Fortapt bibeloversettelse

LEDER Bibelselskapet står i fare for å gjøre seg irrelevant for bedehusfolket med den reviderte bibeloversettelsen som kommer i januar 2024.

I mer enn fire år har Bibelselskapet arbeidet med en revisjon av Bibel 2011. Arbeidet ble først offentlig kjent gjennom en artikkel i Vårt Land 25. oktober i år, og Bibelselskapets styre skal gjøre vedtak i desember. Denne gang er det særlig Det nye testamente som har vært under lupen. 

Endringen som er mest omtalt, er at «gå fortapt» i Joh 3,16, blir til «gå til grunne». Reaksjonene fra liberalt hold var forutsigbare: «Jeg er veldig glad for at vi nå ikke lenger skal gå fortapt», uttalte Bjørn Eidsvåg til Vårt Land 31. oktober. Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart.  

Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart

I Dagen 7. november skrev tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein at utskiftningen av ordet «fortapt» «signaliserer en læremessig endring som ikke kan aksepteres». 9. november avviser generalsekretær i Bibelselskapet, Øyvind Haraldseid, dette. Han skriver at «gå til grunne» handler om en «evig ødeleggelse». Oversettelsen beholder betydningen at «uten Jesu frelse er mennesket redningsløst fortapt».  

Skal vi tro generalsekretæren, ønsker altså Bibelselskapet ikke å endre forståelsen av Den lille bibel, heller ikke det evige alvoret i verset. Det er vi selvsagt glad for, men setter da spørsmålstegn ved hvorfor de vil endre ordlyden og dermed åpne for den forståelsen som eksempelvis Bjørn Eidsvåg umiddelbart gjør seg til talsmann for. Bibelselskapet mener «gå til grunne» ligger nærmere det greske verbet som er brukt, men fraviker denne oversettertanken i andre endringer (såkalt kjønnsinkluderende språk). 

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 (bokmål) gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978. Denne utgaven banet vei for misjonseide Norsk Bibel AS og deres oversettelse av 1988 (revidert i 2007). En av oversetterne, Thoralf Gilbrant, framholdt i boken «Hva er skjedd med Bibelen» at Bibelselskapet i 1978 brøt med en 150-årig bibeltradisjon: «Viktige ord som i århundrer har stått som bærere av teologiske hovedbegreper, er kastet ut av Bibelen.»  

Etter at Bibelselskapet nærmet seg 1930-oversettelsen i 2011, er det nå endringsiveren fra 1978 som styrer. Annenhver, altså. Det er ingen automatikk i at en ny bibeloversettelse blir tatt i bruk. Vi tror utgaven fra Norsk Bibel, som nå utgis av ImF-deleide Lunde Forlag, vil få et styrket marked framover.

Først publisert i Sambåndets novembernummer, som kom ut 17. november.

Les også: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

FORNØYD: Kenneth Foss kan konstatere at det var flere på Lederkonferansen i år enn i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Planlegging i gang for neste år

Lederkonferansen 2022 er over, og bibelcampsesongen er evaluert. Det er tid for oppsummering og å se framover.

375. Det blir stående som det offisielle tallet for antall registrerte deltakere på årets lederkonferanse. Arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, har dermed sine ord fra i fjor i behold om at det ville bli flere enn de 356 som kom inn døren til Straume Forum på fjorårets konferanse.

– 375 er færre enn det var i perioden 2017–19, og jeg skulle gjerne ha sett at antall deltakere passerte 400 igjen. Men det er likevel mye folk, og vi kan ikke være misfornøyd, sier Foss til Sambåndet. 

I tillegg til de 375 var det 25 personer som kun deltok på generalforsamlingen (GF) som foregikk på lørdagen under Lederkonferansen. Antall utsendinger der kom opp i 142, mot 194 med stemmerett i 2019. Det er en nedgang på 27 prosent.

Tidspunkt bestemt  

På nyåret skal Kenneth Foss samle programkomiteen for Lederkonferansen for å evaluere og begynne arbeidet med neste års arrangement. Men tidspunkt for neste års konferanse er allerede klart – det blir 3. til 5. november.

– Utfra evaluering i konferanseappen og tilbakemeldinger ellers, virker folk stort sett fornøyd, konstaterer Foss. 

Sambåndet vil komme tilbake når det er mer å si om evalueringen. 

SANG: Et lovsangsteam fra Bedehuskirken på Bryne ledet allsangen på lederkonferansen i år som i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Kvinner 

Nytt i 2022 var at seminarene gikk på formiddagstid, mens nettverk var samlet på ettermiddag og kveld.

– Hensikten var at de som har problemer med å være til stede fra starten av dagen fredagen, i størst mulig grad skulle få med seg nettverkssamlingene. Vi får se på om det blir videreført, sier Foss. 

I avisen Vårt Land ble det gjort et poeng av at tre av fem talere på fellessamlingene i år var kvinner.

– Kjønnsfordelingen har i alle år vært en utfordring i flere sammenhenger, så i år var vi veldig fornøyd med akkurat det, sier Kenneth Foss.

Han understreker likevel at komiteen ikke driver med kjønnskvotering, det er budskapet man tror taleren kan bidra med, som er det viktige. 

Også de fem møtelederne på fellessamlingene hadde god fordeling – tre menn og to kvinner. 

Bibelcampen 

Når det gjelder Lyngdal Bibelcamp (LBC) 2022 har man dette året i større grad enn tidligere klart å registrere hvor mange gjester som overnattet på rom/leiligheter eller campingenheter som telt, campingvogn eller bobil. Antall gjestedøgn kom derfor opp i 8611. Dette er langt høyere enn i fjor (4182), men i 2021 ble det ikke i samme grad registrert antall gjester på hver overnattingsenhet. Derfor blir det feil å sammenligne direkte med fjoråret.  

– Vi håper vi bedre kan sammenligne 2023 med 2022, sier arrangementsansvarlig i KVS Drift AS, Mats Alvheim, til Sambåndet. 

Et trekk han merker seg med årets sesong, er at det var færre som bodde på rom enn tidligere år, særlig var det god kapasitet på dobbeltrom. Med andre ord var det flere som bodde i telt eller campingvogn i år. 

LEK: Lått og løye er en del av livet på Lyngdal bibelcamp, så også i 2022. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Booking 

– Bookingen av rom og leiligheter for 2023-sesongen starter 5. januar, opplyser Alvheim. 

Kenneth Foss kan fortelle at programkomiteen for Bibelcampen har vedtatt en endring for 2023.

– Vi vil åpne for å dele kveldsmøtene i løpet av en uke, på flere talere, sier han. 

