Barne- og ungdomsarbeidet til ImF-Ung – et svar

I Sambåndet nr 3/15 har min gode kollega Eivind Landro et interessant «Synspunkt». Det er viktig at vi har folk i sammenhengen vår som våger å tenke nytt og handle etter det. Jeg er enig i veldig mye av det Eivind skriver, så ikke se på dette som et motinnlegg, men heller et innlegg med noen utfyllende kommentarer.

Bærer ikke barne- og ungdomsarbeidet vårt frukt?

Vi skulle gjerne sett enda mer frukt i barne- ungdomsarbeidet vårt. Men det er en sannhet at det arbeidet vi mener ikke har fungert godt nok, har det også kommet mye frukt ut av. Jeg er selv et vitne om det, og mange andre av de som er med og tjener i Guds rike, kan vitne om det samme. Tror det er viktig at vi midt i det at vi ønsker mer frukt, også er realistiske. Jesus snakket jo også om det. Det var frø som aldri kom til å vokse opp. Og uansett hva slags arbeid vi driver med i kristen sammenheng, vil det av samme arbeid komme frukt, men også det motsatte.

ImF-UNG sitt utgangspunkt er hvordan kan vi nå flere barn og unge. Og det er det nok flere svar på. Men Landsmøtet i ImF-UNG, som består av utsendinger fra kretsene våre, har sagt at vi tror den beste måten å nå flere på, er å starte opp flere lokale lag for barn og unge. Vi tror det er flere som kunne vært med og drevet barne- og ungdomsarbeid. Hovedproblemet er ledere slik vi ser det. Derfor er vår jobb å utfordre både unge og voksne til å bli med. Vi nådde en foreløpig bunn i antall lag i januar 2014 med 353 lag. I mars 2015 ligger vi på 375 lag. Det er en positiv utvikling. Vi tror at jo flere som blir med i vårt lokale arbeid, jo større mulighet er det for at flere blir disippelgjort.

Så handler det selvfølgelig om hva som skjer i det enkelte lag. Vi har valgt å ikke si så mye om hvordan disse lagene skal drives. De lokale forhold er veldig forskjellige. Og vi tror ledere lokalt vet best hvordan arbeidet skal drives, og hva det er ressurser til. Men vi har sagt at forkynnelsen/det åndelige fokus bør få god plass.

Er det et lite fungerende barne- og ungdomsarbeid som gjør at 45-60-åringene mangler i vårt arbeid?

Selvfølgelig er det ikke det! Må det være noen som har gjort for dårlig jobb siden folk slutter i forsamlingen? Det var mange som hørte på Jesus, som valgte å vende ham ryggen. Betyr det at Jesus gjorde for dårlig jobb? Jeg tror det finnes veldig mange grunner til at folk fjerner seg fra den kristne forsamling som ikke har noe med om det drives et godt eller dårlig arbeid å gjøre. Noen flyttet, og man valgte ikke å engasjere seg på det nye stedet. Noen ble oppslukt av jobb og karriere. Noen av de som tidligere trodde på Jesus, valgte å ikke tro lenger. Noen giftet seg med en ektefelle som ikke var så veldig begeistret for det kristne arbeidet. Noen valgte å bruke all sin fritid på hus, hytte, båt, bil og reise. Det førte til at man ikke lenger gikk på møter, og tilførselen av næring til troen forsvant. Og til slutt var troen borte. Min påstand er at folk ofte slutter av helt andre grunner enn at det kristne barne- og ungdomsarbeidet er dårlig. Kan man si at et arbeid ikke har fungert når en del av bildet vitner om at mennesker har blitt disippelgjort gjennom samme arbeid?

Dette betyr ikke at vi ikke skal jobbe med kvalitet i det kristne arbeidet vårt. Jeg tror mange i dag bør jobbe mer for at kvaliteten skal økes. Vi ser at overgangen fra barnearbeid til ungdomsarbeid kan være vanskelig. Og også overgangen fra ungdomsarbeid til voksenarbeid kan være vanskelig. Men er det slik at det er for dårlig barnearbeid som gjør at man ikke finner seg til rette i ungdomsarbeidet? Jeg tror ofte det er noe med ungdomsarbeidet som er problemet, mer enn at det de kommer fra, har vært lite fungerende. Og er det ungdomsarbeidet som har vært for dårlig siden de ikke blir med inn i voksenarbeidet? Her også er det som oftest voksenarbeidet som er utfordringen mer enn at ungdomsarbeidet har vært drevet dårlig.

Skal vi bruke mye tid på noen få personer?

Jeg er veldig glad for at vi ser en tendens også i vårt barne- og ungdomsarbeid til at det brukes mer tid på noen få enn det som var vanlig tidligere. ImF- UNG ønsker den utvikling velkommen. Store endringer har skjedd i samfunnet vårt de siste 10-20 årene. Og det betyr ikke nødvendigvis at den måten vi har drevet barne- og ungdomsarbeidet på tidligere, er den rette i dag. Jesus brukte mye tid på de 12 og viste med det at relasjoner er viktig. Men han talte i tillegg på både småmøter og stormøter. Han var i samtaler med mennesker som var uenige med han. Han var veldig mye i kontakt med mennesker som var i åndelig nød og legemlig nød. Disippelgjøring skjer ikke bare i smågrupper. Det skjer på leir, småmøter, stormøter, barnelag, ungdomslag og smågrupper.

Derfor tror jeg at det å tenke både og ikke er så dumt.