Bakgrunnen er at det er dannet en menighet på Nærbø på Jæren, der flere av medlemmene har bakgrunn i bedehusmiljøet. Kilden menighet vedstår seg hovedpunktene i den kalvinske læren og er trolig den første kalvinske menigheten i Norge – og det «midt i ImF-land».

ImF Rogaland, ved kretsleder Torgeir Lauvås, skal ha ros for både å ha hatt møte med de to unge eldstebrødrene i denne menigheten, og for å ha tatt initiativ til et informasjonsmøte om den kalvinske læren og ny-kalvinismen.

I redaksjonens arbeid med denne saken har vi tilegnet oss grunnleggende kunnskaper om kalvinismen, slik den framstilles i Arne Helge Teigens orienteringsbok (anmeldt i bladet). Eldstebroren og de to menighetsmedlemmene vi har intervjuet, framstår både som sympatiske, oppriktige og bibelkyndige, men selve lærepunktene gir oss grunn til å advare mot den kalvinske læren.

Særlig gjelder dette punktet om «ubetinget utvelgelse». Det går ut på at Gud har bestemt hvem som skal bli frelst, og hvem som skal gå fortapt, før det enkelte menneske ble til. Gud styrer verden etter «evige dekreter». Selv om Gud har et «begjær» etter å frelse alle mennesker, setter dekretene grenser for dette begjæret. At en allmektig Gud skal la seg begrense av seg selv, framstår for oss som en selvmotsigende tanke.

Vi vil også trekke fram punktet om «uimotståelig nåde», som er nært knyttet til utvelgelsen. De som er forutbestemt til frelse, blir gjenstand for Guds nåde og derfor omvendt til Gud, uavhengig av om de selv vil eller ikke. For de som er forutbestemt til å gå fortapt, derimot, har innbydelse til omvendelse ingen frelsende effekt. Bare de utvalgte opplever et indre kall og får en fornyet vilje som setter dem i stand til å tro. De som ikke er utvalgt, opplever ingen forandring, selv om de får høre evangeliet.

Hvordan disse to lærepunktene skal kunne sammenholdes med Bibelens budskap om en Gud som har utvalgt oss i Kristus (Efes 1,4), vil at alle mennesker skal bli frelst (1. Tim 2,4) og som sier at troen kommer ved forkynnelsen som en hører (Rom 10,17) – for å nevne bare tre skriftsteder – framstår for oss vanskelig å se.

Vissheten om å være blant de utvalgte, i kalvinsk forstand, forankres i erfaringer en får som en kristen, med henblikk på tro, gode gjerninger og Åndens frukter. Vi vil i stedet fastholde 1. Joh 5,13: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn». Og «dette» som Johannes her skriver om, handler om Sønnen. Ikke om å være utvalgt, men om å eie og tro på Ham.