Planen er å ha hovedtalere og leirsjefer til LBC klar innen 1. januar.  

Først publiser i Sambåndet 11/22, som kom ut 17. november.

MØTE: Her er Ole Lilleheim (t.h.) sammen med Broder Andreas i 2011. FOTO: Privat

Fikset smuglerbiler for Broder Andreas

For Ole Lilleheim ble det første møtet med misjonslederen Broder Andreas avgjørende, og han er kanskje den nordmannen som har hørt misjonslederen tale flest ganger.

– Det var fantastisk å få arbeide sammen med ham. Som leder av Open Doors var han mye ute og reiste. Når han var hjemme, talte han ofte til oss som var i staben i Open Doors. Det var fantastisk å få sitte og høre ham tale til oss, sier Ole Lilleheim om Broder Andreas, misjonslederen som var kjent som «Guds smugler», som døde 27. september, 94 år gammel.

– Jeg er kanskje den nordmannen som har hørt ham flest ganger, legger Lilleheim til.

Hele fem år jobbet han sammen med Broder Andreas ved Open Doors’ hovedkontor i Nederland. Siden har han jobbet som forkynner for Åpne Dører, som er tilsluttet Open Doors International.

Utfordret
Første gang Lilleheim traff Broder Andreas, var i 1974 på Drottningborg videregående skole i Grimstad. Broder Andreas talte på en konferanse for ungdom arrangert av misjonssekretæren i daværende Misjon Bak Jernteppet (nå Stefanusalliansen), Frank Kongstein.

– Broder Andreas utfordret oss og sa: «Hvis dere vil gi livet til Gud, vil Gud ta over i livene deres» Rundt 80% av de 800 som var til stede, reiste seg, og jeg var en av dem. «Er dere sikker», spurte Broder Andreas og la til: «Hvis dere ikke vil at Gud skal ta over i livene deres, må dere sette dere igjen», forteller Lilleheim.

Sju år senere var han utdannet bilmekaniker/bilteknikker og hadde allerede jobbet i tre år på fulltid på en norsk base i Østerrike, hvor norske team smuglet bibler inn i Øst-Europa. Lilleheim fikk være med i gruppen som spurte Broder Andreas om å få starte opp Åpne Dører i Norge. Dette skjedde i 1983, og da Åpne Dører var etablert i Norge, ble han spurt om å komme ned til Nederland for å ha ansvaret for vedlikeholdet av alle bilene i Open Doors Europa.

Late kristne
De fem årene han jobbet ved hovedkontoret, var han med på å bygge smuglerbiler.

– Broder Andreas sa til oss at vi ikke måtte være så opptatt av å smugle Guds ord til de forfulgte kristne bak jernteppe at vi glemte å bringe det inn i våre liv, forteller Lilleheim.

Han husker at  Broder Andreas mente at kristne som ikke leste gjennom hele Bibelen en gang i året, var late.

– Med det mente han at du kan ikke forvente at Gud skal bruke deg, hvis du ikke kjenner Guds ord.

Guds stemme
Hva har Broder Andreas betydd for deg personlig?

– Han utfordret meg til å gi livet til Gud og til å tørre å ta Gud på ordet. Blant annet sa han at hvis vi kristne hadde vært lydige, ville det ikke vært nødvendig å skrive boken «Med Guds ord gjennom jernteppet». «Da hadde det vært mange som meg», sa han, og vi ville ikke ha sett på ham som spesiell. En annen ting han sa, var at «Gud kaller ikke de kvalifiserte, han kvalifiserer de han kaller.»

Forkynneren vil også trekke frem at Broder Andreas var lydig når Gud talte til ham.

– Vi må trene oss på å høre Guds stemme. Det er en prosess. Han sa «Jeg vil heller gjøre feil syv ganger enn aldri å gjøre noe. Ikke vær redd for å gjøre feil.», minnes Ole Lilleheim.

Først publisert i Sambåndet 11/22, som kom ut 24.11.22.

FLYKTET: Jyubov (t.v.) og Volodymyr Karnaukh og deres eldste sønn Nazar driver kristent arbeid blant ukrainsk ungdom på Karmøy. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Med evangeliet til ukrainsk ungdom

Familien Karnaukh måtte flykte fra krigen i Ukraina og havnet på Karmøy. Der leder de Ukrainasamling for ukrainsk ungdom på Åkrehamn bedehus.

KARMØY: Fredagskvelden Sambåndet er på besøk, nærmere bestemt 21. oktober, skulle det egentlig vært Ukrainasamling, men den er blitt avlyst fordi det skal være konsert (se omtale publisert på sambåndet.no 25. oktober).

Sambåndet møter lederne for Ukrainasamling, Jyubov og Volodymyr Karnaukh og deres eldste sønn Nazar, hjemme hos noen venner i stedet for på bedehuset, for å snakke om denne samlingen for ukrainsk ungdom.

Familien på fem kommer fra byen Khmelnynskyi som ligger i vestlige Ukraina. Der jobbet Jyubov som frisør, Volodymyr i bygg og anlegg og Nazar som billakkerer.

Åpen dør
I Ukraina gikk de i en evangelisk kirke som startet for seks år siden. Forsamlingen besto av tre–fire familier, og de fleste av dem som var med, var i 20-årene. De hadde en åpen dør for de som måtte flykte på grunn av krigen.

– Familier droppet innom huset vårt, de som trengte et sted å sove, fikk det, og folk sov i kirken. Folk spurte: «Hvorfor lar dere oss bo hos dere gratis?» Andre tok betalt for å la flyktninger overnatte, forteller Jyubov.

Young Life
Så måtte de selv flykte på grunn av krigen og kom til Norge i vår. – Da vi kom til Karmøy, møtte vi andre ukrainere, og mange kjente ikke Jesus, sier Jyubov.

Fra Ukraina kjente de til organisasjonen Young Life, og de ble med på en leir i regi av Young Life på Karmøy. Der var cirka 35% av deltakerne fra Ukraina. Ifølge Nazar bor det 180 ukrainere på Karmøy.

– Etter leiren startet vi en liten gruppe for ukrainsk ungdom. Vi samles en gang i uken, fortsetter Jyubov.

De startet med 7 ungdommer. Etter to måneder kom det 15 ungdommer.

– Åkra bedehusforsamling sa at vi kunne ha møtene på bedehuset. I Ukraina gikk ikke ungdommene og deres familier i kirken, men nå går de på vår Ukrainasamling, legger Nazar til.

To grupper
De har to grupper. Den ene, Ukrainasamlingen hver fredag, er for alle, der de synger, danser, spiller spill og leker. Den andre er en bibelgruppe med sju ungdommer som møtes på lørdager.

