Søker gründer som vil elske naboen

Det er som å trykke på en knapp. Kretsrådgiver Trond Johansen prater uavbrutt i ti minutter da vi ringer. Om at Indremisjonen teller få sjeler i hans krets. Om at man alt for lenge i god tro har trodd og håpet at arbeidet er større enn det virkelig er. Og at man nå har erkjent at man er små og må fokusere mer på barnegenerasjonen enn «fjerdegenerasjonen» (de eldre, red.anm.) om man vil ha et livskraftig indremisjonsarbeid i framtiden.
– I dag er vi ikke livskraftige. Det er situasjonen. Sogn og Fjordane må misjoneres på nytt. Vi begynner omtrent på skrætsj, sier Trond Johansen.

Ikke «drysse andakter»
For å starte gjenoppbyggingen har kretsen siden nyttår lett etter en person som kan gå inn i en ledig stilling som barne- og familiearbeider. Foreløpig har man ikke funnet den rette personen.
Stillingen har ikke vært utlyst.

– Vi ønsker ikke en tradisjonell barne-arbeider som reiser rundt og drysser sine andakter over barn og unge på leir og foreninger. Med en slik tilnærming til oppgaven ville man fylle maks 15 prosent stilling, fordi det rett og slett ikke finnes så mye barnearbeid.
Johansen opplyser at kretsen er ute etter en person som kan tenke seg å slå seg ned, få samfunnet i Sogn og Fjordane under huden og skape noe nytt.
– Vi er ute etter en gründer. Gjerne en som har helt andre tilnærminger til arbeidet enn vi er vant til. Vi skal rebygge Sogn og Fjordane Indremisjon. Da trengs det en person som kan være her over tid, gjerne tre til fem år, understreker Johansen.

Kalt til å elske
Den driftige kretsrådgiveren jobber for tiden med en stor gallup-undersøkelse som skal avdekke hva alminnelige, verdslige mennesker forbinder med Indremisjonen og mennesker som tilhører bedehuskulturen.
Undersøkelsen, som vil koste 150 000 kroner, er et spleiselag blant mange av kretsene i ImF og er et ledd i Johansens arbeid med at misjonsfolket må forholde seg til realitetene som faktisk finnes.
– Vi vil gjerne vite mer om dem vi er kalt til å elske. Jeg tror faktisk at vi ikke alltid har et rett bilde av dem. Når vi får avdekket sannheten kan det kanskje også bli lettere for oss å oppsøke dem, sier han og understreker at den nye barne- og familiearbeideren naturlig vil bli dradd inn i arbeidet med denne – i misjonssammenheng uvanlige undersøkelsen.

Johansen fortsetter i kjent, ransakende stil:
– Generelt tror jeg vi skal våge å stille oss spørsmålet: Hva føler vi i forhold til dem vi er kalt til å nå? Lever kjærligheten til dem Jesus sa vi skulle elske? Hva gjør vi overfor dem?

Han svarer selv, på egne og andre misjonsfolks vegne:
– Vi er mennesker som er kalt til å gå ut til andre enkeltmennesker. I stedet tror jeg vi alt for ofte har vært mennesker som har… som har gått… på bedehuset. Vi er flinke til å elske Gud, men er vi flinke til å elske vår neste?
– I Sogn og Fjordane Indremisjon har vi nå funnet ut hvem vi er og lagt en strategisk plan for hvor vi vil. Nå går vi inn i fasen hvor vi vil samle kunnskap om dem vi skal ut for å betjene. Jeg håper vi får med oss en barne- og familiearbeider til å være med i dette ransakende, spennende og skapende arbeidet, avslutter Trond Johansen.