Verdslige tanker

«Frels oss fra kulturen» – fra innholdet i samfunnet, fra «verden». Budskapet fra annonsen slo imot oss fra storskjermen under konferansen Hellig hverdag. Den amerikanske kristenavisredaktøren Andy Crouch traff en streng da han brukte annonsen for å illustrere at kristne ofte har bedt en slik bønn. Vi har sitert Romerne 12,2a – «skikk dere ikke lik denne verden» ­– og konkludert med at det er best å holde seg lengst mulig unna.

Men det synes ikke å være slik Jesus ber for disiplene i Joh 17: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (v.15). «Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden» (v.18). Jesus ber om at Gud skal beskytte oss når vi sendes ut til verden.

Med referanse til det å være skapt i Guds bilde påpekte Andy Crouch at mennesket av Gud er utrustet til å skape kultur – eller samfunnsinnhold – ikke til å trekke seg tilbake.

Mennesket er av Gud er utrustet til å skape kultur – eller samfunnsinnhold – ikke til å trekke seg tilbake

Bondesønnen Hans Nielsen Hauge, som Ola Honningdal Grytten og Per Sævik var inne på, ble både en betydningsfull forkynner og gründer. Hauges befatning med «verden» gikk ikke ut over hans kristenliv. Snarere var det hans åndelige gjennombrudd som også førte til at han så behov for at folk fikk det bedre både åndelig og materielt. Samtidig som de skapte arbeidsplasser, la haugianerne vekt på sterk forkynnelse til omvendelse og nytt liv.

I tessalonikermenigheten på 50-tallet e.Kr. fantes det mange grekere, med aversjon mot praktisk arbeid, og det vi kan kalle svermere, som bare var opptatt av misforståtte spekulasjoner om Jesu gjenkomst (2. Tess 2,1ff; 3,11ff). Paulus svarer dem: «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete» (2. Tess 3,10). Og teltmakeren bruker seg selv som eksempel: «For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere» (1. Tess 2,9). Arbeid og forkynnelse, materielt og åndelig. En slik ferd hadde ifølge apostelen også betydning for ikke-kristne: «så at dere kan omgås sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge hjelp fra noen» (1. Tess 4,11-12).

«Mennesker er ment til å grave i jorden», sa Andy Crouch. For jordbrukere bokstavelig, for andre billedlig. Når vi relaterer oss til det skapte, skitner vi til hendene, men kan leve en hellig hverdag. Som bærere av gudsbildet.