Kristne vil be norske jøder om tilgivelse

Det største felleskristne grunnlovsarrangementet vil be norske jøder om tilgivelse for hvordan Norge behandlet jødene i Grunnloven og under 2. verdenskrig.

Dette vil skje på Hedmarktoppen på Hamar Kristi himmelfartsdag, 29. mai. Arrangør er kristenleder-nettverket Reform Norge og stiftelsen Oase. I tillegg står 25 organisasjoner – Indremisjonsforbundet (ImF) inkludert – kirkesamfunn og en forfatter som innbydere til arrangementet (se faktaboks).

«Udelukkede»

– Det ligger en skyld over oss. Vi vil be om tilgivelse både overfor Gud og mennesker, sier Asbjørn Simonnes, som er daglig leder i Oase og nestleder i Reform Norge, til sambåndet.no.

Simonnes viser til at paragraf 2 i Grunnloven, helt fra 1814 til juni 1851, hadde formuleringen «jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget».

772 jøder deportert

– I tillegg vil vi be om tilgivelse for at vi som folk ikke greide å verne om de norske jødene under 2.verdenskrig. Danmark reddet sine jøder fordi man ikke samarbeidet med tyskerne, påpeker Simonnes.

772 jøder ble deportert fra Norge i 1942, og bare 34 overlevde.

Bønnen om tilgivelse er altså først og fremst rettet til jøder i Norge.

– Det er mange jøder i Norge som mistet nesten alle sine under krigen, påpeker Simonnes.

Sendes på tv

Arrangementet i Hedmarkhallen vil bli tv-overført, mest sannsynlig både av Kanal 10 Norge og TV Visjon Norge, og det har dermed potensial til å nå hundretusenvis av tv-seere.

– Så har vi jo som mål at hallen, som har en kapasitet på 2200 mennesker, blir fylt, og vi får positive tilbakemeldinger. Det vil komme folk fra alle fylker, fra Finnmark og sørover, sier Simonnes.

Ambassadør

Arrangørene diskuterer i disse dager hvordan bønnen om tilgivelse skal skje rent praktisk. I programmet vil det bli plassert enten før eller etter visningen av scenemusicalen «The Covenant», som gjenforteller det jødiske folks historie fra Abraham, via statsdannelsen i 1948 og fram til våre dager.

– Det kan hende vi vil invitere den fungerende israelske ambassadøren, slik at vi har noen å snakke direkte til, opplyser Asbjørn Simonnes.

– Bred sammensetning

På spørsmål om hvor stor del av den norske kristenheten som står bak beklagelsen, svarer Simonnes slik:

– Vi vil ikke gjøre krav på å representere hele det norske kristenfolket, men det er en rimelig bred sammensetning av både lutheske kirker og organisasjoner og frikirkelige som står bak.

Solidaritet

Simonnes sier arrangører og innbydere også ønsker å vise solidaritet med Israel og motarbeide det han beskriver som tendenser til antisemittisme og vedvarende kritisk holdning overfor Israel, det siste eksemplifisert med boikotten som KFUK-KFUM har tatt til orde for.

– Salme 122 oppfordrer til å be om fred for Jerusalem, og det er viktig at vi ikke rokker ved Guds profetiske ord. Vi har et ønske om å kjenne oss sikre på at vår relasjon til Israel er preget av at vi velsigner dem og ikke forbanner dem, sier Simonnes.

Så langt arrangørene kjenner til, er dette det største felleskirkelige opplegget i Norge under i forbindelse med markeringen av 200-årsjubileet for Grunnloven. Om kvelden 28. mai er det lagt opp til samlinger med bønn for land og folk, og programmet for dagen etter inneholder også innslag som legger vekt på musikk og den kristne kulturarven, bønnesamlinger og lovsangsfest på kvelden.

– Grumsete motiver

I avisen Vårt Land 7. april orienterte teologiprofessor Dag Thorkildsen om bakgrunnen for jødeparagrafen: – Den var til en viss grad en videreføring av den politikk som var blitt ført under eneveldet. Det ser ut til at spørsmålet om jødeforbudet var det mest omdiskuterte på Eidsvoll når det gjaldt paragraf 2. Her gjorde nokså grumsete motiver seg gjeldende i argumentasjonen for et forbud: økonomi, handel, religion, fordommer og antijudaisme.

Grunnlovens far, Magnus Falsen, støttet jødeforbudet, ifølge Thorkildsen:

– Begrunnelsen hans var at han anså jødedommen for å være en hatefull religion og jødene som politiske femtekolonister i sine kristne vertsnasjoner. Falsen var derfor overbevist om at jødene aldri ville kunne bli borgere av en stat der jøder ikke regjerer.

Unnskyldning om krigen

I januar 2012 ba daværende statsminister Jens Stoltenberg jødene om unnskyldning for behandlingen de fikk i Norge under 2. verdenskrig, og i november samme år fulgte politiet opp med en offisiell beklagelse.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.