– Vi bruker barnebibel, og det er helt grunnleggende nivå. Selv om de kommer fra en kristen familie, er det ikke sikkert at de leser i Bibelen. Vi leser en bibeltekst og samtaler om den og åpner for spørsmål. Vi prøver å vise dem en god vei, sier Jyubov.

De har også registrert at noen av ungdommene som ikke kjenner Bibelen, har installert en bibelapp på mobilen.

– Blir det mye snakk om Ukraina og krigen på Ukrainasamlingene?
– Fredagssamlingen er en pause hvor en har det kjekt. De merker at vi ser dem, og at vi er glade for å være sammen med dem. Vi bruker tid på å bygge relasjoner, svarer Jyubov.

De har også en jentegruppe og en guttegruppe.

– Vi ønsker at de skal møte Jesus. Jeg gjør det jeg kan. Om bare én jente eller én gutt møter Jesus, vil jeg bli glad, sier Jyubov.

Karmøy
– Hvordan er det bo på Karmøy?
– Det er stille og fredelig, fint vær, vakker natur og hyggelige folk, reklamerer Jyubov.

Som bevis for at det stemmer, nevner Nazar at kommunen opprettet mottak for ukrainske flyktninger, men at det ikke ble åpnet, fordi alle fikk bo privat.

FARSUND: Brøvigs Minde barnehage er den eldste barnehagen i Farsund og eies av ImF Sør. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Kommunen vil redde misjonseid barnehage

Mot kommunedirektørens innstilling gikk Farsund formannskap torsdag ettermiddag inn for å innlede forhandlinger om kjøp og overtakelse av Brøvigs Minde barnehage, som eies av ImF Sør.

Publisert kl. 15.04 24. november 2022. Oppdatert kl. 16.13. 

Formannskapet var enstemmig og samlet seg om et fellesforslag som opprinnelig ble satt fram av ordfører Arnt Abrahamsen (fellesliste Ap og KrF). Etter at forhandlingene med ImF Sør er gjennomført, skal saken tilbake til formannskapet for endelig avgjørelse.

– Takknemlig

Overfor sambåndet.no er styreleder for Brøvigs Minde barnehage AS, Ragnar Ringvoll, gjenkjennelig i sin reaksjon på vedtaket:

– For å være ærlig så har jeg nettopp grått en skvett. Jeg er så takknemlig på vegne av ansatte, foreldre og ikke minst barna. Det har vært mange som virkelig har stått på den siste tiden. De har hatt det usikkert en stund, så dette fortjener de, understreker Ringvoll og legger til:

– Så er jeg også takknemlig for politikerne som har fattet dette vedtaket.

Kommunedirektøren hadde innstilt på at Farsund kommune skulle takke nei til kjøp og overtakelse av Brøvigs Minde barnehage og i stedet starte planlegging av en ny kommunal barnehage i Vanse på Lista.

Økonomi

sambåndet.no meldte 18. august at styret for barnehagen hadde henvendt seg til kommunen med spørsmål om overtakelse. Bakgrunnen var en vanskelig økonomi blant annet på grunn av reduksjon i antall barn. I formannskapsmøtet 1. september ble det enstemmig vedtatt å bevilge 100.000 kroner til en tilstands- og verdivurdering av barnehagens lokaler og uteområder.

Med oppstart i 1972 og dermed 50-årsjubileum i år, er Brøvigs Minde Farsunds lengst drevne barnehage. I 2014 flyttet barnehagen inn i nytt bygg. Barnehagen er godkjent for 62 barn. Per 1. november har den 33 barn fordelt på tre avdelinger. Foruten styrer i hel stilling og renholder i halv, er det 11 ansatte fordelt på 9,4 årsverk.

Debatt

Da formannskapet startet behandlingen av saken kl. 14.40 torsdag, var det mange tilhørere til stede. Anette Gullestad Solsvik, som er kommunalsjef for oppvekst og kultur, fikk ordet til en kort orientering. Hun konstaterte at det var følelser knyttet til saken, men at kommunedirektøren måtte være tydelig på hva som er kommunens plikt og rolle. Det handlet om at det totalt sett er nok barnehageplasser (mer om kommunedirektørens innstilling lenger nede).

– Kommunen har ikke plikt til  kjøpe barnehagen, men det er mange gode argumenter som tilsier at det vil være lurt, innleder Jostein Alvestad Kydland (fellesliste Ap og KrF) debatten.

Varaordføreren viste til Brøvigs Mindes lange historie, og at et av byggene er relativt nytt.

Billigere

– Alternativet er å bygge nytt i Vanse, noe som vil koste mye. Vi vil da sitte igjen med et tomt bygg i Brøvigs Minde, noe som har et miljøaspekt ved seg. Eierne får trolig ikke solgt barnehagen til andre, og de er ute etter å dekke gjeld, ikke å tjene penger på salget. Vi vil få barnehagen billigere enn vi ville fått på det åpne markedet. Den er i drift, og det er barn i den allerede, påpekte Kydland.

Skulle barnehagen gå konkurs, fortsatte han, må barna flyttes på.

– Jeg tror vi som foreldre hadde synes at det ikke var så greit å flytte barna. Inntil 2003 var Brøvigs Minde også en delkommunal barnehage, og det ligger en forpliktelse i det. Den hjalp oss med plasser da vi trengte det, framholdt Kydland.

Annbjørg Nystøl Knudsen (fellesliste Ap og KrF) var enig med Jostein Alvestad Kydland. Hun la til at det er viktig med en sentrumsnær barnehage for dem som ikke har bil.

BRØVIGS MINDE: En rekke tilskuere hadde møtt fram da formannskapet i Farsund behandlet saken om den misjonseide barnehagen. FOTO: SKJERMBILDE

– Ikke behov i Vanse

– I Ap er vi kommet til at det er veldig viktig at vi har et godt tilbud til alle ungene. Vi ønsker å bygge i Vanse dersom det er behov, men det er det ikke per i dag. Vi har samlet kommet til at vi vil innlede forhandlinger med eierne av barnehagen om kommunal overtakelse og kjøp. Ikke for å pådra kommunen større utgifter, men vi ser det urimelige med tanke på barna som går der i dag og naturlig sokner til barnehagen, sa ordfører Arnt Abrahamsen.

Ingrid Merethe Williamsen (fellesliste H, V og Frp) konstaterte at saken hadde skapt debatt og satt følelser i sving.

– Jeg forstår foreldre og ansatte, men det viktigste er barna. Det har vært så stort engasjement at jeg ikke har fått svart alle foreldre som har tatt kontakt, sa hun.

– Må forhandle

Williamsen erkjente at hennes gruppe var delt, fordi man hadde ønsket at andre private aktører ville tatt over.

– Jeg deler ordførerens betraktning at det må forhandles med eierne om prisen. Jeg kommer til å gå for kjøp, men jeg kan ikke gå for at det samtidig skal iverksette planlegging av barnehage i Vanse. Det er bare ett barn fra Brøvigs Minde som sokner til Vanse.  Vi trenger denne sentrumsnære barnehagen i Farsund. Det er en flott barnehage med et veldig flott uteområde, sa Ingrid Merethe Williamsen.

Hilde Rullestad (varamedlem, fellesliste H, V og Frp) hadde helst ønsket at private hadde vist interesse for å overta.

– Men når det ikke er skjedd, mener jeg at det er stort behov for en barnehage i sentrum, og at det er rimeligere å kjøpe denne enn å bygge ny, sa Rullestad.

– Fraværende

Jens Viken (Sp) kunne melde om en delt gruppe, der en så at det er tunge argumenter både for ja og nei til kjøp.

– Jeg vil ta hensyn til at det er mange søskenpar blant barna i Brøvigs Minde, sa Viken.

Ernst Arild Mathiassen (fellesliste H, V og Frp) påpekte at det ikke var nytt i kommunen at man må kjøre til barnehagen.

– Men når ordføreren sier at han ikke vil bygge ny barnehage i Vanse nå, vil jeg være med på kjøp av Brøvigs Minde, sa Mathiassen.

Ingrid Merethe Williamsen (fellesliste H, V, Frp) kom med et lite stikk til eierne, som altså er ImF Sør: – For oss politikere har eierne vært helt fraværende. Jeg savnet engasjement derfra særlig i den siste tiden, sa hun.

Styreleder for barnehagen, Ragnar Ringvoll, sier til sambåndet.no at eierne har forholdt seg til administrasjonen i kommunen.

– Vi har hatt en åpen dialog i tre og et halvt år, og vi har fått tilbakemelding på at den har vært ryddig, sier Ringvoll.

Gjeld på ni millioner

Ifølge tilstandsrapporten som kommunen har fått laget, er vedlikeholdsbehovet i det gamle bygget til Brøvigs Minde beregnet til ca. 2,6 millioner, videre ca. 1,1 million for nybygget og nødvendig standardheving generelt beregnet til ca. 1,3 millioner kroner. Totalt er renoveringsbehovet dermed beregnet til litt over fem millioner kroner.

Ifølge sakspapirene har Farsund kommune ikke vært i forhandlinger med barnehagestyret om en kjøpesum, men barnehagen har en gjeld på om lag 9 millioner kroner som styret ønsker å få dekket ved et salg. Saksbehandleren viser til at beregnet teknisk verdi og markedsverdi ligger betydelig høyere enn dette, men anslår en kjøpesum på 9,5 millioner kroner.

Tre alternativer

Kommunedirektøren har regnet på tre ulike utfall av saken. Dersom kommunen sier nei til kjøp, slik innstillingen lyder på, og barnehagen blir lagt ned, vil 15 av 33 barn kunne få tilbud om kommunal barnehageplass (Sunde barnehage), mens de resterende 18 vil få tilbud om plass i andre private barnehager, deriblant i Vanse. Ifølge saksframlegget vil kommunen spare 244.000 kroner på dette, i form av redusert driftstilskudd.

Den andre muligheten er at kommunen takker ja til å kjøpe barnehagen og overta driften av den. Ifølge kommunedirektøren vil det gi en merkostnad på 1,7 millioner kroner sammenlignet med dagens utbetaling av driftstilskudd til Brøvigs Minde barnehage.

Truet av konkurs

Det tredje utfallet kommunedirektøren ser for seg, er at Farsund kommune kjøper barnehagens konkursbo. Det vil i så fall ikke være en virksomhetsoverdragelse med de forpliktelser det medfører, og kommunen kan selv bestemme hvor lenge de vil drive barnehage i bygget.

Barnehagen er fortsatt i drift, men ifølge referat fra et møte mellom barnehagen og kommunen 14. november, frykter barnehagen konkurs innen relativt kort tid dersom kommunen ikke overtar. Styret har de siste tre årene jobbet aktivt for å snu utviklingen og å få andre aktører til å overta, men uten at dette har lykkes.

Flere må kjøre

Da formannskapet sist behandlet saken, ble det påpekt at Brøvig Mindes beliggenhet i sentrum betyr at barn i familier som ikke har bil, har mulighet til å spasere til barnehagen. Dersom det i stedet skal bygges ny kommunal barnehage i Vanse, vil totalt sett flere barnehagebarn måtte kjøres. «Det vil bli utfordrende for flere familier å få til å hente og levere barna i andre barnehager som ikke er sentrumsnære, påpeker saksbehandler Anette Gullestad Solsvik, som er kommunalsjef for oppvekst og kultur i Farsund.

I det som kalles barnehagebehovsplanen fram mot 2031 har kommunen lagt en føring om at samlokalisering med allerede eksisterende kommunale barnehager, eller flytting til en eventuell ny kommunal barnehage i Vanse, skal vurderes dersom kommunen får tilbud om å overta drift av private barnehageplasser.

KRAFT: I framtida vil ikkje sola berre spegla seg i Straume Forum, men òg gi straum til fleirbrukshuset der ImF sentralt og ImF Straume held til. FOTO: PETTER OLSEN

Legg solcellepanel på Straume Forum

Til våren vil det etter planen vera solcellepanel på heile taket til fleirbrukshuset Straume Forum på Sotra.

Det er styreleiar for Straume Forum AS, Atle Våge, som opplyser dette til sambåndet.no.

– Investeringa kjem på 1,6 millionar kroner, seier Våge.

Avtalar er signerte og anlegget sett i bestilling. Etter planen vil det vera levert og montert til våren ein gong.

Frå før i ImF-samanheng har Bildøy bibelskole solcellepanel på delar av taket.

90.000 kWh

Straume Forum har fire etasjar og eit årleg straumforbruk på 200.000 kilowattimar (kWh). Solcellene skal kunne levera 90.000 kWh i året. Eit moment som kan gjera det vanskeleg å vita nøyaktig på førehand kor stor effekten blir, er det faktum at Straume Forum ligg inntil fjell i nord og aust.

– Om straumprisen til dømes er 1,50 kroner i gjennomsnitt i månaden, vil anlegget vera tent inn på seks år. Om snittprisen er 2,0 kroner, vil det ta tre-fire år, seier Våge.

