– Folk vil ha fordeler

Av Egill J. Danielsen

– Lekmannsbevegelsen, avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen har en ting felles: De har alle gått kraftig tilbake de siste tiårene.
Organisasjonskonsulenten Jan H. Heitmann tegner et dramatisk bilde
av utviklingen i organisasjons-Norge. Kommersielle og profesjonelle kulturtilbud er vinnerne. Bedehusbevegelsen er blant taperne, mener han.

Heitmann som er utdannet jurist, er daglig leder i konsulentselskapet Heitmann PLUS AS. Selskapet arbeider innen feltet personal, ledelse, utvikling og strategi både i privat og offentlig sektor. Heitmann selv har blant annet vært organisasjonssjef i Den norske Israelsmisjon, og har opparbeidet spisskompetanse på organisasjonsutvikling for verdibaserte frivillige organisasjoner. Heitmann var foredragsholder under Rådsmøtet til Indremisjonsfor-
bundet tidligere i høst.

Sekularisering og kommersialisering
– Etter krigen har sekulariseringen av samfunnet stadig akselerert. Men det er ikke bare tilbaketoget av kristne verdier som har påvirket de tradisjonelle kristne organisasjonene. Kommersialiseringen og profesjonaliseringen av samfunnet har også stor innflytelse. Den frivillige gode gamle dugnaden slik vi har vært vant til den, er i ferd med å forsvinne. I dag er det in at fritid skal koste penger. Aktiviteter som gjør det regnes for mer høyverdige enn aktiviteter som er gratis, forklarer Heitmann.
Han bygger sine uttalelser blant annet på en undersøkelse som ble gjort av forskerne Dag Wollebæk og Per Selle i 2002. Den viser medlemsutviklingen i en rekke typer org-anisasjoner på 90-tallet. Undersøkelsen beskriver det Heitmann omtaler som campingturisme i organisasjonene. Med det mener han at folk i dag er med i en annen type organisasjoner enn før.

Tilbakegang
Den desiderte taperen på 90-tallet er avholdsorganisasjonene. Det finnes fortsatt avholdsfolk, men som bevegelse er avholdssaken død. Over 70 prosent av medlemsmassen forsvant på 90-tallet. Språk-organisasjonene kommer nesten like dårlig ut. Målsaken har i dag dramatisk færre organiserte medlemmer enn bare for et tiår eller to siden, sier Heitmann.

– På den tredje dårligste plassen kommer misjonsorganisasjonene. Omkring halvparten av medlemmene falt fra det siste tiåret i forrige århundre. Politiske og sosiale/humanitære organisasjoner tapte også stort, konstaterer han.
Heitmann forklarer at om mange sammenhenger opplevde tilbakegang, har en del nye typer organisasjoner vokst fram. Vinnere på 90-tallet var såkalte områdeorganisasjoner, handicaporganisasjoner, idrettsorganisasjoner og økono-miske organisasjoner.
– Velforeninger er et typisk eksempel på områdeorganisasjoner. Disse har vokst kraftig blant annet på grunn av endret
bosetningsmønster. Folk flytter til tetter befolkede områder. Dessuten er medlemskap i slike organisasjoner ofte tvunget. Det forklarer noe av veksten.
– Handicaporganisasjoner omfatter blant annet diagnosegrupper som for eksempel Kreftforeningen. Mange nye slike har oppstått de siste tiårene. Blant de økonomiske organisasjonene finner vi for eksempel Kristen-Norges Innkjøpsfelles-skap og Forbrukersamvirket.

-Hva får jeg?
Heitmann påpeker at det finnes en grunnleggende
endring i hva folk legger vekt på når de vurderer sitt medlemskap i en organisasjon: