøpartiet De Grønnes Farid Shariati uttaler til Utrop at Jan Bøhler er ein ulv i saueham. Ap nestleiar Hadia Tajik seier til Dagbladet at det er finansminister Jan Tore Sanner som er ein ulv i saueham. Samtidig er det fleire som antyder at også Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum er ein ulv i saueham, hevdar Hamar Arbeiderblad.

Uttrykket «ulv i saueham» er ein del av Bergpreika i Bibelen, der Jesus åtvarar mot falske profetar, som kjem i saueham, medan dei på innsida er glupske ulvar.

Svelgja kamelar

Kva slags politikarar har måtta svelgja flest kamelar i årets valkamp? Dagsavisens kommentator Arne Strand meiner i alle fall at Ap-leiar Jonas Gahr Støre kan bli nøydd til å svelgja ein kamel ved å ta MDG inn i regjeringa. Redaktøren i Oppland Arbeiderblad hevdar i analysen sin av det potensielle nye regjeringssamarbeidet at alle må svelgja kamelar framover.

Uttrykket «å svelgja kamelar» kjem frå ei forteljing i Bibelen der Jesus beklagar seg over dei som siler bort myggen, men sluker kamelen. I dag blir uttrykket brukt mest om at ein godtar noko ein er imot, for å oppnå noko anna.

Alfa og omega

«Innvandringspolitikk er alfa og omega for Frp». Det uttaler ein valforskar til Bergens Tidende, som viser til at det alltid har vore gode val for Frp når dette har vore høgt på agendaen. Høgre trekker fram at privatskular kan vera alfa og omega for enkelte elevar. Venstre meiner at dyktige lærarar er alfa og omega for elevanes mestring. Senterpartiet hevdar på si side at det er alfa og omega for partiet å ha landbruksministeren i ei ny regjering.

Alfa og omega er første og siste bokstav i det klassiske greske alfabetet. Omgrepet kjem frå “Eg er alfa og omega” i Bibelen. Avbilding av dei to bokstavane blir brukte hyppig i ei rekke formar for kyrkjekunst.

Ramaskrik

Det er mediene i Nord-Norge som bruker ordet “ramaskrik” oftast i dekninga av valkampen. Det blir mellom anna hevda at det blir ramaskrik frå meir sentrale strøk når Sp-leiar Vedum foreslår lågare flyprisar for distrikta og meir i landbrukstønad. Vårt Land slår fast at det naturlegvis vart ramaskrik då FpU gjekk ut med ein kampanje mot nynorsk i skulen. På si side meiner Frp sjølv at det ofte blir ramaskrik når dei kjem med kontroversielle forslag.

Ramaskrik er eit uttrykk for bitter klage. Ifølgje Bibelen høyrdest det i Rama skrik, klagesong og bitter gret når kvinnene græt over barna sine og vil ikkje la seg trøysta. KPK

Artikkelen er skriven av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

Det kreves to tredjedels flertall i to påfølgende årsmøter for å endre loven om eldsterådets sammensetning i den ImF-tilknyttede forsamlingen i Sandnes. Forslagsstillerne oppnådde ikke dette på årsmøtet tirsdag kveld, og dermed er saken lagt død for tredje gang.

Det er første gang at forslag om at kvinner kan velges inn i eldsterådet, får over 50 prosent støtte på årsmøtet. sambåndet.no får opplyst at det manglet fem stemmer på tirsdagens årsmøte for å oppnå to tredjedels flertall.

Forslaget ble først drøftet på et medlemsmøte 25. august. Der var det innledninger av generalsekretær Erik Furnes i ImF og kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre.

Emblem bedehusforsamling på Sunnmøre har som kjent åpnet for at kvinner kan sitte i eldsterådet. Dette er i strid med rådet fra ImF.