– Barnevernssak truer sivilisasjonen

WISLA, POLEN: – Vi snakker ikke bare om Norges behandling av denne saken, men om et fenomen som truer sivilisasjonen, sa pastor og blogger Ádám Szabados i en panelsamtale på European Leadership Forum (ELF) tirsdag kveld.

Familien og staten

«Familieliv og staten» var tema for panelsamtalen, og utgangspunktet var altså saken der et norsk-rumensk foreldrepar i Naustdal opplevde at Barnevernet tok fram dem de fem barna deres (se faktaboks). Saken har vakt stor oppsikt internasjonalt. Om lag 750 mennesker fra over 40 land deltar på årets ELF. Av disse var i underkant av 100 tilhørere til panelsamtalen.

Panelet var foruten Ádám Szabados satt sammen av psykologspesialist Einar C. Salvesen, redaktør Tarjei Gilje i Dagen og advokat Paul Susman fra Romania. Samtalen ble ledet av Peter Saunders, som leder den britiske organisasjonen Christian Medical Fellowship.

– Hjerteskjærende

I en innledende runde sa Einar C. Salvesen at han har sett flere barnevernssaker i Norge der det er «gjort feil over hele linjen». Om Naustdal-saken sa han dette:

– Dette er en hjerteskjærende sak. Jeg har sett alle dokumentene og er enig i at det var riktig av Barnevernet å gripe inn. Men å ta dem bort fra foreldrene var en katastrofal feil.

Kristne fosterforeldre

Redaktør Tarjei Gilje sa at Dagen trolig aldri, i alle fall ikke i «moderne tid», som han uttrykte det, hadde fått så mange henvendelser i en enkeltsak som i dette tilfellet. Han hadde behov for å nyansere det bildet som er skapt internasjonalt:

– Jeg tror det er flere barn som får en kristen oppdragelse i fosterhjem enn motsatt, fordi mange kristne er fosterforeldre. Det betyr ikke at det ikke er gjort feil i denne saken, men en del av reaksjonene har vært uheldige, sa Gilje.

Lovverk

Den rumenske advokat Paul Susman, som arbeider for EU-kommisjonen i Brussel, mente det var forskjeller i det aktuelle lovverket i Norge sammenlignet med andre land:

– I flere andre land er det slik at dersom foreldrene er imot at et barn tas vekk fra dem, må saken raskt legges fram for en dommer. I Norge kan det derimot gå to år før det blir en endelig rettslig avgjørelse. En nemnd tar plassen til dommeren i første omgang, og det er etter mitt syn feil, sa Susman.

– Fundamentalt nivå

Pastor Ádám Szabados stilte spørsmålet om hvorfor det reageres på denne saken «verden over».

– Her er det gjort en feil på et på et fundamentalt nivå. Hjertene til folk vrenger seg over det ødelagte forholdet mellom foreldre og barn. Vi snakker ikke bare om Norge, men om et fenomen som truer en hel sivilisasjon. Ikke engang under kommunistiske regimer ble foreldre-barnforholdet ødelagt. Det er feil å ta barn fra foreldrne dersom det ikke har foregått noe alldeles feil i familien, sa han.

– Er dette resultalt av en idelogi, eller er det feil med loven som stopper folk fra å gjøre noe som er normalt i en familie, spurte panelleder Saunders.

– Mangler kompetanse

Einar C. Salvesen svarte at han ikke mener det er noe problem med det norske lovverket som sådan, og at en dommer faktisk må signere på barnevernets avgjørelse.

– Men vi må se hvilke folk som jobber i Barnevernet. Jeg har vært ekspertvitne i 20-30 saker og ville ikke trodd det var mulig å ta barn på så svake beviser som i Naustdal-saken. De som vuderer sakene på grunnnivået, har ikke nok kompetanse. I Norge har vi nulltoleranse for klapsing av barn, og det klarer ikke systemet å takle. Det skulle i det minste vært psykologer inne i sakene, sa Salvesen og fortsatte:

– Det er for lite kompetanse i Barnevernet, de har makten til å ta barnet fra foreldrene, og dommeren signerer alltid, for han har ikke alle opplysningene.

Dialog

Salvesen mener Naustdal-saken kunne ha vært løst på en helt annen måte:

– De som behandlet saken, ser ikke at situasjoen ville ha endret seg dersom Barnevernet hadde gått inn med dialog. Jeg er overbevist om at en advarsel ville ha vært nok til å justere foreldrenes oppdragelsesmetoder, og jeg er sikker på at ekspertvitnene vil komme til den samme konklusjonen.

– Sludder

Tarjei Gilje anførte at norske myndigheter må være åpne for kritikk utenfra.

– Men det har vært en svakhet ved debatten av mye av kritikken har kommet langt bortefra, og ganske mye av kritikken er rent sludder. Det har skadet det som kunne ha vært en god prosess for å endre systemet, sa Gilje.

Christoffer-saken

Dagen-redaktøren viste til en barnemishandlingssak fra 2005 som ble en øyeåpner. Åtte år gamle Christoffer ble mishandlet og til slutt drept av sin stefar. Ingen varslet Barnevernet om denne saken.

