Utfordringen de «måtte» ta
Ingen av dem hadde planer om å gå T2, men etter hvert innså de at muligheten til å reise et år i ImF-teamet var en unik sjanse. Nå går de høsten i møte med spenning og forventning.
– Jeg hadde ikke tenkt å gå T2, ferdig med det, forteller Gunnar Eldevik fra Bergen. Etter hvert skjønte disippelstudenten på Bildøy at det var en unik mulighet til å gjøre noe virkelig hadde lyst til; prøve seg på formidling til ungdommer. Det var nå eller aldri.
– Å bruke et år på denne måten er nok en mulighet jeg aldri får igjen. Så da spørsmålet kom om å bli med i skoleteamet følte jeg på en måte at jeg ikke hadde råd til å si nei, utdyper han.
Martin Albertsen på sin side hadde tenkt tanken om å jobbe fast med menighetsarbeid, men så i første omgang for seg andre ting. Året på Bildøy overbeviste han om å gripe sjansen.
– Tanken har alltid vært der, og nå fikk jeg muligheten til å teste det ut over en lengre periode, forklarer han.
Aldri planen.
Sammen med Hanna Knutsen og Hanna Marie Heggset utgjør de to guttene ImFs skoleteam fra høsten av. Alle fire forteller den samme historien; T2 var aldri planen, og selv ikke da utfordringen kom følte alle seg trygge på veien videre.
– Vi var lenge ganske usikre. Det gikk litt opp og ned, og da vi kom tilbake fra ferie hadde flere av oss egentlig slått det fra oss. Men vi hadde gode samtaler med lærere på skolen og fikk noen dager til å tenke oss nøye om. Etter hvert følte vi egentlig at det var der vi skulle være. Det var en god følelse, forteller Knutsen.
Hoppe ut i det.
Nå ser alle frem til høsten.
– For min del har det vært mange utfordringer som jeg ikke har tatt i løpet av året. Derfor blir neste år en gyllen mulighet til å ta nye steg, og jeg tror jeg kommer til å gjøre en del ting som jeg egentlig ikke tørr, forklarer Hanna Marie Heggset.
– Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg veldig til å bli enda bedre kjent med de andre, og å være sammen om å gjøre ting som kanskje ikke føles naturlig for oss. Det å bare måtte hoppe ut i ting, det kommer vi til å vokse på, tror Gunnar.
På spørsmål om hva han kan bidra med i teamet, må han le.
– Jeg er litt spent på det selv, egentlig. Jeg har ikke mange musikalske kvaliteter, men jeg håper at jeg kan få bidra med litt forskjellig, og prøve meg på andakter og formidling. Vi er innstilt på at alle må være åpne for å prøve forskjellige ting, og at ingen skal ha en de nert rolle fra starten av. Vi må ha rom for å prøve og feile, ta steg og vokse på den måten, fortsetter han.
Hardt arbeid.
Selv om alle er spente på hva året vil bringe, er de klar over at det også blir hardt arbeid. Et år i koffert og mil etter mil i samme bil vil by på utfordringer. De er spente på hvordan de vil takle situasjonene som kommer.
– Jeg tror det viktigste blir at vi respekterer hverandres meninger og veier de likt, og at alle er åpne om hva de tenker, sier Martin.
– Så blir det viktig at vi lærer oss å inngå litt kompromisser i blant. Alle kan ikke alltid få det slik som de ønsker, men vi må jobbe mot den beste løsningen til enhver tid, tilføyer Hanna Marie.
Sammen gleder de seg til å bli enda bedre kjent både med Gud og hverandre, og å få komme tilbake til Bildøy for påfyll og ny undervisning. Samtidig som de understreker at det er et år til personlig utvikling og vekst, ser teamet mest av alt frem til å møte nye mennesker.
– Jeg gleder meg veldig til å møte ungdommer, være sammen med dem over tid og bygge relasjoner. Og så håper jeg at vi kan få lov til å bety en forskjell for noen av dem. Det er drømmen, avslutter Hanna Knutsen.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!