ImF trossamfunn vedtatt

OVERVELDENDE FLERTALL: Med 90 prosent av stemmene ble opprettelsen av ImF trossamfunn vedtatt. (FOTO:EGILL J. DANIELSEN)

Av Vilhelm Viksøy

– Det er ikke et nytt kirkesamfunn vi nå vedtar, men en mulighet for de som kjenner behovet for et slikt kirekrettslig medlemsskap om å få dette. Det endrer ikke vår karakter som misjonsorganisasjon, sa Hallaråker i sin innledning, og understreket av ImF fortsatt vil framstå som en levende og radikal misjonsbevegelse.

– De fleste ImF-ere er medlemmer i Den norske krike og vil fortsatt være det. Dette er ikke en aksjon for å få folk til å melde seg ut. Vi gjør dette for å imøtekomme samvittigheten til de som kjenner behovet for å tilhøre et slikt trossamfunn i tillegg.

Motforslag fra Myklebust
Og det var tydelig at delegatene hadde lyttet til sin avtroppende generalsekretær. De aller fleste av de tretti delegatene som tok ordet i samtalen, støttet helhjertet opp om Forbundsstyrets forslag til vedtak.

Som ventet var Harald Myklebust en av de aktive røstene mot forslaget.
– Dette er en spire til et nytt kirkesamfunn, det må vi være ærlige og innrømme. Vi har et kall til å være en radikal lekmannsrørsle. Dette vedtaket mener jeg fører oss i en annen retning, sa Myklebust i sitt innlegg.

– Ingen stor sak
Runar Landro, Pastor i Fredheim Forsamling, gjorde også en innsats for å avdramatisere vedtaket.
– Ta det rolig, dette er en liten sak, understreket han.
– For en som har arbeidet for at Imf skal bli eget trossamfunn i 30 år, har nå fått et forslag som vi som er mer frikirkelige i vår tanke godt kan leve med. Det er også et forslag som vil fungere godt på bedehuset. Det handler ikke om bibeltroskap, det handler ikke om bekjennelsen, det reduserer ikke vår mulighet til å vinne mennesker for Jesus – derfor er ikke dette en stor sak. Slapp av, ta det helt med ro, sa Landro og understreket at alternativet ville bli et kobbel av småmenigheter i stedet.
– For vi i Fredheim kommer til å bli et kirkesamfunn uansett, uavhengig av vedtaket her.

En av de andre som tok ordet var Magne Wold. Han satte med sitt personlige innlegg ord på det som for mange ble essensen i selve saken.
– Saken er ikke stor, men saken gjelder meg – om jeg skal få lov til å melde meg inn i ImF-trossamfunn. Du som er imot eller tvilende, har du samvittighet til å nekte meg å melde meg inn? Når vi har hørt hvor små praktiske forandringen dette gir, hvorfor da la være? Du som ikke vil melde deg inn står der du alltid har stått, mens jeg vil få en mulighet til ikke å være religionsløs, som det ble sagt i innledningen, understreket Wold.