– Trenger mer fornyelse

IDENTITET: – Vi trenger en sterkere organisasjonstilhørighet på tvers av kretsene, mener Kenneth Foss. (FOTO:EGILL J.DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Under landsmøtet for Indremisjonsforbundets Barne- og ungdomsavdeling (BUA) på Raknestunet 27.-29. august, satte den avtroppende landsungdomssekretæren søkelys på fortid og fremtid. I sitt innledningsforedrag til samtalen om arbeidet etterlyste Foss både fornyelse og kontinuitet i ungdomsarbeidet.
– Vi må hele tiden våge å stille oss spørsmålet: «Når vi barn og unge i dag?» Kan grunnen til at barn og unge noen steder ikke kommer på møter og leirer være at vi ikke har fornyet oss nok? I vår tid tror jeg vi må være på hugget med fornyelse hele tiden.
 
Forutsigbart og kjedelig
Ungdomslederen konstaterte at på mange bedehus er ikke de vanlige møtene samlingspunkt for hele forsamlingen. De er nesten blitt som en del av pensjonistarbeidet, mener han.
– Tilbakemeldinger jeg har fått fra ungdom går på at møtene er forutsigbare, kjedelige og at det er liten mulighet for forandring. Vi trenger noen felles treffpunkt mellom generasjonene, der hele den kristne familie kan samles og kjenne at «Yess! Her vil vi være! » Dere er sentrale når det gjelder å oppnå dette, sa Foss til de rundt 25 deltakerne på BUA-landsmøtet.
– Dere må være bevisste påvirkere, slik at fellesmøtene på bedehuset blir slik at alle generasjoner kan trives. Med det mener jeg ikke at alt skal skje på ungdommenes premisser, men vi må strebe etter en bedre balanse enn det mange steder er i dag, understreket han.

– Voksne, ta ansvar!
Foss sa også at ungdomsarbeidet mange steder er for tilfeldig og lite planmessig. Han etterlyste voksne som vil gå inn i langsiktig ungdomsarbeid.
– Før i tiden var det ofte modne mennesker som stod sentralt i arbeidet blant barn og unge. I dag er eldstemann i styret for ungdomsforeningen gjerne 21 år. For mye tilfeldighet og lite langsiktig, strategisk arbeid er resultatet en del steder. Vi trenger noen stabile faktorer i virksomheten. Voksne mennesker som kan være med – lenge. Ikke for å styre og bestemme alt, men for å skape en blanding av erfarenhet og ungdommelig iver i ungdomsarbeidet, sa Foss.

ImF-BUA for treigt
I samtalen om arbeidet etter landsungdomssekretærens foredrag, tok flere av utsendingene til orde for økt fokus på identitetsbygging og tilhørighet til Indremisjonsforbundet i ungdomsarbeidet.
Bjørn Kjetil Ljosdal fra Indremisjonssamskipnaden mener barne- og ungdomsarbeidet bør samles under et bedre og enklere navn enn Indremisjons-forbundets Barne- og ungdomsavdeling.
– Se på Normisjons barne- og ungdomsarbeid Acta. De har et eget navn og egen logo å samles om på tvers av sine regionsgrenser. Det skaper tilhørighet og identitet. Jeg mener denne delen av arbeidet fortjener et eget navn også i Indremisjonsforbundet, sier Ljosdal til Sambåndet. Han tror ungdom i Indremisjonen vet for lite om hverandre og kjenner seg lite sammensveiset på tvers av kretsene.
– Da jeg ble kalt som barne- og ungdomssekretær til Indremisjonssamskipnaden, måtte jeg som sørlending bli forklart hva Samskipnaden var for noe. Det at jeg ikke visste det, sier kanskje noe om meg, men også om vår organisasjonskultur, understreker Ljosdal.

Jesus viktigst
Olaug Lillian Bjørke fra Sunnmøre, var med i det nylig avgåtte Barne- og ungdomsrådet.
Hun er enig i at en sterkere organisasjonstilhørighet trengs, men er litt redd at for mye organisasjonsprat skal ta fokus vekk fra det viktigste i arbeidet, nemlig å nå mennesker m