Sambåndet

Søndag 21. oktober 2018
RSS
Nick Spencer er forskningsdirektør ved tankesmien Theos i Storbritannia og spaltist i den britiske avisen Daily Telegraph.

Kristen overbevisning

Hvordan bør en kristen argumentere i politikk og samfunnsdebatt ellers – når siktemålet er å nå fram med argumentene? Det spørsmålet har vært aktualisert den siste tiden.

Av Petter Olsen KOMMENTAR. Publisert 7. juli 2014.

Styreleder Espen Ottosen i Skaperkraft, som også er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, sa det slik under lanseringen av boka «Gud er tilbake!» i Bergen 19. februar (se også reportasje på sambåndet.no): – Det blir ofte sagt at vi ikke bør lese bibelvers, men bruke allmenne argumenter. I utgangspunktet er jeg enig i det, og Gud har skapt oss med fornuftssans, påpekte Ottosen. Jeg kommer tilbake til fortsettelsen hans.

I Aftenposten-artikkelen «Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge», som Sambåndet trykket i årets første nummer, tar også Bjørn Stærk opp forholdet mellom å argumentere allment eller med bibelvers.  Han viser til svogeren sin, Morten Dahle Stærk, som har engasjert seg politisk i kristne verdispørsmål ved å gjøre bruk av såkalt overlappende enighet. Dette forklares med områder der mennesker kan være enige, uten at man deler begrunnelsen. – Kristne som engasjerer seg politisk, bør ikke slå folk i hodet med bibelvers og Jesu formaninger, men bruke allmenne argumenter som det er mulig for andre å bli overbevist av, spissformulerer Bjørn Stærk –  og fortsetter: – Det viktige er at argumentet ikke forutsetter at den du diskuterer med, er kristen. Stærk mener dette er å vise en ikke-kristen diskusjonspartner respekt.

Nordisk nettverk for ekteskapet, der Morten Dahle Stærk er med, argumenterte mot ekteskapsloven på denne måten, eksemplifiserer Bjørn Stærk: Kunstig befruktning for lesbiske skaper et tilsiktet brudd i det biologiske båndet mellom far og barn. – Jeg er ikke enig i argumentet, men jeg kunne ha vært det, uten å dele den kristne troen, sier Stærk.

Hvordan kan mennesket vite hva som er rett og hva som er galt? Lutheranere tenker ifølge Stærk slik at det moralske kompasset i oss i stor grad er felles, og da kan man bruke allmenne argumenter. På området der moralen er skjult, må man lese Bibelen for å finne hva som er riktig.

Selv om en kristen ønsker at alle skal leve etter hans eller hennes verdier, er det nødvendig å innse at det ikke er slik nå og finne et annet nivå å møte hverandre på, mener Stærk. Dette nivået må være bygget på «allianser av sammenfallende verdier og respekt for hverandres verdisyn». Stærk treffer spikeren på hodet når han viser til at de som snakker høyest om mangfold og toleranse, ofte ikke mener det de sier: «Fordi verdiene deres er liberale, tror de at de også er tolerante, men i møte med andre verdisyn, trer deres indre mørkemann fram». Han mener at mange konservative kristne som, i respekt for det sekulære demokratiet, engasjerer seg politisk, har blitt møtt med forakt og mistenksomhet: – Det verdiliberale flertallet, som kaller seg tolerante, tyr til makt og sosialt press når de møter noe som kolliderer med deres eget verdisyn, observerer Stærk.

Jeg finner mye fornuftig i det Stærk sier. Men Espen Ottosens syn på hva det innebærer å argumentere allment, er nødvendig å ta med. For argumentene fremføres ikke i løse lufta, de bygger på premisser, og vi vurderer dem på bakgrunn av en grunnleggende overbevisning, påpekte Ottosen under den nevnte boklanseringen. Ifølge Ottosen argumenterer alle ut fra premisser som ikke kan bevises. – Jeg bygger min overbevisning på Bibelen, andre kan bygge den på andre ting, sa informasjonslederen i NML.

For å oppsummere: Også når vi som kristne bruker allmenne argumenter i samfunnsdebatten kontra det å direkte sitere bibelvers, er det naturlig at overbevisningen bak argumentene, er grunnlagt på en bibelsk tenkning.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Styret i Sunnmøre Indremisjon anbefaler overfor et ekstraordinært årsmøte å kjøpe butikkdriften Johan R. Sunde AS. Samtidig ber styret om tillatelse til å selge Ålesund bedehus, mest sannsynlig til leietaker Ungdom i Oppdrag.

Forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF bekrefter det som det nystartede prosjektet Radiogudstenesta hevder, at noen i de nye forsamlingene savner liturgi.

Bedehusfolk som har gitt uttrykk for savn av liturgi i forsamlingene, får nå et alternativ.

Laget utfordrer kristne forskere og forelesere om å stå fram slik at ferske kristne studenter kan få noen forbilder.

Finansiering er på plass og grunnarbeidet i gang for den lenge planlagte ridehallen på KVS-Bygland.

Copyright © Sambåndet 2018