Debatt på Fredheim

– Det er ikke å stikke under en stol at det er krevende å ha slike prosesser, for å behandle et spørsmål som dette, tar ganske mye tid, sier Rolf Jøran Eide, styreformann i Fredheim i Sandnes.

Hans vurdering er at medlemmene i Fredheim deler seg i tre grupper i denne saken. De som ønsker endring og vil at kvinner også skal kunne være eldste, de som er sterkt imot en endring, og så er det stor gruppe i midten som ikke har så sterke meninger om spørsmålet.

– Medlemmene i forsamlingen har også ulik oppfatning av hvor viktig saken er, sier Eide.

– Begrensning.
En av de som ønsker endring, er Elinor Vaage. Hun var engasjert da saken var oppe på medlemsmøte allerede i 2008.

– For meg er hele problemstillingen ganske underlig, sier Vaage som har sin oppvekst og bakgrunn i Den norske kirke og IMI kirken (Normisjon). Derfor valgte hun, sammen med andre medlemmer på Fredheim, å ta saken opp med ledelsen og utfordre dem på deres syn.

– Det er viktig at vi kan ha en åpen samtale og diskusjon også om de temaene som vi er uenige om. Vi burde bli inspirert av alle kvinner som har gjort en fantastisk innsats opp gjennom tidene for at både folk i Norge og resten av verden skal få bli kjent med Jesus. Vi må ikke lage oss unødvendige begrensninger.

Årsmøtesak.
To år senere kom «kvinner i eldsterådet» som egen sak på årsmøtet. Ønsket om endring fikk da støtte fra en tredjedel av medlemmene. Fire år senere, våren 2014, kom saken opp på nytt, og medlemsmassen var nå delt omtrent på midten under avstemmingen. Lovene til Fredheim krever 2/3 flertall i to årsmøter på rad for å endre syn i denne typen saker, og dermed ble det ikke noen forandring denne gang heller.

Elinor Vaage synes likevel ikke prosessene har vært bortkastet.

– Det er viktig at slike saker blir snakket om. Det dummeste vi kan gjøre, er å feie slike uenigheter under teppet, sier hun. Derfor ønsker hun også å gi stor anerkjennelse til lederskapet ved Fredheim som vågde å ta samtalen.

– Eldsterådet la til rette for en åpen og saklig debatt der begge sider ble hørt. Jeg opplever derfor at vi ble tatt på alvor i prosessen, sier Vaage.

– Urimelig.
En annen som ønsker endring, er Gunn Elin Rossland.

– For meg er det helt ubegripelig at vi må ta opp dette som et tema. Det er for meg helt urimelig at det skal være en forskjell på menn og kvinners tjeneste, sier hun engasjert.

For henne er argumentasjonen enkel; det har aldri vært noen som har vært mer radikal på å forsvare kvinnens plass, enn Jesus. Og ja, bibelversene som brukes i diskusjonen rundt tjenestedeling, kjenner hun til: – Men da må vi være like ivrige på å forstå og forklare alle andre vers like bokstavelig. Hvorfor er vi ikke det, spør hun.

– Men det er snakk om tre plasser i eldsterådet. Er dette begrensende i praksis?

– Ja, for det handler om meg som kvinne. Jeg er god nok til mye, men ikke til å ha det fremste ansvaret i forsamlingen vår, sier Rossland.

– Alle tolker.
Den som formelt frontet ønsket om endring i 2014, var Geir Inge Fuglestad. Han satt da i styret og tok jobben med å bære fram argumentene i saken.

– Jeg mener at begge gruppene har et ønske om å ta Bibelen på alvor, men vi har en ulik forståelse av tekstene og vurderer dem annerledes, sier Fuglestad. Et annet fellestrekk ved de to synene, er at begge må fortolke tekster – for tekstene er ikke entydige, mener han.

– Å si at man er bokstavtro og ikke tolker, er ikke sant.  Det vil alltid være en form for tolking. Derfor må vi våge å spørre hva som er den mest korrekte oppfatningen slik vi ser det. Når vi da ender opp som uenige, betyr at vi har vektlagt og forstått ting forskjellig.

Liten endring.
Samtidig som han ønsker endring, tror ikke Fuglestad at ny tenkning ville skapt den store praktiske forandringen i Fredheim.

– Nei, jeg vet faktisk ikke om noen kvinner som sitter med et sterkt ønske om å bli med i eldsterådet, så det kunne tatt tid før det skjedde. Poenget er mer at vi i dag har et system som formelt begrenser kvinnene. Selv om det ikke er mange posisjoner det er snakk om, er avgreningen i seg selv en mental sperre for flere og et hinder for at de får tatt ut potensialet, sier han.

– Jeg tror mange er skuffet for at det ikke ble en forandring, men jeg tror også at mange har gått videre for lenge sien uten å tenke mer på det, sier Fuglestad som ikke vet om noen som har sluttet i Fredheim som konsekvens av vedtaket.

– Det blir egentlig spekulasjoner, og hadde vi åpnet for kvinnelige eldste, kunne det like gjerne vært folk som hadde sluttet da også, sier han.

Vil ikke slutte.
Heller ikke Elinor Vaage eller Gunn Elin Rossland har vurdert å «kaste inn håndkle» selv om de ikke har fått til den endringen de ønsker.

– Nei, hvorfor skulle jeg det, sier Rossland.

– Jeg har gått her i 25 år, og dette er min forsamling. Det er så mange grunner til at jeg liker meg her, så dette skal ikke ta fra meg forsamlingen min.

Heller ikke Vaage har planer om å gi seg.

– Det er en sprek og festlig forsamling med mye fart. Det skjer så mye positivt her som jeg vil være en del av. Derfor ønsker jeg heller at vi kan stå sammen om det aller viktigste som vi jo er enige om; å nå ut med budskapet til de som ikke har hørt. Så får vi heller leve med uenighet i det som er et underordnet tema, sier hun.

Kommer igjen.
At spørsmålet om kvinnelige eldste med dette er besvart for all framtid, er det likevel ingen av de Sambåndet har snakket med, som tror. Så lenge spørsmålet lever blant medlemmene, vil det før eller senere komme opp på nytt. Likevel er det ingen av dem som har planer eller ønske om at saken skal fremmes hvert år. Til det er tematikken for omfattende og krevende å stå i, og det handler også om å respektere et resultat.

– Vi diskuterte om vi skulle vedta en karensperiode for dette spørsmålet før det kunne komme opp på nytt, men vi ble enige om at det ble feil. På den ene siden skal vi ha respekt for et vedtak som er gjort, samtidig må det være åpning for å ta saken opp igjen senere dersom noen ønsker det, sier dagens fredheimformann, Rolf Eide.

I mellomtiden tror han Fredheim lever godt med uenigheten.

– Debatten vi hadde, var saklig og ordentlig, og vi var alle enige om at dette ikke skulle skape splid i forsamlingen. Det mener jeg begge parter greier å respektere, sier Eide.