Integrering på bedehuset

BERGEN: Det er fredag formiddag og kafé på Ytre Arna bedehus. Denne dagen er det ikke så mange som kommer, men en av dem er David Macharia. Han trosser regnværet. Turid Gjone tar imot. Hun er, som David, en av dem som går ganske fast på kafeen på fredagene. I dag har hun ordnet med kaffe og vaffelrøre. Kaffen kommer først på bordet, før vaflene er ferdigstekt.

Norsk på bedehuset
– Jeg liker bedehuset og går på møter og bønnemøter. Her har jeg mulighet til å be, synge og høre Guds ord, og jeg blir kjent med nye venner, sier David som bor på Arna mottakssenter.

Saken hans er ferdigbehandlet, og han har fått politisk asyl. Nå venter han på leilighet og familiegjenforening.

En annen grunn til at han går på bedehuset, er at han kan lære norsk der. Han går på norskkurs på Nygård skole, men det er ikke så mange timene det er snakk om.

– Jeg bor alene og har ingen å snakke norsk med. Jeg bruker å lete etter muligheter for å snakke norsk. Derfor kommer jeg på bedehuset. Mange er snille og vennlige. Noen har invitert meg på middag i deres hjem. Jeg har fått mye hjelp fra dem som går på bedehuset. Mange har blitt som en bror og søster. Jeg føler jeg har fått en familie, forteller han.

Bråk i Kenya
Han kommer fra Kenya, er gift og har tre barn. Av utdanning er han økonom og har jobbet for organisasjonen Kenyan Society for the Mental Handicapped.

– Selv har jeg to funksjonshemninger. Jeg har polio og er svaksynt, opplyser David.

For å klare å komme til bedehuset, bruker han elektrisk rullestol og krykker. Krykkene ligger på gulvet ved siden av stolen.

– Nå er vaflene klare, sier Turid. Men hun er ikke helt fornøyd med dem. – De er for sprø, klager hun. David er imidlertid fornøyd.

– Ja, hvor var vi, spør han Sambåndets utsendte.

Han er kommet til rapporten han skrev, og som ga ham problemer, en rapport om hvordan pengene som skal gå til organisasjoner for funksjonshemmede, blir brukt. Senere laget han også en dokumentar basert på rapporten som ble vist på fjernsyn. Ifølge Macharia gikk det meste av disse pengene ikke til organisasjonene. De forsvant et sted på veien. Han opplyser at han avdekket korrupsjon på ministernivå. I Kenya betyr det det samme som å be om bråk.

Les mer: Avisartikkel på engelsk som ga treff på Macharia og korrupsjon (krever innlogging for å lese alt)

– De forsøkte å drepe meg. En gang skulle jeg ta en kopp te på en kafé med en venn. Jeg var så opptatt med å snakke at jeg glemte å drikke den. Plutselig ser jeg at teen er blitt rød. Noen har hatt gift i den. En annen gang mens jeg var ute og kjørte, var det en bil som blokkerte veien, og ut av bilen kom det to bevæpnede menn. Jeg klarte å snu og kjøre derfra og ringe til en venn som hjalp meg med å bytte bil, forteller David.

Les mer: FN tok opp det Macharia beskriver (lenke med engelsk tekst åpnes i eget vindu) 

Ytre Arna bedehus Foto: Brit Rønningen

Kaffe og vafler
En dame stikker som snarest innom.

– Hei, Birgit, hilser David.

– Hei, David, returnerer Birgit, før hun går bak i lokalet for å snakke litt med Turid. På vei ut av lokalet stopper Birgit og gir David en klem. De kjenner hverandre og er glade for å se hverandre igjen.

Turid sørger for at det kommer en ny kopp kaffe og et nytt vaffelhjerte på bordet, og David går videre i sin historie. I oktober 2013 kom han til Norge. Først var han to måneder i Oslo, før han kom til Bergen og mottaket i Ytre Arna. Da hadde han vært i Norge tre ganger før, to ganger for å delta på internasjonale konferanser, og en gang søkte han asyl og beskyttelse.

– Da reiste jeg etter en stund tilbake til Nairobi. Der var det mange demonstrasjoner. Jeg var bare en dag i Nairobi. Det var for farlig, så jeg reiste til Kampala i Uganda. Der var jeg i seks uker, før jeg reiste tilbake til Kenya. Det var valg. Myndighetene var derfor ikke opptatt av oss. Etter valget var det mye vold. Det var vanskelig å bo i Nairobi, fortsetter David.

Han er ikke den eneste flyktningen i Ytre Arna. I juni i år hadde stedet 50 flyktninger. I dag er det nesten 200 flyktninger der. Det er behov for flere leiligheter.

Diskusjon
Anne Grethe Mc Aulen kommer innom.

– Det er veldig fint og positivt at han går her. Det er litt av en historie. Det er dramatisk. Det er ikke riktig at det skal være sånn. Hvis du blir kjent med flyktningene, får du et annet syn på forskjellige ting. Det er lett for å stigmatisere flyktninger og asylsøkere og si at de kommer her for å ødelegge for oss. Det er helt feil å tenke sånn, sier Anne Grethe.

Men hun synes også det er forferdelig å se foreldre som tar med unger om bord i dårlige båter for å komme til Europa.

Anne Grete Mc Aulen og David bak disken. Foto: Brit Rønningen

– Det er ikke riktig å ta ungene sine med seg om bord i farlige båter. Det skulle vært ulovlig, men de kan ikke velge. Man må tenke at de må være desperate når de tar ungene med seg, mener hun.

Turid har også fulgt med på nyhetene og fått med seg at det er spent i Israel.

– Israel er Guds utvalgte folk. De blir hele tiden angrepet, sier hun.

Dermed blir det en diskusjon om Israel og Palestina rundt bordet. Anne Grethe skjønner palestinerne:

– Israelske bosettinger stjeler land fra palestinerne, mener hun.

– Palestinerne er etterkommer etter Ismael, som var Abrahams sønn. De har også en tilknytning til landet, sier David.

Tenker på fremtiden
De tre blir ikke enige – og er enige om å være uenige. Turid går over til å si noe om David i stedet:

– Det er veldig koselig at han kommer. Han kommer ofte. Det er synd at han ikke får arbeid. Han er ikke den eneste flyktningen som kommer. Vi har en fra Tyrkia, en fra Libanon og en fra Kosovo som også har vært innom bedehuset, men David er den mest aktive.

Davids mobiltelefon ringer. Han må videre. En avtale på mottakskontoret venter. Men han rekker å fortelle hvordan han opplever å være i Norge.

– Det er vanskelig å tenke at jeg ikke kan bo i Kenya og sammen med familien. Men nå vil jeg tenke på hva kan jeg gjøre i Norge, og hvordan jeg kan leve her. Jeg vil tenke på hva jeg skal gjøre i fremtiden. Det er to ting jeg vil. Jeg skal bli flink i norsk, og jeg skal ta mer utdanning. Jeg har lyst til å ta en master i økonomi, sier han før han drar videre.