Ivrer for forenigene

Av Kristin Tonning-Olsen

REISENDE REIDUN: Reidun Skurtveit er kvinneforeningsarbeider i Nordhordland Indremisjon, og reiser på besøk til foreningene der. FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

– Det er nå bare å spise, sier Reidun Skurtveit til en sulten journalist som kommer på hjemmebesøk midt i lunsjtida. Hun serverer smørbrød med skinke og salat, lefser og sjokolade. Brus og kaffe å drikke. Akkurat så mye man har lyst på, får man spise og drikke på besøk hos Reidun.
– Du vet, at på forening så spiser vi godt, sier Reidun. Og hun vet hva hun snakker om. For forening, det er noe Reidun Skurtveit kan en del om. For de som ikke vet det: hun er en sjeldenhet i Indremisjonsforbundet. Hun er ansatt i stillingen som kvinneforeningsarbeider og forkynner i Nordhordland Indremisjon. Og ingen andre jeg har snakket med kan komme på en eneste foreningsmedarbeider i tillegg til Reidun i hele Forbundet. Det gjør Reidun til den eneste.
– Å, jeg har stor sans for foreningsarbeid. Det er utrolig kjekt. Jeg husker jeg brukte å komme på besøk til bestemors forening fra jeg var to år gammel. Jeg synes det var så stas. Der hadde damene det så koselig, med håndarbeid og god mat, og ikke minst delte de Guds ord, sier Reidun entusiastisk. Hun fortsatte å besøke bestemorens forening. Siden ble det barneforening og ungdomsforening for Reidun som har beholdt iveren for foreningsarbeid siden den gang.

Reiduns lille blå
Hun reiser mye, Reidun Skurtveit. Med sin lille blå bil kjører hun rundt i hele Nordhordland krets: Arna, Austrheim, Fedje, Lindås. Masfjorden, Meland, Modalen og Osterøy. Radøy, Vaksdal, Øygarden og Åsane. Hit drar hun for å besøke de vel 30 kvinneforeningene som finnes i Nordhordland Indremisjon. Hun snakker med folk, synger, spiller gitar, ber, ler, og inspirerer. Og så blir hun sannelig inspirert selv også.
– Det er så utrolig mange flotte folk som er med i foreninger. De står på i trofasthet. De er utholdende og har en sånn stor glede i tjenesten. Ja, jeg har en utrolig kjekk jobb, sier Reidun som har jobbet i hele 24 år i misjonens tjeneste. Først var det barne – og ungdomsarbeid i Nordhordland Indremisjon, og så ble hun spurt av samme krets om å jobbe med foreninger. Jo visst, det kunne hun tenke seg. Det var i 1991. Og siden har hun blitt værende i foreningsarbeidet.
– Da jeg ble spurt, var det ikke vanskelig å si ja. Jeg trengte ingen betenkningstid, husker Reidun.

Ikke svartmale 
Nordhordland Indremisjon er en av kretsene i ImF med flest foreninger. Det synes Reidun er veldig hyggelig.
– Foreningsarbeid er viktig. Og de som går i forening, får sosialt og åndelig fellesskap, og så får de lov til å være med på et stort misjonsarbeid; de samler inn penger til gode formål. Og det er nødvendig for økonomien til både Forbundet og kretsene, mener Reidun. Hun synes det er leit at antall foreninger går ned. Likevel mener hun at situasjonen ikke bør svartmales.
– Mange, og kanskje spesielt unge mennesker, er med på annet enn foreningsarbeid. De er kanskje med i cellegrupper, husfellesskap eller annet kristent arbeid, sier Reidun. Hun synes imidlertid det er fint at det finnes flere unge misjonsforeninger i Nordhordland; disse kan føre arven videre.
– Jeg tror at hvis foreningene forsvinner, mister vi en stor del av misjonsarven vår. Foreningene, og spesielt kvinneforeningene, har betydd og betyr veldig mye for mange personlig, og ikke minst har de betydd store summer for misjonsøkonomien, sier Reidun.

16 raske år
Nå har Reidun holdt på med foreningsarbeid i seksten år.
– Tenk at jeg har holdt på så lenge! J