Han legg til at straumkostnaden for i år kan bli på bortimot 600.000 kroner – om ein tek utgangspunkt i utgiftene til og med august månad.

STRAUM: Slik vil det sjå ut med solcellepanel på taket av Straume Forum.

Uvisst om støtte

– Næringslivet satsar no i stor grad på solceller på næringsbygg, konstaterer Våge.

Styret i Straume Forum AS veit førebels ikkje om bygget der mellom andre ImF sentralt og ImF Straume held til, vil kunne få støtte frå regjeringa sin hjelpepakke til næringslivet. 16. september vart det kjent at regjeringa mellom anna innfører ei ordning med energitilskot. Ifølgje pressemelding frå Nærings- og fiskeridepartementet kan bedrifter med minimum «3 prosent strømintensitet» søkja om tilskot til å betala straumrekninga og til å investera i energitiltak. Ordninga skal administrerast av Enova og kan gi enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Solcellepanel er eit av energitiltaka som er nemnd i pressemeldinga.

– Detaljane i ordninga mangler enno. Men det er ei kjensgjerning at Straume Forum AS er ei litt utypisk bedrift, seier styreleiar Atle Våge.

VIL UTVIDE: – Vi er godt nøgde med at vi totalt har 16 arrangørar og medinnbydarar, men det er klart at vi gjerne skulle hatt med endå fleire, seier Øivind Benestad i Stiftelsen Mor Far Barn om Disippel 2023. Foto: Boe Johannes Hermansen.

Lagar møteplass for klassisk samlivssyn

Indremisjonsforbundet er med når ei rad konservative kristne aktørar i januar går saman om konferansen Disippel 2023 med «Disippelskap i en kjønnsnøytal tid» som tema.

– Presset mot bibelsk skapingsteologi og samlivsetikk er formidabelt, og mange kjenner eit sterkt behov for å møtast. Bakgrunnen for at vi arrangerer konferansen, er det store behovet for kunnskap, bevisstgjering, frimot og reiskapar relatert til konferansetematikken. Dessutan ynskjer vi å leggje til rette for nettverksbygging og nye alliansar mellom deltakarane, seier dagleg leiar Øivind Benestad i stiftinga Mor Far Barn til Kristelig Pressekontor.

Han har vore primus motor i arbeidet med å få til samlinga saman med Boe Johannes Hermansen, som er dagleg leiar i foreininga For bibel og bekjennelse (FBB).

16 innbydarar

Stiftinga er hovudarrangør for konferansen saman med FBB og Verdialliansen, og dei har med seg ei lang rekkje medinnbydarar, mellom dei Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. I alt står 16 aktørar bak.

Konferansen er lagt til i Oslo den siste helga i januar og har fleire kjende namn på lista over foredrags- og seminarhaldarar. Der står teologen og forfattaren Olof Edsinger, som er generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen; førstelektor i gresk, Bjørn Helge Sandvei frå MF vitenskapelig høyskole; Jan Bygstad, prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn; Marianne Brattgjerd som er førsteamanuensis ved Fakultetet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet og Kjell Skartveit, lektor, kommentator på nettstaden Document.no og politikar for partiet Konservativt. Dessutan kjem sosiologen Gabriele Kuby frå Tyskland og biskop Juhana Pohjola frå Finland.

Skartveit har skrive boka Samlivsrevolusjonen og er den første foredragshaldaren på konferansen med temaet Hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge – et overblikk.

Edsinger skal den første dagen snakke om Identitet, seksualitet og postmoderne tenkning. Hva er vår respons? og neste dag om Å være kristen menighet i en regnbuefarget kultur.

Brattgjerd skal ha innlegget «Født i feil kropp»? Medisin og myter i trans-debatten.

Open mikrofon

I invitasjonen som vert sendt ut i desse dagar, vert det opplyst at det etter dei fleste foredraga vert mogeleg å stilla spørsmål og kommentera innlegga for «Åpen mikrofon».

– Opnar de for debatt i vid forstand slik at det kan bli livlige ordskifte av det?

– Dette er ein konferanse for folk som ynskjer å bekjenna og forsvara den felleskristne og bibelske teologien om ekteskap og familie, seksualitet og kjønn. Det finst svært få arenaar med denne vektlegginga, og vi har ikkje noko ynskje om at konferansen skal ha ein nøytral eller upartisk profil. Hensikta med open mikrofon etter foredraga er å gjera det mogeleg med samtale og fordjuping, ikkje diskusjon og konfrontasjon, sieer Benestad.

Han seier det er mogeleg det kjem ein ny konferanse i 2024, dersom Disippel 2023 vert vellukka.

Vil ha med fleire

– Frikyrkjer som Baptistsamfunnet, Pinserørsla, Misjonskyrkja og Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja er ikkje med, og heller ikkje Normisjon. Er det nokre de gjerne skulle hatt med på arrangørsida, som har takka nei?

– Vi er godt nøgde med at vi totalt har 16 arrangørar og medinnbydarar. Men det er klart at vi gjerne skulle hatt med endå fleire, og det vil vi freista å få til neste år, om det vert ein ny konferanse i 2024, seier Øivind Benestad. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

Disippel 2023

 

  • Disippel 2023 er ein felleskristen konferanse som vert arrangert for første gong i januar.
  • Temaet er Disippelskap i en kjønnsnøytral tid.
  • Stiftelsen Mor Far Barn er saman med foreininga For bibel og bekjennelse (FBB) og Verdialliansen hovudarrangørar for konferansen.
  • Fylgjande aktørar er medinnbydarar: Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Frimodig kirke, Kvinner i nettverk, Kristent Ressurssenter, Nettverk for menn, Mannsnettverket G300, Kristent Nettverk, Den nordisk-katolske kirke, Den lutherske kirke i Norge og Det evangelisk-lutherske stift i Norge.
  • Konferansen vert halden i Salemkirken i Oslo 27. og 28. januar neste år.

EVANGELIST: Tekie Habte Goitom har et kall som evangelist. Det hender han taler på gudstjenestene i pinsemenigheten Berea. FOTO: Brit Rønningen

Fra tradisjonell til levende kristen

Tekie Habte Goitom er vokst opp i den eritreisk-ortodokse kirke, men nå er han aktiv i den eritreiske pinsemenigheten Berea som han synes har mye til felles med ImF.

BERGEN: Han skiller seg litt ut, som den eneste fra Eritrea, på ImFs lederkonferanse, Tekie Habte Goitom. En venn fra IM-kirken i Åsane har invitert ham.

