BERGEN: – Det er virkelig bra. Jeg er glad i dag. Det er første gang jeg er på bedehuset. Jeg møter nordmenn og får spise norsk mat, sier Thiras.

Det går mest i engelsk når hun snakker med sambåndet.no. Hun kommer fra Eritrea, har vært i Norge i syv måneder, går på skole for å lære norsk og bor på Arna mottakssenter. Denne torsdagen har Ytre Arna Indremisjon og Ytre Arna menighet for første gang invitert henne og de andre beboerne på mottakssenteret på møte i Ytre Arna bedehus.

Bygge relasjoner
Det med maten er Martin Risøy, leder for Ytre Arna Indremisjon, obs på når han ønsker velkommen.

– Vi er her for å bygge relasjoner, få kontakt og bli kjent med de nye som er kommet. Noen har allerede etablert kontakt. Vi vil servere norsk mat og håper den smaker, for dere som ikke er norske, sier han. Maten han snakker om, er kaker av forskjellig slag.

Programmet for møtet er først og fremst at folk skal snakke sammen og bli kjent med hverandre. Bedehuset er ganske fullt. Lokalbefolkningen har vært flink til å stille opp. Fra mottakssenteret har rundt ti stykker tatt imot invitasjonen. Thiras er ikke den eneste fra Eritrea. Rundt et bord sitter Digge, Sabrin, Fitsum og Habte Michael, alle fra Eritrea. De to sistnevnte kom til Norge for fire måneder siden, og de strever med språket. Men de får frem at de setter pris på å være her.

Kjent med nordmenn
– Det er veldig bra. Her får man prøve å snakke norsk. På mottaket blir det ikke snakket mye norsk, forteller Fitsum.

Digge sier noe av det samme.

– Jeg kom fordi de inviterte meg. Her kan jeg bli kjent med nordmenn, forklarer han.

– Jeg likte at jeg ble invitert, sier Sabrin.

Hun er muslim, Digge er kristen, og de er gode venner.

– Muslimer og kristne elsker hverandre. Slik er det i Eritrea. Om man er kristen eller muslim, spiller ingen rolle, fortsetter Sabrin.

– I Eritrea er det ni folkegrupper. Vi har vært kolonisert og fikk selvstendighet i 1993. I kampen for selvstendighet er folkegruppene forenet og står sammen, skyter Digge inn.

Turid Gjone er en av dem som går på bedehuset, som har møtt opp.
– Jeg synes det er en fin idé. Jeg prøver å bli kjent med ungdommene. Jeg kommer litt for min egen del, for jeg trenger å være sammen med andre, sier hun.

Å være fremmed
– Jeg synes det er kjekt å være sammen med folk fra forskjellig land og kulturer. Selv har jeg bodd åtte år i Paris som misjonær for NMS, og vet noe om hvordan det er å være fremmed. Jeg vet hvor mye det betyr at noen tar kontakt, sier Ingfrid Mulen som også har tatt turen til bedehuset denne ettermiddagen.

Shahriar jobber som frivillig på Arna mottakssenter gjennom kirken og er med i komiteen som arrangerer møtet. Han kommer fra Iran og har vært gjennom mye av det samme som de nye flyktningene som er kommet.

– Vi står overfor den største krisen siden 2. verdenskrig. Det kommer folk fra mange forskjellige land, og det er viktig at de blir kjent med nordmenn og lærer norsk. Jeg vil vise dem hvordan de integrerer seg, og vise at vi har et åpent samfunn. For meg er det en plikt. Jeg vet selv hva det kreves for å bli integrert, hvordan det er å vente på at saken din blir behandlet og skuffelsen når man får avslag, sier Shahriar.

Sang og dans
Det er ikke bare mat og prat på dette møtet. Ytre Arna barnekor, som øver i Ytre Arna kirke, synger to sanger. Møtets høydepunkt er når David fra Kenya spiller på synthesizer og synger tre sanger sammen med Beatrice, også fra Kenya, og Grace og Bora fra Kongo. De bruker å øve og synge sammen. De synger både på norsk, swahili og engelsk, og det er et klart kristent budskap. Jesu navn blir nevnt mange ganger. På den tredje sangen oppfordrer David forsamlingen til å reise seg og danse til musikken. Til å begynne med er folk forsiktige, men etter hvert er det stadig flere som slår seg løs.

– Vi er ikke vant til slikt på bedehuset. Det er noe nytt. Men er det ikke flott, spør en dame som heter Gunvor, begeistret etterpå.

Godt samarbeid
Diakon Marit Bjørsvik i Ytre Arna menighet spør om folk vil ha mer av slike møter.

– Jeg håper det blir mer av dette, sier Habte Micahel.

Flere er enige med ham.

– Det var mye kristen sang. Det tok helt av. Det var ikke planlagt. Vi hadde tenkt å ha det mer nøytralt, oppsummerer Martin Risøy etter møtet – og ler.

– Det var vår idé. Vi har snakket om det lenge. Nå tenkte vi at vi prøver å gjøre noe. Målet er å bygge relasjoner. Du må få frem at vi har kontakt og godt samarbeid med kirken. Vi vil ha evalueringsmøte i januar. Tanken er å gjøre det videre. Når vi får andre kulturer nært inn på oss, er det en mulighet å nå ut med evangeliet til dem, sier han.