– Barnas beste går foran foreldreretten

NY KURS: Lisbet Rugtvedt (SV) mener at hensynet til barnets beste enkelte ganger kan komme i konflikt med foreldrenes oppfatninger. FOTO: ARKIV

Av Ole Andreas Husøy, KPK

I sitt foredrag gjorde Rugtvedt rede for  regjeringens syn på friskoler og privathøgskoler.
– Staten er forpliktet til å legge vekt på hensynet til barnets beste når en vurderer hvilke private skoler som skal tillates og som skal få statsstøtte, sa Rugtvedt.
Hun understreket at Norge ikke bare er forpliktet til å respektere foreldrenes valg, men også å sikre at barns rettigheter blir oppfylt. Rugtvedt påpekte at barnets rett til utdanning og hensynet til barnets beste enkelte ganger kan komme i konflikt med foreldrenes oppfatninger. Da må foreldrenes oppfatning vike.

Kursendring
Det året som har gått etter at den nåværende regjeringen overtok i fjor høst, har medført en kraftig kursendring i politikken overfor private skoler. Statssekretær Rugtvedt sa at stortingsvalget gav flertall på Stortinget for en innstramming overfor friskolene og samtidig for en konsentrasjon om den offentlige fellesskolen.

I påvente av en ny lov som skal erstatte friskoleloven som trådte i kraft i oktober 2003, fikk vi den såkalte frysloven som førte til en midlertidig stans i godkjenning av nye private skoler. Rugtvedt erkjente at frysloven har skapt problemer også for skoleslag de rødgrønne under normale omstendigheter ønsker velkommen, men at loven var nødvendig ut fra det store antallet godkjenningssøknader.
– Da vi tiltrådte ble vi klar over at det lå det over 100 søknader og ventet på behandling i Utdanningsdirektoratet, sa hun.

Ny lov fra neste sommer
Regjeringens forslag til ny lov er nå ute på høring, og departementet regner med å fremme et endelig forslag for Stortinget våren 2007, slik at en ny lov kan tre i kraft sommeren 2007. Nye skoler som søker om godkjenning kan imidlertid ikke vente at søknadene om oppstart eventuelt kan innvilges før fra skoleåret 2008/2009.
Rugtvedt sa at regjeringen ønsker en bred politisk enighet om den nye loven, og har invitert sentrumspartiene KrF og Venstre til å samarbeide.

Vil stanse framtidig vekst
Statssekretæren sa at regjeringen er opptatt av å stanse framtidig vekst i antallet private skoletilbud. Det innebærer at de skoler som eksisterer i dag og som var godkjent etter den forrige loven, vil få fortsette med statsstøtte selv om de ikke skulle fylle kriteriene i den nye loven.
Ifølge lovforslaget må nye skoler som skal godkjennes drives enten på religiøst grunnlag eller etter en anerkjent alternativ pedagogisk retning – eller være en internasjonal skole som er sertifisert.

Departementet foreslår ellers at loven skal åpne for tilbud som legger spesielt til rette for toppidrett, for norsk grunnskoleopplæring i utlandet og for særskilte skoler for funksjonshemmede.

KPK