Det er tre år siden Ståle Sandbekken fikk inspirasjon til å lese en bok om forhandling og konfliktløsning, noe som ga mersmak. Så langt har Sandbekken lest rundt 60 bøker om emnet. Ellers er han odelsgutt, bor på Toten, har hatt ansvar for innkjøp og logistikk, utdannet agronom og landbruksøkonom og har tatt coaching og holder på med master i organisasjon og ledelse på BI hvor han også har tatt forhandlinger. Så er han engasjert i Normisjon som predikant og bibeltimeholder og leder av en ungdomsklubb, en paintballklubb, for ungdommer fra 14-20 år, med 60-80 medlemmer.

Ro i konflikt
− Jeg har lange ører hvis jeg hører om noen som er i konflikt. Jeg bruker å si at jo mer de blir rød i toppen de som er involvert, jo mer har jeg ro og trivsel, forteller Sandbekken.

Sambåndet treffer ham på et sted hvor det er god bruk for folk som kan forhandle og løse konflikter, nemlig Israel. Vi er på samme studietur, i regi av Si-Reiser og deres samarbeidspartnere Amiel Tours og Immanuel Tours. Sandbekken er blitt invitert fordi han er en potensiell reiseleder. Han har vært reiseleder til Edinburgh og i Norge.

− Den roen og trivselen jeg har, får en bekreftelse i at jeg får energi av at andre inviterer meg inn i sine konflikter. Like mye indre som ytre bekreftelse. Når det gjelder konflikter generelt, kjenner jeg på viktigheten av å vinne tillit, og å være ydmyk og tålmodig. Det krever tillit å klare å skille sak og person, jobbe for å oppnå underliggende interesser og behov, foreslå nye løsninger og å finne objektive målekriterier, forteller Sandbekken videre.

Han opplever at han stadig blir involvert i større konflikter på høyere nivå. Hans erfaringer er fra familiekonflikter og konflikter blant ungdom. Når vi møter ham, er han involvert i et prosjekt som rådgiver for å løse en konflikt.

− Jeg synes det var spesielt og underlig å bli spurt i fjor, etter å ha lest mye stoff om konfliktløsning.

Nåde og sannhet.
− I coaching ble jeg veldig bevisst på å lytte til andre. Det er en viktig egenskap i konfliktløsning. Det er viktig å prøve å forstå den andre. Så er det mye inspirasjon fra Bibelen om å ta vare på enker, farløse og flyktninger og jobbe for rettferd og sannhet.

Ordet i Joh. 1,14 om Jesu herlighet, full av nåde og sannhet, er noe Sandbekken særlig henter inspirasjon fra.

− For å komme videre i en konflikt, må en snakke sant om livet, og vi må prøve å møte den andre parten med nåde og raushet. Hvis vi har to sannheter, kan begge være sanne, og da blir det gjerne konfrontasjon. Hvis vi møter kun med nåde og raushet, kan det bli likegyldig og usant. Dette er kjernen av hva jeg kan hjelpe med i konflikter. Sannheten må på bordet. Og vi må få raushet og forståelse på bordet. Folk søker å få bekreftet sin sannhet. Men jeg må være veldig bevisst at der er flere versjoner av sannheten.

Store drømmer.
I det dette publiseres, er Sandbekken på et firedagers kurs i forhandlinger og ledelse ved Harvard Law School, som går 13.-16. april, med tema: Å forholde seg til vanskelige folk og problemer. Siste dagen er det et fordypningsseminar med Robert Mnoonkin om å forhandle med Djevelen, eller om grensen for hvor langt en vil strekke seg, og når en velger å prinsipielt stå utenfor forhandlinger.

Kun få måneder før han ble spurt om å være rådgiver i fjor, var Sanbekken i USA på feriereise og benyttet anledningen til å gjøre seg kjent med mulige kurs på Harvard. Noen måneder senere brukte han honoraret fra oppdraget til å betale kursavgiften til sitt første kurs ved Harvard.

− Kurset på Harvard er dyrt, men jeg har fått mulighet til å delta, fordi jeg er blitt sponset av tidligere samarbeidspartner, og jeg har sagt nei til økonomisk bonus for å delta, sier Sandbekken for å få frem at det betyr mye for ham å delta på det kurset.

− Jeg føler jeg bærer på store drømmer, noe som er litt skummelt. Nå ønsker jeg å fullføre master på BI og gå tilbake til næringslivet, for å få flere erfaringer og større nettverk som jeg senere kan trekke veksler på for senere å jobbe med konfliktløsning, sier Sandbekken.

Etter Israelsturen var han veldig fornøyd.

− Reisen har vært en stor inspirasjon til å komme tilbake til Israel, med og uten grupper. Det var også en inspirasjon til å lese Bibelen, holde bibeltimer og andakter og fortelle andre om reiseerfaringene, er hans konklusjon.