Midt i en urettferdig verden

I større eller mindre skala opplever vi alle urettferdighet i denne verden. Hvordan håndterer vi det, og hvordan lever vi med det? I november fikk jeg et studieopphold i Israel og områdene rundt, og der møtte vår gruppe blant annet palestina-arabiske kristne som lever i en svært utfordrende hverdag. Selv om vi forstår og støtter Israels rett til å forsvare sine grenser og innbyggere mot terror, og at landet av den grunn må innføre sikkerhetspolitiske tiltak, er det ikke tvil om at mange mennesker utenfor disse grensene opplever at livet blir uforholdsmessig vanskelig og urettferdig. Vi kan holde fram sterke forklaringsmodeller, men mange opplever trakassering og overgrep mot sine rettigheter.

I denne situasjonen er det mange kristne som samler seg under parolen «No peace without justice!» Det kan ikke bli fred i regionen, og det kan ikke bli fred med Israel, uten at det blir rettferdighet for alle. Da vi møtte en annen palestina-arabisk kristen i et annet område, fortalte jeg om denne holdningen vi hadde møtt, og spurte hva han tenkte om det. Han svarte omtrent slik: «I Kristi blod har vi fått fred, og Kristus er blitt vår rettferdighet. Ja, vi opplever store utfordringer i våre liv som følge av den betente politiske situasjonen, og vi gjør det vi kan for at flest mulig mennesker skal vokse opp i verdighet og frihet, men som kristne må vi leve i sannheten om at alt handler om nåden, ikke rettferdigheten».

En messiansk jøde fortalte at han forstod sitt folk som den bortkomne sønnen som Jesus forteller om i Lukas 15. «Vi har hatt privilegier som ingen andre. Vi mottok løftene, Loven, gudstjenesten, Tempelet, ja, Messias kom fra vårt folk. Men vi forkastet det, og vi dro til landet langt borte. Det er ingen historie å være stolt over, men vi har opplevd å få komme hjem. Som messiansk jøde ser jeg på mine kristne arabiske brødre som den hjemmeværende bror. Jeg skulle så gjerne se at de ble med i festen, men de fastholder det urettferdige i situasjonen, og vi kommer ikke videre. Gud sier at «alt mitt er ditt», og det handler om nåde, ikke rettferdighet.

Kan dette være til hjelp for oss? Det er alltid en fare å åndeliggjøre det som er menneskelig smerte. Enten det er snakk om storpolitikk eller vanskelige relasjoner i våre liv, skal vi ikke godta å bli tråkket på. Jo, vi skal kjempe for rettigheter, både våre egne og andres. Men hvis vi ikke kan leve i fred og forsoning uten at vi opplever rettferdighet, har vi dypest sett ikke forstått hva det vil si å leve i Evangeliet. Romerbrevet 3 sier at vi blir «rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus». Uforskyldt! Livet kan aldri bli rettferdig på alle plan, og det at Gud tar imot oss for Kristi skyld, er den største av alle gåter.