– Jeg har vært på seminarene «Bruk og misbruk av tilgivelse» og «Fri og modig kristen» og nettverket «Samtale og veiledning», sier han til sambåndet.no.
Det er tredje gang han er på Lederkonferansen.

Medmenneske
– Hva synes du om lederkonferansen?

– Seminarene og nettverket har vært veldig lærerike. Det samme har også morgensamlingene vært.

– Hva er det viktigste du vil ta med fra lederkonferansen?

– Seminarene og nettverket handlet mye om det samme, hvordan være et medmenneske.

Til vanlig går Tekie i den eritreiske pinsemenigheten Berea. Menigheten holder til i Godvik bedehus i Laksevåg, Bergen som den kjøpte for to år siden. Siste søndag i oktober hadde menigheten innvielsesgudstjeneste i de nye lokalene.

– Vi tror på tjenestegavene som det står om i Ef 4, som er gitt av Herren. Og vi tror på nådegavene i 1 Kor 12, gitt av Den hellige ånd, og at disse er fordelt i menigheten for at de skal anvendes, sier Tekie når han skal forklare hva som kjennetegner pinsemenigheten Berea.

Evangelist
I Eritrea var familien hans aktive i den eritreisk-ortodokse kirke, men det var mer tradisjon, som han uttrykker det. Men i 2003 var det noen venner og slektninger som forkynte om Jesus og det Jesus har gjort, og det førte til at Tekie tok imot Jesus som frelser.

VELKOMMEN: Tekie Habte Goitom tar imot sambåndet.no i pinsemenigheten Bereas lokaler i Godvik bedehus. FOTO: Brit Rønningen

– Jeg har sterk tro på Jesus, og jeg opplever at jeg har et kall som evangelist, sier han.

Hver fredag går han i Bergen sentrum for å evangelisere.

– Hvordan er det å evangelisere i Bergen?

– Noen folk vil ikke høre, noen vil ikke ta imot løpesedlene vi deler ut, men noen er positive og vil høre og snakke. Av og til får vi vanskelige spørsmål, og det hender vi ikke klarer å forklare ting på norsk.

Norsk
Han kom til Norge i 2008 og har bodd flere steder i landet. I dag er han norsk statsborger, jobber som helsefagarbeider i et bofellesskap i Bergen kommune, er gift og har to døtre på 9 og 6 år. På fritiden følger han opp barna på håndball og turn.

– Så liker jeg å sykle og gå på tur, forteller han.

ImF
– Hva er forskjellig, og hva er likt mellom ImF og den eritreiske pinsemenigheten Bera Church som du er med i?

– Begge er evangelisk kristne og ønsker å forkynne evangeliet. Vi vil forkynne for hele verden, mens ImF konsentrerer seg om å forkynne i Norge. Vi velsigner barna våre og døper dem når de er kommet til bekjennende tro, mens ImF har barnedåp, sier Tekie Habte Goitom.

 

ÅPNE DØRER: Helge Åkernes introduserer Wybo Nicolai på Lederkonferansen. FOTO: Brit Rønningen

Mannen bak World Watch List besøkte Lederkonferansen

Nederlenderen Wybo Nicolai fra Åpne Dører utfordrer kristne i europeiske land til å lære av den forfulgte kirke for å være forberedt på forfølgelse når den kommer.

I over 30 år har han han reist i lukkede land, og han er også skaperen av World Watch List, en rapport som rangerer de 50 farligste landene å være kristen i, og som Open Doors står bak. Nå er Wybo Nicolai på ImFs lederkonferanse for å ha seminar om «Fri og modig kristen».

Deltakerne på seminaret får klar beskjed om å ikke ta bilde av ham, siden det vil kunne sette en stopper for hans reisevirksomhet.

Indre stemme
– Hvordan er vår opplevelse av å være kristen, spør Helge Åkernes når han skal introdusere Wybo Nicolai og temaet for seminaret.

– Vi kan bli karakterisert, misforstått, ikke lyttet til, satt på sidelinjen. Vi føler oss som kristne ikke helt trygge, ikke helt på plass. Det er utfordrende å være en motstrømsstemme. Vår utfordring er ikke ytre omstendigheter, men vår indre stemme i møte med omstendighetene, fremholder han.

Vladimir Poresh
Fra alle sine reiser har Wybo Nicolai møtt mange forfulgte kristne som likevel er det han vil kalle «frie og modige kristne». Han forteller om russeren Vladimir Poresh som var aktiv og evangeliserte på universitetet. Det var i Sovjetunionens tid etter 2. verdenskrig da russiske myndigheter ikke stengte kirkene, men infiltrerte dem ved at biskoper og prester var ansatt av KGB.

Poresh ble arrestert, og politiet spurte ham: «Hva er det du vil? Hva er det du ønsker?» «Vi ønsker å vinne hele verden for Jesus», svarte han frimodig. «Stopp», sa de.

– Jeg fikk møte ham senere og ventet å møte klage og bitterhet, men han var full av glede og brydde seg ikke om tiden i fengsel. Folk kom til tro, og han hadde forberedt seg på forfølgelse, forteller Wybo Nicolai.

Iran
I 2004 var han i en fjellandsby i Iran og skulle videre, men det var sent. Derfor spurte følget han reiste med, noen i landsbyen om det var trygt å passere fjellpassasjen. De fikk beskjed om at det var farlig og derfor best å vente til neste dag.

– Vi spurte landsbybeboerne hva slags mennesker som bodde der på andre siden av fjellpassasjen, og vi fikk til svar at det var muslimer og underforstått farlig å være konvertitt. Så lurte de på hvem vi var. Vi sa at «Vi er evangelister». «Hva er en evangelist?», spurte de. «Det er en som forteller om Jesus», svarte vi. «Interessant», sa de. Vi satt hele kvelden og natten og fortalte om Jesus. Det ble krangel om hvem som skulle gi oss overnatting. Senere fikk vi en liste på 117 mennesker som ventet på å bli døpt, beretter Wybo Nicolai.

Konvertering
På sine reiser i muslimske land har han spurt om hvordan kristne forholder seg til «dhimmi»-statusen (islamsk juridisk term i sharia-retten, betegner ikke-muslimer, først og fremst jøder og kristne, i et samfunn som styres etter sharia-rettens prinsipper, red.anm.). Nærmere bestemt om de aksepterer den, eller om de aksepterer konsekvensene av å utfordre den, inkludert forfølgelse. Svaret har ofte vært: «Nei, det er ingen konvertitter i våre kirker».

Tallene tyder imidlertid på noe annet. Wybo Nicolai viser til at de siste tiårene har flere muslimer blitt kristne enn de siste 1300 årene.

