– Kristen-Norge trenger bedehusene

FORTSATT BEHOV: – Bedehusenes rolle i norsk kristenliv er uerstattelig, mener Gunnar Prestegård. (FOTO: Ole Andreas Husøy, KPK)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Den tidligere indremisjonsgeneralen har neppe tall på alle de bedehus han har besøkt som forkynner opp gjennom årene.
– Jeg er glad i bedehusene, sier han.

I det siste har det vært enkelte avisoppslag om at bedehus blir solgt eller nedlagt på grunn av mangel på aktivitet.
Prestegård sier at det selvsagt kan oppleves vemodig for dem som har vært med i arbeidet på disse bedehusene, men at en reduksjon i antallet bedehus ikke nødvendigvis er noen krise.
– Jeg tror det i en del tilfeller kan være riktig å tenke strategisk. I Nordre Aker i Oslo, der jeg bor, er det tre bedehus: Korsvoll, Grefsen og Kjelsås. Her mener jeg en god løsning kunne være å selge to av bedehusene, og konsentrere virksomheten om det gjenværende. Så kunne man kanskje bruke inntekten fra salget til å ansette en medarbeider for å styrke arbeidet i lokalmiljøet. Slik tror jeg også man kunne tenke enkelte andre steder i landet, sier han.

– Hvorfor er det så viktig å ha bedehus?
– For det første er det viktig å ha et samlingssted, et arbeidsredskap i lokalmiljøet. For det andre må ikke bedehusets forkynnelse blir borte i norsk kristenliv.
– Hva særpreger denne forkynnelsen?
– Det er budskapet om frelse og nytt liv. Og i tillegg forkynnelse av kristelige kjærlighetsgjerninger, diakonal omsorg. Disse oppgavene trenger vi fortsatt blir ivaretatt. Derfor håper jeg på en fornyelsesbevegelse for bedehusene. For vi trenger en åndelig klimaendring. Den åndelige forurensingen i folket viser det.

Savner begeistring
Prestegård savner mer bekjennelsesbegeistring i kirken.
– Vi burde med større begeistring, glede og frimodighet kjempe for Guds ords plass i folket og det enkelte menneskes liv. Vi er for lite offensive i vår troskap mot ordet, mener han.
Det han savner mest i dagens forkynnelse er understreking av at det finnes to utganger på livet, og at det er én vei til frelse.
Prestegård har alltid vært opptatt av at det skal være et godt forhold mellom kirke og bedehus.
– Vi trenger begge deler, sier han.

Men han liker ikke liberaliseringen i kirken. Han synes enkelte av biskopene skuffer. Og at bekjennelsesfronten er for slapp og på vikende front.
– Med den utvikingen som har vært i Den norske kirke, er det viktig med forsamlingssteder som er tro mot Guds ord. Ingen ting kan erstatte bedehusvirksomheten, sier Prestegård.  KPK