BERGEN: Det er boklansering på NLA Høgskolen, campus Sandviken i Bergen. Professor emeritus Njål Skrunes har nylig utgitt en kommentar til Johannes’ Åpenbaring, «Trøst for Guds menighet. Johannes Åpenbaring – En kommentar». Nå intervjues forfatteren av Torgeir Landro, prorektor for forskning og formidling ved NLA Høgskolen.

Først får Skrunes spørsmål om hvor lenge han har holdt på å jobbe med denne kommentaren.  Skrunes svarer at det ligger cirka to årsverk i arbeidet med boken. Så opplyser han om at de fleste store internasjonale kommentarene til Johannes’ Åpenbaring er skrevet av folk som er rundt 70 år og altså på slutten av sitt akademiske liv.

Ble utfordret
– Bakgrunnen for at jeg begynte på denne kommentaren, er at jeg opp gjennom årene har hatt mange bibeltimer om de siste ting. Så ble jeg litt tilbaketrukket og litt reservert når man kom til Johannes’ Åpenbaring, for jeg opplevde at det var en bok som utfordret ganske mye. Den var spesiell i språkbruk og spesiell i innhold, sier Skrunes.

I tillegg påpeker han at det er mange teorier om hvordan man skal forstå Johannes Åpenbaring.

– Det gjorde at jeg tenkte du må ha god tid for å kunne sette deg inn i den. Så ble det utsatt og utsatt, inntil da jeg for vel to år siden konstaterte at «skal det bli, så må det bli nå», forteller Skrunes.

Språkbruk

Han forklarer at Johannes’ Åpenbaring er skrevet til syv menigheter i Lilleasia, dagens Tyrkia,

– De som levde den gangen i de menighetene, kjente Det gamle testamentets terminologi.  Deres språkverden var betydelig annerledes enn vår, slik at de levde i Det gamle testamentets språkverden. Derfor var det nok atskillig mer gjenkjennelig enn for oss i dag som kanskje ikke har den samme språkverdenen. Der er ingen bok i Det nye testamentet som er så gjennomsyret av en gammeltestamentlig språkbruk som denne boken.

Strid
Intervjuer Landro fremholder at det har vært strid om hvorvidt Johannes’ Åpenbaring burde være med i Bibelen.

– Det kan være flere grunner til at det var strid om det, men én tidlig grunn var montanismen, en profetisk bevegelse i oldkirken. Denne bevegelsen kom i miskreditt og var ekstrem og ble satt på sidelinjen sammen med deres måte å bruke nytestamentlige tekster på. Spørsmålet kom opp: «Bør denne Johannes’ Åpenbaring med?»

Luther

Ifølge professoren var også Martin Luther en periode noe tilbakeholden nå det gjaldt spørsmålet om hvorvidt Johannes’ Åpenbaring hørte med i kanon.

– Det har også sin historiske bakgrunn. På 1520-tallet var det en rekke bevegelser som leste seg opp på Johannes’ Åpenbaring og brukte den til revolusjonære fremstøt mot myndighetene. Luther tok sterk avstand fra disse bevegelsene som var krigerske i sin måte å nærme seg samtiden på. Etter hvert kom Luther til å bruke boken atskillig mer aktivt selv, og han så at der er et budskap i denne boken som gjelder til alle tider, sier Skrunes.

Trøst og realisme
– For en del er denne boken en lukket bok, og du har valgt å kalle den trøst for Guds menighet. Hva gir Johannes’ Åpenbaring som andre bøker i Bibelen ikke gir, spør Landro.

– Kapittel 4 og 5 er framstiller Gud som den suverene som sitter på Guds trone og er den som styrer hele verden. Kapittel 5 stanser ved Jesus som Guds lam som brakte frelse inn i verden, og der ligger det teologiske grunnlaget. Det grunnlaget er det alltid en trøst i for Guds menighet, svarer Skrunes og legger til:

– For det andre forholder Johannes’ Åpenbaring seg til et voldsomt realistisk bilde av virkeligheten. De menighetene han skriver til, er kjent med forfølgelse og forførelse. De lever i spenningen, og vi lever i det som kan kalles verdenssmerten som synden hadde brakt inn. I denne livssituasjonen er det alltid en kamp for å leve en kristen tro ut og inn i den situasjonen.

Tekst-nær
Når det gjelder ulike teorier og måter å forstå Johannes’ Åpenbaring på, er Skrunes’ anliggende at boken må leses nøye, vers for vers, for å bli tett på teksten.

– Det aller viktigste er å lese teksten så nøye som overhodet mulig og la teoriene ligge i bakgrunnen. Først teksten, så får vi danne de større oversiktsbildene etterpå. Jeg kaller boken min for nøktern, tekst-nær og åpenbaringsorientert. Jeg tror jeg er forholdsvis nøktern i måten å tolke teksten på.

Endetiden
Helt til slutt spør Landro Skrunes om det i Johannes’ Åpenbaring er noen holdepunkt for at det er tegn i tiden på at nå kommer enden og fullendelsen. Skrunes trekker frem at en egenart i Johannes’ Åpenbaring når det gjelder endetid, er det universelle perspektivet, og at den derfor treffer tiden vi lever i.

Det universelle perspektivet forklarer han slik:

– Johannes’ Åpenbaring angår alle folk, hele skaperverket. Den er ikke opptatt av Israel og Israels frelse, men den er altså universell. Så er det et perspektiv hvor de destruktive kreftene både i skaperverket, samfunn og mellommenneskelige forhold, forsterker seg i sine uttrykksformer.

Destruktive krefter

Disse destruktive kreftene tror Skrunes folk i andre deler av verden – som Afrika og Asia – kjenner mer på enn det nordmenn gjør. Vi lever i et velstands- og velferdssamfunn der staten tar et ansvar for befolkningen.

Ifølge Skrunes er et av kjennetegnene på hvordan ondskapen manifesterer seg og går igjen i vår verden, forfølgelsen av den kristne menighet.

– Det uttrykker seg som motstand mot Guds ord og vitnebyrdet om Jesus Kristus. Det er noe av den virkeligheten vi lever i, i dag. Det bibelske materialet taler om fødselssmerter som går forut for fullendelsen, som gjør at der er noe som er gjenkjennelig. Så må vi hele tiden ta med oss Jesu ord om å ha sagt det før det skjer, for at vi skal tro når det skjer, avslutter Skrunes intervjuet.

Omfattende
Etterpå tar forfatteren seg til noen spørsmål fra Sambåndet.

– Hvorfor en kommentar om akkurat Johannes’ Åpenbaring?

– Det er den boken som har den mest omfattende tekst om endetiden.

Sentral del

– Hvorfor er du så engasjert i det med endetiden?

– I Det nye testamentet omtales endetiden i samtlige skrifter bortsett fra brevet til Filemon. Det er en integrert, sentral del i Det nye testamentet. Forsømmer vi det, forsømmer vi noe av det nytestamentlige budskapet. Det står mye mer sentralt i Det nye testamente enn det vi kanskje tror i vår tid.

Frelsesplan

– Hva vil du si er hovedbudskapet i Johannes’ Åpenbaring?

– Det er et trøstebudskap, og så er det et budskap om hvordan Gud vil fullføre sin frelseshistoriske plan. Det er et budskap om fullendelsen, en ny himmel og ny jord, sier Njål Skrunes.

En kortere versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 7/25, som kom ut 15. oktober.