GUDSTJENESTE: Fra en gudstjeneste i Colombia. FOTO: Åpne Dører

Colombia
I 2017 var han på reise i Colombia og tok en taxi. Plutselig snur den.

– «Hvorfor snur du», spør jeg. Svaret lød: «Vi har ikke møtt noe motgående trafikk på en stund. Det betyr at det er veisperringer lenger fremme. Da vil de i beste fall stjele bilen, eller i verste fall stjele bilen og så drepe oss.»

På samme turen var han på en gudstjeneste i en kirke. Det var varmt, og vinduene var åpne, men folk utenfor og innenfor snakket så lavt og merkelig. Så var det noen som sa: «Det er trygt!» De hadde passet på.

– Når det er tydelig at det er noe som foregår i kirken, kan narkobander komme og presse folk til å bli med i deres bande eller drepe hvis de sier nei, forklarer Wybo Nicolai.

Europa: «antikristent»
Som kontrast til den forfulgte kirke beskriver han også situasjonen i europeiske land. Han peker på at aktive bibeltro kristne som gruppe har gått ned, og at bibelsk basert kristentro ikke har noen stor stemme.

– Det har gått fra prokristent til nøytralt til antikristent samfunn, oppsummerer Wybo Nicolai.

Evolusjon
Han argumenterer for sitt syn ved å trekke frem hvordan evolusjonsteorien har hatt konsekvenser for dagens europeiske samfunn.

– I Bibelen leser vi at vi er skapt av Gud i hans bilde. Men ifølge evolusjonsteorien er vi bare et dyr, det er ingen absolutt moralsk standard fra Gud, og det er ikke noe håp for dette livet og etter døden, forklarer Wybo Nicolai.

Endringen av flere europeiske land til antikristne samfunn mener han vi kan se i staten, rettssystemet, mediene, økonomien og i banksystemet.

– Jesus advarer oss – vi vil bli hatet av alle. Det er ikke et regionalt eller nasjonalt, men et globalt fenomen.

Konflikt
Håpet finner Wybo Nicolai i den forfulgte kirke, og han siterer Matt 5,10-12: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

– Det er utfordrende og alvorlig tale, og dette er ikke et budskap vi ofte hører. Vi hører mer om den inkluderende Jesus, men det er bare en del av helheten. Han beskriver oss som jordens salt og verdens lys. Det å bli kristen er å være salt og lys, og det vil også føre til konflikt med de rundt. Denne konflikten kan komme til Norge og Nederland, advarer Wybo Nicolai.

Han viser til Apostlenes Gjerninger der en kan lese om hvordan det kommer til konflikt når apostlene forkynner evangeliet.

– Men de fortsetter å forkynne. De forsøkte ikke å endre institusjonene. Det viktigste er at budskapet om Guds rike skal nå ut til jordens ende.

Forberedelse
Her mener Wybo Nicolai at kirkene i Europa har noe å lære av den forfulgte kirke.

– Vi må forberede oss på denne konflikten, denne kampen. Gud har talt alle hodehårene våre, så stor omsorg har han. Samtidig kommer han med en advarsel om at vi ikke skal være redd for den som kan drepe kroppen, men ikke mer. Vi tenker at døden er død, Jesus tenker på evigheten.

Han spør så hvordan kristne i Europa kan forholde seg til den forfulgte kirke og til det antikristne samfunnet de lever i.

– Vi har Jesus – den største gaven og det beste vi har. Når forfølgere kommer hit, vil Jesus være med deg, avslutter Wybo Nicolai.

HEIAGJENG: – Dere har en heiagjeng på fylket også, sa varaordfører for KrF i Agder fylkeskommune, Bjørn Ropstad, under markeringen av 20-årsjubileet til KVS Bygland. FOTO: PETTER OLSEN 

«Nei» ble til «ja» for KVS Bygland

Mot administrasjonens vilje stiller Agder fylkeskommune seg positiv til søknaden fra KVS Bygland om å få omdisponere 35 elevplasser fra idrettsfag til naturbruk og påbygg fra høsten 2023.

Vedtaket ble gjort med seks mot tre stemmer i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 27. september. Det var representantene fra Høyre, KrF, Frp og Sp samt Lill May Vestly – tidligere Partiet de kristne (PDK), nå uavhengig – som sikret flertallet. Forslaget ble satt fram av utvalgsleder Rune André Sørtveit Frustøl (KrF), som for øvrig også var til stede under markeringen av KVS Byglands 20-årsjubileum nylig. Aps to og SVs ene representant stemte imot. 

– Vedtaket gjør veien videre litt lettere, sier en glad rektor ved ImF-eide KVS Bygland, Steffen Røykenes, til Sambåndet.  

Vedtaket fra Agder er å anse som en høringsuttalelse. Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som skal ta den endelige avgjørelsen, og de må de gjøre innen 1. februar neste år.  

– Med Støre-regjeringen skal jo kommunenes holdning veie tyngre enn tidligere, og nå har Agder fylkeskommune talt, påpeker Røykenes. 

Påbygg

KVS Bygland har godkjenning for 65 elevplasser på idrettsfag som er satt på vent. Videre har skolen 45 plasser innen naturbruk fordelt på VG1, VG2 og VG3 (fra 2016) og 60 plasser innen bygg og anleggsteknikk.  

– Vi ser at vi nå kan være nødt til å avvise elever på grunn av lag kapasitet på enkelte linjer, skriver Røykenes i søknaden til Udir. 

Rektor viser også til at elever på bygglinjen ikke har den samme muligheten som på naturbruk, til å gjennomføre hele skoleløpet fram til studiekompetanse på KVS Bygland.  

– Vi har årlig flere elever som er frustrerte over at de ikke kan gå ferdig VG3 her hos oss, skriver Røykenes.

LETTERE: – Vedtaket gjør veien videre litt lettere, sier en glad rektor ved ImF-eide KVS Bygland, Steffen Røykenes. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ressurser

Det Agder fylkeskommune nå har stilt seg positiv til, er at KVS Bygland får omgjort 20 elevplasser på idrettsfag til utvidelse av naturbruk (totalt 65 plasser) og ytterligere 15 plasser fra idrettsfag til opprettelse av VG3 påbygging til generell studiekompetanse. Dersom vedtaket fra Udir blir positivt, vil skolen ha disse nye elevplassene tilgjengelige når søkningen til skoleåret 2022/23 starter. 

