Trives på jobb

– Ja, som kretsleder var jeg mer ute av kontoret og på reise enn jeg er som generalsekretær, sier Erik Furnes.
– Jeg er jo ute fortsatt, men det blir mer enkeltmøter og bibeltimer. Den sammenhengende møtevirksomheten jeg kunne ha som kretsleder, har jeg mindre av nå.

Gode medarbeidere
At det første 1,5 årene ville medføre mer tid i stolen, var han forberedt på. Det har vært som forventet. Det kan likevel være utfordrende.

– Jeg trives ute på møter og i relasjonen med å gi noe videre. Blir det for mye sammenhengende administrativt arbeid, går det utover trivselen, erkjenner han. Men når han først sitter, er det en god trøst å ha mange gode medarbeidere rundt seg.
– Det er en fantastisk stab jeg har overtatt på hovedkontoret, skryter han.

Men den første tiden har ikke bare vært enkel. Som generalsekretær trekkes man inn i en del konflikter man egentlig ikke ønsker å være i.
– Det har heldigvis vært lite og ingenting av slikt internt, selv om det også der kan være nødvendig med krevende samtaler, men vi har mange samarbeidsrelasjoner eksternt. Der kan man bli trukket inn i konflikter som man tvinges til å forholde seg til og kanskje også måtte velge side. Det er alltid kjipt, men en del av det som følger med jobben.

– Tunge saker
Noe annet som har preget året som har gått, er de tre sakene med seksuelle krenkelser som har dukket opp.
– Det er saker i den ytterste enden av den skalaen som gjør livet utfordrende. Sånne saker kan man umulig forholde seg til uten å bli følelsesmessig berørt. Vi snakker om skader på noe av det mest sårbare i oss mennesker, og dette må vi ta på største alvor, sier Furnes.

Noe av det tunge er å være så tett i saker og vite mye en ikke kan gå åpent ut med.
– Men det er litt av lederen sin svøpe å bære, erkjenner Furnes. Dette forutså han før han begynte og stilte som en forutsetning for å gå inn i tjenesten at han kunne ha noen tett rundt seg der den fortrolige åpenheten skulle regjere.

– Og det har jeg fått. Jeg har en fast veileder jeg møter regelmessig, sier han. I tillegg har han høstet god erfaring med å møte sammen med de andre kretslederne og kretssekretærene i lederveiledning.

Valgets kvaler
Men noen ganger er det ikke de store sakene som skaper mest sorg. Noen ganger er det små saker som for andre er store.

– Det er tankevekkende å stadig oppdage hvordan vi mennesker kan bli knyttet til bygninger og institusjoner i ulik form. Ofte bygger dette mer på åndelige opplevelser enn på rasjonelle argument. Og jeg må tenke på det når vi starter nye ting som omGud.net; også det vil bygge en historie folk vil knytte seg til, sier han. Erfaringen kan lettest oppsummeres på den brutale måten:

– Som leder må man lære seg å skuffe en del folk.

– Blir det lettere med tiden?
– Nei, jeg håper ikke det. Men når man foretar valg, blir noen fornøyd, andre ikke.

Bønnelister
Men livet som generalsekretær har også sine gode sider. Mange gode sider.

– Jeg møter stadig ukjente folk som sier de ber for meg og ikke minst familien. Det er veldig oppmuntrende. Jeg registrerer at jeg står på langt flere bønnelister enn før, og det er en god kapital å ha med seg, sier han. Dessuten smaker det godt å se arbeidet bære frukt.

– Vi er en såmannsbevegelse, men også en vekkelsesbevegelse. Da er det godt å se at det skjer noe når vi studerer organisasjonens arbeid. Det er tilfredsstillende, sier Furnes.
– Vi har en krevende visjon, vi vil hver dag se mennesker ta i mot Jesus. En visjon skal være litt å strekke seg etter, men heller ikke bli urealistisk. Når jeg ser på arbeidet vårt som blir drevet i kretser og på lokalplan og tenker på alle vi møter der. Når jeg vet at vi i tillegg for eksempel møter 4500 ungdommer hver dag gjennom skolene våre, 10 000 barn og unge på leir hvert år, 7000 på Lyngdal Bibelcamp hver sommer. Da er det ikke urealistisk å tenke at vi hver dag vil se mennesker frelst, sier han.

Israelstur
Året som ligger foran inneholder også mye som gir løft for en generalsekretær. Som Israelstur neste måned. Det blir en annerledes opplevelse.

– Nei, det blir ingen Si-tur i vanlig forstand, sier Furnes med et smil. Sammen med fire andre generalsekretærer skal han besøke ulike deler av regionen, de skal møte mennesker på begge sider av konflikten, de får møte ulike politiske ledere, kristne arabere og se områder flere av dem ikke har vært i før.

– Jeg står støtt og trygt i mitt israelsvennskap, men jeg forventer likevel at jeg får brynt meg undervegs på turen, både i møte med folkene og i samtalen om det vi opplever. Men jeg ser på dette som en meningsfull erfaring og vil møte utfordringene med et åpent sinn.

Høydepunkt
Forsamlingskonferansen i mars blir utfordring i andre endene av skalaen. Der møtes de til kjente sider av oppdraget, sider som også er krevende.

– Fokuset på D6 blir også synlig her. Vi vil fortsette med å gi frimodighet til foreldre og besteforeldre og deres oppgave i møte med barn og barnebarn. Det kan være krevende å utfordre måten vi prioriterer i hverdagen, men jeg opplever denne måten å tenke på som et kall og ønsker det skal prege arbeidet vårt.

Det store høydepunktet i 2011 blir utvilsomt siste uken i juli når GF-familien inntar Bildøy. Det er langt fra hans første Generalforsamling, men den første han går til som generalsekretær.
– Det blir spennende å være ansvarlig for mitt første GF. Jeg tror vi får et flott fokus rundt tema «Disipler» og håper mange kommer. Sommerens GF preges heller ikke av de store vedtakssakene så det gir rom for oss til å ha en skikkelig arbeidersamling der samtalen om arbeidet og oppdraget vårt blir det sentrale.

Alle gode ting er 3
Men før den tid skal nyttårsforsettene realiseres – uten å brytes. Tre stykker er det blitt plass til.

– Jeg vil prøve å jobbe mer sammen med medarbeiderne mine og ikke bare arbeide for dem. Jeg ønsker å bli flinkere til å styrke teamarbeidet, gjøre andre gode og ikke gjøre alt selv, erkjenner han.

Da kan han heller boltre sine egne ferdigheter i sitt andre forsett:
– Jeg vil bli aktiv på internett med egen blogg.

Det tredje forsettet handler om stolen. Opp av stolen.
– Jeg skal gå minst en tur hver dag.
Han har fått god hjelp fra hunden Lykke som drar ham med på morgenturen hver morgen.
– Men halv seks er litt i tidligste laget. Jeg håper det blir bedre med tiden.