Todelt bilde av bedehuset

Det sier seniorkonsulent i TNS  Gallup og faglig ansvarlig for  omdømmeundersøkelsen, Håkon Korsgaard.
– Først og fremst viser  undersøkelsen at folk har et  sammensatt bilde av Indremisjonen og bedehusfolket. Det vil si at det finnes både tydelige positive, men også sterke negative assosiasjoner forbundet med dere.

     LES OGSÅ: ImF skal kartlegge folket

Seniorkonsulenten påpeker at entydige positive assosiasjoner som «viktig», «livsnær», «synlig» og «inspirerende» havner på bunn av listen når folk skal karakterisere bedehusbevegelsen. Slike assosiasjoner burde komme høyere opp, mener han, men er tydelig på at ImF først har en jobb å gjøre:
– Bedehusene har en gedigen utfordring i å snu assosiasjonspyramiden, slik at de positive ordene kommer på topp og ikke på bunnen.

Vil ha mer «ja».
Korsgaard skisserer fire ideer man kan fokusere på for å arbeide i retning av et slikt mål:
– Dere kan for eksempel ta folks invitt på alvor – og åpne bedehuset for en større bredde av allmenne temakvelder som interesserer mennesker.
– Dernest må dere tydeliggjøre for alt fotfolket at de er ambassadører for bedehuset – enten de vil eller ikke. Alt de står for, sier, gjør og skriver er med på å forme bedehusets omdømme. På dette området har dere en stor strategisk lederutfordring i å la alt misjonsfolket sier og gjør peke i en entydig og ønsket retning.

    LES OGSÅ: Folket har talt

TNS Gallup-konsulenten mener at Indremisjonen også kan tjene på å åpne miljøet mer – og ha et aktivt bedehusfolk i andre miljøer og på andre arenaer enn det man forventer i samfunnet.
– For det fjerde mener jeg at dere bør avlive noen myter om alt dere er imot. La heller stemmevolumet i mengde og styrke være rettet mot det dere er for; nemlig Jesusforkynnelsen. Og: Der det virkelig er nødvendig å si nei: Vær tydeligere på hvorfor dere sier nei.

Svak forkynnertillit.
Korsgaard presiserer at mye i undersøkelsen viser at det er positivt grunnlag for at folk ønsker kontakt med bedehusene – og han mener bedehusbevegelsen må kjenne sin besøkelsestid og ta imot utfordringen.
– Folket viser nå at de også har en utstrakt hånd til dere; grip tak i den og forny arbeidet til glede og nytte for lokalbefolkningen! Det er grobunn for å gjøre seg selv mye mer attraktiv enn man er i dag. For eksempel med å modernisere formen på møtene og innføre større bredde i temaer. Jeg tror det kan være lurt å jobbe litt med akkurat møtene og at temaene oppleves relevante før man går ut med den store invitasjonen. Men: Når «oppussingen» er gjort: Bli for all del mer frimodige til å invitere, sier han.

    LES OGSÅ: Takkes av statsråden

Et av spørsmålene handler om hvem folk vil gå til for å prate om et problem. Den som foretrekkes sjeldnest, er forkynneren. Bare 3 prosent søker sin hjelp her.
– Sett forkynnerens rolle som sjelesørger og samtalepartner i livet på dagsorden. Han eller hun må ikke være en som «gjemmer seg bak talerstolen» når han er på besøk i forsamlingene.

Forkynne Jesus.
Bakgrunnen for Korsgaards oppfordringer til ImF er at undersøkelsens sammensatte bilde. På den ene siden viser den at store deler av befolkningen vil bedehusene vel fordi man opplever at de er symboler på bygdekulturen, at folk som går der er hyggelige, man opplever at det drives mye godt arbeid lokalt, og fordi det kan være et naturlig samlingssted i bygda.
Mange oppgir å ha hatt noe kontakt med bedehuset i forbindelse med juletrefester, barnekor og lignende og de har gode opplevelser av det.

– En liten, men tydelig gruppe kan godt tenke seg å bli bedre kjent med bedehuset og de som går der. De er også åpne for å sende barna sine dit. Dessuten er mange åpne for å være med på bedehuset hvis arrangementet er attraktivt og de får en personlig invitasjon. Men over halvparten har aldri fått en slik invitasjon, sier seniorkonsulenten.

    LES OGSÅ: – Nå begynner jobben

Han legger til at store deler av befolkningen mener at bedehus-enes hovedoppgave skal være å forkynne Jesus.
– I dette ligger en aksept av å holde på kjernefunksjonen, mener Korsgaard.

Trangsynt.
Han understreker at det ikke er til å stikke under en stol at bedehuset også viser seg å være heftet med en rekke negative assosiasjoner.
– Ord som pekefinger, trangsynt, lukket og ekskluderende går igjen. Klart positive koblinger som livsnær og inspirerende scorer dårlig.
Bedehuset og arbeidet der oppleves som gammeldags og arrangementer oppleves som lite relevante. Dagens aktiviteter har nok ikke tilstrekkelig appell og attraktivitet for mange. Folk ser gjerne at dere er mer åpne for allmenne og kulturelle arrangementer. Og ganske alvorlig synes jeg det er at folk har veldig liten tillit til forkynnere som samtalepartner om personlige problemer, understreker Korsgård.

Før han avslutter med å si:
– Endringene dere bør gjøre kommer altså i følge folket ikke i konflikt med det å forkynne Jesus. Men dere må jobbe mer med å skape et positivt inntrykk av et bedehusmiljø som bryr seg om bredden i livet og gjøre dere mer relevante hos moderne mennesker.