Signe Sandsmark - Sambåndet

– Dei kristne friskulane fungerer som eit alternativ for elevar som har hatt negative opplevingar i den offentlege skulen, seier forskar ved NLA Høgskolen.

Ei ny undersøking blant foreldre på kristne friskular viser at mange vel slike skular fordi dei har hatt negative erfaringar i den offentlege skulen.

– På grunnskulane er det over 21 prosent som svarer dette. Det vil seie meir enn kvar femte elev. Det er mange, seier Gunhild Hagesæther som er professor II ved NLA høgskulen i Bergen.

Ho har saman med seniorrådgivar i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Signe Sandsmark, gjennomførd undersøkinga blant foreldre ved grunnskular og vidaregåande private skular som er godkjent utfra paragrafen i friskolelova om kristen grunngiving.

Lettare å velje friskule

Hagesæther trur det er lettare for foreldre til barn som blir mobba, å velje ein kristen friskule framfor å flytte barnet til ein annan offentleg skule.

– Eg trur det er meir sosialt akseptert å grunngi valet om skuleskifte ut frå kva skulen står for, seier ho.

Forskaren meiner undersøkinga kan brukast som eit argument for statsstønaden til kristne friskular.

– Det er viktig at denne gruppa får tilgang til dette alternativet uavhengig av foreldra sin økonomi. Eg vil forsvare desse skulane sin rett ut frå at dei er viktige som alternativ til den offentlege skulen, seier Hagesæther.

Ikkje berre kristne

Undersøkinga viser òg at blant elevane på kristne friskular har 92,3 prosent foreldre med kristen bakgrunn.

– Det er likevel så mange som 7,7 prosent som har ei anna livssynstilhøyrsel eller ikkje er medlemer av noko livssynssamfunn. Av dei som kjem frå andre trussamfunn, finn vi flest muslimar og hinduar, men også foreldre som er buddhistar, jødar, Jehovas vitnar og mormonarar, seier Sandsmark.

For Hagesæther var ikkje dette overraskande.

– Det er ei stadfesting på oppfatninga vi i samanhengane våre har om tilstanden ved dei kristne skulane. Dei er ikkje livssynshomogene sjølv om kristne livssyn dominerer, seier ho.

Les òg: Kristne friskoler kartlegges

Mindre skular

Over halvparten av foreldra i undersøkinga grunngir skulevalet med eit godt sosialt miljø. Hagesæther trur særleg storleiken til skulane har mykje å bety her.

– Mange av dei kristne skulane er relativt små, noko som gjer det enklare å oppdage mobbing. Det kan òg vere lettare å finne ei god løysing på eit eventuelt mobbeproblem på ein liten skule, seier ho.

Forskaren trur å flytte til ein friskule kan vere til hjelp både for mobbeoffer og elevar som motvillige blir trekte inn i å delta i mobbing.

– Også mobbing på små skular

Allereie i august i fjor var KPK i kontakt med Kunnskapsdepartementet etter innsyn i funna i undersøkinga. Kunnskapsdepartementet er ikkje av same oppfatning som NLA-forskaren når det gjeld storleiken til skulane.

– Utdanningsdirektoratet utarbeidde for eit par år sidan ei eiga oversikt over skulane med dei høgaste mobbetala. Denne lista inneheld òg mange private skular, medrekna somme kristne skular. Oversikta viser òg at mobbetala er svært høge på mange små skular, skreiv daverande statssekretær Birgitte Jordahl i ein e-post til KPK.

Ho meiner at klassestorleik i seg sjølv ikkje er ei forklaring på mobbing.

– Det som er viktigast, er god skuleleiing og kompetente lærarar. Det betyr vaksenpersonar som forstår kva mobbing handlar om, som aktivt grip inn no dei ser mobbing og som arbeider systematisk og langsiktig for å nå resultat, seier ho.

– Ikkje godt nok

Kunnskapsdepartementet synest ikkje det blir gjort nok for å førebyggje mobbing og støtte mobbeoffer i skulen.

– Arbeidet har ikkje vore godt nok, men det gjeld både i offentlege og private skular. Mobbetala i norsk skule har gjennom fleire år vore altfor høge, seier Jordahl.

Ho meiner dei må forbetre seg på mange område.

– Regjeringa gjennomfører no ei rekkje tiltak som skal setje skulane betre i stand til både å førebyggje og handtere mobbing. Dei tre viktigaste verkemidla er styrking av skulane og kommunane sin kompetanse, eit betre regelverk og tiltak som gjer det lettare for mobbeoffer og foreldra deira å finne hjelp og informasjon om korleis dei kan nå fram med konkrete mobbesaker.

Mobbaren må flytte

Ifølgje regjeringa sin politikk mot mobbing er det mobbaren, og ikkje mobbeofferet, som skal måtte byte skule dersom ein situasjon er fastlåst.

– Vi har presisert at det må vere mobbaren som må byte skule, ikkje mobbeofferet, dersom alle andre løysingar er prøvde ut. Når vi likevel opplever at det er mobbeofferet som skiftar skule, må det vere fordi fleire foreldre opplever at barna sin skule ikkje arbeider godt nok mot mobbing, seier Jordahl.

Ho meiner det er uheldig at elevar som opplever mobbing, må byte skule for å sleppe unna mobbinga.

– Vi har derfor forslått ei aktivitetsplikt for skulane slik at skular og kommunar får eit klarare ansvar for å gjere noko med mobbeproblemet. KPK

Nå skal det dokumenteres om kristne friskoler er kristne gettoer eller ikke.