– Dette vil gjøre at vi kan utnytte ressursene på naturbruk bedre ved at det blir bedre klassefordeling. Vi har i all hovedsak de personalressursene vi trenger til den omdisponeringen av elevplasser som vi søker om, påpeker Røykenes 

Dersom skolen får innvilget – og klarer å fylle – de omdisponerte elevplassene, vil det dermed også ha en økonomisk gevinst. Med 50 elever på bygg og anleggsteknikk, 60 på naturbruk og 15 på påbygg, vil totalt statstilskudd utgjøre 18,5 millioner kroner i året, ifølge en tabell som er vedlagt søknaden. 

Innstilling

Fylkeskommunedirektøren i Agder innstilte overfor politikerne på å si nei til søknaden. Saksbehandleren argumenterer med at omdisponeringen kan føre til at tilbud om naturbruk og påbygg i offentlig skole i Setesdal kan bli truet av nedleggelse, og at det kan bli vanskeligere å få alle elevene ut i lære. 

– Alle våre elever har fått læreplass, repliserer Steffen Røykenes. 

Internatkapasiteten kan imidlertid bli en utfordring. Med 77 elever denne høsten har skolen ett rom ledig på internatet. Dersom alle elevene bor på dobbeltrom, kan det frigjøres sju plasser.  

– Om internatkapasiteten blir sprengt, kan modulbygg bli aktuelt, sier rektor Steffen Røykens ved KVS Bygland.

KONSENTRASJONSLEIR: Tiendeklasse fra Møre barne- og ungdomsskule Skodje var på tur til Krakow i vår. Her er de i Auschwitz. FOTO: Kristine Vik Magerholm

Elever tror ikke at holocaust skjedde

Plussreiser hjelper skoler med å søke tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme.

– Vår erfaring er at mange er uvitende og derfor likegyldige til temaet antisemittisme – det angår dem ikke. Likevel ser vi at når de får lære om holocaust og ulike menneskesyn, vekker det engasjement hos dem. Vi har også hatt elever som ikke tror at holocaust faktisk har skjedd. Det sier lærer Monica Volle ved Møre barne- og ungdomsskule Skodje, eid av ImF Sunnmøre, til Sambåndet.

Utdanningsdirektoratet (Udir) ga Plussreiser tilskudd til skoleturer i skoleåret 2021/2022 på litt over én million kroner. Tilskuddet er knyttet til handlingsplan mot antisemittisme og gjelder ungdomsskoler og videregående skoler.

– I skolens handlingsplan mot antisemittisme står det at skolen må ha en viss mengde undervisning om antisemittisme. Det er viktige verdier å få med seg, og vi lager gjerne slike turer, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

To- eller tredagersturer
Plussreiser arrangerer totalt om lag 50 skoleturer i året. Mange av dem kommer ikke inn under tilskuddsordningen, som turer for bibelskoler og folkehøyskoler. Reiseselskapet søker på vegne av  skolene om tilskudd fra Udir, som avgjør hvilke turer som får tilskudd. Program for turen må legges ved søknaden. Plussreiser overfører tilskuddet til skolene, som får det for hver elev som deltar. Det er øremerkede penger.

– Det er snakk om to- eller tredagersturer i Norge, og det er besøk til steder som HL-senteret (Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter), Rjukan, Grini og Jødiske museum. Det er også mange turer til Krakow og Berlin og til Israel. En får bare tilskudd for dager med antisemittisk innhold, ikke for reisedager og annet program, forteller Kindervåg Halsne.

DAGLIG LEDER Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser. FOTO: Sambåndet arkiv

I en oversikt fra Udir står det at Plussreiser for skoleåret 2021/2022 fikk tilskudd for 18 turer, som 13 skoler har gjennomført og til sammen 791 ungdommer har deltatt på. Skolene Danielsen Sotra, Møre Skodje, Møre Hatlehol og Møre Herøy, som har eierskap innen indremisjonsfamilien, er blant de 13 skolene. De 18 turene er inkludert i de nevnte 50 skoleturene som Plussreiser arrangerer.

Fra Skodje til Krakow
I vår hadde tiendeklasse ved Møre barne- og ungdomsskule Skodje klassetur til Krakow. Lærer Monica Volle forteller til sambåndet.no at skolen ønsker å gi elevene den opplevelsen, fordi den mener at tematikken er med og forme dem som mennesker. Elevene blir forberedt gjennom tverrfaglig arbeid i for- og etterkant av turene skolen har til Krakow. Programmet er innholdsrikt med besøk til både Auschwitz, Schindlers fabrikk og det jødiske kvarter. Plussreiser står for turplanleggingen i samarbeid med skolen.

– Målet for klasseturene våre til Krakow er at elevene skal lære om andre verdenskrig, holocaust og menneskeverd. Vi får oppleve sterke inntrykk om forfølging og utrydding av folkegrupper, samtidig som vi også fokuserer på at det skal være en kjekk og sosial tur. Når vi i tillegg vet at det er antisemittistiske strømninger i samfunnet også i dag, ser vi på dette som svært viktige turer, fremholder Volle og føyer til:

– Turen vil også hjelpe elevene til å løfte blikket, til å se temaet menneskeverd som noe større enn det som er knyttet til andre verdskrig, og relatere det til dagsaktuelle saker i samfunnet.

INITIATIV: Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti, tidligere stortingsrepresentant fra Vest-Agder. FOTO: STORTINGET

Dannelsesreise
Det var stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) som kom med forslaget om å sette av penger på statsbudsjettet til tilskudd til skoleturer som del av handlingsplan mot antisemittisme. Det skjedde da han satt i utdanningskomiteen i forrige stortingsperiode.

– Mange skoler, elever og foreldre syntes at disse turene var en god dannelsesreise. For mange unge har en slik tur betydd mye og preget dem videre i livet. Problemet var at skolene ikke hadde råd til å dekke kostnadene ved en slik tur, og noen kommuner hadde ikke økonomi til å støtte skoleturer, sier Grøvan til Sambåndet.

Tredel
Hans forslag var at staten kunne dekke 1/3 av kostnadene ved slike skoleturer.

– Vi fikk gjennomslag. Det var en allmenn tanke at dette var det viktig å støtte, fortsetter Grøvan.

Det ble vedtatt at 15 millioner kroner over statsbudsjettet skulle brukes per år som tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme, og det kom inn i budsjettåret 2019.

Viktig
– Det var en viktig og riktig satsing. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at tilskuddsordningen var avgjørende for at disse turene kunne bli realisert. Det er en sentral tematikk i lærerplanen. For meg personlig og for KrF er det en utrolig viktig sak at unge får innsikt i det som skjedde med jødene i mellomkrigstiden og under 2 verdenskrig. Det er viktig i dannelsen, fremholder Hans Fredrik Grøvan.

En kortere versjon av denne saken ble først publisert i Sambåndet nr. 10/22.