KARMØY: "Dette skal jeg brukes til", vitnet barna fra fire år og oppover under åpningshelgen for det nye bedehuset på Vea. ALLE FOTO: PETTER OLSEN
«Dette er mitt liv»
En sang fra Vea Barnerøster lørdag formiddag tolker både det som har skjedd for bedehusfolket på Vea de tre siste årene, og håpet for det som skal komme.
KARMØY: 8.-10. mai var det åpningshelg for nye Vea bedehus. Fredag kveld var et halvt tusen med på utsolgt konsert med prosjektkoret. Lørdag formiddag strømmet folk fra flere bygder til for å overvære minikonsert med Vea Barnerøster og få omvisning på huset, og kvelden var satt av til ungdomsmøte med bordtenninsturnering. Søndag var det klart for storsamling i regi av Vea bedehusforsamling (VBF).
Forsamlingen har nesten 700 medlemmer (663 står det på nettsiden). Per Langåker har vært med i bedehusstyret i halvannet år og er nyvalgt styreleder i foreningen Vea Bedehus Betel, som formelt står bak bedehuset. Han mener dette tallet også er et godt anslag for hvor mange som har Vea bedehus som sitt åndelige hjem.
Barnerøster
Alle disse 663, barn, unge og voksne, er betalende medlemmer av VBF. Overfor Dagen 9. mai anslo pastor Lars Stensland at 200 er barn, 200 ungdommer og unge voksne og 300 over 26 år.

MINIKONSERT: Vea Barnerøster bar fram et sterkt vitnesbyrd foran flere hundre mennesker.
Fra fire år og oppover inntar de plattformen, noen av disse 200 barna. Den andre sangen i minikonserten med Vea Barnerøster framstår som en fortolkning av prosessen med å reise det nesten 1600 kvadratmeter store bedehuset, hvorav om lag 1350 kvadratmeter er tatt i bruk.
Jeg skal stråle
Jeg skal skinne
Jeg kan klare det
Jeg vil vinne
Jeg vet at jeg kan
Jeg kan og jeg vil
Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.
Å se disse barna bokstavelig talt stråle foran flere hundre mennesker i hovedsalen, talte ganske sterkt både om hva forsamlingen har fått til og hvorfor de har gjort det, og det rekrutteringsgrunnlaget som eksisterer.
Og også de unge sangerne selv, bevisst eller ubevisst, bar fram vitnesbyrd om hva som skal få bety noe i livet til dem selv og familiene deres.
Drømmer
Anne Martha Tangen Hemnes, dirigent for barnekoret, opplyser at sangen bærer navnet «Drømmeren». Den er skrevet av Knut Bjørnar Asphol og Anne Marken Gihlemoen og gjort kjent av Oslo Soul Children i 2014.
Tekstforfatterne hadde nok ikke drømmen om et nybygg på Karmøy i tankene, men for meg ble det altså talende inn i denne prosessen.
Jeg kjenner det på kroppen
Fra hode helt til beina
Det kiler sånn i magen
Jeg står der som forsteina
Det er nå jeg har fått sjansen
Til å vise hva jeg kan
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Drømmen skal bli sann.

TOK IMOT: Styreleder Per Langåker (t.v.) og styremedlem Roald Alsaker i et rolig øyeblikk lørdag formiddag.
Styreleder Per Langåker og styremedlem Roald Alsaker står like innenfor døra i den store foajeen når jeg kommer ved 11-tiden lørdag formiddag. Jeg er nokså sikker på at det kilte i magen på dem begge å ta imot alle som strømmet inn dørene.
Drømmen om et nytt bedehus er blitt virkelighet.
«Voldsomt fornøyd»
– Formann Per Langåker, hva kjenner du på nå i dag?
Et varmt smil brer seg over ansiktet før det sindige svaret kommer:
– Jeg er voldsomt fornøyd med resultatet vi har fått, og glad for at vi er kommet i mål og får ha denne helgen.
Tro
Ingen trodde på meg
På drømmen jeg bar
Jeg ville opp og frem
Og synge for min far
Jeg har så mye i meg
Så mye jeg vil gi
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Det er noe jeg vil si.

