– Giften vil spre seg

Forhandlingsmøtet på generalforsamlingen (GF) fredag var i stor grad satt av til å debattere to dokumenter som ImF-styret har lagt fram: rådene i kirkesituasjonen og modeller for forsamlingsbygging (Sambåndet kommer tilbake til sistnevnte). Reidar Røyland, som nå går ut av styret, innledet til samtale. Med kirkemøtetvedtaket om å innføre liturgi for ekteskap mellom likekjønnede som bakgrunn, var han klar i sin tale:

– For første gang på tusen år har Den norske kirke (Dnk) vedtatt en lære som ikke stemmer med Bibelen, sa han.

Røyland begynte med å fortelle om sin egen oppvekst på Bryne:

– På Saron var det ikke mange besøk av soknepresten. Men noen steder går kirke og bedehus hånd i hånd. Jeg kjenner en god prest et sted, han er faktisk bror av min første kjæreste, røpet Røyland med smil om munnen.

Folkekirke

Hovedbildet som Røyland tegnet, var likevel annerledes. Han viste til salmen «Guds ord, det er vårt arvegods» av Grundtvig og siterte følgende strofe: «Gud gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære».

– Nå ser det ut for at en stor del av vår generasjon har bestemt seg for å ikke holde Guds ord høyt i ære. Vi har en folkekirke der flertallet har avgjort at gudsordet ikke skal bestemme hva som er rett lære, sa Røyland og fortsatte:

– Flertallet har full rett til å bestemme dette, fordi de er medlemmer. Og det er problemet med en folkekirke. Den skal være så bred den bare kan. Og når folket ikke lenger er et kristent folk, vil det før eller senere gå slik. Folkekirken gir ikke lenger grunnlag for å holde Guds ord høyt i ære.

Når folket ikke lenger er et kristent folk, vil det før eller senere gå slik.

Løgnen

Røyland var ærlig på hvordan denne utviklingen har påvirket ham personlig:

– Det har rokket meg dypt. Jeg er glad i sang og liturgi. Men det skjer noe når en vedtar den opprinnelige løgnen om «Har Gud virkelig sagt», i dette tilfellet om Gud virkelig har sagt at ikke to av samme kjønn kan gifte seg.

Den avtroppende nestformannen i ImF-styret brukte sterke ord om det han mente var konsekvensene av å vedta en løgn:

– Når denne giften får komme inn, vil den over tid drepe åndelig liv og spre seg til andre felt. Når en setter spørsmålstegn ved hva som er synd, følger det et spørsmål om hva som er frelse og hva som er nåde. En forkynner ikke nåde for synd lenger. Det Bibelen kaller synd, trenger man ikke lenger frelse fra. Det som da står igjen i forkynnelsen, er at Jesus kan hjelpe oss til et bedre jordisk liv, resonnerte Røyland.

Når denne giften får komme inn, vil den over tid drepe åndelig liv og spre seg til andre felt.

Selvstendige forsamlinger

Basert på denne virkelighetsbeskrivelsen gikk Røyland over til spørsmålet om hvordan Indremisjonen skal forholde seg.

– I ImF-styret har vi sagt at vi må passe oss for å inngå samarbeid med vranglærende prester. Men hva så på steder der det akkurat her og nå er en god prest? Styret mener vi må være langsiktige og ikke legge opp arbeidet vårt slik at det er prisgitt en kirke vi ikke lenger vet hvor vi har. Bedehusarbeidet kan ikke basere seg på å være et tillegg til kirken. Vi må bygge selvstendige forsamlinger og selv vite hvordan våre barn blir opplært. Løgnen som er kommet inn i Dnk, er som en surdeig som vil syre hele deigen. Ledelsen på det enkelte bedehus må passe på hva som blir forkynt på bedehuset, konkluderte Røyland.

Så ble det åpent for debatt, og i motsetning til torsdag – om lovendringsforslaget – var det nå mange som ba om ordet.

– Naivt

Vigleik Brekke, som representerte Bergens Indremisjon, var først ut.

– Jeg synes det er bra at ImF-styret har medlemmer både i og utenfor Dnk. Det er viktig å ta hensyn til at indremisjonslandskapet er komplekst. Det er litt naivt å tro at bare vi kvitter oss med Dnk, så er vi kvitt teologiske problemer, sa Brekke.

Det er litt naivt å tro at bare vi kvitter oss med Dnk, så er vi kvitt teologiske problemer

– Vranglære

Ståle Tønnesen, som representerte Musk-klubben ved Møre ungdomsskule, fulgte opp folkekirkeproblematikken:

– Kriteriet for medlemskap i Dnk er dåp, og at «alle døpte er kristne» er en utbredt vranglære som verken er luthesk eller bibelsk. Det blir ingen evangeliserende menigheter med et slikt utgangspunkt, sa Tønnesen.

