Utrusteren

OSLO: – Evangelistens viktigste oppgave er å utruste menigheten, sier Arne G. Skagen. Dermed snur han opp ned på det mange tenker på som evangelistens jobb.

Han er bergenser og snakker som en bergenser. Fort, høyt, spenstige ord – og med glimt i øyet. I en årrekke jobbet han med risiko- beredskapsrådgivning i næringslivet, men de siste 10 årene har han vært ansatt i Kristent nettverk for å hjelpe menigheter til å vinne nye mennesker for Jesus. Nå har han fått utfordringen om si noe om evangelist-rollen i menighetsplantingen.

– Ikke alle er evangelister, men alle har vi evangeliet her inne, sier han og banker seg på hjertet.

Dette er noe av nøkkelen for seminaret, for det å være evangelist, handler ikke først og fremst om å være ute på gater eller stå på talerstolen under vekkelsesmøter. Det handler om å leve sitt kristenliv i hverdagen – der man er, som den man er.

– Vi skal gjøre disipler, ikke bare se løftede hender. Jeg har sett mange hender i livet mitt, men det er greit å se resten av kroppen også, sier han med et smil.

For det handler om å skape fellesskap av normale mennesker som elsker Jesus – mennesker av kjøtt og blod som formidler Guds ord til folk på en slik måte at ordet blir kjøtt og blod.

Identitet
Et fellesskap med Jesus er også en nøkkel for å leve evangelistens tjeneste.

– Vi er kalt til å elske Jesus først, deretter medmenneskene våre, sier Skagen og peker på vår identitet.

– Mange tenker ofte, «skal tro hva folk tenker om meg». Da spør jeg, «hvor er vår identitet, har vi den fra Gud eller fra oss selv?» Det er viktig å vite hva Gud har gitt oss og fylt oss med.

– Vi setter så fort søkelys på leirkaret, oss selv. Nei, vi har jo en skatt her inne. Det er den folk skal se. Kristus er i deg, dermed er han langt større enn deg, sier Skagen.

Det er med forankring i denne identiteten at Jesus sender oss ut.
– Han skal gjøre oss til menneskefiskere, står det. Hva betyr det, da, i dag, spør Skagen.

Han svarer selv ved å peke på Jesu liv som eksempel. Han kom for å tjene, han var villig til å lide, og han var en bønnens mann.

– Jesus brukte timer i fjellet for å dyrke fellesskapet med sin far. Det var der det begynte – på fjellet. Men han var også en hverdagens mann.

– Han gikk omkring. Han småpratet med folk. Han hadde venner og ble bedt i bryllup. Han må ha vært en mann folket likte. Han var et hverdagsmenneske som deg. Så lev hverdagen, sier Skagen.

Lytt til høsten
Og i denne hverdagen handler det om å «lytte til høsten».

– Høsten er hvit, altså høsten er nå. Gjenkjenn den modne høsten. Lytt til høst-språket og oppdag den. Det er viktig å se seg rundt og lete etter veier. Høsten taler rett og slett til oss, sier Skagen og gir oss et eksempel:

– Hvem berører vi i hverdagen vår? Skriv ned en liste med navn, be over dem og lytt. Da oppdager du sannsynligvis at noen navn blir levende, og der er høsten din, sier Skagen.

– Min påstand er at du møter 7-8 mennesker hver dag som er åpne for evangeliet. Kan det være en ide å spørre Den hellige ånd om hva som rører seg inni dem? Han vil svare, da gjenstår det bare at vi tør å gå, sier Skagen og minner oss om at vi har to ører og en munn.

– Derfor må du lytte, både til Gud og menneskene. Lytt til høsten og finn ut hvor de er. Hvor møtte Gud hyrdene? Jo, på marken. Hvordan møtte han vismennene? Jo, han talte stjernespråket som de forsto. På samme måte trenger vi hjelp til å kommunisere med mennesker der de faktisk er, ikke der vi skulle ønsket at de var.

For når vi øver på å være oss selv, vil også mulighetene komme, ifølge Skagen.

– Når du justerer fokus, vil du oppdage at du gjør mye allerede, og da oppdager du de ferdiglagte gjerningene som venter, sier han.

– Men kan det være så enkelt, da, spør noen. Ja, det er så enkelt at vi gjør det vanskelig. Vår jobb er å formidle troen på Guds ord og vise at det virker. Bibelen er så breddfull av løfter. Bruk dem, tro på dem, forkynn dem.

– Det handler om å gjenoppdage hverdagen i lys av evangeliet.

Ingen på møter
Men hva så med vekkelsespredikantene? Passer de ikke lenger inn i bildet?

– Jo, vi trenger både de tradisjonelle evangelistene og de vi finner omtalt i Efeserbrevet 4, som utrustet flokken. Men hvor mange kommer egentlig og hører på når jeg holder et møte? Det er jo knapt så vi kristne orker å gå på slike møter selv, sier Skagen med glimt i øyet.

Problemet er heller ikke å nå ut, det er å nå inn som er kunsten. Der vil møtet en til en være sterkere. Derfor trenger vi en snuoperasjon, ifølge Skagen.

– Husk at Gud har tro på oss og har valgt oss. Bruk derfor den du er, ikke den du ønsker du var, oppfordrer han.

– Ikke bare snakk om hva du kan, bør eller skal gjøre. Gjør det! Da skjer miraklene.