DUGNAD: Det ble vist bilder fra den formidable frivillige innsatsen de siste par årene.
Flere medier har skrevet at troen på at dette skulle gå, ikke var like sterk hos alle som hører til på bedehuset.
Men de som, ifølge dagen.no, la ned anslagsvis 20.000 dugnadstimer over de siste tre årene, må ha hatt troen på at bedehusfolket på Vea hadde det i seg. Tar vi utgangspunkt i 1750 arbeidstimer i et år (fratrukket ferie), utgjør det mer enn 11 årsverk.
Vedtaket om bygging ble gjort på ekstraordinær generalforsamling i april 2023. Graving og grunnarbeid på den for lengst innkjøpte tomta på ti mål på Sørbø, startet i august samme år.
– Så begynte vi vel med dugnadsarbeidet i februar året etter, sier Roald Alsaker.
Skiftordning
Styremedlemmet kan fortelle om en liste med 120 navn på dugnadsfolk.
– Om lag 80 av disse har gått i en fireskiftordning med to kvelder på og fire av i halvannet til to år. I innspurten var alle med så sant de hadde anledning.
Per Langåker oppsummerer dette som «et kjempegodt engasjement».
– Det er karakteristisk for bygda vår. Vi har også bygd en stor hall her oppe.
Referansen er til Storhall Karmøy. Da den ble åpnet i 2015, var det et av landets største idrettsbygg med et areal på 12.500 kvadratmeter.

Maleriet fra andre verdenskrig som hang på det gamle bedehuset, har fått sin plass i det nye. Det har også en bibel gjort. Roald Alsaker mener maleriet er det nærmeste man kommer til en altertavle.
Annenhver
Vea bedehusforsamling er knyttet til både Misjonssambandet og ImF og har samlinger på huset annenhver uke. De andre ukene slipper de ulike organisasjonene til, med «Indre Sjø» som først ute i det nye bedehuset.
Og det beste er
Jeg er ikke alene
Opp eller ned så er du alltid med.
Ikke ferdig
– Nå går dere over i en annen fase. Hvordan blir det å ikke gå to kvelder på og fire kvelder av?
– Det skal gå voldsomt fint, det, smiler Langåker og fortsetter:
– Det er mange ting som kanskje er blitt litt forsømt, og nå får vi komme tilbake i mer vanlig gjenge. Det er uansett mye som skjer – og vi har litt igjen.

GJENSTÅR: Andre etasje skal innredes til ekstra møtesal og kontorer.
2. etasje
Jeg blir med Roald Alsaker opp trappen for å se på det gjenstående. I andre etasje er ca. 250 kvadratmeter ennå uinnredet. Her skal det blir ekstra møtesal og kontorareal. Og på sørsiden av bygget er det satt av plass til garasje, blant annet beregnet på guttelag.
– Vi vil sette i gang så snart vi får økonomi til det og nødvendige tillatelser. Jeg håper vi kan komme i gang til høsten, sier Per Langåker.
Enklere
– Hva tror du dette nybygget vil bety for bedehusarbeidet på Vea?
– Det vil gjøre det mye enklere på mange måter og mer praktisk når vi skal organisere f.eks. søndagsskole. På det gamle bedehuset var det mye mer forberedelser og flytting på stoler. Nå har vi rom for det meste, og i alle fall når vi får gjort ferdig trinn to, framholder bedehusformannen.

ROM: Hovedsal, matsal og foaje (to øverste bilder) fyller store deler av første etasje. De nederste bildene viser søndagsskolerommene, som ligger i motsatt ende av foajeen.
Matsal
Den nye matsalen brukes eksempelvis til Kronologos, et slags SFO-tilbud for barn i sjette og sjuende klasse etter skoletid på onsdager. Her får de bibelundervisning og noe godt å spise.
Parkeringsareal med plass til vel 100 biler er også en fordel med det nye bedehuset.
570 stoler
– Og kapasiteten med tanke på folk?
– Det er et av de tallene jeg har ganske god kontroll på. Det er 570 stoler, og på konserten fredag kveld var vel 550 av dem opptatt, sier Langåker.
– Så slik sett er det ikke plass til alle medlemmene?
– De kommer nok ikke alle på én gang, og så er det jo en del små, som du har registrert, kommer det lune svaret fra styrelederen.

TOMT: Den ti mål store tomta har plass til hundre biler og vel så det.
Dobling
Som sambåndet.no skrev fredag, har forsamlingen på Vea bedehus de siste årene klart å doble givertjenesten, fra 90.000 til 180.000.
Giverne er ikke begrenset til medlemmene av Vea bedehusforsamling, men om vi likevel tar det som et utgangspunkt, blir det nesten 300 kroner på hver i måneden. Tar vi bare med de om lag 500 medlemmene fra tenårene og oppover, blir det nesten 400 kroner. Og bedehuset er åpenbart ikke det eneste de gir til.
– En dobling, altså, er ikke det ganske fantastisk?
– Jo, det er i grunnen det. Og det har vært lagt mye vekt på at skal vi få dette til, må det økonomiske være på plass. Det er mange folk som har godt med ressurser her på Vea, og som vil bruke dem inn i dette, konstaterer bedehusformann Per Langåker.
Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.






