Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener Stålsett-utvalgets forslag om at barn fra 12 år må gi skriftlig samtykke dersom foreldrene vil at de skal gå i en privatskole, både innebærer forskjellsbehandling av barn og mistenkeliggjøring av foreldre som velger andre skoler enn de kommunale.

I en høringsuttalelse til Kulturdepartementet om Stålsett-utvalgets utredning «Det livssynsåpne samfunn» framholder KFF at utvalget synes å mene at den offentlige skolen er nøytral og ikke gir livssynspåvirkning.

– Alle har rett på religionsfrihet, inkludert frihet til å ha et ikke-religiøst livssyn. Men barn er ikke voksne, og deres frihet vil derfor måtte arte seg annerledes. Den viktigste forutsetningen for religionsfrihet er innsikt i hva religion er og hvilke valg de har, derfor er barns religionsfrihet i stor grad ensbetydende med å gi dem erfaringer og innsikt som kan legge grunnlag for valg etter som de vokser til. Forslaget om skriftlig samtykke tydeliggjør den største utfordringen på dette området, som etter KFFs mening er religionsfriheten til det store flertallet av barn som ikke engang vet at de har noe valg, skriver KFF i høringsuttalelsen.

Utgangspunkt for selvstendige valg
KFF mener at de fleste i den offentlige skolen ikke vet at skolen påvirker dem både når det gjelder tro, menneskesyn og etikk.

– De vet ikke at det finnes skoler som kan gi dem et grunnleggende annet syn på livet. De vet ikke nok om kristen tro eller andre religioner til å ta et informert valg. Mange møter samme kultur og samme sekulære livssynspåvirkning både hjemme, på skolen og i samfunnet generelt. De barna som vokser opp i et bevisst religiøst hjem og kanskje i tillegg går på en religiøs friskole, kan i vårt samfunn ikke unngå å vite at det finnes alternativer. De har derfor et helt annet utgangspunkt for selvstendige valg på livssynsområdet, og dermed også et bedre grunnlag for å vise toleranse, argumenterer KFF.

Forbundet, som representerer cirka 120 private skoler og høyskoler, mener at i den grad barn skal høres og bestemme hvilken skole de skal gå på, må reglene være like for alle, uansett om barna skal gå i privat eller offentlig skole.

– Dersom det er en innskrenking i barns og unges selvstendige tros- og livssynsfrihet at foreldrene bestemmer at de skal gå på en privatskole, er det en like stor innskrenking at foreldre bestemmer at de skal gå på offentlig skole, sier KFF som presiserer at de mener at barn skal høres når det gjelder skolevalg, men går mot forslaget som gjør at skoler tvinges til å kreve skriftlig samtykke.

Livssynet må kunne prege all undervisning
KFF imøtegår også utvalgets forslag om at en religiøs skole bare får lov til å være religiøs i religionsundervisningen, pluss i samlinger utenom undervisningen.

– Utvalgets forslag vil føre til at religiøse skoler formidler kunnskap basert på et spesifikt religiøst livssyn i ett fag og kunnskap basert på et sekulært livssyn i alle andre fag, mener KFF som sterkt hevder at det må være skolens eiere, det vil si skolens styre, som avgjør i hvilke fag og på hvilken måte skolens grunnlag skal vise igjen.

At utvalget vil ha større kontroll med religiøse skolers læreplaner, ser KFF som et annet utslag av forskjellsbehandling mellom private og offentlige skoler.

Generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby sier til KPK at man lever godt med den godkjenningsordningen som er i dag, men ikke med en innstramming av ordningen.

Han sier at utvalget synes å være opptatt av at det er de religiøse privatskolers lovlydighet som må kontrolleres, og at det er fremtiden til de religiøse privatskolenes elever man er bekymret for.

– Det må være like viktig at de offentlige skolene faktisk underviser det de skal, også om religion, sier Flateby.

Åpne for alle
KFF argumenterer også mot Stålsett-utvalgets utsagn om at religiøst baserte skoler i stor grad er innrettet mot trossamfunnets egne medlemmer, eller barn av trossamfunnets medlemmer, og at støtten til disse skolene derfor kan beskrives som en støtteordning og ikke som tilskudd til skolegang. KFF presiserer at kristne privatskoler er åpne for alle. Dessuten at det er økonomisk vanntette skott mellom skole og menighet eller trossamfunn, og at statstilskuddet til skolene derfor ikke kan betegnes som støtte til trossamfunnet.

– Behold formålsparagrafen
Et flertall i Stålsett-utvalget ønsker en endring i skolens formålsparagraf slik at den legger vekt på grunnleggende verdier uten å knytte dem til bestemte tradisjoner. Om dette forslaget sier KFF at en skole som ikke synliggjør hvor den har verdiene sine fra, ikke er nøytral, men utydelig og derfor ikke noen god oppdrager. KFF ville gjerne hatt en formålsparagraf i opplæringsloven som hadde en tydeligere forankring i kristen tro. Samtidig innser man at de nåværende formuleringer er slik det politiske kompromisset ga grunnlag for. På den bakgrunn anbefaler KFF at man ikke endrer dagens formålsparagraf. KPK