Han viste til en undersøkelse der det kom fram at 30 prosent av medlemmene i Dnk er ateister.

– Dnk preges av et bibelsyn der Bibelen blir et koldtbord der en kan plukke det man liker. 270 prester undertegnet jo et opprop der de vil stå på det bibelske synet på ekteskapet, og det er gledelig, men halvparten av disse er over 60 år. Jeg vil oppfordre alle til å melde seg inn i ImF Trossamfunn, sa Ståle Tønnesen.

– Må bryte

Torgeir Skrunes representerte Betania Studentfellesskap i Bergen. Han etterlyste enda klarere tale fra ImF:

– I mitt hode må konsekvensen av det Dnk nå har gjort, at ImF må bryte med kirken. Hvis ikke grensen for ImF går ved vigselsvedtaket, hvor går den da, sa den tidligere kretslederen i ImF Sør.

Skrunes gjorde det klart at han mener Den norske kirke har forlatt fundamentet sitt.

– Jeg er redd for at samme utvikling skal skje hos oss. Og i møte med det, vil jeg heller at ImF sprekker enn at vi går på kompromiss med Guds ord, framholdt han.

Jeg er redd for at samme utvikling skal skje hos oss.

Torgeir Skrunes hadde enda en ting på hjertet:

– Når skal ImF begynne å tenke på sammenslåing med NLM, spurte han – for øvrig en problemstilling har tatt opp før, både i Dagen og Sambåndet.

– NLM ikke fristet

Generalsekretær Erik Furnes svarte på dette ved å vise til at ingen hadde tatt til orde for fusjon med andre under strategiplanprosessen for noen år siden.

– Det var ingen stemning for det i kretsene – og heller ikke fra NLMs side. Dere elsker friheten dere har lokalt i ImF, og NLM fristes ikke av vår kongregasjonalistiske linje (lokalt selvstyre, red.anm.), påpekte Furnes.

– Nok er nok

Bjarne Enstad fra Sykkulven Indremisjon var veldig enig med Skrunes når det gjaldt å bryte med Dnk.

– Når er nok nok om ikke nå? Jeg opplever det som litt frustrerende at vi ofte «uff-er» og bærer oss, men ikke er så flinke til å ta bevisste valg, sa Enstad.

I likhet med Reidar Røyland brukte Enstad sterke ord i beskrivelsen av Den norske kirke:

– Det er et interessant spørsmål å stille om Dnk nå kan regnes som å være en del av kristenheten, sa han.

Det er et interessant spørsmål å stille om Dnk nå kan regnes som å være en del av kristenheten, sa han.

Sende

Glenn Nord-Varhaug, som er forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, var opptatt av mottoet for GF – «Innta landet».

– Vi trenger å rendyrke det som er vårt kall, nemlig vårt eget folk. Det blir flere mørke flekker – steder uten kristen virksomhet – i landet vårt. Er vi for mye i ro? Min drøm for forsamlingen i Betlehem er at vi etter hvert kan sende unge kristne til andre steder i landet, og at vi som forsamling kan stå bak og støtte, sa Nord-Varhaug.

– Full pakke

Marit Ådnanes er daglig leder i Indremisjonssamskipnaden (IMS), som har 100 bedehus innenfor sitt område.

– Dersom vi skal oppleve vekst, må vi satse lokalt på forsamlingsbygging. Unge i dag vil ha full pakke, sa Ådnanes.

Den daglige lederen viste til en undersøkelse kretsen har gjennomført over hva foreninger og lag ønsker hjelp til.

– 50 prosent ønsker hjelp til forsamlingsbygging, og 40 prosent svarer at de ønsker at kretsen skal tilby konfirmantudervisning. Vi vil prøve å få til sistnevnte fra og med neste år, sa Ådnanes.

IMS har historisk hatt et nærmere forhold til Den norske kirke enn noen av de andre kretsene i ImF.

– Det er mange i IMS som også er glad i kirken og fortsatt ønsker å være der. Noen har heller ikke anledning til å starte forsamling på sitt bedehus. De vil kunne føle seg som et b-lag, minnet Ådnanes om – uten at det rokket ved hennes konklusjon.

– Misjonærer

Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland påpekte at kirkemedlemskap ikke har vært viktigste sak for ImF gjennom historien.

– Vi må være opptatt av hva vi bygger selv og tenke på at Jesus savner naboen vår, understreket Lauvås.

