Herrens løpegutt

Det begynte for en 8-10 år siden da Sigmund registrerte at stadig færre mennesker dukket opp på møtene i Mosby.

– Jeg tenkte, de trenger jo et gudsord for det, sier han.

Da tok den glade sørlendingen saken i egne hender. Han begynte å skrive små vitnesbyrd og betraktninger som han trykket opp og delte ut i alle postkassene. 12 stykker hvert år, levert en gang hver måned i alle 750 postkassene på Mosby.

Det er ingen lang bibelutlegging han produserer. Det er små hverdagsbetraktninger som ender opp i en sang eller et bibelvers. «På glattisen» ble levert i vinter. Noe senere skrev han om orientering. Den han nettopp har levert handler om å hoppe bukk.

– Jeg forteller om en jeg studerte med på teknikken. Han var så dårlig i matematikk og valgte å hoppe bukk over hele faget. Det var ikke særlig lurt, forteller han.

– Og så kommer jeg inn på at det er mange ting vi alle fristes til å hoppe bukk over, og noen av de spørsmålene er også ganske store. Som for eksempel evigheten. Men der hjelper det ikke å hoppe bukk, for i møte med den må vi alle ta et klart standpunkt, forteller han.

Berge noen hjem
Responsen på de små fortellingene har vært god. Noen få har riktignok reservert seg, men veldig mange gir uttrykk for at de setter stor pris på de små lappene som dukker opp. 2-3 stykker skal også ha blitt frelst disse årene.

– Jeg liker ikke å lage noe styr ut av det, men det var en som kom til meg med blomster og sa at «en stor grunn for at jeg er frelst er dine lapper», sier sørlendingen. Slike meldinger gjør ham både ydmyk og glad. Da er det verdt jobben.

– Men det er jo derfor vi er her på jord, for å berge noen hjem, sier han.

Tekstene skriver han for ett år av gangen i løpet av en 14-dagersperiode.

– Men det sviver jo litt i bakhodet hele vegen, sier han og ler. Selve lappene lager han på pc-en hjemme.

Taler med Vårherre
– Jeg liker egentlig ikke data, men det er så lett å rette opp feil når jeg skriver der, sier han. Trykke-
jobben blir gjort på et lokalt trykkeri.

– Da tar det seg litt bedre ut og papiret er litt tykkere. Det koster jo litt mer, men det er en gild troende mann som driver trykkeriet så jeg får en god pris.

Selve utdelingen av hilsenene er gjort unna på en 6-8 timer. Da kjører han bygda rundt og legger i postkassene. Det koster ham litt krefter hver gang.

– Helt ærlig, jeg gruer meg litt. For tenk om jeg treffer noen som ikke liker det jeg skriver. Så jeg må gå noen dager og tale med Vårherre før jeg våger meg ut, sier han.

Så lenge helsa holder
De små oppmuntringene han får fra folk som har blitt fornyet gjør at han holder ut.

– Nå er jeg blitt syttisju år, eller syttisju og et halvt faktisk. Dette kommer jeg til å gjøre så lenge helsa holder, sier Sigmund Stokke-land. Eller Sigmund S – som han heter nederst på sine hverdags-hilsener.

Saken stod på trykk i Sambåndets sommermagasin