Greit å være motstrøms?

Er det aksept eller dårlig korttidsminne som har ført til at nordmenns syn på Den norske kirke er nesten uendret etter homofili-vedtaket på årets Kirkemøte? Og kan en motstrømsbevegelse som ImF eventuelt lære noe av det?

Nettleder_PetterVårt Land topper i dag førstesiden sin med en undersøkelse der Norstat har stilt 1000 personer følgende spørsmål: «Har ditt syn på Den norske kirke endret seg i løpet av 2014?»

– 89 prosent svarer nei

– 8 prosent svarer at de har fått et mer negativt syn på kirken

– 4 prosent svarer at de har fått et mer positivt syn.

Vårt Land påpeker at homofilisaken sto sentralt under kirkemøtet i 2014. Ut fra undersøkelsen konkluderer avisen med at denne kontroversielle saken, der Kirkemøtet sa nei til både vigsels- og forbønnsliturgi for homofile par, har gjort lite eller ingenting med nordmenns syn på Den norske kirke (Dnk).

Dersom dette er riktig, er det positivt, kanskje til og med overraskende, basert på de sterkt negative reaksjonene som kom på Kirkemøtets avstemning 8. april i år. Dessverre tror jeg, i likhet med omdømmeeksepertene som kommenterer undersøkelsen overfor Vårt Land, at det ikke nødvendigvis er så enkelt.

Glemsomme?

For det første, og her står jeg foreløpig alene, gjelder det utformingen av selve spørsmålet i undersøkelsen (se ovenfor). Det er så åpent (og det er isolert sett bra) at det ikke leder folks tanker i noen bestemt retning. Vårt Land opplyser ikke når undersøkelsen ble foretatt, men jeg legger til grunn at det ble gjort lenge etter Kirkemøtet. Mye vann har runnet siden 8. april, og det folk har friskest i minne hva Dnk angår, er trolig «Salmeboka minutt for minutt» på NRK2. Denne happeningen vakte stort sett positive reaksjoner. Kan det rett og slett være slik at de som ble spurt, hadde glemt hele homofilidiskusjonen da de svarte på spørsmålet?

Stabilt

Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet mener tallene først og fremst viser at «folks oppfatning av Den norske kirke er veldig stabil».

– Forholdet til kirken er mer rotfestet enn preget av enkelthendelser i kirkens liv og støy om kontroversielle temaer, sier Johnsen.

Omdømmeundersøkelse

Jeg tror direktøren har mye rett i det. I en undersøkelse som TNS Gallup utførte for Indremisjonsforbundet (ImF) i februar 2012, fikk de 512 respondentene blant annet følgende spørsmål: «Har ditt syn på indremisjon endret seg i løpet av livet ditt?»

– 78 prosent valgte svaralternativet «nei, stort sett uendret»

– 16 prosent svarte «ja, til det mer negative»

– 7 prosent svarte «ja, til det mer positive».

TNS Gallup konkluderte utfra det med at «folks oppfatning av indremisjon er konstant».

Førstehåndserfaring

Professor Magne Supphellen ved NLA Høgskolen mener at homofilidebatten har passert «langt under radaren for folk flest», altså at mange av de som har svart i Vårt Land-undersøkelsen, rett og slett ikke fikk med seg den kontroversielle saken. Han får støtte fra PR-rådgiver Trond Albert Skjelbred i Nor PR. Supphellen mener at folks egne erfaringen med kirken og dens medarbeidere er det som teller for omdømmet, og at Dnk her har et stort potensial.

Her kan vi for øvrig trekke en linje til høstens debatt om strukturen i ImF, der påtroppende kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, Johan Halsne, anførte at det ikke er organisasjon, men organisme – folks erfaringer med ImF-folk – som er det viktigste for evnen til å skape gode relasjoner.

Greit å være konservativ?

Det finnes altså momenter som kan bidra til å svekke inntrykket av at respondentene i Vårt Land-undersøkelsen har fått med seg homofilidebatten, men ikke latt seg påvirke negativt av den i synet på Dnk. Men dersom vil et øyeblikk tar denne hypotesen på alvor, må det jo bety at folk i hovedsak synes det er greit at Kirkemøtet sa nei til liturgi-kravene fra de homofile og deres støttespillere – eller i alle fall at de ikke i veldig stor grad endret sitt syn på Dnk på grunn av dette vedtaket på Kirkemøtet.

Hvis det er tilfelle, må det gi frimodighet både til de konservative innen Dnk og til bevegelser som ImF. I en kommentar til lederartikkelen i Sambåndets desembernummer skriver Oskar Tveit bl.a. følgende: «Jeg oppfatter IMF som svært konservative, noe dere ikke legger skjul på. At man da opplever tilbakegang i antall bedehus, møter motstand når det gjelder bibelsyn, eller mangler mannlige ledere, kan vel ikke være noen overraskelse». Slik jeg tolker Tveit, mener han altså at ImFs konservative holdninger har negative følger for folks oppslutning om og vurdering av organisasjonen.

«Stemmer godt»

Kommentarene fra både Jens-Petter Johnsen og Magne Supphellen i dagens Vårt Land tilsier at det ikke er noen automatikk i det Tveit hevder. I samme retning trekker da også et annet spørsmål som ble stilt i den tidligere nevnte omdømmeundersøkelsen om ImF. Da folk ble bedt om å ta stilling til påstanden om at ImF er «mot homfilt partnerskap», sa 64 prosent at det «stemmer godt». 62 prosent svarte det samme på at ImF er «mot fri abort»,og 39 prosent mente det «stemmer godt» at ImF er «mot samboerskap». I alle disse (og flere andre) spørsmålene er ImF motstrøms, men sammenholder vi med spørsmålet om hvorvidt respondentenes syn på indremisjonen var endret fram til februar 2012, svarte altså nesten 8 av 10 at synet stort sett var uendret. Og debatten om abort, samboerskap og homofilt samliv har pågått i flere tiår.

Selv om folks korttidsminne kan være avkortet, kan vi kanskje likevel våge å si at omdømmet ikke nødvendigvis svekkes av å ha omstridte standpunktet – og jeg legger til – om noen noen skulle være bekymret for det.

 

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.