Nordmøre og Romsdal
– Noen ror seg i land bra. Vi har rodd oss i land litt mindre bra. Ikke alle kretser har det like dårlig som oss, men jevnt over står det dårlig til, sier Arild Ove Halås (45), kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).
Økonomien i NRI er anstrengt, skal vi tro Arild Ove. Per 3. kvartal i år viser regnskapet et underskudd på hele 800 000 kroner. Men erfaringsmessig vil dette ta seg litt opp, mener han.
I budsjettet var det lagt opp til underskudd, men ikke så stort som 4-500 000 kroner som de etter alt å dømme vil ende opp med. I fjor kom de positivt ut av regnskapet med ca 100 000,- i overskudd. Men da inkluderte gaveinntektene på 2,8 millioner også større beløp i form av testamenter og salg av bedehus (400 000,-), samt ekstern lønnsstøtte på 200 000,- som kun gjaldt for ett år.
Lønnsøkning.
Fra nyttår 2012 fikk alle ansatte i ImF en lønnsøkning for å stille dem på linje med de fleste andre i næringslivet. Dette bidrar naturlig nok til store, men nødvendige ekstrautgifter. NRI har i dag 8 ansatte og årsverket i kretsen er på 401 prosent, i tillegg kommer de 1,8 årsverk på de to leirstedene i kretsen.
– Frem til nå har vi vegret oss for å kutte i bemanningen. Men vi blir sannsynligvis nødt til å ta dette steget for å få til et budsjett som samsvarer med inntektene, sier han.
– Inntekten er stabil. Men det hjelper lite når gapet mellom kostnad og inntekt øker, konstaterer han.
Et paradoks.
Som inntektskilde nevner han faste givertjenester, foreningsgaver, julemessen og diverse offerkampanjer gjennom året. Men gaveinntektene til kretsen følger ikke i samme spor som utgiftene. Arild Ove har inntrykk av at dette er en økende tendens, og etterlyser større bevissthet på forvaltningen, særlig blant sin egen generasjon og oppover, fra 40 til 60 år, som ofte stiller sterkere økonomisk.
– Det er et paradoks at de minst pengesterke generasjonene, studenter og barnefamilier i alderen 20-40, og pensjonistene, gir mer til misjonen enn folk fra 40 til 60 år som gjerne kan påkoste seg flere biler og flotte hus, bemerker han.
Han tror at en vei å gå er å samle givertjenesten mer til en organisasjon og en forsamling i større grad enn det som har vært vanlig blant bedehusfolket frem til nå. På den måten kan en styrke gaveinntektene og holde misjonsarbeidet i kretsen ved like.
Penger på bok.
– Ettersom vi har litt penger i banken – ca en million på bok – så forventes det at vi gir til dem som har mindre. Vi ønsker så inderlig gjerne å gjøre det vi er satt til å gjøre, og strekker strikken så langt som mulig, sier han, og erkjenner at de må bli flinkere til å holde igjen.
Selve kretsen har ingen gjeld, men Frænabu Misjonssenter, som NRI eier, har tatt opp et lån på to millioner til ny soveromsfløy som ble ferdigstilt i sommer.
– Hvilke konsekvenser får underskuddet for kretsen?
– På sikt er jeg redd for at vi ikke kan tilby leirer og lagsbesøk som i dag. Samtidig frykter jeg dette kan skape en frustrasjon fra dem som gir og gir til misjonen – og så går det ikke i den rette balanse. Men jeg tror ikke vi er der ennå, beroliger han.
– Er du optimist med tanke på fremtidsutsiktene?
– På Guds rikes vegne er jeg det. Men jeg må tilstå, når jeg ser på disse regnskapene, at jeg av og til er skeptisk på kretsen og organisasjonens vegne, sier han og forklarer:
– Vi må kutte i stillinger for å få regnskapet i balanse. Og da føler jeg at vi ikke lenger er i stand til å gjøre oppdraget vi er satt til å gjøre.
– Men så lenge Gud har satt oss til å drive dette her, må jeg jo tro at det går veien, til tross for røde tall som truer regnskapet, avslutter han.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!