Barneforkynner Linn Sirevåg i ImF-Ung og venninnen Elisabeth Skappel som studerer i Danmark, har lyst til å oppleve Norge, og sommerferien er en god tid til å gjøre nettopp det.

− Vi har ikke reist så mye Norge, og ikke i Nord-Norge, forklarer Sirevåg.

Mye dårlig vær
Venninnene gjør det på en miljøvennlig og sprek måte. Den 1. juli fløy de fra Stavanger til Honningsvåg og dro til Nordkapp. Derfra har de syklet, og planen er å sykle Norge på langs, og de overnatter i telt. Når sambåndet.no ringer, er de fem-seks mil fra Trondheim, og de holder seg til kystveien.

− Det har vært mye dårlig vær og kaldt, men det har også vært oppholdsvær. Vi har hatt soldager og sol innimellom. I Lofoten var det dårligst vær. Teltet er ganske bløtt når vi pakker det sammen om morgenen, men det er tørt inni. Vi må passe på å få det opp når vi skal raste om kvelden, slik at det blir tørt når vi skal sove, forteller Sirevåg.

Overnatting og mat
− Hvor slår dere opp teltet?

− Vi sover på plener rundt forbi, nær en bensinstasjon eller campingplass eller lignende, slik at vi får gått på do. Vi dusjer en gang i uken. Vi dusjet i Tromsø og Bodø. Vi lukter godt.

Kommende natt blir det nok dusjing igjen. Da skal de ikke overnatte i telt, men hos noen venner i Trondheim. Og neste dag tar de seg kanskje fri fra syklingen.

− Hvordan er det med mat?

− Vi har med knekkebrød som vi spiser til lunsj, og havregrynsgrøt til frokost. Vi har stormkjøkken. Så kjøper vi inn mat, så vi kan lage noe om kvelden. Men vi har spist mye på restauranter, cafeer og gatekjøkken. Om kvelden er vi gjerne for trøtte til å orke å lage noe mat.

Kristne klistremerker
Sirevåg og Skappel ønsker å la andre trafikanter se hva de står for. Derfor har de kristne klistremerker hvor det står Jesus og klistremerker for Kristen Idrettskontakt (KRIK) på sykkelveskene.

− Det er fordi det var en unik mulighet for folk å se at vi er kristne og få gang samtaler om tro og Jesus. Men vi har ikke fått noen slike samtaler. Vi har ikke fått noen reaksjoner på klistremerkene. Det er i grunnen merkelig. Folk må jo se det. Kanskje folk redde for å spørre, undrer Sirevåg.

To danske gutter
Bare to danske gutter var ikke redde for å spørre.

− I går opplevde vi at to danske, kristne gutter som var på sykkeltur, tok oss igjen og ville vite hvem vi var. De hadde sett klistremerkene våre. De hadde ikke slike klistremerker. Vi syklet i lag flere mil, forteller Sirevåg som er glad for at guttene dukket opp.

− Sykkelen min laget en merkelig lyd. Vi hadde bedt om at det måtte ordne seg. De to danske guttene hadde med seg utstyr og skrudde og fikset det på en to tre. Det var som om de var et bønnesvar, fortsetter hun.

God form
Venninnene merker at all syklingen styrker kondisjonen.

− Formen er bra. Vi begynner å sykle fra cirka titiden om morgen og holder på til klokken seks-syv om kvelden, og sykler cirka 12 mil om dagen. Jeg merker at jeg er sterkere på lårmusklene. Der er en del trafikk, men det er ikke noe stort problem. De fleste viser hensyn. Det er kjedelig med alle oppoverbakkene, og dem er det mange av i Norge. Vi har snakket om at vi burde anskaffe oss el-sykkel. Men så er det også lange nedoverbakker, sier Sirevåg.

− Hva ellers har dere opplevd på turen?

− Vi var på gudstjeneste i Ishavskatedralen i Tromsø. Der var det en samefamilie som døpte barnet sitt. Vi var med på kirkekaffen etterpå og ble kjent med menigheten. Og det var veldig spesielt å oppleve mye reinsdyr på vidda. Som jærbuer er vi vant til kyr i stedet, forteller Linn Sirevåg.