Vårt bibelsyn
I Dagen 20. august spør redaktør Tarjei Gilje om «bedehusorganisasjonene (…) har tatt innover seg behovet for å klargjøre sitt eget bibelsyn (…)».
Gilje viser til at «unge kristne trenger å kunne forklare hvorfor de tenker som de gjør, ikke bare gjenta tillærte oppfatninger».
Vi mener Dagen-redaktøren har helt rett i dette. Tall fra Barna Group viser at 59 prosent av unge kristne i USA bryter med menighetslivet etter fylte 15 år. 36 prosent av de spurte opplevde at de ikke kunne stille sine vanskeligste spørsmål i kirken. I den norske undersøkelsen «Unges erfaringer med tro», som ImF sto bak, kom det fram at både de som hadde vært med i kristent ungdomsarbeid av og til og jevnlig, var særlig enige i påstanden om at «kristne har for enkelt syn på mange spørsmål».
I Sambåndets januarnummer i år gikk vi over seks sider inn i debatten om bibelsynet på NLA Høgskolen, der ImF er deleier. I artikkelen «Kva formar og påverkar vårt bibelsyn» gjorde generalsekretær Erik Furnes nettopp det som Dagen-redaktøren etterlyser, nemlig å klargjøre bibelsynet. Denne artikkelen, som også Sambåndet på lederplass stilte seg bak, er det nærmeste ImF som en organisasjon med selvstyrte kretser, kan komme det å ha et bibelsyn. Her legges det vekt på at de bibelske forfatterne var inspirert av Gud, at den autoriteten Jesus tillegger Skriftene, er avgjørende, og at apostlene fikk autoritet til å fullføre Ordet. Bibelens selvvitnesbyrd blir også framhevet. Furnes understreker også behovet for å gi «faglege og velgrunna synspunkt og svar», og han har en positiv holdning til bibelforskning så lenge det er klart hvor autoriteten ligger.
I en kommentar i Vårt Land 1. august skriver sjefredaktør Helge Simonnes at skriftsynet i «en del kristne miljøer» kan få realpolitiske konsekvenser i konflikten mellom israelere og palestinaarabere, og at det finnes samme fatalisme (skjebnetro) her som hos enkelte muslimer. Vi tror for vår del at de bibelske landløftene til jødene står ved lag, og vi avviser erstatningsteologien. Men vi mener ikke at mennesker skal sette seg fore å «hjelpe» Gud med å oppfylle løftene. Det vil Han selv gjøre, i sin tid. På lederplass i augustnummeret (som reaksjon på lignende påstander om fatalisme) framholder Sambåndet at «vi kjenner ingen kristne som mener det er galt å arbeide for fred mellom israelere (som består av jøder, arabere og andre grupper) og deres fiender. (…) Vi mener det er kristnes plikt å kjempe for fred, forsoning, rettferdighet og sannhet».
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!