– Det er kommet kritikk mot kristne friskoler om at det bare er kristne som går der. Nå vil vi dokumentere om det stemmer eller ikke. Vi vil være åpen om hva som kommer frem i undersøkelsen, sier generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Jan Erik Sundby, til Sambåndet.

Han henviser til undersøkelsen som er på gang for å kartlegge livssynsbakgrunnen til elever som går på kristne grunnskoler og videregående skoler. Undersøkelsen blir gjennomført av seniorrådgiver Signe Sandsmark, KFF og professor Gunhild Hagesæther, NLA Høgskolen.

Stort mangfold
– Mitt inntrykk er at det på våre skoler er stort mangfold, men det varierer fra skole til skole. Elevene ved våre skoler har forskjellig livssyn og religiøs bakgrunn og kommer fra forskjellige kirkesamfunn. Jeg forventer å se noe av dette igjen i undersøkelsen, svarer Sundby på spørsmålet om hva han forventer at undersøkelsen vil vise.

Det er 83 grunnskoler og 32 videregående skoler som er godkjent på kristent grunnlag i Norge. På disse skolene går det ca 14.500 elever. Alle foreldre med barn på 2., 6. og 9. trinn og i vg1 er inkludert i undersøkelsen og svarer på et spørreskjema.

Riktig bilde
Signe Sandsmark forklarer hvorfor hun og Hagesæther har satt i gang denne undersøkelsen.

– Vi ønsker å bidra til å gi et riktig bilde av livssynsbakgrunnen til elevene ved kristne friskoler i Norge og årsakene til skolevalget, sier hun og peker på det som står i veiledningsbrevet til foreldre:

«Politikere, journalister, skolefolk og andre gir ofte uttrykk for meninger om hvem som går på kristne skoler og hvorfor de går der. Skolene blir av og til oppfattet som skoler der eiermenighetens barn eller kristne barn generelt blir isolert fra andre barn og unge og at dette vanskeliggjør integrering i storsamfunnet.»

– De som kjenner skolene, vet at det som sies, ikke alltid gjenspeiler virkeligheten, men det finnes ikke tallmateriale som gir en korrekt beskrivelse av disse skolene samlet sier Sandsmark.

– I foreldrebrevet skriver dere at «Det er viktig for samfunnet og for den generelle holdningen til kristne skoler at diskusjonen om disse er faktabasert.» Kan du si noe mer om hvorfor det er viktig?

– Det er viktig fordi friskoler generelt og religiøst baserte skoler spesielt er omdiskutert, og da er det essensielt at diskusjonen om disse skolene baseres på fakta og ikke på synsing eller erfaringer med én enkelt skole, svarer Sandsmark.

Litt både og
Rektor Knut Einar Tokheim ved Møre Barne- og ungdomsskole har et blandet forhold til at livsynsbakgrunnen til elevene ved skolen hans skal kartlegges.

– Det er litt både og. På den ene siden er det interessant å vite noe om elevene livssynsbakgrunn og hvorfor foreldre velger kristen skole. Samtidig har vi ikke så lyst til å ha så mye oppmerksomhet på akkurat de tingene. Vi skal være tydelige på at alle er velkommen uansett, sier han.

Han tror undersøkelsen vil få frem at det er et mangfold ved kristne friskoler.

– Jeg tror vi vil se litt deling, at noen bevisste kristne foreldre har valgt kristen skole fordi det er en kristen skole, andre har valgt kristen skole fordi den ligger i nærheten og noen fordi de ønsker et alternativ. Hvor mange som havner i hver av disse kategoriene, vet jeg ikke. Så tror jeg vi vil se høyere antall kristne enn i den offentlige skolen, men ikke så veldig, kanskje 50-50.

Behov for kartlegging
– Jeg synes det er kjempefint at det blir kartlagt hvorfor folk velger kristne friskoler, og det er interessant å se hva slags bakgrunn de har, sier rektor Jeanette Vesetvik ved Molde friskole.

Hun tror også det kommer frem at folk velger kristne friskoler av forskjellige grunner, og at de har forskjellig bakgrunn.

Rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule synes det er veldig bra med en slik undersøkelse.

– Elevene har forskjellige bakgrunn, og det er bra at det kommer frem. Jeg tror den vil vise at elevene har en differensiert bakgrunn. De er ikke noen homogen gruppe. Hos oss tror jeg likevel at elevene mer kommer fra ulike kirkesamfunn enn med ulike livssyn, sier han.

– Jeg forstår at de har behov for en slik kartlegging. Enkelte har forutinntatte meninger om kristne friskoler. Vi vet at hos oss har vi et mangfold, og det er vi glad for. Det er bra at det faktisk blir dokumentert, sier rektor Frode Monsen ved Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra. Han regner med at undersøkelsen vil vise dette mangfoldet.

– Jeg er ganske sikker på at det blir tilbakemeldingen fra oss, tipper Monsen.

Sandsmark tror også at de vil få dokumentert at der er et mangfold ved kristne friskoler.

– Vi regner med at undersøkelsen vil vise at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes livssynsbakgrunn, og vier er spent på hva vi konkret finner.

Ifølge henne skal resultatene etter planen presenteres utpå høsten, blant annet på KFFs skolelederkonferanse i oktober.

Les mer om kristne friskoler i temaseksjonen i Sambåndet denne uka

Tag Archive for: Signe Sandsmark

Mobbeoffer vel kristne friskular

Kristne friskoler kartlegges