– For Christoffer var det altså ikke bedre at han ble værende hos foreldrene. Spørsmålet er nok heller hvor terskelen skal ligge for at Barnevernet skal gripe inn, mente Gilje.

Paul Susman mente det fantes elementer i saken som gikk på religiøs diskriminering, og at Barnevernet var urolig over at barna fikk en kristen oppdragelse.

Advokat Paul Susman fra Romania, som her har ordet, mener saken også handler om religiøs diskriminering.

– Katastrofe

Einar C. Salvesen gjentok ordet «katastrofe» da han ble spurt av panellederen om hvilken effekt saken har hatt for barna. Psykologspesialisten viste til at foreldrene hadde en oppdragerpraksis som er medbrakt fra Romania.

– Men i stedet for å lære opp foreldrene i norsk praksis, tar de barna bort. Læreren sendte en bekymringsmelding, men Barnevernet snakket aldri med faren, påpekte Salvesen.

Kritikk av Barnevernet

Psykologen spurte seg også om hvorfor dommerne og ankeinstansen alltid var enig med Barnevernet.

– Det er et stort problem, mente han.

Salvesen forklarte at han lenge hadde problemer med å få på trykk kritikk av Barnevernet.

– Men nå har det endret seg. 180 fagfolk har skrevet under på en bekymringsmelding om Barnevernet, påpekte psykologen

Bibelsk verdensbilde

Ádám Szabados siterte et ungarsk ordtak om at tyven fødes på grunn av muligheten.

– Hvor er etikken som hindrer folk fra å bruke muligheten og bli korrumpert av systemet spurte han.

Pastoren mener deler av ansvaret ligger på det han beskrev som «kollapsen i det bibelske verdensbildet».

– Det har oppstått en alvorlig svakhet i troen på skapelsen, og mennesker har fått et behov for å komme bort fra det biologiske.

Staten som Messias

Szabados siterte Ordspråkene 22,15, hvor det står at «dårskap er bundet fast til den unges hjerte, tuktens ris driver den bort».

– Derfor trengs foreldrene. Men det ser ut for meg som man tenker at foreldrene kan erstattes av en omsorgsgiver, og at barnet har rett og foreldrene har feil. Det må holdes opp mot at barn normalt opponerer mot autoriteter. Det finnes en høy forventning til at staten skal kunne endre biologiske realiteter og spille en messiansk rolle. I Ungarn ville vi aldri ha stolt på staten så mye, og det er skremmende, for det det er ikke bare i Norge det skjer, mente pastoren.

– Avgud

Panelleder Saunders minnet om at Bibelen sier at statlige myndigheter er innsatt av Gud (Rom 13,1).

– Hvordan trekker vi linjen mellom når staten griper inn med rette og når den griper inn feilaktig, spurte han.

– Når staten handler slik at den blir en avgud, slik som det ser ut til i dette tilfellet, er linjen overtrådt, svarte Ádám Szabados.

– Mindre gudsfrykt

– Hva skal kristne gjøre om staten går for langt i sin maktutøvelse, fulgte Peter Saunders opp.

Redaktør Tarjei Gilje i Dagen, til venstre, og psykologspesialist Einar C. Salvesen var de norske stemmene. Samtalen ble ledet av Peter Saunders.

– Vi skal lyde Gud mer enn mennesker, og her trekkes det opp interessante perspektiver, sa Tarjei Gilje med referanse til den ungarske pastoren.

– Det er vanskelig å si om dette har vært motiverende i den saken vi snakker om. Men mindre gudsfrykt og økende sekularisering reduserer familiens betydning, sa Gilje,

Kristnes rolle

Dagen-redaktøren viste til et eksempel fra Sverige, der varehuskjeden Ikea nylig fikk reaksjoner på at de brukte begrepet familie.

– Vi må være klar over denne utviklingen, fordi skrittene er små, det skjer ikke over natten. Hovedårsaken til sekulariseringen er likevel at kristne lever som om Gud ikke eksisterer. Hvis vi ikke hever stemmen vår, kan det det få alvorlige konsekvenser, mente Gilje.

– Jeg er imponert over måten den evangeliske kirken i Romania reagerte og demonstrerte på. Å vise solidaritet og heve vår røst er det eneste som kan gjøres i denne saken. En østerrisk psykolog sa det slik at vi kjemper for barna, familien og foreldrene, ikke mot staten eller et system, sa Ádám Szabados.

– Lite hat

Siste spørsmål fra panellelder Peter Saunders var hva som er veien videre for å unngå en tilsvarende barnevernnsak.

– Vi ser en endring i moralske verdier i samfunet de siste 10-15 årene. I Norge var ikke «lette klaps» straffbart før loven ble endret i 2010. I Romania er vi allergisk mot systemer som ikke er underlagt kontrollmekanismer. Som kristne må vi ta mer del i det offentlige livet, ellers vil ting falle sammen, svarte advokat Paul Susman.

Peter Saunders oppsummerte megetsigende slik: – Debatten i kveld har kastet lys over saken og ikke så mye hat.