 Vi må være opptatt av hva vi bygger selv og tenke på at Jesus savner naboen vår.

Han minnet om punktet i strategiplanen for ImF om at alle, ansatte såvel som frivillige, er misjonærer i Norge og sammenlignet GF med en misjonærinnvielse.

– Hvordan skal våre forsamlinger klare å bli misjonsstasjoner? Det trenger vi hjelp fra ImF-styret til, sa Lauvås.

Straume Forum

Willy Landro er kretsstyreformann i ImF Midthordland. Han kunngjorde at han hadde meldt seg ut av Dnk og inn i ImF Trossamfunn.

– Vi må reise nye misjonssentra i folket vårt, sa han – og takket generalsekretær Erik Furnes i ImF for at at forbundet kjøpte seg inn i nybygget til ImF Straume på Sotra som tas i bruk i høst.

– Men Straume Forum gjør ingen forandring i seg selv, det må fylles med innhold, påpekte Landro.

Nye landsmenn

Knut Kvamme fra IMS Voss var inne på noe av det samme:

– Dypest sett er vi kalt til å gjøre mennesker til disipler. Og jo nærmere vi kommer hverandre, desto større utfordringer vil vi få, sa han.

Kvamme kom inn på de mange som har kommet til Norge.

– Vi har fått mange nye landsmenn inn i fellesskapet vårt, og de er blitt til velsignelse. Vi har nå en lovsangsleder fra Nigeria, og flere av våre nye landsmenn er nå med på å forkynne, fortalte han.

– Ett trossamfunn

Kai-Even Bjørdal er pastor i Emblem bedehusforsamling, som han mente har et «enormt potensial».

– Vi kommer til å melde oss ut av Dnk og inn i ImF Trossamfunn. Ideelt sett burde vi bygge ett trossamfunn i bedehusland, det ville sendt et klart signal til landet vårt, sa han – med henvisning til at ImF og NLM har hvert sitt trossamfunn.

– Hellig uansvarlighet

Ingebrigt S. Sørfonn er styreleder i IMS. Han anførte at dagens situasjon krever både raushet og mot.

– Noen har ikke samvittighet til å bli værende i Dnk, fordi de tenker at de ikke vil legitimere vranglære, og noen har ikke samvittighet til å melde seg ut, fordi de vil prøve å hindre ytterligere teologisk utglidning. Det er vanskelig å overprøve andres samvittighet, sa Sørfonn.

Når det gjaldt å utvise mot, påpekte også den tidligere stortingspolitikeren at unge mennesker ønsker forsamlingsbygging.

– Det nytter ikke å si at tiden skal bli moden, for det blir den aldri, sa Sørfonn.

Det nytter ikke å si at tiden skal bli moden, for det blir den aldri.

Han siterte Søren Kierkegaard på at «å ta sjansen er å miste fotfeste en liten stund. Å ikke ta en sjanse er å miste seg selv.»

– Vi trenger litt mot sammen med hellig uansvarlighet. Og så må vi vurdere vårt eget motiv. Vi må ikke gjøre noe i protest, men for at mennesker skal få møte Jesus, oppsummerte Sørfonn.

Folkehøgskoler

Oddvar Nyheim fra Innfjorden Indremisjon brukte uttrykket «smerte og nød» om dagens situasjon, men så folkehøgskolene som en viktig arena: – Her må forkynnelsen virkelig slippes til, sa han.

Nyheim mente forsamlingsbygging var greit nok på de store plassene.

– Men hva med de små, spurte han.

Surdeigen

Torstein Fosse fra Bergens Indremisjon utfordret ImF-styrets bibeltolkning hva surdeigen angår:

– Jeg tror surdeigen er et bilde på Guds rike, og at hvis vi slipper det til, vil vi kunne innta landet. I verdenssammenheng lever vi faktisk i en stor vekkelsestid, påpekte Fosse.

Den tidligere ungdomslederen i Bergens Indremisjon mente også det var bedre å snakke om «fellesskap» enn om «forsamling».

– Jeg tror at det noen steder kan gå an med et samarbeid med Dnk, sa Fosse.

Gi det videre

Ragnar Bakken fra Sjøholt Indremisjon trakk tråden tilbake til Reidar Røylands utgangspunkt i sangen «Guds ord, det er vår fedrearv».

– Den store utfordringen for oss er å gi gudsordet videre og hvordan vi skal gjøre det. Tidligere fantes det flere føtter å stå på, men nå kan vi ikke regne med skole og kirke lenger. Da må vi bygge alternativ selv, sa Bakken.