Sambåndet

Onsdag 26. april 2017
RSS
UTØYA: Bildet er lastet opp 30. juli 2011. Foto: Paal Sørensen

Breivik var ikke Guds bøddel

Det finnes ikke noe grunnlag for å si at Gud sto bak massedrapene som Anders Behring Breivik utførte på Utøya.

Av Petter Olsen KOMMENTAR. Publisert 17. september 2015.

Jeremy Hoff tar i boka «22. juli-profetien» til orde for at drapene på 69 mennesker på Utøya 22. juli 2011 var «Guds direkte dom over Norge», som Hoff skriver i Dagens papirutgave 3. september. Jeg forholder meg til uttalelser fra forfatteren og omtale av boka i mediene. Begrunnelsen for at Gud skal ha felt en slik dom, er ifølge sitat fra boka i Dagen at AUF-ungdommene «var medlemmer av en politisk armé som på en meget reell måte har kjempet mot Israel».

Tanker om at Gud straffer gjennom vonde ting som skjer, er ikke noe nytt. Terroranslaget 11. september 2001, Katrina-orkanen i 2005 og flodbølgene 2. juledag 2004 er av noen blitt tolket som Guds straffedom over henholdsvis USA, New Orleans og Thailand.

Finnes det et bibelsk svar, som også tar opp i seg domstankene i «22.juli-profetien»? I Lukas 13 møter Jesus et lignende resonnement. Noen kom og fortalte ham «om de galileere som Pilatus hadde drept» (v.1). Dette kan være en referanse til sektlederen Judas fra Galilea. Han «forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt», opplyser Lukas i Apgj 5,37.

Utfra det som blir sagt til Jesus, ble noen av disse tilhengerne drept av Pilatus, i en hendelse som kanskje lå om lag 20 år tilbake i tid. Det er tydelig at de som forteller Jesus dette, mener at Gud hadde tillatt at galileerne ble massakrert, utfra en synd de skulle ha begått (se også Joh 9,2-3).

Jesus avviser helt denne tanken: «Mener dere at disse galileere var syndere framfor alle andre galileere, siden de har lidt dette?», spør han (v.2).

Jesus svarer med å vise til en annen hendelse (som vi heller ikke vet mye om), der et tårn – muligens i bymuren – falt ned over Siloa og 18 mennesker ble drept. Jesus spør igjen: «mener dere at de var skyldige framfor alle mennesker som bor i Jerusalem?» På begge disse spørsmålene svarer han selv: Nei, sier jeg dere! (v. 3a og 5a). Vi skal komme tilbake til resten av svaret.

Ordet i Gal 6,7 – «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, det skal han også høste» – blir av noen brukt i et forsøk på å etablere en årsak–virkning-sammenheng. Men i dette avsnittet (se 6,1) er Paulus opptatt av de troendes vilje til å gi almisser (se også 2. Kor 9,6), ikke av dom. Gud lar seg ikke spotte i betydningen at Han ser menneskenes indre motiver i forvaltningen av penger. Og som andre også har påpekt; dersom Gud dømmer nasjoner i vår tid, hvorfor er da Tyskland Europas største økonomi?

Men hvordan kunne det grusomme på Utøya og i Regjeringskvartalet skje – dersom det finnes en Gud? Den kristne forfatteren John Blanchard forteller at en overlevende fra konsentrasjonsleiren Auschwitz en gang skrev i avisen The Times at han aldri klandret Gud eller sluttet å tro på ham fordi Gud ikke kom dem til hjelp. «Gud skylder oss ikke det, heller ikke noe annet. Vi skylder ham våre liv», anførte han.

Bibelen lærer oss at alle har syndet (Rom 3,23). Derfor kunne Gud ha valgt å la hele menneskeheten bli utslettet. Men i stedet har Gud grepet inn ved å gi oss muligheten til forsoning, gjennom Jesu frelsesverk. Salme 103,10: Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. Klagesangene 3,22-23 taler om Herrens miskunn, som er ”ny hver morgen”.

Men Jesus svarte altså noe mer i Lukas 13: «Hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.» En slik holdningsendring i folket skjedde ikke, og før 40 år var gått, døde mange jøder under nedraste hus da romerne ødela Jerusalem.

På denne bakgrunn mener jeg det ikke finnes noe grunnlag for å si at de 69 som ble drept av Anders Behring Breivik på Utøya, fortjente å dø mens andre fikk leve, eller at dette var noe som Gud sto bak gjennom massedrapsmannen Breivik.

Det vi derimot ikke kan utelukke utfra Jesu svar i Luk 13, er om større eller mindre kriser kan tolkes som oppvåkningsrop. John Blanchard forteller at han en gang fikk dette spørsmålet: ”Hvor var Gud da religiøse fanatikere drepte de 3000 menneskene i Amerika?” Forfatteren ga et tankevekkende svar: ”Nøyaktig der han var da religiøse fanatikere drepte hans sønn, Jesus Kristus. I fullstendig kontroll over alt som skjedde.” Gud er historiens herre, men verden, slik vi opplever den i dag, er et produkt av syndefallet (Rom 8,22). En gang skal Gud fjerne ondskap og lidelse (2. Peter 3,13; Åp 21,4).

Bibelen forteller at det finnes to utganger av livet: Sammen med Gud eller borte fra Gud. Jesus har gjenopprettet det som syndefallet ødela i forholdet mellom mennesker og Gud. Men vi må komme til ham med vår synd og få tilgivelse. Det finnes ingen annen vei til frelse og ingen annen vei til en evighet uten ondskap og lidelse.

Det er ingen grunn til å tvile på hva som er Guds ønske for oss: han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse (2. Pet 3,9).

 

Les også blogg om boka «Den rødgrønne terrorya»  (Erik Furnes)

Les også blogg: Israel, Gud og Utøya (Vilhelm Viksøy)

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Arrangørene ønsker at Håpets festival skal bidra til en stor vekkelse i Norge slik at mange kan bli frelst.

Langt færre ja-svar enn ventet, gjør at KVS-Bygland må kutte i fagtilbudet.

Til høsten starter to kretser i Indremisjonsforbundet med konfirmantundervisning – Indremisjonssamskipnaden og ImF Rogaland.

Frikstad bedehus er i gang med å utvide, mens Molde bedehus planlegger utbygging.

Byråkrater og politikere går nå langt i å mistenkeliggjøre virksomheten til kristne organisasjoner.

Copyright © Sambåndet 2017